Hvordan tilfredsstille endret behov for sex hos menn?

[AnonymBruker]

Jeg opplevde et stor endret sex-behov fra min partner når han ble rundt 40 år. Han ville plutselig ha sex «hele tiden», samtidig som at min lyst var svært redusert etter årevis med graviditeter, småbarnsliv, amming og stress. Jeg følte jeg måtte presse meg til ukentlig pliktsex, mens han aldri ble fornøyd med innsatsen. Dette ble for han en utløsende årsak til samlivsbrudd etter over 15 år sammen. Han var også utro mot meg et par år før bruddet, fordi han ikke fikk tilfredsstilt behovet for sex på hjemmebane. Jeg gjorde alt annet for han og familien, men klarte ikke å prestere i senga. 

Hvordan bør man håndtere utfordringer knyttet til ulikt behov for sex. Har man plikt til å ha sex med partneren sin selv om kroppen stritter i mot? Hva mener dere? 

 

Anonymkode: 71c36...c87

[AnonymBruker]

Dette er som jeg kunne skrevet det selv!

Vet akkurat hvordan du hadde det. Vi skal ikke måtte tvinge oss selv til å "gi" sex.  Det er IKKE riktig!  

Vil vi ikke ha sex så skal vi ikke ha det. Samme om det er mannen vår.  Samme om det fører til at han drar.  Hvis en mann ikke klarer holde den i buksa og oppføre seg ordentlig så fortjener han ikke deg og alt du gjør for han og familien!

Anonymkode: c554a...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er som jeg kunne skrevet det selv!

Vet akkurat hvordan du hadde det. Vi skal ikke måtte tvinge oss selv til å "gi" sex.  Det er IKKE riktig!  

Vil vi ikke ha sex så skal vi ikke ha det. Samme om det er mannen vår.  Samme om det fører til at han drar.  Hvis en mann ikke klarer holde den i buksa og oppføre seg ordentlig så fortjener han ikke deg og alt du gjør for han og familien!

Anonymkode: c554a...66d

Sex er en vesentlig del av et parforhold. Dersom dere "ikke vil ha det" (med mannen, Jonas i regnskap sklir dere av stolen for) må dere enten fikse dere selv eller gi slipp på parforholdet. 

Anonymkode: dbb7c...da3

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg opplevde et stor endret sex-behov fra min partner når han ble rundt 40 år. Han ville plutselig ha sex «hele tiden», samtidig som at min lyst var svært redusert etter årevis med graviditeter, småbarnsliv, amming og stress. Jeg følte jeg måtte presse meg til ukentlig pliktsex, mens han aldri ble fornøyd med innsatsen. Dette ble for han en utløsende årsak til samlivsbrudd etter over 15 år sammen. Han var også utro mot meg et par år før bruddet, fordi han ikke fikk tilfredsstilt behovet for sex på hjemmebane. Jeg gjorde alt annet for han og familien, men klarte ikke å prestere i senga. 

Hvordan bør man håndtere utfordringer knyttet til ulikt behov for sex. Har man plikt til å ha sex med partneren sin selv om kroppen stritter i mot? Hva mener dere? 

 

Anonymkode: 71c36...c87

Du må aldri ha pliktsex. Det er slik du ødelegger sexlivet ditt resten av livet. Det ender med at kroppen din går i forsvarsmodus. Kroppen din har jo allerede begynt. Den  stritter imot. Dette er meget alvorlig. Nå er det bare ett tidsspørsmål før du forbinder sex med kun negative ting. Det jeg leser av innlegget ditt er at dere har vært elendige på kommunikasjon. Enten det eller så respekterer han deg ikke. Jeg hadde blitt fly forbannet om noen hadde plikt sex med meg. Det er ikke greit i det hele tatt. Jeg driver ikke med overgrep. Det er akkurat slik det ville føltes om hun fortalte etterpå at det bare var pliktsex for å gjøre meg fornøyd. Ikke greit i det hele tatt. Tror faktisk jeg hadde gått ifra personen.

Endret 19. september 2024 av Rosa Gnom

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sex er en vesentlig del av et parforhold. Dersom dere "ikke vil ha det" (med mannen, Jonas i regnskap sklir dere av stolen for) må dere enten fikse dere selv eller gi slipp på parforholdet. 

Anonymkode: dbb7c...da3

Ikke nødvendigvis. TS skriver at sexlysten hos mannen endret seg vesentlig. Altså, var det ikke slik da de ble sammen, og de første årene sammen. Da er det faktisk hans problem.

Anonymkode: 244c6...b2d

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne på tampen av 30-årene. Sex for meg er veldig viktig i et forhold. Om mannen sluttet å begjære meg og han ikke ville ha sex med meg så hadde jeg måttet avslutte forholdet. 

Dette fortalte jeg han tydelig før vi ble sammen også. 

Om han blir syk en periode, skader seg, havner i en ulykke som påvirker han så går jeg selvfølgelig ikke fra han. Men da forsvinner ikke begjær og sex for lange tider, men sexlivet vårt endrer seg og tilpasses den nye situasjonen. 

Å bare si "har ikke lyst på sex med deg, du får bare vente til det går over", det er i mine øyne fullstendig ansvarsfraskrivelse og uakseptabelt i et parforhold.

Jeg skal banne på at om trauste Anne som ikke har sex mer enn 2 ganger i året med mannen sin blir singel og finner en ny, så vil på mirakuløst vis sexlystene våkne til live igjen.

Ergo, det er noe med mannen, noe med samspillet og noe med forholdet som gjør at man ikke har lyst til å ha sex med mannen hjemme. Det er den lystløse sitt ansvar å finne ut hvorfor det er slik, og ikke minst gjøre noe med det. Og venting, det er IKKE det samme som å jobbe med det.

Anonymkode: 17b1a...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ikke nødvendigvis. TS skriver at sexlysten hos mannen endret seg vesentlig. Altså, var det ikke slik da de ble sammen, og de første årene sammen. Da er det faktisk hans problem.

Anonymkode: 244c6...b2d

TS her. Viktig presisering dette ja. Det er snakk om endret behov etter mange år som partnere. Fra å være relativt samstemte (sex 1- 2 ganger i uken, til å aldri få nok).

Anonymkode: 71c36...c87

[Irak]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er kvinne på tampen av 30-årene. Sex for meg er veldig viktig i et forhold. Om mannen sluttet å begjære meg og han ikke ville ha sex med meg så hadde jeg måttet avslutte forholdet. 

Dette fortalte jeg han tydelig før vi ble sammen også. 

Om han blir syk en periode, skader seg, havner i en ulykke som påvirker han så går jeg selvfølgelig ikke fra han. Men da forsvinner ikke begjær og sex for lange tider, men sexlivet vårt endrer seg og tilpasses den nye situasjonen. 

Å bare si "har ikke lyst på sex med deg, du får bare vente til det går over", det er i mine øyne fullstendig ansvarsfraskrivelse og uakseptabelt i et parforhold.

Jeg skal banne på at om trauste Anne som ikke har sex mer enn 2 ganger i året med mannen sin blir singel og finner en ny, så vil på mirakuløst vis sexlystene våkne til live igjen.

Ergo, det er noe med mannen, noe med samspillet og noe med forholdet som gjør at man ikke har lyst til å ha sex med mannen hjemme. Det er den lystløse sitt ansvar å finne ut hvorfor det er slik, og ikke minst gjøre noe med det. Og venting, det er IKKE det samme som å jobbe med det.

Anonymkode: 17b1a...342

Og jeg som trodde sex og lyst var et fellesprosjekt i forholdet....

Ikke i form av pliktsex, men andre ting...

Det beste er jo om man kan finne ut av det i fellesskap om det er overhodet mulig...

 

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (18 minutter siden):

Og jeg som trodde sex og lyst var et fellesprosjekt i forholdet....

Ikke i form av pliktsex, men andre ting...

Det beste er jo om man kan finne ut av det i fellesskap om det er overhodet mulig...

 

 

Selvfølgelig, felles sexliv.

Men om person X mister lyst og person Y fortsatt har lyst som før. Så er det den med mistet lyst som må ta initiativ til å finne ut hvorfor. 

Person Y kan ikke tvinge frem endring hos noen som ikke vil jobbe, se, endre noe.

Venting er ikke jobbing.

Anonymkode: 17b1a...342

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig, felles sexliv.

Men om person X mister lyst og person Y fortsatt har lyst som før. Så er det den med mistet lyst som må ta initiativ til å finne ut hvorfor. 

Person Y kan ikke tvinge frem endring hos noen som ikke vil jobbe, se, endre noe.

Venting er ikke jobbing.

Anonymkode: 17b1a...342

Venting er ikke jobbing nei.

Enig i det 🤗. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er som jeg kunne skrevet det selv!

Vet akkurat hvordan du hadde det. Vi skal ikke måtte tvinge oss selv til å "gi" sex.  Det er IKKE riktig!  

Vil vi ikke ha sex så skal vi ikke ha det. Samme om det er mannen vår.  Samme om det fører til at han drar.  Hvis en mann ikke klarer holde den i buksa og oppføre seg ordentlig så fortjener han ikke deg og alt du gjør for han og familien!

Anonymkode: c554a...66d

Jeg tenker det er en grei holdning å ha jeg. Men jeg ville aldri godtatt et forhold som hvor sex ikke er en viktig del av forholdet. Selvsagt er det perioder med mindre, og gjerne fravær av sex. Men, om det var slik at fravær av sex med den jeg elsker ble en ny standard jeg bare måtte akseptere, da hadde hun fått to valg. Enten la meg få ha sex med andre, eller vi måtte gått fra hverandre. Det er ikke rett å kreve at partneren skal ha sex med en. Men det er heller ikke rett at partneren krever at den som har sexlyst, skal undertrykke den. 

Anonymkode: 08ac3...d33

[AnonymBruker]

Takk Gud for at både jeg og partner igjennom 20+ år har et svært avslappet forhold til sex. Aldri opplevd frustrasjon eller diskusjon pga sex.

Hvor hyppig eller sjeldent vi har sex påvirker ikke tilfredsheten i det hele tatt. Vi har hatt perioder med alt fra sex daglig, til over et år uten sex.
 

Syntes det virker utrolig sårbart å ha et så rigid forhold til sex som noen beskriver her.

Anonymkode: 4a016...929

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk Gud for at både jeg og partner igjennom 20+ år har et svært avslappet forhold til sex. Aldri opplevd frustrasjon eller diskusjon pga sex.

Hvor hyppig eller sjeldent vi har sex påvirker ikke tilfredsheten i det hele tatt. Vi har hatt perioder med alt fra sex daglig, til over et år uten sex.
 

Syntes det virker utrolig sårbart å ha et så rigid forhold til sex som noen beskriver her.

Anonymkode: 4a016...929

Du er heldig at dere er så samstemte:) 

problemene starter vel som andre problemer i forholdet, at man er uenig i noe som er viktig for i alle fall den ene i forholdet. 

Anonymkode: 59c39...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er heldig at dere er så samstemte:) 

problemene starter vel som andre problemer i forholdet, at man er uenig i noe som er viktig for i alle fall den ene i forholdet. 

Anonymkode: 59c39...a18

Ja. Om en ting er så viktig for en, så blir det jo utrolig viktig at man er kompatible/samstemte. Det jeg tenkte på med hvor sårbart det må være.

Anonymkode: 4a016...929

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er heldig at dere er så samstemte:) 

problemene starter vel som andre problemer i forholdet, at man er uenig i noe som er viktig for i alle fall den ene i forholdet. 

Anonymkode: 59c39...a18

Ja, ikke alle er så heldige. Så er det heller ikke bare mannen som er misfornøyd med mengden sex heller. Kvinner som menn, som befinner seg i forhold med stor skjevhet i forhold til ønsket om sex lider samme problemstilling. Er man heldig finner man en som er på samme bølge hva gjelder behov for både nærhet og intimitet

Anonymkode: 08ac3...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk Gud for at både jeg og partner igjennom 20+ år har et svært avslappet forhold til sex. Aldri opplevd frustrasjon eller diskusjon pga sex.

Hvor hyppig eller sjeldent vi har sex påvirker ikke tilfredsheten i det hele tatt. Vi har hatt perioder med alt fra sex daglig, til over et år uten sex.
 

Syntes det virker utrolig sårbart å ha et så rigid forhold til sex som noen beskriver her.

Anonymkode: 4a016...929

Spot on!

Anonymkode: 31077...333

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg opplevde et stor endret sex-behov fra min partner når han ble rundt 40 år. Han ville plutselig ha sex «hele tiden», samtidig som at min lyst var svært redusert etter årevis med graviditeter, småbarnsliv, amming og stress. Jeg følte jeg måtte presse meg til ukentlig pliktsex, mens han aldri ble fornøyd med innsatsen. Dette ble for han en utløsende årsak til samlivsbrudd etter over 15 år sammen. Han var også utro mot meg et par år før bruddet, fordi han ikke fikk tilfredsstilt behovet for sex på hjemmebane. Jeg gjorde alt annet for han og familien, men klarte ikke å prestere i senga. 

Hvordan bør man håndtere utfordringer knyttet til ulikt behov for sex. Har man plikt til å ha sex med partneren sin selv om kroppen stritter i mot? Hva mener dere? 

 

Anonymkode: 71c36...c87

Du skal selvsagt ikke tvinges til sex eller han til sølibat. Dere er ikke kompatible lenger og må ta konsekvensen av det helt enkelt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk Gud for at både jeg og partner igjennom 20+ år har et svært avslappet forhold til sex. Aldri opplevd frustrasjon eller diskusjon pga sex.

Hvor hyppig eller sjeldent vi har sex påvirker ikke tilfredsheten i det hele tatt. Vi har hatt perioder med alt fra sex daglig, til over et år uten sex.
 

Syntes det virker utrolig sårbart å ha et så rigid forhold til sex som noen beskriver her.

Anonymkode: 4a016...929

Dere er heldige og sannsynligvis flinke til å likevel ha nærhet i sexløse perioder.

Anonymkode: 93d12...00a