Kjæresten føler seg ikke bra nok - hvordan hjelper jeg?

[AnonymBruker]

Kjæresten min elsker jeg over alt på jord. Vi er sent i 30 årene begge to. Forholdet vårt er kjempebra, solid og fint som man kan ønske seg, forelskelse og gjensidig respekt. Vi har vært sammen ca 6 mnd., men den ene parten går rundt og føler at vedkommende  selv ikke bra nok. Som å være bekymret for at jeg skal gjøre det slutt. (Jeg har absolutt ikke tenkt å gjøre det slutt). Jeg elsker kjæresten og vil støtte i alt den andre parten gjør.

Traumer og bekymringer fra tidligere forhold gjør at kjæresten min føler seg ikke bra nok (det stikker dypt og vedkommende går til psykolog for dette), selv om jeg sier at "du er mer en bra nok, du er verdifull." altså det stikker en del dypere pga traumer/opplevelser fra andre forhold.

Hvordan kan jeg gå frem for å hjelpe kjæresten? jeg støtter, vi diskuterer, vi klarer alt, men jeg forstår ikke helt hva mer jeg kan gjøre for at vedkommende skal føle at kjæresten er absolutt bra nok, at vedkommende er verdifull.

Jeg sliter litt med å ordlegge meg korrekt føler jeg, og jeg velger å ikke avsløre kjønn bevist. Jeg ønsker virkelig å hjelpe, det er mulig at kun tiden kan overbevise, men jeg synes det er trist at en person jeg elsker så høyt, skal tenke sånn om seg selv. Jeg håper på noen tips.

Anonymkode: 19dec...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjæresten min elsker jeg over alt på jord. Vi er sent i 30 årene begge to. Forholdet vårt er kjempebra, solid og fint som man kan ønske seg, forelskelse og gjensidig respekt. Vi har vært sammen ca 6 mnd., men den ene parten går rundt og føler at vedkommende  selv ikke bra nok. Som å være bekymret for at jeg skal gjøre det slutt. (Jeg har absolutt ikke tenkt å gjøre det slutt). Jeg elsker kjæresten og vil støtte i alt den andre parten gjør.

Traumer og bekymringer fra tidligere forhold gjør at kjæresten min føler seg ikke bra nok (det stikker dypt og vedkommende går til psykolog for dette), selv om jeg sier at "du er mer en bra nok, du er verdifull." altså det stikker en del dypere pga traumer/opplevelser fra andre forhold.

Hvordan kan jeg gå frem for å hjelpe kjæresten? jeg støtter, vi diskuterer, vi klarer alt, men jeg forstår ikke helt hva mer jeg kan gjøre for at vedkommende skal føle at kjæresten er absolutt bra nok, at vedkommende er verdifull.

Jeg sliter litt med å ordlegge meg korrekt føler jeg, og jeg velger å ikke avsløre kjønn bevist. Jeg ønsker virkelig å hjelpe, det er mulig at kun tiden kan overbevise, men jeg synes det er trist at en person jeg elsker så høyt, skal tenke sånn om seg selv. Jeg håper på noen tips.

Anonymkode: 19dec...ecb

Hørte et sted at å "motsi" ikke virker, for personen føler seg da ikke hørt. Så lytting går mer på å la den andre snakke, gi klem og smil uten å nødvendigvis snakke så mye selv. Og være oppmerksom på å gjøre andre ting dere begge liker for å fokusere på dere. 

Anonymkode: 1cb60...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan kan jeg gå frem for å hjelpe kjæresten? jeg støtter, vi diskuterer, vi klarer alt, men jeg forstår ikke helt hva mer jeg kan gjøre for at vedkommende skal føle at kjæresten er absolutt bra nok, at vedkommende er verdifull.

Ingenting. Det er ingenting du kan gjøre, som du ikke allerede gjør.

Dette er den andre parten sitt problem. Jeg har vært den kjæresten som har følt det slik i forhold, eksen min kunne tatt månen ned fra himmelen til meg og likevel hadde jeg følt meg sånn. Jeg følte meg verre når han var god mot meg, liksom denne flotte snille mannen, og jeg fikk bare mer vondt.

Det er kjernesår, traumer på dypt nivå. Flere år i terapi før jeg ble bedre, jeg og eksen er venner i dag, men det ble slutt og jeg måtte være singel for å endre meg.

Jeg beklager for jeg vet det ikke er det du vil høre. Men ikke brenn deg ut på å holde den andre parten varm, det gjør ikke noe fra eller til. Du sliter deg ut uten resultater og det vil skape forakt og frustrasjon oppå det hele. 

Partneren din må i terapi for å avdekke smerten. 

Anonymkode: 2ee91...859

[AnonymBruker]

Du burde egentlig snakke med en psykolog du også. - altså for å diskutere akkurat det du tar opp her. 

Jeg vet bare litt om dette, men nok til å vite at det er lurt. Tror forøvrig ord har lett for å bli tomme. Bekreftelse og anerkjennelse m komme på andre måter også. Men man må selvsagt bekrefte med ord også. Kan ta tid dette her. 

Anonymkode: 8643d...c51

[AnonymBruker]

Takk,  flere kloke svar her, Det er ikke helt enkelt når det stikker dypt i det psykologiske sinn, jeg skal fortsette å støtte og være til trygghet for vedkommende uten å mase mer om hvor mye verdi "du" har. Jeg skal la tiden hjelpe, med å være tilgjengelig, støttende og alt det man trenger for å komme over dette.

Partner går i terapi.

Anonymkode: 19dec...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du burde egentlig snakke med en psykolog du også. - altså for å diskutere akkurat det du tar opp her. 

Jeg vet bare litt om dette, men nok til å vite at det er lurt. Tror forøvrig ord har lett for å bli tomme. Bekreftelse og anerkjennelse m komme på andre måter også. Men man må selvsagt bekrefte med ord også. Kan ta tid dette her. 

Anonymkode: 8643d...c51

Jeg har nevnt til partner at jeg 100% er tilgjengelig for å være med på timene når og om det blir nødvendig.

Anonymkode: 19dec...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har nevnt til partner at jeg 100% er tilgjengelig for å være med på timene når og om det blir nødvendig.

Anonymkode: 19dec...ecb

Jeg kan legge til at traumene og sårene din kjæreste har, antageligvis ikke bare stammer fra tidligere forhold, det kan være lurt for vedkommende å se bakover i oppveksten. Dårlige forhold og relasjoner er som oftest en fortsettelse på noe en allerede har opplevd. 

Anonymkode: 2ee91...859

[AnonymBruker]

Hvis du ser filmen innsiden ut, så får du mange tips til hvordan å møte andre sine følelser. 

Som det blir nevnt lenger oppe kan det være litt mot sin hensikt å forsøke å motbevise kjæresten din sine følelser eller tanker.

Det kan være lurere å forsøke bekreftelse og anerkjennelse,  ispedd litt undring.

"Det høres veldig slitsomt ut for deg".

"Vet du hva som gjorde at du tenkte/følte det slik?/hvordan var det for deg?"

"kanskje vi bare kan sitte litt her sammen, jeg setter pris på at du deler med meg". 

"Jeg setter pris på at du deler med meg, jeg er her for deg". 

"Vi er sammen om dette, vi finner ut av det sammen".

"Jeg skulle ønske du slapp å erfare en så fæl kjæreste/fælt forhold. Menn flest er ikke slik, og jeg blir flau/sint/forbanna når jeg hører at noen behandler kvinner sånn".

"Du kan alltid komme til meg. Nei, du er ikke til bry".

"Jeg elsker å tilbringe tid med deg, jeg føler jeg kan være meg selv rundt deg".

"Det er så godt å komme hjem til deg etter en lang dag".

Osv osv 😇

Anonymkode: 2c656...a6e

[lillevill]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjæresten min elsker jeg over alt på jord. Vi er sent i 30 årene begge to. Forholdet vårt er kjempebra, solid og fint som man kan ønske seg, forelskelse og gjensidig respekt. Vi har vært sammen ca 6 mnd., men den ene parten går rundt og føler at vedkommende  selv ikke bra nok. Som å være bekymret for at jeg skal gjøre det slutt. (Jeg har absolutt ikke tenkt å gjøre det slutt). Jeg elsker kjæresten og vil støtte i alt den andre parten gjør.

Traumer og bekymringer fra tidligere forhold gjør at kjæresten min føler seg ikke bra nok (det stikker dypt og vedkommende går til psykolog for dette), selv om jeg sier at "du er mer en bra nok, du er verdifull." altså det stikker en del dypere pga traumer/opplevelser fra andre forhold.

Hvordan kan jeg gå frem for å hjelpe kjæresten? jeg støtter, vi diskuterer, vi klarer alt, men jeg forstår ikke helt hva mer jeg kan gjøre for at vedkommende skal føle at kjæresten er absolutt bra nok, at vedkommende er verdifull.

Jeg sliter litt med å ordlegge meg korrekt føler jeg, og jeg velger å ikke avsløre kjønn bevist. Jeg ønsker virkelig å hjelpe, det er mulig at kun tiden kan overbevise, men jeg synes det er trist at en person jeg elsker så høyt, skal tenke sånn om seg selv. Jeg håper på noen tips.

Anonymkode: 19dec...ecb

Jeg har også hatt en sånn kjæreste, altså en som har vokst opp med traumer og mishandling og drit og vold. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få han til å føle seg trygg, men det hjelper ikke når han føler seg utrygg i at alt er "trygt" Plutselig søker han vekk og vil ha noen som IKKE kjenner han ut og inn og forstår og aksepterer hans "monstre" for å si det slik.  Jeg har aldri følt så sterkt for en annen i hele mitt liv, faktisk. Det er så merkelig men han er liksom "innbrent" i hodet mitt. Smilet hans og latteren hans, liksom, stemmen hans osv. Kunne liksom høre han i hodet "men..,. jeg elsker jo DEG Xx" 😵‍💫 Det var så toxic, men jeg ville jo ha han alikevel. Forstår ikke hva som gikk av meg.

Det er når man er unngående, og unngår noe, fordi det trigger noe i en. Feks om du er mørkeredd og unngår mørket, slik at du ikke lærer at mørket ikke ER så farlig.

Jeg vet ikke hva slags råd jeg skal gi. Men det som trigget min eks kjæreste, var at jeg ville være emosjonelt intim og lytte etc. Han ville helst bare slappe av og ikke ha det så intimt, at jeg stadig ville snakke om greiene hans når de dukket opp.  Han ville bare distraheres, le og tulle og glemme det som er vondt. Og det gjorde vi hver dag. Men når han var nede, så ville jeg snakke med han om det og hjelpe han og gi empati og klemmer og forståelse. Et normalt og sunt forhold. Det er DET som er intimt i et forhold. Å være sårbar. Dele triste ting slik at man får bearbeidet.

Jeg ville bygge han opp og hjelpe han men nå bare puler han rundt og leker med folk.  

[AnonymBruker]

Min kjære var sånn i starten. Snakkes de første 1-9 mnd om at jeg kom til å fra ham og at han ikke trodde han var god nok mm. Han har aldri hatt et seriøst forhold før, bare folk han har hatt sex med. 

Jeg sa tidlig til ham at nå skal vi jobbe med å gjøre hverandre trygge og vårt forhold trygt. Det har vi gjort hele veien. Langsom begynte forholdet å være et mye bedre sted å være i, for oss begge. Og sexlivet begynte å bli veldig bra, vi fikk intern humor og begge slappet av etc. 

Men en annen ting. Jeg har aldri tenkt at jeg skal ha fokus på å fikse ham osv. Tvert imot; jeg har brukt tid på å bygge opp MITT liv sånn som JEG vil ha det, feks med tanke på utdanning, jobb og hobby. Og jeg har satt grenser og stilt krav til ham som kjæreste, tom når han hadde det objektivt vanskelig. Fordi det er bra for oss begge at han må jobbe med sine evner som partner. 

Anonymkode: b4a4a...7b7

[AnonymBruker]

Jeg sier heller aldri ting a la at han er verdifull. Jeg keep it simple. Når jeg merker at han snakker seg ned eller er usikker/sjalu, sier jeg bare "det er ikke greit å kjenne mørke tanker" eller "du trenger å sove mer" eller "jeg liker jo deg. Vil ha mest mulig av deg". 

Og gir ham konkrete ting å jobbe med. Da vi ble sammen måtte han jobbe mye med sinnet sitt. Nå er det å strukture dagen/uka /mnd bedre. Han gir meg oppgaver også, så der er vi likeverdige. Det er liksom ikke bare at jeg hjelper ham. Han har hjulpet meg til å feks fullføre studier, rydde, spare penger mm. Da merker han konkret at han utgjør en forskjell i litt liv, det er ikke bare en påstand. 

Anonymkode: b4a4a...7b7

[lillevill]

Det er jo "bra" å ha mørke tanker i blant. Greit å være trist og lei seg. Man må kjenne på kjipe følelser for å bearbeide skiten. Om man bare skal ha det gøy og le og unngå ting så bearbeider man ikke noe. 

[lillevill]

Men man må jo ikke være terapaut hele tida. Å bli bedre må man nesten gjøre sjøl. Og så ha en kjæreste som er der når man har lyst å grine litt. 

[AnonymBruker]

Jeg er ca som kjæresten din… trist og si… men sånn er det. 
 

Det jeg ønsker i et forhold er total åpenhet, ingenting kan være skjult. Jeg ser alle som skriver at det må være rom for privatliv, men vettu hva, det funker ikke sånn. Alle de som skriver det har ikke kjent sviket og skammen. Når alt man husker er svik og følelsen av p aldri være bra nok, god nok, er det vanskelig å endre på. Det er smertefullt. Gode ord er fint det, men det må bevises og bygges tillitt. Tillitt bygges ikke med ord, det bygges med bevis. I tillegg bør du hjelpe ham til å gå i terapi, kanskje dere kan gjøre det sammen?
 

Beklager å si det, men du har en helvettes jobb foran deg. Og kjæresten din har helt klart vondt og synes dette er kjempe vanskelig. Jeg forstår du elsker han, men tenk deg om. Dette blir ikke enkelt for deg. Og jeg som er lik, kan faktisk få lov å si dette. Jeg synes det er synd, men jeg ville ikke vært sammen med en som meg.

Anonymkode: b6025...b9b