Gå til innhold

Kjæledyr og depresjon


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! 
Må starte med å fortelle at jeg er i en sår situasjon så håper på støttende/gode ord tilbake. 
Jeg er mor til to barn, bor i en 2 etasjes leilighet i et borettslag og har nylig fått verdens søteste og flotteste kattunge. 
 

I tiden før jeg skaffet kattungen har jeg i hadd enkelte dager der jeg føler meg langt nede, tror jeg er deprimert. Er mye mørke tanker jet sliter med å få bort. Etter jeg fikk kattungen føler jeg nesten på en panikk følelse. Det går mye på ansvaret jeg føler jeg har med å passe på kattungen og at jeg har en sønn med litt ekstra behov for oppfølgning i hverdagen. Jeg føler meg fæl fordi jeg vet jeg ikke alltid tenker godt over store avgjørelser. Har adhd og lurer om overtenking kan komme som følge av dette. Er ellers en mor som følger opp barna godt i hverdagen, har fast jobb og et bredt nettverk venner.
 

Tror dere det her er tanker som er vanlig når man får et nytt kjæledyr om man har mye annet å «tenke» på ellers i livet? Og tror dere likevel det beste er æ beholde henne, og at følelsen vil gå seg til? Jeg er ekstremt glad i henne og kosen hun gir meg men føler meg så langt nede at det føles overveldende. Hun er veldig energisk selv etter barna er lagt når jeg føler meg ganske «tom» men hun er jo bare en kattunge, vet at dette vil bli roligere etterhvert som hun vokser.
 

Barna forguder henne for det meste og synes det er så gøy å leke. Datteren min blir litt redd henne når hun blir sånn «spinnvill» på kveldstid men det er vel fordi hun ikke er vant med katter. 
 

Håper kanskje noen her kan komme med gode ord, da jeg virkelig føler meg nede over å i det hele tatt kjenne på disse følelsene :( 

Anonymkode: 2020a...1ae

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke uvanlig å føle på litt 'panikk'/kalde føtter etter at man har tatt på seg ansvaret for et dyr. Jeg følte det med begge mine hunder i starten, og veldig mange kjenner på anger eller føler seg overveldet når de først får dyr i hus. 

Du har adhd, så jeg regner med at du rett og slett er overveldet. Det er blitt litt for mange oppgaver og ting å tenke på nå som det er en kattunge i hjemmet. 

Jeg foreslår at du tar en titt på hvilke oppgaver du kan legge til siden eller forenkle for en tid fremover, så du ikke ligger over terskelen for hva du tåler av belastning over lengre tid. Når du tar på deg nye oppgaver, så må du fjerne noen for å holde deg i balanse. Kattungen tar mye mental energi akkurat nå, så da må du legge andre ting til siden frem til ting stabiliserer seg. Kattunger blir enklere etterhvert.

Vær litt snillere med deg selv

 

Anonymkode: 2d6d4...7eb

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble også overveldet da jeg fikk valp, og gikk flere uker med lite søvn. Alt som skulle tilvennes og læres, og alt ansvaret som kommer med, på toppen av det man allerede har. Det er ganske vanlig faktisk, nå har jeg ikke mye erfaring med katter, men forstår i hvert fall følelsen. Det pleier å gå seg til. 

Anonymkode: 7f779...f12

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig normalt ts❤️Det er faktisk positivt vil jeg si, det betyr at du tar oppgaven på alvor. Jeg fikk selv panikk da jeg hentet pus, hva har jeg gjort nå osv, men det gikk over og nå koser vi oss ihjel med pusen. Har flere venninner og som har fortalt at de hadde panikk og anger da de hentet valp. Men det går seg til. Du er nok en super mamma både for barn og pus😊❤️

Anonymkode: 10d23...8df

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiko99 skrev (16 timer siden):

Gå å få terapi. Dette er langt ifra normalt 

Ta deg en bolle.

Anonymkode: 10d23...8df

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror det er veldig normalt ts❤️Det er faktisk positivt vil jeg si, det betyr at du tar oppgaven på alvor. Jeg fikk selv panikk da jeg hentet pus, hva har jeg gjort nå osv, men det gikk over og nå koser vi oss ihjel med pusen. Har flere venninner og som har fortalt at de hadde panikk og anger da de hentet valp. Men det går seg til. Du er nok en super mamma både for barn og pus😊❤️

Anonymkode: 10d23...8df

Jeg følte det akkuratt på samme måte da jeg fikk en pus etter 25 år uten. Fikk helt panikk og angret på at jeg hadde fått dette ansvaret og lurte på hva jeg hadde tenkt på når jeg fikk denne pusen. Mye energi og mye fanteri når han var kattunge, men etterhvert ble det bare så utrolig koselig og kunne ikke tenkt meg et liv uten ❤️

 

Anonymkode: af4a7...3e9

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ekstremt overveldet da jeg fikk valp og følte ofte panikk. Ringte dyrlegen for de rareste ting, var livredd for at jeg gjorde noe galt eller noe skulle skje med henne. Nå er hun voksen og jeg har sakte men sikkert slått meg til ro med at hun faktisk har det helt fint og at jeg får det til. Så dette er nok helt vanlig, TS.

Anonymkode: 22eeb...ea9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...