Urolig 7-åring (2. klassing)

[AnonymBruker]

Har en sønn som kan være rampete. Han er veldig robust og tåler en solid støyt fra andre barn, men han hadde nok passet langt bedre inn i skolevesenet på 60-tallet med 7 års realskole og "rett ut i skauen og hugge tømmer" enn dagens 13 årige skoleløp med 95 % rumpesitting.

Kjenner veldig på at han av og til havner i trøbbel med andre barn og jeg vet at han kan skape uro i timen. Men MÅ vi da ty til legeutredning med diagnosesetting og tung medikamentbruk med ritalin, for å få ham passelig apatisk til å passe inn i norsk skole?

Som mor så blir jeg rett og slett fortvilet, men føler vel at vi på sikt MÅ sykeliggjøre barnet vårt og medisinere det 😥 Finnes det virkelig ingen alternativer?

Anonymkode: 0a3ce...b5a

[AnonymBruker]

Noe jeg blant annet lurer på er om han MÅ få diagnosestempel i pannen med all den medikamentbruk, stigma og alle de begrensningene det vil medføre, for å få lov til å ha alternativ skole en dag i uka (f eks bondegård), dersom han om noen år blir skolelei?

TS

Anonymkode: 0a3ce...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noe jeg blant annet lurer på er om han MÅ få diagnosestempel i pannen med all den medikamentbruk, stigma og alle de begrensningene det vil medføre, for å få lov til å ha alternativ skole en dag i uka (f eks bondegård), dersom han om noen år blir skolelei?

TS

Anonymkode: 0a3ce...b5a

Hvis du bor i en fattig kommune (som nå gjelder de fleste?) skal det i alle fall ganske betydelige vansker til før man får noe utenfor det ordinære skoletilbudet, for å si det sånn. Og da vil det som regel pushes utredning nettopp fordi vanskene er så store. 
Så er jo et helt annet spørsmål om diagnose kun vil føre til stigmatisering - eller om det vil føre til at barnet får målrettet hjelp som det faktisk trenger. 

Anonymkode: a0bb7...c86

[AnonymBruker]

Hvis han ikke har en diagnose så er det vel enkelt å få han til å oppføre seg? 

Anonymkode: 8c231...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du bor i en fattig kommune (som nå gjelder de fleste?) skal det i alle fall ganske betydelige vansker til før man får noe utenfor det ordinære skoletilbudet, for å si det sånn. Og da vil det som regel pushes utredning nettopp fordi vanskene er så store. 
Så er jo et helt annet spørsmål om diagnose kun vil føre til stigmatisering - eller om det vil føre til at barnet får målrettet hjelp som det faktisk trenger. 

Anonymkode: a0bb7...c86

Gutten er frisk som en fisk, han er fysisk sterk, arbeidssom, full av fantasi, godt humør og gode klemmer. Han har massevis av venner og har masse kjærlighet for brødre og øvrig familie.

Men han må altså muligens diagnostiseres og medisineres med amfetaminpreparater (adhd-medisin) for å passe inn i norsk skolevesen. Dette føles faktisk helt fortvilende som mor.

TS

Anonymkode: 0a3ce...b5a

[AnonymBruker]

Det går greit nå, han er bare 7. Etterhvert kreves mer og mer evne til konsentrasjon på skolen, fordi man faktisk skal gjennom mye fag og læring. Da vil han mer og mer havne bakpå faglig, kjenne liten mestring, bli frustrert, kjenne seg annerledes. 

Det er ikke farlig å få en utredning. Kan lære masse. Og, må ikke bruke medisiner. Og eventuell medisinbruk trenger ikke være "tung" slik du beskriver det. Trenger heller ikke være Ritalin. Min har aldri blitt sløv eller apatisk av medisiner. Men det har hjulpet litt på konsentrasjon, og ikke minst hjulpet på impulsivitet, hyperaktivitet og regulering av følelser. 

Det er kjempevanskelig som mor/foreldre å gjøre sitt beste for barn som ikke passer inn i vanlig skole. Jeg har en tenåring selv, som har vært gjennom mye. Har landet litt nå. En dag i uken med alternativ skole på mellomtrinnet var godt for hen, men hva med de andre dagene i uken? 

Hvilke ressurser barnet kan få i form av alternative opplegg, assistent og så videre - avhenger ofte av skolen/samarbeid/økonomi.

Har du god dialog med skolen? 

Anonymkode: 23dfd...896

[AnonymBruker]

Kunne du feks vurdert å flytte han over til en steinerskole? Vet de har mer fysiske dager ofte. Timer med dans, bevegelse og lek. 
 

Her i Bergen er 2 klasse på gård en dag i uken blant annet. 

Anonymkode: 8f364...744

[AnonymBruker]

Vil legge til at mitt barn også er frisk som en fisk, arbeidsom, omgjengelig, svært empatisk og kjærlig, har veldig gode venner og er over gjennomsnittet smart! Det har ingenting å gjøre med at hen har adhd og tourettes. 

Jeg opplever det er du som stigmatiserer noe, ville lest meg litt opp. Det er ikke unormalt å ikke klare sitte lenge stille når man er sju. Men er det uro på skolen i den grad at det er full baluba og stadig havner i bråk med andre må det tas tak i på en eller annen måte? 

Anonymkode: 23dfd...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvis han ikke har en diagnose så er det vel enkelt å få han til å oppføre seg? 

Anonymkode: 8c231...956

Jeg stiller meg faktisk sterkt tvilende til dagens system som i følge regjeringens siste perspektivmelding fører til at nærmere 17 % av dagens unge nå får psyskiske diagnoser, og sluses ut av arbeids- og studieliv.

Jeg tenker at når 1 av 5 unge mennesker faller utenfor, så er det faktisk institusjonene det er noe feil med, og ikke de unge. 

Anonymkode: 0a3ce...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg stiller meg faktisk sterkt tvilende til dagens system som i følge regjeringens siste perspektivmelding fører til at nærmere 17 % av dagens unge nå får psyskiske diagnoser, og sluses ut av arbeids- og studieliv.

Jeg tenker at når 1 av 5 unge mennesker faller utenfor, så er det faktisk institusjonene det er noe feil med, og ikke de unge. 

Anonymkode: 0a3ce...b5a

Rart det ikke var noe feil med det før i tiden da. 

Mye mer skolevegring nå bla. 

Anonymkode: 8c231...956

[Meowmere]

Interessant at du nevner 60-og 70-tallet. Det var ganske vanlig for 13-åringer å begynne å røyke i den alderen, og som mange kanskje ikke vet, nikotin er et stoff som fungerer ganske bra til ADHD-behandling. Tipper det var ganske mange som selvmedisinerte seg selv uten diagnose på den tiden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Rart det ikke var noe feil med det før i tiden da. 

Mye mer skolevegring nå bla. 

Anonymkode: 8c231...956

 

Meowmere skrev (27 minutter siden):

Interessant at du nevner 60-og 70-tallet. Det var ganske vanlig for 13-åringer å begynne å røyke i den alderen, og som mange kanskje ikke vet, nikotin er et stoff som fungerer ganske bra til ADHD-behandling. Tipper det var ganske mange som selvmedisinerte seg selv uten diagnose på den tiden. 

Før i tiden holdt det med 7 års realskole. Det var mye lettere å få seg jobb, og det fantes langt enklere jobber enn nå (nå er de enkleste jobbene automatiserte). 

Anonymkode: 0a3ce...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg stiller meg faktisk sterkt tvilende til dagens system som i følge regjeringens siste perspektivmelding fører til at nærmere 17 % av dagens unge nå får psyskiske diagnoser, og sluses ut av arbeids- og studieliv.

Jeg tenker at når 1 av 5 unge mennesker faller utenfor, så er det faktisk institusjonene det er noe feil med, og ikke de unge. 

Anonymkode: 0a3ce...b5a

Jeg har ADHD og jeg er enig, men det er ikke noe du kan gjøre med det. Din sønn kommer til å vokse opp i dagens samfunn hvor konsentrasjon er utrolig viktig, det er synd at det er sånn, men sånn er det. Gå til legen.

Anonymkode: 399f8...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Gutten er frisk som en fisk, han er fysisk sterk, arbeidssom, full av fantasi, godt humør og gode klemmer. Han har massevis av venner og har masse kjærlighet for brødre og øvrig familie.

Men han må altså muligens diagnostiseres og medisineres med amfetaminpreparater (adhd-medisin) for å passe inn i norsk skolevesen. Dette føles faktisk helt fortvilende som mor.

TS

Anonymkode: 0a3ce...b5a

Men er du sikker på at han er så annerledes enn alle andre andreklassinger da? Sånn ut av beskrivelsen din, er han ikke det. Er det læreren som klager?

har selv en gutt, og da vi var på foreldresamtale i 2. klasse, så sa læreren at gutten vår var så flink å følge med, så flik til å høre etter. Og da var vi litt i tvil om hun snakker om sønnen vår, som er født sent på året og virket som han aldri kunne sitte stille. Så sa læreren, at jeg tror dere har for høye forventninger til hvor lenge kan en typisk andreklassing sitte i ro. Det er virkelig ikke mye, ingen av de har så mye ro i rumpa. Deres er ikke noe annerledes. 

De sitter altså ikke så mye i ro i andre klasse, som du kanskje tror? Alle er like urolige som din sønn. Litt må jo din sønn også klare. Selv om han ender opp med å jobbe i skogen, som du tror. Og tro meg, de to ADHD-ungene i klassen til min sønn, man vet at de har ADHD. Det er helt annet nivå enn at de ikke kan sitte litt i ro i timen. Det kunne man også se allerede i barnehagen, at disse to er på helt annet planet enn resten. 

Anonymkode: 982ea...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gutten er frisk som en fisk, han er fysisk sterk, arbeidssom, full av fantasi, godt humør og gode klemmer. Han har massevis av venner og har masse kjærlighet for brødre og øvrig familie.

Men han må altså muligens diagnostiseres og medisineres med amfetaminpreparater (adhd-medisin) for å passe inn i norsk skolevesen. Dette føles faktisk helt fortvilende som mor.

TS

Anonymkode: 0a3ce...b5a

Han MÅ ingenting. Dersom han ikke har noe problem, så trenger du ikke utrede han. Trenger han ekstra støtte i skolen, søk råd hos PPT. Om han utredes og får diagnose, så kan du takke nei til medisiner om du ikke ønsker dette for han. 
 

Anonymkode: 57331...21d

[AnonymBruker]

Han trenger å trene! Stå opp tidligere og tren masse før skolen. Masse utetid etter skolen. Minimalt med skjerm, ihvertfall på hverdager. Hold på en god døgnrytme sånn at han sover nok og godt. Så går det seg sikkert til.

Anonymkode: 4568a...305

[AnonymBruker]

Her får vi ikke mye informasjon. Hvem sier han må utredes? Hva slags aktiviteter har de på skolen? Jeg er lærer og veksler mellom stillesitting/lesing/skriving og aktiviteter der elevene kan bevege på seg/prate/leke. Da er elevene nødt til å sitte stille når vi har stillearbeid. Vi kan ikke røre på oss hele tiden. For noen er dette veldig vanskelig. Jeg ser noen har lite trening i å slappe av, lese en bok, kjede seg og holde på med én ting lenge. Fokus, konsentrasjon. Enten handler det om barn som trener hver dag og knapt gjør noe annet, eller de som ser mye på skjerm. Kanskje dere kan øve på å lese bøker, tegne, kjede seg litt? 

Er det MYE stillesitting i skolen er jo ikke det bra. Du kan jo lufte med læreren om han kan få jobbe litt på gangen, få sitte på gulvet, jobbe sammen med en venn e.l. 

Anonymkode: 10486...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har en sønn som kan være rampete. Han er veldig robust og tåler en solid støyt fra andre barn, men han hadde nok passet langt bedre inn i skolevesenet på 60-tallet med 7 års realskole og "rett ut i skauen og hugge tømmer" enn dagens 13 årige skoleløp med 95 % rumpesitting.

Kjenner veldig på at han av og til havner i trøbbel med andre barn og jeg vet at han kan skape uro i timen. Men MÅ vi da ty til legeutredning med diagnosesetting og tung medikamentbruk med ritalin, for å få ham passelig apatisk til å passe inn i norsk skole?

Som mor så blir jeg rett og slett fortvilet, men føler vel at vi på sikt MÅ sykeliggjøre barnet vårt og medisinere det 😥 Finnes det virkelig ingen alternativer?

Anonymkode: 0a3ce...b5a

Nei! Det må dere ikke. Dere må passe på at nervesystemet hans får den input-en som et nervesystem trenger. Anbefaler deg å kjøpe Calming Kids Guide av Courtney English på instagram. Der lærer du hvilke deler barnet ditt trenger å få stimulert og regulert.

Anonymkode: 3d028...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Gutten er frisk som en fisk, han er fysisk sterk, arbeidssom, full av fantasi, godt humør og gode klemmer. Han har massevis av venner og har masse kjærlighet for brødre og øvrig familie.

Men han må altså muligens diagnostiseres og medisineres med amfetaminpreparater (adhd-medisin) for å passe inn i norsk skolevesen. Dette føles faktisk helt fortvilende som mor.

TS

Anonymkode: 0a3ce...b5a

Han må ikke det! Det er bare om skolen ikke håndterer han. Det er blitt helt vanlig å peke på barnet fremfor elendig skoleledelse. Kjøp boken Störningen https://www.adlibris.com/se/bok/storningen-adhd-pillren-och-det-stressade-samhallet-9789170379796 - så er du mye bedre rustet!

Leser flere som kun medisinerer barna i skoledagene, det er mot diagnosemanualen! Barn skal ikke diagnostiseres med ADHD med mindre de har funksjonssvikt på TRE områder i livet. Skolen teller ikke. Les Störningen og se på faktaene, så er du mye bedre rustet når lærerne begynner å hinte til at barnet er et problem (for dem)

Anonymkode: 3d028...8d3

[Myml1]

Får han venner som han klarer å holde på? Ser du for deg at han kan vokse opp å ha et kjærlig forhold til noen uten å blir for agressiv eller impulsiv? Får han mestringsfølelse i hverdagen slik at han unngår å havne i "livets taper" kategorien? Om alt detter er bra, så er han ikke i noe fare for å bli sløvet med med ritalin (som du påstår). Er selv gift med en med adhd, å jeg kan si at det hadde ikke vært liv laga uten den medisinen desverre. Den hjelper han å holde impulsiviyeten nede,slik at han kan tenke seg om to ganger før han reagerer, noe som er nødvendig som foreldre og i forhold til andre mennesker.