Gå til innhold

Dere autister som har fortalt om diagnosen og bedt om tilrettelegging


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er autist. Jeg sliter forferdelig i arbeidslivet, og er nå kommet til det punktet der jeg ikke fungerer i det hele tatt på jobb. Jeg har aldri fortalt en arbeidsgiver om diagnosen min før (lite miljø, en del fordommer, osv...) 

Dere som har fortalt en arbeidsgiver om diagnosen, og bedt om tilrettelegging, hvordan har dere gått frem? 

Anonymkode: bd37d...4e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er ikke autist, men har adhd og har derfor også tilretteleggingsbehov. Etter mange år i arbeidslivet vet jeg hva som fungere og ikke fungerer for meg. Derfor tar jeg en prat med leder tidlig i arbeidsforholdet og forklarer hva som er viktig for meg for at jeg skal kunne klare å gjøre en god jobb. Jeg nevner ikke diagnosen, men er veldig klar på at jeg har utfordringer f.eks med tidsfrister. I samme samtalen har jeg alltid med forslag til løsninger på de tingene jeg ser kan bli krevende. 

Det er altså min strategi; forventningsavklaring og løsningsfokus. Jeg er tilhenger av klart og tydelig språk, og hittil har det alltid lønnet seg å være tydelig på de utfordringene jeg har, når jeg samtidig viser at jeg er bevisst dem og at jeg har funnet strategier som fungerer. 

Anonymkode: 6290b...a9c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er ikke autist, men har adhd og har derfor også tilretteleggingsbehov. Etter mange år i arbeidslivet vet jeg hva som fungere og ikke fungerer for meg. Derfor tar jeg en prat med leder tidlig i arbeidsforholdet og forklarer hva som er viktig for meg for at jeg skal kunne klare å gjøre en god jobb. Jeg nevner ikke diagnosen, men er veldig klar på at jeg har utfordringer f.eks med tidsfrister. I samme samtalen har jeg alltid med forslag til løsninger på de tingene jeg ser kan bli krevende. 

Det er altså min strategi; forventningsavklaring og løsningsfokus. Jeg er tilhenger av klart og tydelig språk, og hittil har det alltid lønnet seg å være tydelig på de utfordringene jeg har, når jeg samtidig viser at jeg er bevisst dem og at jeg har funnet strategier som fungerer. 

Anonymkode: 6290b...a9c

Det er det jeg har gjort til nå. Men det er ikke nok. 

Noen sjefer har vært nikkedukker, og sagt at jaaaada, dette får vi jo til - men så har ikke det skjedd. Andre igjen har reagert med å bli sint og aggressiv, og spurt hvorfor i alle dager jeg skal ha spesialbehandling. Og så gått inn for å straffe meg, så jeg har måttet slutte i jobben. 

Det er derfor jeg tenker at jeg er nødt til å faktisk vise til en diagnose, med dokumentasjon og full pakke, for å få inn at dette er faktisk alvor, og ikke bare en rar personlig preferanse, men et helt reellt behov, og at jeg ikke klarer å fungere uten. 

Anonymkode: bd37d...4e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår jo at man ikke får tilrettelegging om man ikke sier at man har diagnosen. 🤔 Hvordan tenker du at sjefen skal gi deg tilrettelegging om du "ikke har" diagnosen? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å være ærlig helt fra ansettelsesprosessen. Vær løsningsorientert og fortell hva som skal til for at du skal yte ditt beste. Antageligvis vil du få en del avslag på de jobbene du søker, men disse arbeidsgiverne ønsker du deg ikke uansett. Det er økt fokus på sosial bærekraft nå, og enkelte arbeidsgivere er langt mer positive til mangfold enn tidligere. 

Anonymkode: ae268...395

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er det jeg har gjort til nå. Men det er ikke nok. 

Noen sjefer har vært nikkedukker, og sagt at jaaaada, dette får vi jo til - men så har ikke det skjedd. Andre igjen har reagert med å bli sint og aggressiv, og spurt hvorfor i alle dager jeg skal ha spesialbehandling. Og så gått inn for å straffe meg, så jeg har måttet slutte i jobben. 

Det er derfor jeg tenker at jeg er nødt til å faktisk vise til en diagnose, med dokumentasjon og full pakke, for å få inn at dette er faktisk alvor, og ikke bare en rar personlig preferanse, men et helt reellt behov, og at jeg ikke klarer å fungere uten. 

Anonymkode: bd37d...4e5

Hvorfor skulle de tro at kravene dine var noe annet enn en personlig preferanse om du ikke dokumenterte behovene dine?  Poenget med en diagnose er å kunne dokumentere behovet for tilrettelegging. 

Tenk om behovet ditt var hjemmekontor. Alle som ønsket hjemmekontor ville sagt de trengte hjemmekontor som tilrettelegging om de ikke trengte å dokumentere behovet. Arbeidsgiveren trenger selvsagt å se en form for dokumentasjon før de gir etter for kravene, spesielt når kravene er av en sånn karakter at de andre ansatte mener det er spesialbehandling at du får noe de ikke får. 

Anonymkode: c5754...315

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil anbefale deg å være ærlig helt fra ansettelsesprosessen. Vær løsningsorientert og fortell hva som skal til for at du skal yte ditt beste. Antageligvis vil du få en del avslag på de jobbene du søker, men disse arbeidsgiverne ønsker du deg ikke uansett. Det er økt fokus på sosial bærekraft nå, og enkelte arbeidsgivere er langt mer positive til mangfold enn tidligere. 

Anonymkode: ae268...395

Ja men samtodig er det mange kolleger som har fordommer. Det opplever jeg ihvertfall.. Noen er sjuke nok til å bruke diagnosen mot deg og. 

Anonymkode: 6dea5...45c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...