Affære

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har vært i lag i 7 år nå, vi har en sønn på 6 år. De siste 3 årene har det føltes mer som om vi er romkamerater enn kjærester. Ihvertfall for min del. Vi har nesten ikke sex, har det kanskje 2-4 ganger i året. Har prøvd å ta det opp med han men det skjer ingenting. Jeg vet han elsker meg, og jeg elsker han å. Nå skal vi være borte fra hverandre i 1 år. For en stund tilbake så fikk jeg kontakt med en gammel «sex-venn». Vi har kjente hverandre i 8-9 år nå. Vi startet som friends with benefits, å utviklet et ganske merkelig forhold oss i mellom. Vi ble aldri sammen, han innrømmer først at han hadde følelser for meg når jeg og min samboer ble sammen. Da var det for senst for min del. I løpet av årene har han sneket seg inn i livet mitt, for så å forsvinne når han ikke får det han er ute etter. Sex altså. 
Tilbake til nåtid, nå bor vi ganske nærme. Fikk kontakt igjen etter vi møtte hverandre random på butikken. Det er bare noe med han som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp. Kanskje det at det aldri ble oss. Vi har nå startet en affære. Han har gjort det klart at vi ikke skal bli kjærester. Jeg har følelser for han, har vel alltid hatt det. Men han er en tydelig player. Men så lar jeg meg selv håpe på at kanskje en dag, en dag vil han våkne opp å se at vi kunne hatt noe veldig fint i lag. Mine venner har alltid sagt de tror at vi to blir å ende opp med hverandre. Jeg har store vanskeligheter for å vise og uttrykke følelser, er en sperre inni meg som alltid har vært der. Så vet ikke hvordan jeg skal gå frem her.. Uten å skremme han bort. Han er forresten 31 og jeg er 34. Så hjelp meg kvinner der ute. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: d6aa7...020

[PM75]

Du slutter å være utro! Og forsøker å fikse forholdet med pappa til barnet ditt! 

[AnonymBruker]

Få deg baller og gjør ting på riktig måte.

Anonymkode: fafd9...8ff

[AnonymBruker]

Dette er så jæææævlig usexy kvinne....

Skjerp deg.

Anonymkode: 889f5...ded

[AnonymBruker]

Nå er det sånn at de siste 4-5 årene har jeg virkelig prøvd med pappaen til barnet vårt. Jeg har gang på gang tatt opp problemene i forholdet og spurt han hvorfor det er sånn. Å når alt du får til svar er: ja, nei, vet ikke så blir man ganske oppgitt.. Jeg har foreslått parterapi, uten noe respons. Jeg har gitt opp ganske mye for å følge hans drømmer, mens jeg ga opp mine egne. Han ser ikke hvor mye jeg ofret for at han skulle omskolere seg og vi flyttet til andre siden av landet. Der jeg ble sittende hjemme alene med vår sønn hver dag. Jeg er den eneste som alltid må planlegge ting, om det er dates, ferier eller bare det å gå seg en tur ut. Det er virkelig ingen prøvelser fra hans side, enda jeg har tatt det opp så mange ganger. 

Anonymkode: d6aa7...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå er det sånn at de siste 4-5 årene har jeg virkelig prøvd med pappaen til barnet vårt. Jeg har gang på gang tatt opp problemene i forholdet og spurt han hvorfor det er sånn. Å når alt du får til svar er: ja, nei, vet ikke så blir man ganske oppgitt.. Jeg har foreslått parterapi, uten noe respons. Jeg har gitt opp ganske mye for å følge hans drømmer, mens jeg ga opp mine egne. Han ser ikke hvor mye jeg ofret for at han skulle omskolere seg og vi flyttet til andre siden av landet. Der jeg ble sittende hjemme alene med vår sønn hver dag. Jeg er den eneste som alltid må planlegge ting, om det er dates, ferier eller bare det å gå seg en tur ut. Det er virkelig ingen prøvelser fra hans side, enda jeg har tatt det opp så mange ganger. 

Anonymkode: d6aa7...020

Men da får du deg baller og gjør det slutt, istedenfor å holde på den forkastelige måten du holder på nå.

Anonymkode: fafd9...8ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nå er det sånn at de siste 4-5 årene har jeg virkelig prøvd med pappaen til barnet vårt. Jeg har gang på gang tatt opp problemene i forholdet og spurt han hvorfor det er sånn. Å når alt du får til svar er: ja, nei, vet ikke så blir man ganske oppgitt.. Jeg har foreslått parterapi, uten noe respons. Jeg har gitt opp ganske mye for å følge hans drømmer, mens jeg ga opp mine egne. Han ser ikke hvor mye jeg ofret for at han skulle omskolere seg og vi flyttet til andre siden av landet. Der jeg ble sittende hjemme alene med vår sønn hver dag. Jeg er den eneste som alltid må planlegge ting, om det er dates, ferier eller bare det å gå seg en tur ut. Det er virkelig ingen prøvelser fra hans side, enda jeg har tatt det opp så mange ganger. 

Anonymkode: d6aa7...020

Da er det vel bare samlivsbrudd som gjelder? Eller utro, itilfelle han andre blir interessert? Samtidig som du bor med faren til barnet? Eller hva vil du? Du har gitt opp nåværende forhold, så valget er ikke så vanskelig… 

Anonymkode: 642e8...975

[Lady_Barbara]

Hvorfor gjør du det ikke slutt? Det er jo det som blir resultatet her likevel, men gjør du det slutt nå så slipper du å ødelegge noen andres liv. Har du krysset grensen for affære har du gitt opp forholdet, så da kan du like så godt spare familien din for ytterligere pine. 

[Mardina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og min samboer har vært i lag i 7 år nå, vi har en sønn på 6 år. De siste 3 årene har det føltes mer som om vi er romkamerater enn kjærester. Ihvertfall for min del. Vi har nesten ikke sex, har det kanskje 2-4 ganger i året. Har prøvd å ta det opp med han men det skjer ingenting. Jeg vet han elsker meg, og jeg elsker han å. Nå skal vi være borte fra hverandre i 1 år. For en stund tilbake så fikk jeg kontakt med en gammel «sex-venn». Vi har kjente hverandre i 8-9 år nå. Vi startet som friends with benefits, å utviklet et ganske merkelig forhold oss i mellom. Vi ble aldri sammen, han innrømmer først at han hadde følelser for meg når jeg og min samboer ble sammen. Da var det for senst for min del. I løpet av årene har han sneket seg inn i livet mitt, for så å forsvinne når han ikke får det han er ute etter. Sex altså. 
Tilbake til nåtid, nå bor vi ganske nærme. Fikk kontakt igjen etter vi møtte hverandre random på butikken. Det er bare noe med han som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp. Kanskje det at det aldri ble oss. Vi har nå startet en affære. Han har gjort det klart at vi ikke skal bli kjærester. Jeg har følelser for han, har vel alltid hatt det. Men han er en tydelig player. Men så lar jeg meg selv håpe på at kanskje en dag, en dag vil han våkne opp å se at vi kunne hatt noe veldig fint i lag. Mine venner har alltid sagt de tror at vi to blir å ende opp med hverandre. Jeg har store vanskeligheter for å vise og uttrykke følelser, er en sperre inni meg som alltid har vært der. Så vet ikke hvordan jeg skal gå frem her.. Uten å skremme han bort. Han er forresten 31 og jeg er 34. Så hjelp meg kvinner der ute. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: d6aa7...020

Du slutter å være utro med denne "sex-vennen" din og fokuserer på å prøve å fikse det forholdet du allerede er i. Du kan ikke få i pose og sekk og tro at det er greit. 

 

Endret 17. september 2024 av Mardina

[Schopenhauer]

Det enkle svaret er at her er det bare å gjøre det slutt med samboer! Noe du selvsagt burde gjort før du startet denne affæren, og tatt ansvar for ditt og sønnens liv.

Samtidig tolker jeg dit hen at det er mannen som har pengene i dette forholdet, og noe som du er nokså avhengig av for å klare deg brukbart. Så lenge dere bare er samboer, og ikke noe annet juridisk avtalt, så kan du nå se langt etter disse pengene. 

Lykke til, her skaper du en gedigen konflikt - som garantert vil gå utover din sønn - for en fyr som eksplisitt har uttrykt at han ikke er interessert i mer enn det som er mellom beina dine. Han har ikke tenkt å brødfø verken deg eller sønnen din. 

Du fremstår som litt kort. 

 

[Schopenhauer]

Mardina skrev (13 minutter siden):

Du slutter å være utro med denne "sex-vennen" din og fokuserer på å prøve å fikse det forholdet du allerede er i. Du kan ikke få i pose og sekk og tro at det er greit. 

 

Hun har ingen interesse av å fikse forholdet, og hun driver allerede på med affæren - så forholdet er for lengst blåst vekk.

Det hun ber dere kvinner råd om er hvordan hun kan omvende en evig "player" som eksplisitt har sagt han ikke er interessert i mer enn kjønnsorganet hennes til å ville bli kjæresten hennes? Det er noe søtt og naivt over det. Tenker hun får en realitysjekk når hun står med sønnen og koffertene utenfor døra hans. 

Endret 17. september 2024 av Schopenhauer

[Mardina]

Schopenhauer skrev (1 minutt siden):

Hun har ingen interesse av å fikse forholdet, og hun driver allerede på med affæren - så forholdet er for lengst blåst vekk.

Det hun ber dere kvinner råd om er hvordan hun kan omvende en evig "player" som eksplisitt har sagt han ikke er interessert i mer enn kjønnsorganet hennes til å ville bli kjæresten hennes? Det er noe søtt og naivt over det. Tenker hun får en realitysjekk når hun står med sønnen og koffertene utenfor døra hans. 

Det tror jeg ikke blir noe av gitt... 😄

[Rosa Gnom]

Hvordan fortelle at man er ett rasshøl av ett menneske uten å fortelle at man er ett rasshøl av ett menneske..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er det sånn at de siste 4-5 årene har jeg virkelig prøvd med pappaen til barnet vårt. Jeg har gang på gang tatt opp problemene i forholdet og spurt han hvorfor det er sånn. Å når alt du får til svar er: ja, nei, vet ikke så blir man ganske oppgitt.. Jeg har foreslått parterapi, uten noe respons. Jeg har gitt opp ganske mye for å følge hans drømmer, mens jeg ga opp mine egne. Han ser ikke hvor mye jeg ofret for at han skulle omskolere seg og vi flyttet til andre siden av landet. Der jeg ble sittende hjemme alene med vår sønn hver dag. Jeg er den eneste som alltid må planlegge ting, om det er dates, ferier eller bare det å gå seg en tur ut. Det er virkelig ingen prøvelser fra hans side, enda jeg har tatt det opp så mange ganger. 

Anonymkode: d6aa7...020

Men da forlater du han da, enkelt og greit. Det du holder på med nå er pill råtten selvrettferdigelse.

Anonymkode: b82a2...0a3

[AnonymBruker]

PM75 skrev (1 time siden):

Du slutter å være utro! Og forsøker å fikse forholdet med pappa til barnet ditt! 

Det er nok for sent...

Det du skulle gjort var å la den mannen du hevder å elske få sjansen til å bestemme om han vil forbli i en relasjon som ikke er monogam lenger..

Det finnes ikke grunner til å gå bak ryggen til partner på den måten, med mindre man er sammen med en voldelig psyko og oppriktig frykter for egen sikkerhet ved å være ærlig eller å gå...

Anonymkode: f4300...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og min samboer har vært i lag i 7 år nå, vi har en sønn på 6 år. De siste 3 årene har det føltes mer som om vi er romkamerater enn kjærester. Ihvertfall for min del. Vi har nesten ikke sex, har det kanskje 2-4 ganger i året. Har prøvd å ta det opp med han men det skjer ingenting. Jeg vet han elsker meg, og jeg elsker han å. Nå skal vi være borte fra hverandre i 1 år. For en stund tilbake så fikk jeg kontakt med en gammel «sex-venn». Vi har kjente hverandre i 8-9 år nå. Vi startet som friends with benefits, å utviklet et ganske merkelig forhold oss i mellom. Vi ble aldri sammen, han innrømmer først at han hadde følelser for meg når jeg og min samboer ble sammen. Da var det for senst for min del. I løpet av årene har han sneket seg inn i livet mitt, for så å forsvinne når han ikke får det han er ute etter. Sex altså. 
Tilbake til nåtid, nå bor vi ganske nærme. Fikk kontakt igjen etter vi møtte hverandre random på butikken. Det er bare noe med han som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp. Kanskje det at det aldri ble oss. Vi har nå startet en affære. Han har gjort det klart at vi ikke skal bli kjærester. Jeg har følelser for han, har vel alltid hatt det. Men han er en tydelig player. Men så lar jeg meg selv håpe på at kanskje en dag, en dag vil han våkne opp å se at vi kunne hatt noe veldig fint i lag. Mine venner har alltid sagt de tror at vi to blir å ende opp med hverandre. Jeg har store vanskeligheter for å vise og uttrykke følelser, er en sperre inni meg som alltid har vært der. Så vet ikke hvordan jeg skal gå frem her.. Uten å skremme han bort. Han er forresten 31 og jeg er 34. Så hjelp meg kvinner der ute. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: d6aa7...020

Jeg synes du skal være veldig diskret, blir du oppdaget er helvete løs… Ellers flott at du setter barnet foran egne behov og forblir i famillen. Samboeren din bruker deg bare som gratis hushjelp uansett. Denne andre karen er det som kan få deg gjennom hverdagene. 
 

lykke til! 🥰

Og til alle kvinner der ute - ikke gi opp masse for at samboeren din skal omskolere seg på en annen kant av landet. 

 

Anonymkode: 59459...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes du skal være veldig diskret, blir du oppdaget er helvete løs… Ellers flott at du setter barnet foran egne behov og forblir i famillen. Samboeren din bruker deg bare som gratis hushjelp uansett. Denne andre karen er det som kan få deg gjennom hverdagene. 
 

lykke til! 🥰

Og til alle kvinner der ute - ikke gi opp masse for at samboeren din skal omskolere seg på en annen kant av landet. 

 

Anonymkode: 59459...3a0

Å knulle andre og være utro, det er ikke det samme som å tenke på barnets behov foran eget behov. Det er eget behov som blir prioritert med barnets behov som innsats. 

Anonymkode: 3cef8...316

[Ingar-André]

Rart vi mannfolka ser med stor skrekk på dere, ts? Bli voksen. Hadde gubblæret ditt vært utro vil jeg tro du hadde skreki høyest, blitt mest lei seg og sist men ikke minst.. Støkki på flekken. 
Dette er ikke hån mot kvinner på noen måte, men TS er skrekken.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du har lyst til å innlede dette sex- forholdet ,og tenker at du selvfølgelig ikke gidder mere med tanke på å snakke med samboer.

men du? Jeg dømmer deg absolutt ikke må du vite men det beste er om du går ifra barnefar og starter på nytt.

Det kan jo også hende du er blitt litt tent av tanken på det forbudte? At det vil virke ekstra deilig med sex som er forbudt.
Du er garantert ikke alene om det da jeg selv fantaserte mer og mer om et hemmelig forhold jo flere år jeg var fastlåst i et dødt forhold hvor jeg følte jeg KUN var god nok å ha til å vaske hus, sitte der å høre på alle hans planer osv!!! 
Kan være stor skjangse for at mannen din ikke er noe til mann, men PLIS hold deg for god for dette? Hev deg over og gå heller ifra han ….sønnen din kommer etterhvert til å få vite det åsså at mamma var utro og da ender det kanskje med at pappan hans vil fortelle han det når han blir eldre. Hva tror du skjer da? Sønnen din kommer mest sannsynlig til å favorisere pappan sin som helten som ikke var utro mot mamma og helten som tenkte på lillegutt….du derimot blir sittende der som den ‘’utroe hora’’.

da hjelper det ikke å si til sønnen din eller familie / venner hvor ødelagt du var og hvor deprimert du var fordi de vil uanseth ikke støtte deg🤷‍♀️ De vil syntes du var den barnslige parten. 
 

Det er helt tydelig her at du ikke vil tape noe på å gå igjennom et brudd og ordne opp og forbli venn med han.
Da vil du kunne nyte livet og masse sex ,samt fortsette å ha æren i behold og et stort smil rundt munnen.

De aller fleste i din situasjon tror det ikke blir oppdaget men før eller siden blir du gjennomskuet og hva gjør du når 1 år er gått og du ikke er like fri lengre? 

å ikke minst… ikke stol på små barn 😂 Sønnen din er nok ikke dum selv om han er liten og skjangSen vil alltid være der for at HAN er den som faktisk sladrer uten å mene det…fordi barn får med seg mere enn man aner. 

Om det blir deg og din tidligere fuckfriend det kan du ikke vite enda så det må bare tiden vise, men ikke glem at det er en liten mulighet her for at du romantiserer denne typen litt… kanskje han rett og slett er din framtidige elsker og ikke noe mer? Men håper du tar han til senga når det er slutt med deg og barnefar. Du vil skåne deg selv for uutrolig mye og ikke minst andre rundt deg som er i livet deres. 

Å hvem vet … kanskje han andre der er mannen i ditt liv?❤️🤷‍♀️ Men først komme deg bort fra et forhold du tydeligvis har kasta bort mange år på allerede.

Ønsker deg lykke til

Hilsen fra ei som har lært sine lekser

Anonymkode: d0483...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg og min samboer har vært i lag i 7 år nå, vi har en sønn på 6 år. De siste 3 årene har det føltes mer som om vi er romkamerater enn kjærester. Ihvertfall for min del. Vi har nesten ikke sex, har det kanskje 2-4 ganger i året. Har prøvd å ta det opp med han men det skjer ingenting. Jeg vet han elsker meg, og jeg elsker han å. Nå skal vi være borte fra hverandre i 1 år. For en stund tilbake så fikk jeg kontakt med en gammel «sex-venn». Vi har kjente hverandre i 8-9 år nå. Vi startet som friends with benefits, å utviklet et ganske merkelig forhold oss i mellom. Vi ble aldri sammen, han innrømmer først at han hadde følelser for meg når jeg og min samboer ble sammen. Da var det for senst for min del. I løpet av årene har han sneket seg inn i livet mitt, for så å forsvinne når han ikke får det han er ute etter. Sex altså. 
Tilbake til nåtid, nå bor vi ganske nærme. Fikk kontakt igjen etter vi møtte hverandre random på butikken. Det er bare noe med han som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp. Kanskje det at det aldri ble oss. Vi har nå startet en affære. Han har gjort det klart at vi ikke skal bli kjærester. Jeg har følelser for han, har vel alltid hatt det. Men han er en tydelig player. Men så lar jeg meg selv håpe på at kanskje en dag, en dag vil han våkne opp å se at vi kunne hatt noe veldig fint i lag. Mine venner har alltid sagt de tror at vi to blir å ende opp med hverandre. Jeg har store vanskeligheter for å vise og uttrykke følelser, er en sperre inni meg som alltid har vært der. Så vet ikke hvordan jeg skal gå frem her.. Uten å skremme han bort. Han er forresten 31 og jeg er 34. Så hjelp meg kvinner der ute. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: d6aa7...020

Tulling!

Hva gjør du?🤔 Hallo du forlater ditt  forhold. Så kan du pule på din "merkelige" forhold venn dagen lang.

Anonymkode: f9f18...aac