Er jeg deprimert eller bare kjedelig?

[AnonymBruker]

Mannen min mener jeg virker deprimert. Jeg føler meg ikke spesielt deprimert. Årsaken til at han sier det, er at jeg aldri klarer å glede meg over noe (i hans oppfatning). Jeg blir aldri skikkelig gira over noe, jeg er veldig nøytral til ting. Alt fra små ting som å skulle på kino eller spise et godt måltid, til større ting som ferie. Jeg er selvsagt mer gira på en ferie enn det å skulle på kino, men i følge mannen min, er alt så nedtonet. Julen er jeg ikke fan av på samme måte som veldig mange andre, det er også veldig nøytralt i mitt hode. Det er jo bare jul, liksom. Denne barnlige gleden over ting, har jeg aldri hatt, ikke som barn engang. Pappa har også kommentert på det i oppveksten min, at jeg alltid kun har det "greit", men aldri "kjempebra". Men jeg tror at det bare er sånn jeg er. Noen ting gir meg mer glede enn andre, selvsagt. Å være med barnet mitt de ukene hun ikke er hos pappaen sin, gir meg veldig mye for eksempel. Ellers er alt veldig... nøytralt. Er jeg bare et kjedelig menneske, eller er jeg deprimert? Hva tror dere?

Anonymkode: a6672...6be

[Pippi Lotta]

Du er jo ikke født med deprisjon..... Om dette er sånn personligheten din altid har vært er det ingen grun til å tro det skyldes nylig oppståt sykdom. Det er jo heller ikke deprisjon så lenge du har ting i live dit som gir deg stor glede.

Dette forstår du vel selv også? Hva er det som får deg til å tro det skukle være deprisjon? Av og til er det lov å lese om en diagnose førd man spør KG........

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (13 minutter siden):

Du er jo ikke født med deprisjon..... Om dette er sånn personligheten din altid har vært er det ingen grun til å tro det skyldes nylig oppståt sykdom. Det er jo heller ikke deprisjon så lenge du har ting i live dit som gir deg stor glede.

Dette forstår du vel selv også? Hva er det som får deg til å tro det skukle være deprisjon? Av og til er det lov å lese om en diagnose førd man spør KG........

Så muggent svart😂 Jeg spør jo nettopp fordi jeg lurer. Jeg har folk i kretsen min har fått påvist depresjon selv om de selv ikke trodde de hadde det - de har nemlig bare blitt så vant med tilværelsen, og så har de hatt ulike inntrykk av hva en depresjon inneholder. Og barn kan dessuten være deprimert, og mange kan gå udiagnostisert fra barndommen av. En av årsakene til at jeg lurer, er jo nettopp pga det jeg beskriver. Jeg finner lite glede i ting, og det har vært sånn siden jeg var barn. Det betyr jo ikke at jeg ikke finner glede i noe som helst. Finnes vel ulike grader av depresjon også. 

Anonymkode: a6672...6be

[AnonymBruker]

Sier forresten ikke at jeg er deprimert, jeg bare synes du svart unødvendig arrogant😂 Må være lov å spørre på KG uten å få en pekefinger i trynet.

Anonymkode: a6672...6be

[AnonymBruker]

Kan det være hans måte å formidle at han ønsker seg mer fra deg? 🤷‍♀️

Altså mer ‘’liv’’/engasjament eller noe…

Anonymkode: d1406...7d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan det være hans måte å formidle at han ønsker seg mer fra deg? 🤷‍♀️

Altså mer ‘’liv’’/engasjament eller noe…

Anonymkode: d1406...7d2

Du er inne på noe her. Han har til og med sagt akkurat dette. Jeg bare tror ikke jeg tenker over at svarene mine kanskje er "flate". Hvis han spør om vi skal dra på hyttetur f.eks, så tenker jeg i hode mitt at "ja, det høres koselig ut", jeg sier det sånn jeg tenker det, og så kommer det tydeligvis ikke ut sånn som jeg mente at det skulle. Og han ender opp med å kanskje trekke forslaget tilbake uten at jeg skjønner hvorfor, for i mitt hode var jeg jo med. Det kan rett og slett være måten jeg uttrykker meg på som er problemet her😅 Den nevnte hytteturen ble det noe av da, men eksempelvis kunne han ha trukket forslaget tilbake. Det har skjedd med andre, litt mer spesifikke situasjoner.

Anonymkode: a6672...6be

[Carrot]

- går du ofte litt på defansiven TS når du får svar du ikke liker eller er det bare i denne tråden fordi du trengte lufte hodet? Personlighet er noe man har, depresjon er noe man får mens en psykisk greie er noe man fint kan være født med og som utvikler seg og endrer seg i takt med en selv.. Man kan ha dette som barn også uten at det fanges opp, barn kan også bli deprimerte, barn kjenner på angst osv - men før man får en diagnose må man ti lege så spørsmålet er - føler du det så "nummen" ellr som du kaller det "Nøytral" at du selv tror det er et problem eller lever du fint med din hverdag og dine følelser? 
Når du kjenner på følelsene dine, hvis du virkelig kjenner på dem - er det slik at du virkelig føler dem eller er det bare at du registrerer at det er noe mer når du har barnet ditt i forhold til uten osv? Hva er det du føler - føler du irritasjon om noen kutter foran deg i trafikken eller er du likegyldig til dette også for eksempel, småting mennesker normalt sett kjenner at gjør noe med dem . hva gjør det med det? Er du bare flat hele tiden? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er inne på noe her. Han har til og med sagt akkurat dette. Jeg bare tror ikke jeg tenker over at svarene mine kanskje er "flate". Hvis han spør om vi skal dra på hyttetur f.eks, så tenker jeg i hode mitt at "ja, det høres koselig ut", jeg sier det sånn jeg tenker det, og så kommer det tydeligvis ikke ut sånn som jeg mente at det skulle. Og han ender opp med å kanskje trekke forslaget tilbake uten at jeg skjønner hvorfor, for i mitt hode var jeg jo med. Det kan rett og slett være måten jeg uttrykker meg på som er problemet her😅 Den nevnte hytteturen ble det noe av da, men eksempelvis kunne han ha trukket forslaget tilbake. Det har skjedd med andre, litt mer spesifikke situasjoner.

Anonymkode: a6672...6be

Nå legger jeg mine følelser på deg her, men det høres vanskelig ut. Høres ut som du blir sperret fra muligheter, fordi du blir misforstått. Også blir ikke misforståelsen utrykket? Kanskje dere bør ha dere en prat om dette, om det stemmer? 

Forresten enig i at du fikk et muggent svar, dette er et legitimt spørsmål. Som om ikke masse mennesker googler, er jeg deprimert? Hver bidige dag, det er vanskelig å se segselv objektivt eller vite hva som klassifiseres som en sykdom, eller om noe kunne vært anderledes om du bestandig har hatt det som du har. 

Anonymkode: d2478...f2c

[AnonymBruker]

Carrot skrev (5 minutter siden):

- går du ofte litt på defansiven TS når du får svar du ikke liker eller er det bare i denne tråden fordi du trengte lufte hodet? Personlighet er noe man har, depresjon er noe man får mens en psykisk greie er noe man fint kan være født med og som utvikler seg og endrer seg i takt med en selv.. Man kan ha dette som barn også uten at det fanges opp, barn kan også bli deprimerte, barn kjenner på angst osv - men før man får en diagnose må man ti lege så spørsmålet er - føler du det så "nummen" ellr som du kaller det "Nøytral" at du selv tror det er et problem eller lever du fint med din hverdag og dine følelser? 
Når du kjenner på følelsene dine, hvis du virkelig kjenner på dem - er det slik at du virkelig føler dem eller er det bare at du registrerer at det er noe mer når du har barnet ditt i forhold til uten osv? Hva er det du føler - føler du irritasjon om noen kutter foran deg i trafikken eller er du likegyldig til dette også for eksempel, småting mennesker normalt sett kjenner at gjør noe med dem . hva gjør det med det? Er du bare flat hele tiden? 

Neida, jeg går ikke ofte på defensiven. Jeg er ganske rolig av meg, og det er også noe mannen min reagerer på. Jeg har stort sett alltid hvilepuls😅 Ellers interessante spørsmål du stiller her. Jeg mener jo selv at jeg ikke er nummen, at jeg innehar hele følelsesspekteret, jeg bare føler ikke like sterkt som andre rundt meg. Gir det mening? Eller er det det som er å være nummen? Jeg er virkelig lykkelig når jeg er med barnet mitt, eller når vi ellers kommuniserer når det er pappauke. Og kan bli irritert av idiotisk kjøring, men blir ikke hissig eller sitter og kjefter. Bare tenker "så dust du er, det der sparte du nøyaktig 5 sekunder på" f. eksempel. Men du fikk meg til å tenke, kanskje jeg kan svare bedre hvis jeg får litt tid til å ta innover meg det du spør om.

Ts

Anonymkode: a6672...6be

[AnonymBruker]

Føler du deg noen gang opprømt over noe? 

Du virker vel egentlig bare reservert, ut ifra det du beskriver. Det er et personlighetstrekk. 

Anonymkode: 85a1b...496

[Carrot]

har du lest om stoisisme TS? Noen mennesker er mer stoiske enn andre kanskje du ikke er flat men balansert? Hvis det fungerer for deg og du faktisk har det bra med deg selv er det kanskje mannen din som må akseptere at slik er du? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå legger jeg mine følelser på deg her, men det høres vanskelig ut. Høres ut som du blir sperret fra muligheter, fordi du blir misforstått. Også blir ikke misforståelsen utrykket? Kanskje dere bør ha dere en prat om dette, om det stemmer? 

Forresten enig i at du fikk et muggent svar, dette er et legitimt spørsmål. Som om ikke masse mennesker googler, er jeg deprimert? Hver bidige dag, det er vanskelig å se segselv objektivt eller vite hva som klassifiseres som en sykdom, eller om noe kunne vært anderledes om du bestandig har hatt det som du har. 

Anonymkode: d2478...f2c

Vi misforstår nok hverandre når det kommer til disse tingene ja. Sånn som den hytteturen, jeg mener jo helt ærlig at jeg viste engasjement i svaret mitt, men det kom liksom ikke ut sånn. Og siden mannen min ikke er den eneste som har sagt at jeg virker lite engasjert, eller likegyldig, må det jo være noe med fremtoningen min. Vi pratet om dette her om dagen, og derfor opprettet jeg denne tråden. Er kanskje ikke så lett for mannen min å stille seg nøytralt til tankene mine, siden han bor med meg. 

Nei, altså, jeg tror ikke det nytter å google et så abstrakt spørsmål uansett. Er så mange nyanser her som ikke lar seg google😅

Ts

Anonymkode: a6672...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler du deg noen gang opprømt over noe? 

Du virker vel egentlig bare reservert, ut ifra det du beskriver. Det er et personlighetstrekk. 

Anonymkode: 85a1b...496

Inni meg, kanskje. Har kanskje vanskelig for å vise det så godt. Det jeg skrev innledningsvis ang jul er jo kanskje det beste eksemplet jeg kan komme på i hvordan jeg tenker. Det er alltid stort engasjement, hvert fall rundt meg, når det nærmer seg jul. Men jeg har personlig aldri hatt den gleden av julen, som tilsynelatende "alle andre" har. Det er jo bare...jul. Jada, det er god mat, og man er med familie. Men jeg blir fort sliten av det, og kunne tenkt meg å ikke gjøre så mye utav det. 

Ts

Anonymkode: a6672...6be

[AnonymBruker]

Carrot skrev (3 minutter siden):

har du lest om stoisisme TS? Noen mennesker er mer stoiske enn andre kanskje du ikke er flat men balansert? Hvis det fungerer for deg og du faktisk har det bra med deg selv er det kanskje mannen din som må akseptere at slik er du? 

Nei, men det skal jeg lese meg opp på. Jeg har det jo bra med meg selv, og er ikke trist, eller synes ting er unødvendig slitsomt eller sånt. Jeg bare er... Hvis du skjønner😅

Anonymkode: a6672...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen min mener jeg virker deprimert. Jeg føler meg ikke spesielt deprimert. Årsaken til at han sier det, er at jeg aldri klarer å glede meg over noe (i hans oppfatning). Jeg blir aldri skikkelig gira over noe, jeg er veldig nøytral til ting. Alt fra små ting som å skulle på kino eller spise et godt måltid, til større ting som ferie. Jeg er selvsagt mer gira på en ferie enn det å skulle på kino, men i følge mannen min, er alt så nedtonet. Julen er jeg ikke fan av på samme måte som veldig mange andre, det er også veldig nøytralt i mitt hode. Det er jo bare jul, liksom. Denne barnlige gleden over ting, har jeg aldri hatt, ikke som barn engang. Pappa har også kommentert på det i oppveksten min, at jeg alltid kun har det "greit", men aldri "kjempebra". Men jeg tror at det bare er sånn jeg er. Noen ting gir meg mer glede enn andre, selvsagt. Å være med barnet mitt de ukene hun ikke er hos pappaen sin, gir meg veldig mye for eksempel. Ellers er alt veldig... nøytralt. Er jeg bare et kjedelig menneske, eller er jeg deprimert? Hva tror dere?

Anonymkode: a6672...6be

Noen er høyt og lavt, andre mer jevne. Tror det er mer vanlig at det er mannen som er flat.. 😊 

Om du hører at du "ikke er normal" og tror på det, så blir det jo et selvpåført problem. Men da ikke pga deg, men pga andres forventing. 

 

Anonymkode: 2bb32...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, men det skal jeg lese meg opp på. Jeg har det jo bra med meg selv, og er ikke trist, eller synes ting er unødvendig slitsomt eller sånt. Jeg bare er... Hvis du skjønner😅

Anonymkode: a6672...6be

 

Høres jo behagelig ut!! 

Anonymkode: 2bb32...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Høres jo behagelig ut!! 

Anonymkode: 2bb32...553

Ja, jeg synes jo det selv, for å være helt ærlig. Kjipt at det påvirker mannen min, da. Kan sikkert være irriterende at jeg ikke virker like engasjert i ting. Er redd for at jeg skal virke avvisende når han forteller meg om ting, så jeg går virkelig inn for å vise at jeg er interessert. Tror, som nevnt tidligere, at det er fremtoningen min som er problemet her. 

Ts

Anonymkode: a6672...6be

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som depresjon, men at du er en person som ikke kjenner følelser så intenst. Det er ulikt blant mennesker i hvilken grad, eller range, vi kjenner topper og daler i følelsene våre. Når du har vært slik fra du var barn er det mer personligheten din, enn f.eke en symptomlidelse (som depresjon). Behøver ikke være kjedelig av den grunn, men jeg håper jo for din del at du kjenner positive følelser på din måte, som engasjement og interrsse for de rundt deg og aktiviteter du gjør i livet ditt.

Anonymkode: 92bcf...d3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noen er høyt og lavt, andre mer jevne. Tror det er mer vanlig at det er mannen som er flat.. 😊 

Om du hører at du "ikke er normal" og tror på det, så blir det jo et selvpåført problem. Men da ikke pga deg, men pga andres forventing. 

 

Anonymkode: 2bb32...553

Ble sittende å tenke etter, og det er faktisk flere enn min mann og min far som har sagt dette til meg. Ok, jeg har nok løst mysteriet, det kan jo ikke være noe annet enn hvordan jeg uttrykker meg til folk, som er problemet😅

Ts

Anonymkode: a6672...6be

[Rosa Gnom]

Men hvor vil du med denne tråden? Ingen av oss kan si om du er deprimert eller ikke. Det må det kvalifisert helsepersonel til. Forøvrig så har jeg det ganske likt som deg,men det er pga noen andre diagnoser. Jeg må fake alt jeg gjør i hverdagen. Må spille glad,overasket,hyggelig... etc. Utrolig slitsomt.