Kan jeg være hetero og likevel vært usikker på legningen min?

[AnonymBruker]

Hei! Gutt i starten av tjueårene her. Håper jeg har funnet rett forum 😅 

Jeg kom veldig sent i puberteteten, ikke før litt utpå videregående kom jeg merkbart i puberteten. Da jeg gikk på ungdomsskolen, og alle andre rundt meg begynte å sikle etter jenter, kjente jeg meg ikke igjen. Jeg kjente ikke noe for gutter heller. Jeg fantes ikke romantisk- eller seksuelt interessert i noen. Jeg ville bare spille dataspill og kaste snøball fortsatt. Men det at jeg ikke kjente det kompisene mine kjente for jenter, gjorde at jeg lurte på om jeg var homofil. Sikkert fordi jeg hadde hørt at homofile ikke likte jenter. I tillegg har jeg alltid vært litt mild av meg, har noen feminine personlighetstrekk, og folk kunne finne på å si at jeg var homofil. Jeg minnes ikke at det var tungt for meg, mer at jeg undret.

Da jeg begynte på videregående, og havnet i puberteten, åpnet en ny verden seg for meg. Jeg lå med en jente og skjønte at jeg absolutt likte jenter. Både seksuelt og romantisk. Det har jeg siden den gang aldri tvilt på - men i den hormonelle tilstanden jeg befant meg i hang dette med "liker jeg også gutter" fast i meg. Igjen, fortsatt ikke som noe frykt eller skam, men mer som noe jeg var nysgjerrig på. Jeg tenkte mye på at jeg, i forhold til kompisene mine, kunne kommentere og tenke at en gutt var kjekk. Når jeg da også da hadde noen feminine sider, følte jeg at de kanskje hadde rett i det - kanskje jeg synes gutter er deilige også?  Men igjen, så var jeg jo i en ekstremt hormonell fase og følte på mye forskjellig. Da jeg begynte på universitetet dukket fortsatt dette spørsmålet opp her og der. Jeg bestemte meg derfor for å prøve å kline med en gutt på en fest. En gutt jeg anså som kjekk. Jeg gjorde det, og kjente absolutt ingenting. Ingen tenning eller lyst om mer. Og det var som jeg fra dag til natt mistet all potensiell interesse for menn. Nå har det gått to år, og jeg kan fortsatt se en mann og tenke at han er kjekk, men jeg kjenner null ønske om å være med vedkommende. 

Lurer på om noen andre menn (som anser seg selv som streit) har opplevd dette? Kan de følelsene jeg kjente på den gangen ha mest å gjøre med at jeg var i puberteten og lette etter hvem jeg var (spesielt siden jeg er feminim av meg)? Jeg opplever jo at jeg er hetero, at jeg ikke vil være med menn, men fortsatt kan folk tro jeg er homofil. Er dette meg som bare undertrykker min egen legning, også våkner jeg opp som femtiåring og liker menn? Sistnevnte føles ikke sann for meg, fordi jeg aldri har skammet meg over de følelsene jeg hadde. Dette er mer bunnet i nysgjerrighet og et ønske om å forstå meg selv. Har prøvd å prate med kompiser, men ingen av de minnes å ha tvilt på legningen sin. 

Anonymkode: 127bd...407

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Seksualitet er flytende, ikke enten/eller. Du er ung og fri, lev litt. Eksperimenter masse! Du definerer deg selv. 

Anonymkode: 3eab0...925

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Husk at det heller ikke trenger å være viktig å definere deg som noe. Tanken er fri

Anonymkode: cebda...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt vanlig. Husk at det heller ikke trenger å være viktig å definere deg som noe. Tanken er fri

Anonymkode: cebda...0e6

Jeg som skrev tråden her 👋🏽 Takk for svar, er egentlig enig i det. Men jeg opplevde at en eks-kjæreste var veldig opptatt av å få meg til å «innrømme» at jeg var bifil. Det syntes jeg også var urettferdig/føltes feil når jeg på det tidspunktet hadde kysset en gutt og skjønt at jeg ikke liker gutter på den måten. Så får nok et slags behov for å ikke bli definert den veien? Ikke fordi det er noe feil å være bifil (åpenbart), jeg var jo åpen for at jeg var det, men føler ikke at jeg er det.

Anonymkode: 127bd...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg som skrev tråden her 👋🏽 Takk for svar, er egentlig enig i det. Men jeg opplevde at en eks-kjæreste var veldig opptatt av å få meg til å «innrømme» at jeg var bifil. Det syntes jeg også var urettferdig/føltes feil når jeg på det tidspunktet hadde kysset en gutt og skjønt at jeg ikke liker gutter på den måten. Så får nok et slags behov for å ikke bli definert den veien? Ikke fordi det er noe feil å være bifil (åpenbart), jeg var jo åpen for at jeg var det, men føler ikke at jeg er det.

Anonymkode: 127bd...407

Barnslig av henne tenker jeg. Har også en samboer som er litt opptatt av å kommentere at andre menn er kjekk etc. Jeg tenker ikke at han MÅ være bifil for det, og det er ikke noe vi snakker om eller noe jeg bryr meg om heller. Jeg er veldig sikker på at han er helt hetero selv om han sier slikt. 

Anonymkode: 9a4ac...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnslig av henne tenker jeg. Har også en samboer som er litt opptatt av å kommentere at andre menn er kjekk etc. Jeg tenker ikke at han MÅ være bifil for det, og det er ikke noe vi snakker om eller noe jeg bryr meg om heller. Jeg er veldig sikker på at han er helt hetero selv om han sier slikt. 

Anonymkode: 9a4ac...3b6

Ja, hun mente at kombinasjonen av at jeg  var litt feminim og hadde fundert på legningen til den grad at jeg ville teste å kysse en gutt, beviste at jeg var bifil. Prøvde å forklare henne at jeg jo er i min egen kropp og kjenner at jeg ikke liker menn, da fikk jeg bare høre at jeg sikkert skammet meg bare. Det er et eller anna veldig kjipt med å bli fortalt hvem man er, følte meg ikke mindre rar av det liksom. 

Anonymkode: 127bd...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, hun mente at kombinasjonen av at jeg  var litt feminim og hadde fundert på legningen til den grad at jeg ville teste å kysse en gutt, beviste at jeg var bifil. Prøvde å forklare henne at jeg jo er i min egen kropp og kjenner at jeg ikke liker menn, da fikk jeg bare høre at jeg sikkert skammet meg bare. Det er et eller anna veldig kjipt med å bli fortalt hvem man er, følte meg ikke mindre rar av det liksom. 

Anonymkode: 127bd...407

Drit i henne

Anonymkode: cebda...0e6

[AnonymBruker]

Har du prøvd å se på homseporno? Google Belami online orgy. Hvis du ikke får stå, da kan du legge denne tvilen din død. 

Anonymkode: 71514...f0a

[Bombasi]

Jeg har aldri vurdert menn emosjonelt og seksuelt. Faktisk føles det helt feil. En slags frastøtende følelse.

Men greia er at vi er individuelle, og mine tanker blir ikke riktig for deg - og motsatt. Hvordan du tenker om kvinner og menn blir helt opp til deg. Og jeg tror nok at det er ganske vanlig at mennesker flest har en slags forvirret, vurderende og/eller eksperimentell fase. Også menn. Mange menn. 

Du skriver at du opplever deg som hetero, og har ingen tenning og lyst ovenfor menn. Men er samtidig usikker på om du undertrykker legningen din. Spørsmålet jeg dog sitter med er om dine såkalte feminine trekk og andres konstante påpekning om din legning har gjort deg mer forvirret enn du behøver å være. Virker som du overtenker deg og legningen din veldig basert på dette. 

Vi har alle feminine og maskuline trekk i oss. Både kvinner og menn, og både i personlighet og utseende. Noen har mer av det ene, andre har mer av det andre. At du har feminine trekk trenger ikke ha noe med din legning å gjøre. 

Selv kan jeg smykke meg med mange gode feminine sider. Herav emosjonell intelligens. Jeg har god kontakt med mitt følelsesliv og ser og tenker veldig detaljert emosjonelt. Arvet fra min mor. Takk gud for det. For min far har ikke dette i seg i det hele tatt. Og dette har gjort meg til et bedre menneske. Jeg kan likevel oppleve å få slengt mot meg at jeg er homofil eller kvinne - særlig i nettfora - fordi jeg uttrykker meg og har "varme interesser" som er litt atypisk kalde menn. 

Er jeg heterofil? Ja, 100%. Jeg føler som sagt menn frastøtende emosjonelt og seksuelt. 

Poenget er at du skal ikke overtenke dine feminine trekk. Det trenger ikke ha noe med legning å gjøre. Om noe, så omfavn dine feminine trekk. Det er slik du er, og vær da den beste versjonen av deg selv. Hvis noen virkelig har lyst å feiltolke dine trekk som en annen legning, så er det vel strengt tatt de som har et problem - ikke du. Kanskje er de særs uopplyste og har litt for mange fordommer om hvordan mennesker liksom skal være. Vet ikke. Men det blir likefullt rart at du blir konfrontert med dette.

At du føler deg som heterofil er det som betyr noe for deg nå. Hvorvidt du bedriver undertrykkelse av følelser blir liksom ikke relevant når det er heterofil du føler deg akkurat her og nå. Og du har jo virkelig prøvd å utfordre dette. Javel, så kan kanskje du få en annen følelse om det senere i livet, men da kan du jo alltids endre deg og forholde deg til det nye. Hadde du følt deg som homofil, men gjemt deg bak heterofil, så hadde det blitt noe annet. Men du føler deg som heterofil og er heterofil, så la det være med det da. Synes ikke du skal presse fram en konkluderende fasit utover det. Fasiten er det du føler. Og du handler i takt med følelsene dine. Der alt annet egentlig blir overtenkning. 

Bare vær deg selv! Slapp av litt. Og så får du se hvordan ting utvikler seg.  

Endret 19. september av Bombasi

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, hun mente at kombinasjonen av at jeg  var litt feminim og hadde fundert på legningen til den grad at jeg ville teste å kysse en gutt, beviste at jeg var bifil. Prøvde å forklare henne at jeg jo er i min egen kropp og kjenner at jeg ikke liker menn, da fikk jeg bare høre at jeg sikkert skammet meg bare. Det er et eller anna veldig kjipt med å bli fortalt hvem man er, følte meg ikke mindre rar av det liksom. 

Anonymkode: 127bd...407

Noen mennesker er bare bedrevitere, og veldig opptatt av å putte andre mennesker i en bås... Spesielt hvis du er usikker.

Ikke hør på slikt tull og tøys, du definerer deg selv uavhengig om du er feminin eller maskulin. Og det er ikke enten eller heller.

Vi er den vi er i samspill med andre mennesker.

Dette har jeg feks registrert hos meg selv. Sammen med noen er jeg mer feminin enn maskulin, og vice versa. Det er ofte hva andre mennesker kan bringe fram i deg, og hvordan de får deg til å føle deg som betyr noe. 

Endret 19. september av Irak

[AnonymBruker]

Jeg (mann i første halvdel av 30-årene) har aldri tvilt noe på egen legning. Jeg føler mye av det samme som @Bombasi har formulert veldig godt over her. Kjenner meg ikke igjen i absolutt alle stereotypisk maskuline egenskaper og interesser, men passer godt inn i "mannsrollen" i samfunnet jeg lever i og føler meg emosjonelt og seksuelt helt fullstendig uinteressert (og hvis noe avtent/frastøtt) av menn.

For din del, TS, tenker jeg vel at det ikke er til å komme unna at en tenåring som jevnlig blir antatt å være homofil - og behandlet deretter - begynner å tvile og lure litt selv også. Jeg har aldri vært den mest brautende og maskuline mannemannen, men jeg har aldri opplevd at noen har lurt på hvilken vei (eller hvilke veier) jeg svinger.

Det er selvfølgelig fullt mulig å være hetero og likevel være usikker på legningen sin. Selv om jeg aldri har lurt på min egen ser jeg ikke bort fra at jeg hadde følt på langt mer usikkerhet dersom jeg flere ganger ble antatt å være skeiv. Særlig ungdomstiden, i den emosjonelt sett aller mest sårbare og påvirkelige fasen i livet. 

Så er vel dette også litt mer flytende for mange, har jeg inntrykk av, selv om jeg for min egen del opplever min (heterofile) legning som helt fullstendig ufravikelig. 

Du har tydeligvis et uttrykk som omgivelsene, de som tross alt ikke aner hva du føler på innsiden, forbinder med skeive. Det gjør deg ikke skeiv, det er det din egen legning som eventuelt gjør. For meg høres du klink hetero ut. Og så er det, som du selv sier, tross alt mest av akademisk interesse.

Anonymkode: 7de9c...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du prøvd å se på homseporno? Google Belami online orgy. Hvis du ikke får stå, da kan du legge denne tvilen din død. 

Anonymkode: 71514...f0a

Tom lesber kan bli kåte av å se homseporno. Det er noe annet å bli tiltrukket av en person i hverdagen. 

Anonymkode: 8ae26...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tom lesber kan bli kåte av å se homseporno. Det er noe annet å bli tiltrukket av en person i hverdagen. 

Anonymkode: 8ae26...f31

Ikke sant. Jeg er ”hetero” mann på 40 + år. Kun forelsket meg i kvinner men jeg tenner så voldsomt på homseporno. Har blitt lagt an på av flere kjekke gutter/menn da jeg var yngre i mitt singelliv men følte aldri den tenninga som jeg fikk med kvinner. Seksualitet er som en annen sa her tidligere, flytende og om jeg hadde blitt single i dag, hadde jeg garantert prøvd å ha sex med en annen mann men som familiemann er det ikke aktuelt i dag så det forblir i fantasien i denne omgang. 

Anonymkode: 71514...f0a

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (6 timer siden):

 

Bare vær deg selv! Slapp av litt. Og så får du se hvordan ting utvikler seg.  

Kloke ord fra Bombasi 👏

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke sant. Jeg er ”hetero” mann på 40 + år. Kun forelsket meg i kvinner men jeg tenner så voldsomt på homseporno. Har blitt lagt an på av flere kjekke gutter/menn da jeg var yngre i mitt singelliv men følte aldri den tenninga som jeg fikk med kvinner. Seksualitet er som en annen sa her tidligere, flytende og om jeg hadde blitt single i dag, hadde jeg garantert prøvd å ha sex med en annen mann men som familiemann er det ikke aktuelt i dag så det forblir i fantasien i denne omgang. 

Anonymkode: 71514...f0a

Kjenner meg litt igjen i dette.
Da jeg var på alder med TS var min seksualitet litt "flytende" og jeg tente på og hadde sex med en god venn en periode. I ettertid er jeg blitt gift med en dame og sexen jeg har med henne overgår det jeg opplevde med min kompis. Jeg kan fortsatt få et crush på gutter/unge menn, men i respekt for min kone utforsker jeg ikke dette. Jeg lar det være i mitt hode.

TS virker som en reflektert og fin ung mann. Heldigvis er det blitt slik at det er helt ok å være homofil, bifil eller heterofil. Man trenger ikke nødvendigvis sette seg selv i en "bås". Viktig å leve slik man er bekvem selv. Ønsker TS velkommen hit og håper du finner deg vel til rette her ❤️ 

Anonymkode: 4226f...c0f

[AnonymBruker]

Er det så nøye? Jeg har til nå i livet ikke møtt en eneste kvinne jeg synes er tiltrekkende, for meg, som partner i en eller annen form. Jeg har møtt tusenvis av kvinner, naturligvis. Men jeg møter også jevnlig tusenvis av menn som ikke er det minste mer tiltrekkende for meg enn det et stuebord er.

Så jeg har til nå blitt tiltrukket av et ytterst fåtall av menn. Enkelte menn, altså. Kan det finnes en eller flere kvinner der ute jeg er tiltrukket av? Absolutt. Inntil jeg har møtt og utelukket samtlige er det ikke bare mulig, men sannsynlig. Og så har vi muligheten for å bli tiltrukket av mennesker som verken identifiserer seg som kvinner eller menn. Igjen - jeg har ikke møtt dem alle. Inntil jeg har er muligheten for at minst en av dem er en potensiell partner for meg absolutt til stede.

Ikke vær så opptatt av båser, ts. De er forrige generasjons vrøvl. Og dine foreldres og besteforeldres (og deres foreldre igjen) sine generasjoner drev primært med vrøvl. Velkommen til voksenlivet. Bruk første del av det på å gå gjennom alt de eldre enn deg kaller «kultur» og vrake alt av det som egentlig bare er ukultur. Det er nemlig mye, og å kvitte seg med det tidlig er deg til fordel. Du kommer neppe, før du er godt voksen, til å forstå hvor ufattelig mye av våre skikker og vaner som er ukultur.

Anonymkode: 3621f...9ab