Uforklarlig tiltrekning, opplevd det?

[AnonymBruker]

 

Jeg tenker på kollegaen min når jeg ikke er på jobb. 

 

Når jeg er på jobb føler jeg meg trekt mot han. Helt uforklarlig. 

 

Jeg har snakket lite med han. Som regel er det fagsnakk. Men herregud, jeg får han ikke ut av hodet og jeg blir gal. Helt realistisk sett forstår jeg at jeg og han ikke er noen match. Kjenner han ikke noe særlig som nevnt, og det jeg vet om han tilsier at vi ikke er en match. Jeg synes han er veldig kjekk. Noe som også er totalt uforklarlig for meg! For han har ingen av de fysiske trekkene jeg normalt blir tiltrukket av. Hva skjer?

 

Han er ingen klassisk kjekkas som «trekker damer» tror jeg. Så det er ikke derfor jeg trekkes mot han.

 

Men når han snakker til meg så føler jeg meg bra og blir glad. (Han snakker med alle, dermed også av og til meg)

 

Når vi utveksler blikk så føler jeg at han også føler en slags connection. Jeg føler meg så innbilsk som tenker det. For han er tross alt 10 år yngre enn meg, fri og frank. Mens jeg er samboer med barn. Hvorfor i all verden tror hjernen min at kollegaen også kjenner den uforklarlige tiltrekningen?

 

Før jeg får kjeft for å være betatt av en kollega og samtidig ha samboer; jeg har ingen intensjoner om å agere på det jeg føler. Og er ikke det ganske normalt å bli betatt av andre, selv om man er i forhold? Og om jeg hadde agert, så tviler jeg på det hadde blitt gjengjeldt, med tanke på at jeg er eldre, med barn osv.

 

Sist jeg følte denne sterke, uforklarlige tiltrekningen var for 15 år siden når jeg møtte min samboer. Han følte åpenbart det samme. Kan den dag i dag ikke forklare hvorfor jeg ble så trukket mot min samboer. Var bare en intens tiltrekning (som nå har gått over). Forholdet vårt er ganske dødt, men fungerer greit som Familien AS.

 

Har du noen gang opplevd en uforklarlig tiltrekning mot en person som du ikke kjenner så godt? Og følte du at denne personen følte det samme som deg eller hadde du bare laget ditt eget scenario i hodet ditt?

 

Fant du noen gang ut om personen følte det samme?

 

Er det bare at jeg er så underernært på oppmerksomhet fra motsatt kjønn (dødt samboerskap), som gjør at når en mann er normalt hyggelig mot meg, så tolker hjernen min det som noe så mye mer?

 

Det er så slitsomt å føle på betatthet/«kjærlighetssorg, hver dag. Når det ikke er en reell relasjon og aldri skal bli det.

 

Gjerne fortell dere historier om avstandsforelskelser i voksen alder.

Anonymkode: 1c0fe...b21

[AnonymBruker]

Ja jeg har opplevd det, men jeg er gift, så dermed bare slipper jeg tanken og dyrker det på ingen måte. Det er bare uaktuelt, og det er det. 

Anonymkode: bbc74...117

[Sander33]

Ja, hele tiden. Nå senser jeg mye da, som viser seg å stemme. 

Er du, eller han,  en person som normalt kan merke ett roms energi, eller en persons energi? 

[micromaya]

Opplevde noe lignende i sommer, på en DNT-hytte på Hardangervidda. Møtte tilfeldigvis en fyr i trappa, og ble helt satt ut. Vi sto bare og så på hverandre, før vi smilte og løsrev oss begge to. Ble på samme måte når vi møttes igjen litt senere på kvelden. Men så forstod jeg at han hadde dame, og slo av bryteren ;). (Jeg er singel.)

Men joda, sånt kan skje. Om det er gjensidig fra denne kollegaen din er vanskelig å si, vi ønsker jo gjerne å tro det ;).

[AnonymBruker]

Vanlig å bli tiltrukket av folk på jobb. Ofte går det over når man ikke jobber så tett. 

Anonymkode: dc000...d59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og er ikke det ganske normalt å bli betatt av andre, selv om man er i forhold? Og om jeg hadde agert, så tviler jeg på det hadde blitt gjengjeldt, med tanke på at jeg er eldre, med barn osv.

 

Det er helt normalt og enda mer forståelig når du er i dødt forhold seksuelt sett.
Jeg er mann som også er i et (foreløpig) nokså dødt forhold og blir veldig lett betatt i både "gutter og jenter", og da helst noen som er yngre enn meg. Forventer ikke at disse følelsene blir gjengjeldt 😄 Jeg er nok i det minste binysgjerrig og det hadde vært spennende om en av disse kjekke fyrene hadde vist litt interesse, men det er helt utopi og bare en fantasi fra min side.

Anonymkode: 3405d...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

 

Jeg tenker på kollegaen min når jeg ikke er på jobb. 

 

Når jeg er på jobb føler jeg meg trekt mot han. Helt uforklarlig. 

 

Jeg har snakket lite med han. Som regel er det fagsnakk. Men herregud, jeg får han ikke ut av hodet og jeg blir gal. Helt realistisk sett forstår jeg at jeg og han ikke er noen match. Kjenner han ikke noe særlig som nevnt, og det jeg vet om han tilsier at vi ikke er en match. Jeg synes han er veldig kjekk. Noe som også er totalt uforklarlig for meg! For han har ingen av de fysiske trekkene jeg normalt blir tiltrukket av. Hva skjer?

 

Han er ingen klassisk kjekkas som «trekker damer» tror jeg. Så det er ikke derfor jeg trekkes mot han.

 

Men når han snakker til meg så føler jeg meg bra og blir glad. (Han snakker med alle, dermed også av og til meg)

 

Når vi utveksler blikk så føler jeg at han også føler en slags connection. Jeg føler meg så innbilsk som tenker det. For han er tross alt 10 år yngre enn meg, fri og frank. Mens jeg er samboer med barn. Hvorfor i all verden tror hjernen min at kollegaen også kjenner den uforklarlige tiltrekningen?

 

Før jeg får kjeft for å være betatt av en kollega og samtidig ha samboer; jeg har ingen intensjoner om å agere på det jeg føler. Og er ikke det ganske normalt å bli betatt av andre, selv om man er i forhold? Og om jeg hadde agert, så tviler jeg på det hadde blitt gjengjeldt, med tanke på at jeg er eldre, med barn osv.

 

Sist jeg følte denne sterke, uforklarlige tiltrekningen var for 15 år siden når jeg møtte min samboer. Han følte åpenbart det samme. Kan den dag i dag ikke forklare hvorfor jeg ble så trukket mot min samboer. Var bare en intens tiltrekning (som nå har gått over). Forholdet vårt er ganske dødt, men fungerer greit som Familien AS.

 

Har du noen gang opplevd en uforklarlig tiltrekning mot en person som du ikke kjenner så godt? Og følte du at denne personen følte det samme som deg eller hadde du bare laget ditt eget scenario i hodet ditt?

 

Fant du noen gang ut om personen følte det samme?

 

Er det bare at jeg er så underernært på oppmerksomhet fra motsatt kjønn (dødt samboerskap), som gjør at når en mann er normalt hyggelig mot meg, så tolker hjernen min det som noe så mye mer?

 

Det er så slitsomt å føle på betatthet/«kjærlighetssorg, hver dag. Når det ikke er en reell relasjon og aldri skal bli det.

 

Gjerne fortell dere historier om avstandsforelskelser i voksen alder.

Anonymkode: 1c0fe...b21

Mange ganger finner man en slik når man mangler noe i eget forhold. 

Anonymkode: 44eef...f76

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Godt å høre at det er «normale» følelser. Det har føltes så intenst og overveldende at jeg ikke orket å sjekke tråden igjen før nå 🙈

Jeg har prøvd å skru av bryteren og ikke «sense» eller være så oppmerksom på hvor i rommet denne mannen oppholder seg. For der blir for slitsomt i lengden å alltid ha han i bakhodet.

Vi var en gjeng på jobb som snakket sammen i dag, deriblant han. Mens han sto der og snakket med de andre sto jeg og tenkte på at jeg ikke forstår hvorfor hjernen min har oppheng på han. Bortsett fra jobb har vi svært lite tilfelles, og dermed lite å snakke om.

Likevel er han stuck i hodet mitt. Så utrolig frustrende. Men samtidig litt spennende. Føles som en slags betatthet, og det er jo gode følelser.

Tror hjernen min begynner å realitetsorientere seg når det gjelder hva evt. mannen måtte tenke om meg. Det har jo hele tiden føltes som en ekstrem gjensidig dragning mot hverandre, men nå begynner jeg å tro at det er ensidig. Han har kanskje ikke kjent den samme dragningen som meg. 
 

uansett, jeg jobber fremdeles med å kvele det som foregår i hodet mitt. Håper og tror det går over etterhvert.

Anonymkode: 1c0fe...b21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2024 den 18.21):

 

 

Jeg tenker på kollegaen min når jeg ikke er på jobb. 

 

Når jeg er på jobb føler jeg meg trekt mot han. Helt uforklarlig. 

 

Jeg har snakket lite med han. Som regel er det fagsnakk. Men herregud, jeg får han ikke ut av hodet og jeg blir gal. Helt realistisk sett forstår jeg at jeg og han ikke er noen match. Kjenner han ikke noe særlig som nevnt, og det jeg vet om han tilsier at vi ikke er en match. Jeg synes han er veldig kjekk. Noe som også er totalt uforklarlig for meg! For han har ingen av de fysiske trekkene jeg normalt blir tiltrukket av. Hva skjer?

 

Han er ingen klassisk kjekkas som «trekker damer» tror jeg. Så det er ikke derfor jeg trekkes mot han.

 

Men når han snakker til meg så føler jeg meg bra og blir glad. (Han snakker med alle, dermed også av og til meg)

 

Når vi utveksler blikk så føler jeg at han også føler en slags connection. Jeg føler meg så innbilsk som tenker det. For han er tross alt 10 år yngre enn meg, fri og frank. Mens jeg er samboer med barn. Hvorfor i all verden tror hjernen min at kollegaen også kjenner den uforklarlige tiltrekningen?

 

Før jeg får kjeft for å være betatt av en kollega og samtidig ha samboer; jeg har ingen intensjoner om å agere på det jeg føler. Og er ikke det ganske normalt å bli betatt av andre, selv om man er i forhold? Og om jeg hadde agert, så tviler jeg på det hadde blitt gjengjeldt, med tanke på at jeg er eldre, med barn osv.

 

Sist jeg følte denne sterke, uforklarlige tiltrekningen var for 15 år siden når jeg møtte min samboer. Han følte åpenbart det samme. Kan den dag i dag ikke forklare hvorfor jeg ble så trukket mot min samboer. Var bare en intens tiltrekning (som nå har gått over). Forholdet vårt er ganske dødt, men fungerer greit som Familien AS.

 

Har du noen gang opplevd en uforklarlig tiltrekning mot en person som du ikke kjenner så godt? Og følte du at denne personen følte det samme som deg eller hadde du bare laget ditt eget scenario i hodet ditt?

 

Fant du noen gang ut om personen følte det samme?

 

Er det bare at jeg er så underernært på oppmerksomhet fra motsatt kjønn (dødt samboerskap), som gjør at når en mann er normalt hyggelig mot meg, så tolker hjernen min det som noe så mye mer?

 

Det er så slitsomt å føle på betatthet/«kjærlighetssorg, hver dag. Når det ikke er en reell relasjon og aldri skal bli det.

 

Gjerne fortell dere historier om avstandsforelskelser i voksen alder.

Anonymkode: 1c0fe...b21

For noen år siden fikk vi en ny kollega og jeg opplevde akkurat det du beskriver. På første jobbfest viste det seg at han følte nøyaktig det samme. Men jeg har samboer og barn og han var forlovet så ingen av oss turde å agere på dette i edru tilstand. Og nå har han flyttet. Jeg har aldri før eller siden kjent en slik tiltrekning til et annet menneske, så det er litt sårt å tenke på hva som kunne vært. 

Anonymkode: ef6a5...928

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2024 den 18.21):

 

 

Jeg tenker på kollegaen min når jeg ikke er på jobb. 

 

Når jeg er på jobb føler jeg meg trekt mot han. Helt uforklarlig. 

 

Jeg har snakket lite med han. Som regel er det fagsnakk. Men herregud, jeg får han ikke ut av hodet og jeg blir gal. Helt realistisk sett forstår jeg at jeg og han ikke er noen match. Kjenner han ikke noe særlig som nevnt, og det jeg vet om han tilsier at vi ikke er en match. Jeg synes han er veldig kjekk. Noe som også er totalt uforklarlig for meg! For han har ingen av de fysiske trekkene jeg normalt blir tiltrukket av. Hva skjer?

 

Han er ingen klassisk kjekkas som «trekker damer» tror jeg. Så det er ikke derfor jeg trekkes mot han.

 

Men når han snakker til meg så føler jeg meg bra og blir glad. (Han snakker med alle, dermed også av og til meg)

 

Når vi utveksler blikk så føler jeg at han også føler en slags connection. Jeg føler meg så innbilsk som tenker det. For han er tross alt 10 år yngre enn meg, fri og frank. Mens jeg er samboer med barn. Hvorfor i all verden tror hjernen min at kollegaen også kjenner den uforklarlige tiltrekningen?

 

Før jeg får kjeft for å være betatt av en kollega og samtidig ha samboer; jeg har ingen intensjoner om å agere på det jeg føler. Og er ikke det ganske normalt å bli betatt av andre, selv om man er i forhold? Og om jeg hadde agert, så tviler jeg på det hadde blitt gjengjeldt, med tanke på at jeg er eldre, med barn osv.

 

Sist jeg følte denne sterke, uforklarlige tiltrekningen var for 15 år siden når jeg møtte min samboer. Han følte åpenbart det samme. Kan den dag i dag ikke forklare hvorfor jeg ble så trukket mot min samboer. Var bare en intens tiltrekning (som nå har gått over). Forholdet vårt er ganske dødt, men fungerer greit som Familien AS.

 

Har du noen gang opplevd en uforklarlig tiltrekning mot en person som du ikke kjenner så godt? Og følte du at denne personen følte det samme som deg eller hadde du bare laget ditt eget scenario i hodet ditt?

 

Fant du noen gang ut om personen følte det samme?

 

Er det bare at jeg er så underernært på oppmerksomhet fra motsatt kjønn (dødt samboerskap), som gjør at når en mann er normalt hyggelig mot meg, så tolker hjernen min det som noe så mye mer?

 

Det er så slitsomt å føle på betatthet/«kjærlighetssorg, hver dag. Når det ikke er en reell relasjon og aldri skal bli det.

 

Gjerne fortell dere historier om avstandsforelskelser i voksen alder.

Anonymkode: 1c0fe...b21

 

Jo, det skjer. Å forklare tiltrekning blir som å skulle forklare hvorfor man liker pannekaker. Noen liker det, andre ikke. 

Nok om det 😆 Jeg har det også sånn, tenker det er alldeles menneskelig. Men når du oppdager at du tenker på han, gjør som med alle uønskede tanker. Registrer at de er der, og gjør noe annet. Om det blir verre, må du ta andre grep. 

Anonymkode: 673e1...5f6

[AnonymBruker]

You covet what you see every day

Anonymkode: 1550b...6c2

[sicario]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

You covet what you see every day

Anonymkode: 1550b...6c2

Hannibal?

[AnonymBruker]

Bor på et lite sted. Var ute med samboeren min og vi endte på en bar. Jeg var veldig full og endte opp med å sette meg ved et bord der det satt 3 stk. Et samboerpar og en kompis av dem. Jeg satt tilfeldigvis ved siden av kompisen. 

Endte opp med å sitte å snakke med han, og følte en kontakt jeg aldri har følt på før. Ble sittende å snakke med han som om jeg var kjæresten hans. 

Aldri hatt så fylleangst som etter den kvelden. Fikk et par meldinger av han på messenger etterpå, men jeg gjorde det klart at jeg har en fantastisk samboer som jeg ikke har noen intensjoner om å gå fra. Men jeg kjente på en blanding av angst og betatthet lenge etterpå. 

Da dette skjedde gikk jeg på noen tabletter som gjorde at jeg mistet fort kontroll når jeg drakk, så jeg burde aldri drukket den kvelden. Det er nå et år siden og jeg har ikke sett han siden selv om vi bor samme lille sted. Like greit.

Anonymkode: 8c76f...ee2