Samboere (ikke felles barn) som har gått over til å bli særboere?

[AnonymBruker]

Hvordan fungerte det?

Ødela det forholdet, eller gjorde det det bedre/like bra?

Vi har bodd sammen i et par år nå, men jeg kjenner mer og mer på at jeg ønsker en egen bolig for meg og barna mine. Er tungt å ta hensyn til alle sammen hele tiden, og et av barna har såvidt nevnt det også (selv om hun er superlojal mot stefar og stesøsken, så det er vanskelig å snakke om dette.)

Anonymkode: bdc52...111

[AnonymBruker]

Ingen råd?

Anonymkode: bdc52...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvordan fungerte det?

Ødela det forholdet, eller gjorde det det bedre/like bra?

Vi har bodd sammen i et par år nå, men jeg kjenner mer og mer på at jeg ønsker en egen bolig for meg og barna mine. Er tungt å ta hensyn til alle sammen hele tiden, og et av barna har såvidt nevnt det også (selv om hun er superlojal mot stefar og stesøsken, så det er vanskelig å snakke om dette.)

Anonymkode: bdc52...111

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen råd?

Anonymkode: bdc52...111

Ett råd, gjør det slutt på ordentlig itedenfor å late som ved å bli "særboere" igjen. Det er jo det du egentlig både sier og projiserer med å ville flytte fra kjæresten  

Anonymkode: 7911b...c63

[AnonymBruker]

Dette har jeg prøvd. Herregud så mye bedre jeg fikk det. Hele tilværelsen med mine og dine (og flyttet inn hos dem, lengre pendlevei for oss, ingen alenetid, bare jeg ville ha det ryddig og rent osv) drepte livsgnisten min. Eller gjorde meg utbrent, fikk angst faktisk.

Aldri angret en dag. Men forholdet kommer til å gå adundas (han takler det dårlig)..

Har virkelig skjønt hva som er mine verdier i livet og hva JEG trenger for å ha det bra.. det er viktig når man er mor.. 

 

Anonymkode: f3f6e...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

Ett råd, gjør det slutt på ordentlig itedenfor å late som ved å bli "særboere" igjen. Det er jo det du egentlig både sier og projiserer med å ville flytte fra kjæresten  

Anonymkode: 7911b...c63

Dette. TS ønsker en søndagskjæreste, ikke en partner. Gjør det slutt, TS.

Selvfølgelig vil de fleste oppleve degradering fra samboer til søndagskjæreste dårlig. Dere flyttet sammen for fort. Slik skjer noen ganger. Det ryddigste er å avslutte forholdet.

Anonymkode: ed36f...d41

[AnonymBruker]

Gjør det! Det er bedre for barn å ha foreldre som ikke krangler enn foreldre som bor sammen. 

Anonymkode: a7419...c61

[Brunello]

Ut fra svarene her vil jeg tro at de fleste forhold ikke klarer seg dersom man går fra samboere til særboere. Det er ingen stor overraskelse. Det som i praksis skjer er jo at man konstaterer at man ikke passer sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvordan fungerte det?

Ødela det forholdet, eller gjorde det det bedre/like bra?

Vi har bodd sammen i et par år nå, men jeg kjenner mer og mer på at jeg ønsker en egen bolig for meg og barna mine. Er tungt å ta hensyn til alle sammen hele tiden, og et av barna har såvidt nevnt det også (selv om hun er superlojal mot stefar og stesøsken, så det er vanskelig å snakke om dette.)

Anonymkode: bdc52...111

Hensyn må gå begge veier. Kanskje dere bør ha et familiemøte og bli enige om noen retningslinjer?

Anonymkode: be7ac...09b

[AnonymBruker]

Jeg har levd i særboerskap i 9 år og for oss er det helt riktig. Det er deilig med alenetid, slippe at den ene føler at hen bidrar mer enn den andre, at barna opplever seg i sentrum, etc. 

Jeg har ikke gått fra samboerskap til særboerskap (vært særbo hele tiden), men en erfaring vi har gjort oss er at enkelt rett og slett blir provosert av at vi har valgt denne type forhold. Kommentarer ala de du allerede har fått i tråden her (mistanker om vi virkelig er glad i hverandre, etc) har vi også hørt en del av. 
 

Så ikke tro at ditt behov/ønske om å teste ut særboerskap nødvendigvis er fordi du ikke elsker samboeren din mer. Hvis du tenker at særboerskap kan gjøre forholdet deres bedre så er det like mye en kjærlighetserklæring.  
 

Snakk med han om det. Kjærlighet handler tross alt om å ønske det beste for hverandre:) 

Anonymkode: 73210...366

[AnonymBruker]

Har ikke gjort det, men bruker god tid på å bli kjent FØR vi eventuelt flytter sammen. Og hadde jeg reversert det så hadde forholdet tatt slutt.

Våre argument for å flytte sammen:

Felles hverdag, minner, opplevelser, bli en familie.

Bygge fundament for fremtiden. Det å bli besteforeldre sammen, ikke være kjæresten til farfar (etter 20 års samliv).

Gi barna ro i hverdagen (ikke hit/dit i helgene, føle man er på besøk).

Være foreldre sammen, gi barna den opplevelsen av å ha to samkjørte omsorgspersoner som samarbeider, være en rollemodell for de. 

Bygge et hjem slik vi ønsker for de som foreldre i hverdagen. 

Stille opp for hverandre. 

Ungene ønsker det selv å  bo under samme tak.

Vi som kjærester ønsker å dele alt, ikke bare uthvilt i helgene, men vi vil være der for hverandre på godt og vondt.

 

Anonymkode: 3bd57...e24

[AnonymBruker]

Vi var særboere i 10 år og så flyttet jeg inn til han når barnet mitt flyttet ut, og det var drepen på kjærligheten.

Det ble for trangt og siden han hadde barn i tenårene som ble utredet for Adhd og Asperger, så var det veldig mye stress i hverdagen+dårlig samarbeid med hans ex som er et hespetre.

Jeg flyttet ut igjen for å ta vare på forholdet, og da blomstret kjærligheten og vi begynte å savne hverandre.

Vi flytter nok sammen igjen når hans barn har flyttet ut.

Snakk sammen og vær enig om å bli særboere igjen.

Anonymkode: 2943b...fd6