Arbeidsgivere godtar jo ikke noe avvik hos et menneske, det gjør at mange faller utenfor...

[AnonymBruker]

Er jo endel som kunne jobber kanskje 1-2 dager i uken, men slike stillinger finnes det lite av.

Samtidig skal du være feilfri, brenne for jobben, elske jobben, ja-menneske, positiv, utadvent, må eie bolig(noen spør om det), ikke ha noe liv utenfor jobben såklart...

Anonymkode: 4d1c3...881

[AnonymBruker]

…og ikke ha små barn. 

Anonymkode: f8df6...3fc

[AnonymBruker]

Det er høye krav ja. Til og med når du finner en arbeidsgiver som virker inkluderende og sier at de skal tilrettelegge for dine behov, så skjærer det seg til slutt.

Hos min siste arbeidsgiver var det bare fryd og gammen frem til inntektene gikk litt ned og de ble stressa. Da var jeg plutselig en byrde og de startet å presse meg ut. De tjente penger på meg, jeg var ikke noe veldedighetsprosjekt. Men jeg trengte mer fleksibilitet og ro, de kunne ikke kreve overtid av meg og de ville ha noen som de kunne styre mer.

Veldig skuffende etter de har brukt mitt arbeidsforhold som et eksempel på hvor fantastisk og inkluderende de er 🥲

Kjenner også mange andre som har blitt vendt ryggen til tvert de fikk utfordringer på hjemmebane. 

Anonymkode: 33d61...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er jo endel som kunne jobber kanskje 1-2 dager i uken, men slike stillinger finnes det lite av.

Samtidig skal du være feilfri, brenne for jobben, elske jobben, ja-menneske, positiv, utadvent, må eie bolig(noen spør om det), ikke ha noe liv utenfor jobben såklart...

Anonymkode: 4d1c3...881

Det finnes mange deltidjobber, lettere å få de enn full jobb. 

Man trenger ikke å være feilfri, men det er lurt å ha en yrkespersonlighet. 

Jeg har byttet jobb flere ganger og aldri opplevd slike forventinger eller krav. 

Anonymkode: ba40c...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

…og ikke ha små barn. 

Anonymkode: f8df6...3fc

Forståelig. 

Mye fravær pga barn. 

Anonymkode: 80c3b...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

…og ikke ha små barn. 

Anonymkode: f8df6...3fc

Hehe, jeg leide bolig som alenemor til to barnehagebarn da jeg ble ansatt i den jobben jeg har nå. 

Anonymkode: ba40c...2d5

[AnonymBruker]

Og så må man være A-menneske.

Anonymkode: 03e6c...da8

[AnonymBruker]

Det blir jo sånn når det er så dyrt å ansette noen dessverre…

Anonymkode: 2b32f...9c0

[AnonymBruker]

Bedre å bli trygda da, med mer utbetalt enn en SAS ansatt.

Anonymkode: 2d624...fa4

[AnonymBruker]

Jeg er spent på å høre hvor mye dere vil kreve av en arbeidsgiver kontra hva dere ønsker å bidra med? 
Har en feeling at flesteparten ikke er villige til å blø litt for drakta om jobben står i en vanskelig situasjon eller oppdragene er mere enn vanlig 

Anonymkode: 4925b...da4

[Grevling]

De skriker etter folk i flere bransjer, men de skriker ikke etter hvem som helst. Det finner du fort ut av under intervjuer hvor HR har pisket opp sinnsyke kriterier. Og det gjelder alt mulig jobber. 

Det er ikke realistisk at et samfunn har en arbeidsstokk hvor alle til enhver tid yter 110%, er positive solstråler som sprer glede og stjernestøv fra de begynner til de trer av, og aldri er hjemme med syke barn. 

[Grevling]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er spent på å høre hvor mye dere vil kreve av en arbeidsgiver kontra hva dere ønsker å bidra med? 
Har en feeling at flesteparten ikke er villige til å blø litt for drakta om jobben står i en vanskelig situasjon eller oppdragene er mere enn vanlig 

Anonymkode: 4925b...da4

Betaler du peanøtter får du apekatter. Hvor mange arbeidsgivere er villige til å åpne litt mer på lommeboken og drysse bonus på slutten av året til ansatte som har ofret seg for drakta? Betaler du akkurat det du må, så yter heller ikke folk mer enn det.

[AnonymBruker]

Derfor jeg lyver som det renner på jobbintervju. Alt for å få jobben. Etter 6 mnd prøvetid kan jeg slappe av litt..

Anonymkode: 9aefc...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er jo endel som kunne jobber kanskje 1-2 dager i uken, men slike stillinger finnes det lite av.

Samtidig skal du være feilfri, brenne for jobben, elske jobben, ja-menneske, positiv, utadvent, må eie bolig(noen spør om det), ikke ha noe liv utenfor jobben såklart...

Anonymkode: 4d1c3...881

Er ufør selv. Og har ikke hatt problemer med å få jobb i den grad jeg kan. Så jo jeg syntes det finnes mange slike jobber. 

Men setter du sykt høye krav til  de timene  du kan jobbe , kan det jo bli vanskelig. 

Jeg har jobbet litt i bar på det mest travle, samme i butikk også som vikar, laget msil lister, sendt ut post etc. I bunn og grunn endel jobber som tar mye tid og resurser fra de fast ansatte. Da er det ingen krise om du ikke kan jobbe. Men du blir en resurs for de andre som er i fast jobb. Om du kan ta noen dummy jobber som tar mye tid for dem 

Anonymkode: 2610a...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes mange deltidjobber, lettere å få de enn full jobb. 

Man trenger ikke å være feilfri, men det er lurt å ha en yrkespersonlighet. 

Jeg har byttet jobb flere ganger og aldri opplevd slike forventinger eller krav. 

Anonymkode: ba40c...2d5

Det kommer helt an på hvilken bransje du ser i. I min bransje er det ikke deltidsstillinger. Ingen. Innen helsevesenet er det mye, men jeg er ikke utdannet innen helse, ei heller ønsker jeg å jobbe med det - og jeg anser meg også som uegnet til det. 

Jeg jobber i it-bransjen. Her krever alle annonser at man skal "brenne" for teknologi. Man skal jobbe selvstendig og ta initiativ. Man skal like å ha mange baller i luften. Man må håndtere tidspress og stress bra. 

Altså.. Om man kun ser på fag-feltet, passer it bra for oss autister. Men "jobbe selvstendig", "ha mange baller i luften", "trives under press" gjør det IKKE... 

Jeg er autist, og sliter ekstremt med de delene av jobben. Jeg er veldig flink til faget mitt, men jeg er avhengig av å ha én oppgave av gangen, jeg er helt avhengig av å kunne stille spørsmål (og blir da beskyldt for å ikke kunne jobbe selvstendig...), og jeg takler press og stress dårlig. 

Jeg har bedt om tilrettelegging, og endt opp med å måtte slutte i jobben pga ekstrem negativ respons fra arbeidsgiver. 

Jeg måtte også jobbe 50% i en periode, pga vi fikk barn på feil tid av året og sto uten barnehageplass et halvt år etter permisjonen var brukt opp. Og det endte også med sint arbeidsgiver, passiv-aggressiv straff, utfrysing, osv. 

Anonymkode: 76f1a...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bedre å bli trygda da, med mer utbetalt enn en SAS ansatt.

Anonymkode: 2d624...fa4

Ja, trygd er en god løsning for mange. Vi må få vekk sosiale dumpingen med lønninger under 500k.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes mange deltidjobber, lettere å få de enn full jobb. 

Man trenger ikke å være feilfri, men det er lurt å ha en yrkespersonlighet. 

Jeg har byttet jobb flere ganger og aldri opplevd slike forventinger eller krav. 

Anonymkode: ba40c...2d5

Deltidsjobber er stort sett basert på at du skal jobbe fra 20% og oppover....samtidig dårlig lønn.

Anonymkode: 4d1c3...881

[AnonymBruker]

Samtidig er det mange mennesker som har andre gode egenskaper, kunnskaper og væremåte som kan kompensere for noen evt  "mangler", så det går... veldig få av de som er i full jobb er 100 % perfekt

Anonymkode: 84ab9...65d

[AnonymBruker]

Vi kunne fint hatt flere i deltid hos oss. 
Men vi må først da dokumentere behovet for hvorfor vi trenger noen på deltid, og ikke tilbyr fulltid. 
Vi er også pliktig til å tilby deltidsansatte økt stillingsprosent før vi har lov til å lyse ut deltid. 

Hadde det vært lettere for arbeidsgivere å ansette noen på deltid, uten å måtte igjennom en masse ekstra papirarbeid, og byråkrati, så ville nok flere ha gjort det. 

Arbeidsgiver får masse ekstraarbeid for å ha lov til å ansette på deltid, og det kan komme med en god del ekstra kostnader dersom arbeidet i tillegg må tilrettelegges pga sykdom. Da synes ikke jeg det er så mye å forvente at arbeidstakeren er ett positivt ja-menneske. 
 

Anonymkode: 82c12...e4c

[AnonymBruker]

Jobber offentlig i en IA-bedrift. Aldri hatt mye fravær før jeg fikk min sykdom, samt alltid hatt høy arbeidsmoral. Har likevel vært ekstremt krevende å forholde seg til leder når jeg ble delvis ufør. Heldigvis hadde jeg fast jobb, men likevel opplevd trusler om å måtte slutte. Hadde ALDRI fått denne jobben om jeg var delvis ufør da jeg søkte. Har høy utdannelse, og skjønner virkelig nå hvor vanskelig det er å være i jobb med kronisk sykdom.

Anonymkode: 7f2d5...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er spent på å høre hvor mye dere vil kreve av en arbeidsgiver kontra hva dere ønsker å bidra med? 
Har en feeling at flesteparten ikke er villige til å blø litt for drakta om jobben står i en vanskelig situasjon eller oppdragene er mere enn vanlig 

Anonymkode: 4925b...da4

Her har lønn alt å si tenker jeg. Føler man at man får godt betalt for sitt arbeid, ønsker man instinktivt å yte ekstra. «Act your wage» er et utrykk som passer godt her. En leder tjener mye mer, og det forventes derfor mye mer av hen.
Samtidig har mange av oss som plutselig får et stort helseproblem som krever delvis ufør eller noe tilrettelegging for å gjøre jobben, at leder motarbeider, viser lite empati eller gir deg dårlig samvittighet for ting som er utenfor din kontroll. Helt normalt at man da ikke føler noe behov for å sette helsa i fare ved å yte så mye ekstra.

Anonymkode: 7f2d5...c91