Foreldrene mine skal få barn igjen...

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn (23) og fikk akkurat min første "voksenjobb" etter fullført studie. Sier bare det for å stresse aldersforskjellen her. Mamma fikk meg tidlig, og nå er hun i 40-årene og har fortalt meg at hun venter barn igjen. Jeg har blandede følelser... Jeg blir jo teknisk sett søster, men jeg føler at jeg kommer til å bli mer en tante for denne ungen. Jeg syns også ikke at foreldre mine er egnet til å være foreldre. Det var mye i barndommen min jeg fortsatt prøver å deale med. De er bedre nå, men jeg er redd for at de kommer til å gjøre med han/henne som de gjorde mot meg. På den andre siden føler jeg meg litt misunnelig? Som sagt er de bedre nå, så han/henne kommer så klart ikke til å ha det like ille som meg. Er det slemt av meg å misunne en ufødt bror/søster? Bør jeg være på vakt for å sørge for at de ikke behandler barnet som de behandlet meg? Eller har det ingenting med meg å gjøre, og jeg må bare la dem oppdra barnet i fred? Jeg kjenner ingen andre som har så stor aldersforskjell på en søster/bror. Jeg hadde satt pris på råd. Jeg må stresse at jeg ikke bare føler negativt om dette. Jeg er glad for å få et søsken, jeg har jo aldri hatt det før. Det er spennende. Men jeg har jo også alle disse underliggende følelsene til mine foreldre som jeg er redd kommer i veien.

Anonymkode: d851d...ebc

[AnonymBruker]

En bekjent av meg er gravid, og det samme er moren hennes...så kleine ting som dette forekommer. Bare fortsett med livet du. Du blir nok hyppig brukt som barnevakt for disse gamle foreldrene😬

Skjønner vikelig ikke at så gamle kvinner tør å fortsette som avlskyr. 

Anonymkode: 9cacb...a7b

[AlternativX]

Forstår hva du føler, men er ikke så mye du får gjort med det tenker jeg. Deres valg og liv. Vær en best mulig støtte til søstra eller broren som kommer🥰

[Carrot]

Vet foreldrene dine om de tingene du kjenner på? Altså er de klar over sine "mangler" slik du ser det om du skjønner hva jeg mener? Eller tror de alt er bare velstand og fryd og gammen liksom og ikke ser selv at de har forbedringspotensiale som foreldre? 
 

[AnonymBruker]

Du får ikke gjort noe med denne avgjørelsen. Vær en best mulig søster/tante, dette barnet kan jo bli en stor glede for hele familien. Mannen min fikk et lillesøsken da han var 16 - han var IKKE happy over det der og da, men de har et flott forhold nå og hun var og er en stor glede for hele familien. 

Anonymkode: 64ac2...183

[AnonymBruker]

Carrot skrev (7 minutter siden):

Vet foreldrene dine om de tingene du kjenner på? Altså er de klar over sine "mangler" slik du ser det om du skjønner hva jeg mener? Eller tror de alt er bare velstand og fryd og gammen liksom og ikke ser selv at de har forbedringspotensiale som foreldre? 
 

Nei, de tar ikke til seg kritikk veldig godt. Hvis det er noe jeg tar opp fra barndommen, sier dem gjerne "Det er ikke sånn jeg husker det." eller "Det skjedde aldri." De deltok aldri på skolearrangementer. Tanter og onkler pleier ikke å invitere dem til ting, etc. Jeg ga opp da jeg var tenåring, men hvis jeg må begynne å bli sånn "Hvorfor drar du ikke til X sin forestilling på skolen?" Det orker jeg ikke...

TS

Anonymkode: d851d...ebc

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Følelser har vi alle og hvis det kommende barnet får en bedre oppvekst enn deg, så er det forståelig å føle misunnelse. Du bør absolutt være på vakt ja, du som skjenner igjen adferden til dine foreldre. 

Kanskje du kunne fått deg en å snakke med og sortere følelsene dine, så du lærer å håndtere dem. 

Også må du stå opp for deg selv, ikke la deg presse til å være barnevakt hvis du ikke ønsker, det er lov å si nei. 

Å ja kjenner en som har et søsken med 20 års aldersforskjell. Dem fikk ikke noe godt forhold. Hn følte seg som tante/onkel. 

Anonymkode: e20c9...778

[AnonymBruker]

AlternativX skrev (16 minutter siden):

Forstår hva du føler, men er ikke så mye du får gjort med det tenker jeg. Deres valg og liv. Vær en best mulig støtte til søstra eller broren som kommer🥰

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du får ikke gjort noe med denne avgjørelsen. Vær en best mulig søster/tante, dette barnet kan jo bli en stor glede for hele familien. Mannen min fikk et lillesøsken da han var 16 - han var IKKE happy over det der og da, men de har et flott forhold nå og hun var og er en stor glede for hele familien. 

Anonymkode: 64ac2...183

Takk, jeg skal prøve å være god søster. Fins vel ingen bruksanvisning, men jeg skal prøve

Anonymkode: d851d...ebc

[Pudderrosa]

Jeg synes du har et fint syn på dette, og det virker som om du tar det fint, for selvfølgelig er dette rart! Jeg synes du skal gi deg selv god tid til å venne deg til tanken og være så tilstede som du har kapasitet til, særlig nå når alt er nytt.

Ellers tror jeg du vil tjene på å legge litt krefter i relasjonen for din egen del. Flertallet av oss har ikke så mye nær familie, og man vet aldri hvordan kjærlighetslivet blir. Både søskenet ditt og foreldrene dine blir eldre, og plutselig er det bare dere to som har kjent foreldrene dine på den måten man bare kjenner sine egne foreldre. Er du heldig, så kan vedkommende bli en ressurs for deg i fremtiden  Det er fint å være flere å ta vare på eldre foreldre feks, og det kan bli nyttig for dine hypotetiske barn å ha ei/en ung tante/onkel å støtte seg på  Dere deler jo en del gener også, så kanskje kan dere komme riktig godt overens etterhvert   også er det helt greit at det nok ikke blir et standard søskenforhold sånn med det første
 

[AnonymBruker]

Om foreldrene dine ikke drar på skoleforestillinger etc, så kan du gjøre det, siden du vet hvor sårt du selv syns det var at ingen kom.

Still opp for ditt nye søsken når du kan, men ikke la det gå på bekostning av ditt eget liv.

 

Anonymkode: 268d3...6aa

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker reflektert rundt dette og jeg kan til en viss grad forstå bekymringene dine. Når det gjelder din oppvekst før og hvordan ditt søsken vil få det nå trenger ikke å ha noe med hverandre å gjøre. Som du skriver så var moren din veldig ung da hun fikk deg. Nå er hun mye eldre og dermed mye klokere og jeg er sikker på at det som evt ble gjort feil tidligere kan bli mye bedre nå.

Jeg tror dette kommer til å bli veldig bra for deg!

Anonymkode: 23cc8...4d6

[Carrot]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, de tar ikke til seg kritikk veldig godt. Hvis det er noe jeg tar opp fra barndommen, sier dem gjerne "Det er ikke sånn jeg husker det." eller "Det skjedde aldri." De deltok aldri på skolearrangementer. Tanter og onkler pleier ikke å invitere dem til ting, etc. Jeg ga opp da jeg var tenåring, men hvis jeg må begynne å bli sånn "Hvorfor drar du ikke til X sin forestilling på skolen?" Det orker jeg ikke...

TS

Anonymkode: d851d...ebc

Skjønner. 
Det er ikke så mye du kan gjøre egentlig om de ikke er åpne for dialog og jeg skjønner godt at du er bekymret men på den andre siden så har ditt søsken en potensiell fordel du ikke hadde, det har deg ❤️ så mye som du kjenner det blir rett for deg å engasjere deg. Og ikke minst, samtidig må du kunne ta avstand om det blir feil for deg å være involvert. 
Det er ikke en enkel situasjon, men du har først og fremst ansvar for deg og ditt liv tross alt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, de tar ikke til seg kritikk veldig godt. Hvis det er noe jeg tar opp fra barndommen, sier dem gjerne "Det er ikke sånn jeg husker det." eller "Det skjedde aldri." De deltok aldri på skolearrangementer. Tanter og onkler pleier ikke å invitere dem til ting, etc. Jeg ga opp da jeg var tenåring, men hvis jeg må begynne å bli sånn "Hvorfor drar du ikke til X sin forestilling på skolen?" Det orker jeg ikke...

TS

Anonymkode: d851d...ebc

Disse årene gjør at dette barnet kommer til å bli oppdratt i en helt annen tid og med et mye tettere tilsyn fra det offentlige. Bare oppfølging av gravide og helsestasjonen første årene er noe helt annet nå enn da. 
Alle oppdrar førsten og sisten forskjellig og det kan være at årene virkelig har modnet dine foreldre. Kanskje den største utfordringen din blir å betrakte at minsten får en helt annen oppvekst enn deg. 
Men det jeg reagerer på er dine foreldres manglende evne til anerkjenne dine følelser rundt oppveksten. Å legge seg paddeflat når barna tar et oppgjør er den eneste veien videre for et sunt forhold mellom foreldre og voksne barn og å legge ting bak seg. 
Jeg vokste selv opp som attpådært og elsket mine voksne storesøsken. De behandlet meg godt og jeg følte meg høyt elsket. Fikk aldri søskenfølelsen, men prinsessefølelsen. Det gjør at vi fremdeles har et nært forhold og jeg føler meg fremdeles som minsten selv om jeg er middelaldrende nå.  

Anonymkode: 05d59...06b

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er enebarn (23) og fikk akkurat min første "voksenjobb" etter fullført studie. Sier bare det for å stresse aldersforskjellen her. Mamma fikk meg tidlig, og nå er hun i 40-årene og har fortalt meg at hun venter barn igjen. Jeg har blandede følelser... Jeg blir jo teknisk sett søster, men jeg føler at jeg kommer til å bli mer en tante for denne ungen. Jeg syns også ikke at foreldre mine er egnet til å være foreldre. Det var mye i barndommen min jeg fortsatt prøver å deale med. De er bedre nå, men jeg er redd for at de kommer til å gjøre med han/henne som de gjorde mot meg. På den andre siden føler jeg meg litt misunnelig? Som sagt er de bedre nå, så han/henne kommer så klart ikke til å ha det like ille som meg. Er det slemt av meg å misunne en ufødt bror/søster? Bør jeg være på vakt for å sørge for at de ikke behandler barnet som de behandlet meg? Eller har det ingenting med meg å gjøre, og jeg må bare la dem oppdra barnet i fred? Jeg kjenner ingen andre som har så stor aldersforskjell på en søster/bror. Jeg hadde satt pris på råd. Jeg må stresse at jeg ikke bare føler negativt om dette. Jeg er glad for å få et søsken, jeg har jo aldri hatt det før. Det er spennende. Men jeg har jo også alle disse underliggende følelsene til mine foreldre som jeg er redd kommer i veien.

Anonymkode: d851d...ebc

Spørs hvor direkte du tør/orker å være, men i en sånn situasjon ville jeg sagt følger med på dere eller noe i den gata. 

Sånn at de vet det ikke er «fritt frem» å gjøre reprise av hva enn du ble utsatt for ❤️. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er enebarn (23) og fikk akkurat min første "voksenjobb" etter fullført studie. Sier bare det for å stresse aldersforskjellen her. Mamma fikk meg tidlig, og nå er hun i 40-årene og har fortalt meg at hun venter barn igjen. Jeg har blandede følelser... Jeg blir jo teknisk sett søster, men jeg føler at jeg kommer til å bli mer en tante for denne ungen. Jeg syns også ikke at foreldre mine er egnet til å være foreldre. Det var mye i barndommen min jeg fortsatt prøver å deale med. De er bedre nå, men jeg er redd for at de kommer til å gjøre med han/henne som de gjorde mot meg. På den andre siden føler jeg meg litt misunnelig? Som sagt er de bedre nå, så han/henne kommer så klart ikke til å ha det like ille som meg. Er det slemt av meg å misunne en ufødt bror/søster? Bør jeg være på vakt for å sørge for at de ikke behandler barnet som de behandlet meg? Eller har det ingenting med meg å gjøre, og jeg må bare la dem oppdra barnet i fred? Jeg kjenner ingen andre som har så stor aldersforskjell på en søster/bror. Jeg hadde satt pris på råd. Jeg må stresse at jeg ikke bare føler negativt om dette. Jeg er glad for å få et søsken, jeg har jo aldri hatt det før. Det er spennende. Men jeg har jo også alle disse underliggende følelsene til mine foreldre som jeg er redd kommer i veien.

Anonymkode: d851d...ebc

18 år mellom meg og min bror, han fikk en bedre oppvekst enn meg. Fullt mulig å gjøre det bedre nå. 

Min tanke da kunne vært som din, men jeg valgte å være glad for at broren min slapp det jeg gikk igjennom. 

Anonymkode: 084d9...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

På den andre siden føler jeg meg litt misunnelig? Er det slemt av meg å misunne en ufødt bror/søster? Bør jeg være på vakt for å sørge for at de ikke behandler barnet som de behandlet meg? Eller har det ingenting med meg å gjøre, og jeg må bare la dem oppdra barnet i fred? Jeg kjenner ingen andre som har så stor aldersforskjell på en søster/bror. Jeg hadde satt pris på råd. Jeg må stresse at jeg ikke bare føler negativt om dette. Jeg er glad for å få et søsken, jeg har jo aldri hatt det før. Det er spennende. Men jeg har jo også alle disse underliggende følelsene til mine foreldre som jeg er redd kommer i veien.

Anonymkode: d851d...ebc

Det er helt normalt at du har blandede følelser, og at du er misunnelig. Misunnelse er faktisk veldig vanlig når foreldre får attpåklatter. Foreldrene har ofte da kommet til et stadie i livet med bedre økonomi og stabilitet, og mange opplever at den yngste får mye mer i barndommen enn de selv fikk. Foreldrene er ofte også blitt mer modne, og har et annet syn på livet og oppdragelse. 

Så lenge du ikke lar misunnelsen bli til sjalusi som går utover deg, eller ditt søsken, så er det ingenting i veien med det. Du er helt normal. 

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Takk, jeg skal prøve å være god søster. Fins vel ingen bruksanvisning, men jeg skal prøve

Anonymkode: d851d...ebc

Vær også flink på å sette grenser og opprettholde dem for egen velferd. Dette ufødte barnet er ikke ditt ansvar. Hvis foreldrene dine gjør de samme tingene mot ditt søsken som du selv opplevde, så må du også kjenne etter hvor mye du kan stille opp for, og beskytte søkenet ditt, før det går utover deg selv.

For noen vil det å måtte involvere seg på en slik måte føre til at traumene blir verre. Dette betyr ikke at du er svak, tvertimot er du sterk som forsøker. Men du kan ikke hindre noen i å drukne, om du selv drukner først. Om du merker at det blir for mye, vær sterk og søk hjelp, involver barnevernet om nødvendig. Ta vare på deg selv. 

Og sørg også for at du beholder livet dit du skal. For eksempel ikke la dem bruke deg som barnevakt i tide og utide om det ikke passer, bare "fordi du er storesøster". Du er blitt voksen, og har flyttet ut. Du har ditt eget liv.

Lykke til ❤️❤️❤️

Anonymkode: 69a7e...080

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det med en mye yngre attpåklatt ikke er SÅ uvanlig. (Altså at det er stor avstand mellom eldste og yngste.) Det uvanlige her er vel mest at det ikke er søsken mellom dere. 

Dere vil jo ikke vokse opp som nære søsken. I praksis vil dere bli to enebarn, med samme foreldre, i og med at du har flyttet ut.
Og du vil nok, som du selv sier, i praksis bli mer som en nær tante, enn et søsken. 

Men dere blir jo den familien dere blir. Og kanskje får du nå et søsken som ved et nært forhold med deg, vil få et nært forhold til dine barn? (Tilsvarende fettere/kusiner) 

Gjør det beste ut av situasjonen, og støtt ditt nye søsken med det du kan. Møt gjerne opp på forestillinger og sånt, selv om foreldrene dine ikke gjør det. Vær litt barnevakt. 

Forhåpentlig har foreldrene dine modnet en del fra du var liten. Og er bedre foreldre for denne nye enn de var for deg. Men tenk at det er en bra ting. At du ikke må se på at et uskyldig barn får det slik du hadde det. 

Anonymkode: e95fe...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

En bekjent av meg er gravid, og det samme er moren hennes...så kleine ting som dette forekommer. Bare fortsett med livet du. Du blir nok hyppig brukt som barnevakt for disse gamle foreldrene😬

Skjønner vikelig ikke at så gamle kvinner tør å fortsette som avlskyr. 

Anonymkode: 9cacb...a7b

Jeg fikk barn når elste var 21, hun er knapt barnevakt da det er mitt ansvar og hun har sitt liv. Hun har selv spurt fordi hun vil og da er det greit. Men litt rart og se på 40 år som avlskyr. Sånn som du legger det frem ser du bare ung og dum ut. Kan gått være uenig men er jo måten og dra alle under en kam og hvordan man fremlegger  det. Litt som og si at unge mødre ikke tar ansvar og foreldrene blir mere foreldre en besteforeldre det 😉 noe som nødvendigvis ikke stemmer 

Anonymkode: 9236a...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er helt normalt at du har blandede følelser, og at du er misunnelig. Misunnelse er faktisk veldig vanlig når foreldre får attpåklatter. Foreldrene har ofte da kommet til et stadie i livet med bedre økonomi og stabilitet, og mange opplever at den yngste får mye mer i barndommen enn de selv fikk. Foreldrene er ofte også blitt mer modne, og har et annet syn på livet og oppdragelse. 

Så lenge du ikke lar misunnelsen bli til sjalusi som går utover deg, eller ditt søsken, så er det ingenting i veien med det. Du er helt normal. 

 

Vær også flink på å sette grenser og opprettholde dem for egen velferd. Dette ufødte barnet er ikke ditt ansvar. Hvis foreldrene dine gjør de samme tingene mot ditt søsken som du selv opplevde, så må du også kjenne etter hvor mye du kan stille opp for, og beskytte søkenet ditt, før det går utover deg selv.

For noen vil det å måtte involvere seg på en slik måte føre til at traumene blir verre. Dette betyr ikke at du er svak, tvertimot er du sterk som forsøker. Men du kan ikke hindre noen i å drukne, om du selv drukner først. Om du merker at det blir for mye, vær sterk og søk hjelp, involver barnevernet om nødvendig. Ta vare på deg selv. 

Og sørg også for at du beholder livet dit du skal. For eksempel ikke la dem bruke deg som barnevakt i tide og utide om det ikke passer, bare "fordi du er storesøster". Du er blitt voksen, og har flyttet ut. Du har ditt eget liv.

Lykke til ❤️❤️❤️

Anonymkode: 69a7e...080

Viktig poeng!

Det er foreldrene dine som velger å få et barn til., ikke du. 
Du stiller opp for dette barnet så mye du kan og vil selv. Men det er ingen som kan bestemme over når du skal stille, eller hva du skal stille opp med. 

Men du skal altså ikke ta over noen foreldrerolle, eller bli noen form for "fritt tilgjengelig barnevakt". 

Anonymkode: e95fe...746

[Papirstrimmel]

Skjønner det føles rart. Er selv attpåklatt med mye eldre søsken, og det har tidvis vært litt vanskelig å finne rollene nå som vi alle er voksne, siden eldste, som er nærmere 20 år eldre enn meg sliter med å seg meg som søster og voksen. Du virker mer reflektert rundt hva som skal være din rolle, og jeg tror du vil bli en utmerket søster - selvom det rent praktisk vil bli mer som en tante.

Om jeg skal gi ett råd, så ikke kall deg tante - du er søster - og ditt nye lillesøsken har ingen andre søsken å sammenlikne med, og får utdelt deg. Du er verdifull som storesøster selvom du lever ditt eget liv, og dere ikke vokser opp sammen/samtidig!