Krangling blant jenter

[Gjest Gjesta]

Vi er i full gang her for tiden, på full fart inn i jentekrangelperioden. Datteren min er snart ti, og jeg kjenner så godt igjen kranglingen fra den alderen og oppover. Og nå står jeg altså på foreldresiden, og vet så utmerket hvor sårt og vanskelig det er.

Hva temaet for krangelen er er egentlig ikke så veldig viktig, det varierer jo fra gang til gang og er egentlig ikke noen store ting. Annet enn for dem det gjelder.

Så hvordan skal jeg hjelpe min datter til å takle dette? Hun er nok litt outsider i klassen, sammen med et par av de andre jentene. Og da er det jo lett for å falle utenfor og stå alene.

Det må være flere her som har vært gjennom dette og kanskje har forslag til løsninger og fremgangsmåter? Jeg skjønner jo at det beste er at hun løser opp i problemene, og at innblanding fra min side er det siste hun trenger. Men jeg må kunne gi henne råd om hvordan hun skal gå frem.

Noen tanker rundt dette?

[Amanlis]

Huff, jeg kjenner meg så godt igjen selv. Husker hvordan det var å bli satt utenfor, eller forsøkt å bli satt utenfor.

Synes du skal backe opp jenta di og prøve å få henne til å fortelle alt som skjer. Hjelp henne ved å gi gode råd og bland deg når dere er hjemme. Tror ikke det er løsningen at de andre jentene ser hva du som mamma sier/gjør.

Det var dette mine foreldre gjorde da jentekranglene satte inn da jeg var på din datters alder, og det var det jeg vokste på.

[Gjest Virvel]

Kjenner meg godt igjen! Vi var bare seks jenter i klassen min på barneskolen, og vi var veldig godt sammensveiset samtidig som vi hadde perioder med skikkelige krangler, utfrysing osv. Det jeg tror ble gjort "feil" av foreldrene/lærerne våre her (og som muligens bidro til at bestevenninnen min og jeg gled fra hverandre etter hvert), var at de på død og liv skulle ha oss til å være perlevenner absolutt hele tiden. Hver gang vi kranglet litt satte de i gang med tvangssyklubb eller "samarbeidsklubb" hvor vi måtte bake boller eller lage julepynt eller noe... Og dette førte selvsagt til ganske mye eklere stemning enn det ellers ville ha vært, ettersom vi ble tvunget til å være sammen når vi egentlig ikke ville. Fire av oss er fortsatt nære venner, og nå i ettertid er vi alle enige om at det hadde vært mye bedre om vi bare hadde fått ordne opp selv... Våre krangler var ikke noe mer alvorlige enn det "alle" jenter i den alderen gjennomgår, og litt av vitsen er vel å lære å forholde seg til andre mennesker/venner og å ordne opp på en skikkelig måte.

Gi gjerne jentene forslag til ting de kan gjøre sammen for å bedre stemningen i gjengen, men la dem til syvende og sist få bestemme selv. Vil de ikke, så vil de ikke. Alle jenter opplever nok på et eller annet tidspunkt å bli satt utenfor, og selv om det kan være forferdelig sårt der og da, så er det som regel ikke noe farlig.

Jaja, dette ble visst mest hva du ikke bør gjøre. :icon_smile:

Endret 22. februar 2006 av Virvel

[Gjest Gjest]

Gjett om dette er kjent. Står midt oppe i det selv, og det river meg i hjertet når min lille frøken kommer hjem og er helt knust pga intriger.

Føler meg til tider ganske hjelpeløs. Håper på noen gode forslag som kan hjelpe.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror det er svært vanlig at det er sånn. Forskjellen på nå, og da vi var små, er at barna blir mer og mer utspekulerte. Jeg fikk sjokk da jeg var inne på diverse hjemmesider og leste all mobbingen der...................

[Gjest Gjesta]

Jeg tror det er svært vanlig at det er sånn. Forskjellen på nå, og da vi var små, er at barna blir mer og mer utspekulerte. Jeg fikk sjokk da jeg var inne på diverse hjemmesider og leste all mobbingen der...................

←

Ja jeg og, jeg kan ikke si at det hjalp akkurat...

[Gjest Gjesta]

Sukk, nei det har du rett i. Jeg føler meg tidvis rådvill selv.

Heldigvis har prinsessen funnet seg en bestevenninde.................

Desverre går hun ikke på samme skole, men de skal begynne i samme klasse til høsten.........

[jordbær]

Hvis det er venninnekrangel.. og type.. "Du er teit fordi du har en til bestevenninne i tillegg til meg"-krangel, ville jeg holdt meg nøytral og kanskje bare vært der for å lytte.

Men er det snakk om ondsinnet jentekrangel, ville jeg vært mer obs. Det kan faktisk gå over i mobbing og utfrysing fra "gjengene". Hvis du har et nært forhold til dattra di, vil du nok raskt merke om det skulle skje.

Jeg tror også det er viktig å stimulere det sosiale på fritiden. Ved å la barna være med på elevkvelder og klassefester. Samt "overnattingsbursdag". Sånne enkle ting styrker forholdene mellom jentene veldig mye.

Å unngå konflikter helt, kan man bare glemme. Jenter er jenter. Og vi er flinke til og finne ting å være uenige om.

Jeg gikk i samme klasse fra 1.-10.-klasse. Og jeg har den dag i dag negative følelser om enkelte i klassen jeg gikk i.

Konklusjonen min. Bare vær der for henne. Og hvis det utvikler seg negativt - ville jeg tatt det et hakk videre.