Har du erfaring med jobbspesialist og tilrettelagt arbeid?

[Kassettspiller]

Jeg har fått innvilget arbeid med støtte og skal få hjelp av en jobbspesialist.

Jeg har autisme og ønsker å jobbe, men ser stadig flere med diagnosen som ender opp med å bli uføre.

Hva kan jeg gjøre for å få best mulig utbytte av tilbudet? Er det noen her med erfaring? Hvor lang tid tok det før du fikk jobb og hva slags jobb prøvde du?

[AnonymBruker]

Jeg fikk har hatt god utbytte av jobbspesialist.

Jeg kan bare fortelle om min historie og den er dessverre ikke mulig å forkorte noe mer enn dette:

Jeg har ikke autisme selv men KPTSD og hatt store problemer med rus. Begynnte i 2019 hos en jobbspesialist innefor avdeling for rusmedesin etter at jeg ble sykemeldt i jobben jeg da sto i, og ble innlagt på rehab. Sykemeldingen førte til AAP. Vi hadde først litt kartlegging av  hvem er jeg, hvilke interesser har jeg, hva liker jeg og ser jeg for meg å jobbe med, hva kan jeg jobbe med og hvordan skal jeg få det til? Vi hadde et fint samarbeid hvor jeg både møtte hun på kontoret, vi møttes på café snakket åpent sammen, så på stillingsannonser osv. Fra 2020 til 2022 hadde jeg innleggelser på rehab hvor vi hadde sporadisk kontakt. Imellom disse innleggelsene fikk jeg meg to jobber med hjelp av jobbveileder. Vi skreiv søknad og CV, øvde på jobbintervju og hun kjørte meg til jobbintervjuene. Den ene jobben var jeg bare ringevikar på et lager, den andre jobben jeg fikk førte meg ut i en forferdelig sprekk etter å ha vært rusfri i 3 måneder fordi den innebar fysisk "stell" av eldre mennesker, (sykehjem). Det er en arbeidsoppgave som gav retraumatisering pga ting som har skjedd i barndommen og jeg måtte si opp og befant meg nok en gang uten fast jobb og på rehab. Der var jeg innlagt i 4 måneder med en del oppfølging av jobbspesialisten min. Vi jobbet sakte med å få meg i jobb igjen. To uker før jeg ble skrevet ut av rehab for siste gang fikk jeg jobb på en dyreklinikk. Da hadde jeg levert åpne søknader til ulike steder og fikk jobb som alle andre får jobb. På helt alminnelige grunnlag. Arbeidsgiveren min viste og vet ikke at jeg har hatt noe kontakt verken med jobbspesialist eller rehab eller at jeg har de problemene jeg har. Men det velger du. Du bestemmer hvor åpen du ønsker å være i møte med arbeidslivet, for meg var det best å ikke være åpen. 

Jeg har jobbet der i 2 år nå i en 65% stilling vært edru og nykter like lenge. I de to årene har jeg tatt opp matte fra vgs, gått i poliklinisk behandling og nå kjenner jeg at jeg vil videre i livet (jeg har ikke utdannelse innenfor dyr så det blir til at jeg må ta alle de "kjedelige" oppgavene. Så min psykolog tok igjen kontakt med jobbspesialist og jeg fikk den samme personen igjen. Vi har i denne omgang jobbet med skoleplass innefor erfaringskonsulent for psykisk helse og rus. Hun har lest igjennom søknaden min, og vært en moralsk støtte før opptaksintervjuet jeg hadde med skolen for en måned siden. Jeg sto lenge på venteliste fordi jeg søkte seint men jeg kom inn som deltidsstudent i 2 år og har gått noe ned i stilling på jobben grunnet det. Nå gjels det å finne en jobb (og praksisplass) som er mer rettet inn mot utdannelsen jeg tar som hun hjelper meg med (sondere terrenget, hvor og hvilken plass vil passe meg osv).

Jeg går fremdeles på AAP, og Nav har lenge forbredt meg på en gradert uføretrygd. De er nå skeptisk til at jeg kom inn på skole men også her hjelper jobbspesialisten meg, hun er min "advokat" i møte med nav og snakker min sak og har tyngde nok til at nav et lydhøre til hun. En føler seg ofte aleine og maktesløs i møte med nav systemet men hun er virkelig en som det er godt å ha som person i møte med de. Jeg blir kanskje aldri 100% arbeidsfør igjen men det er viktig for meg at de 50-60-65% jeg er arbeidsfør at de er gode prosenter. At jeg har en meningsfull jobb hvor jeg både får gi av de ressursene jeg har og der jeg opplever mestring, tilhørighet, samhold og at den erfaringen jeg har kan bli brukt på en god måte til og med andre. Erfaringskonsulent er både noe min psykolog har nevnt som en mulighet mange ganger for meg men den prosessen har modnet langsomt og forsiktig men nå når jeg studerer det faget kjenner jeg at jeg brenner virkelig og det er så rett på alle måter og jobbmuligheter etterpå er uendelige i og med at det blir flere og flere stillinger innenfor dette feltet (heldigvis).

Så min jobbspesialist støtter, hjelper og er en dyktig person å "spille ball" med, ha åpne tankeprosseser og finne ut av ting sammen med. Hvor åpen om dine problemer skal du være i arbeidslivet? Hva er dine styrker og svakheter?

Min historie er min, den ser nok helt anerledes ut for deg som har autisme men jeg opplever jobbspesialister som gode støttespillere som har evnen til å se enkeltmennesker, sondere jobbmuligheter og jobbmarked og være en god advokat inn i mot nav.

Anonymkode: c4d63...501

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg fikk har hatt god utbytte av jobbspesialist.

Jeg kan bare fortelle om min historie og den er dessverre ikke mulig å forkorte noe mer enn dette:

Jeg har ikke autisme selv men KPTSD og hatt store problemer med rus. Begynnte i 2019 hos en jobbspesialist innefor avdeling for rusmedesin etter at jeg ble sykemeldt i jobben jeg da sto i, og ble innlagt på rehab. Sykemeldingen førte til AAP. Vi hadde først litt kartlegging av  hvem er jeg, hvilke interesser har jeg, hva liker jeg og ser jeg for meg å jobbe med, hva kan jeg jobbe med og hvordan skal jeg få det til? Vi hadde et fint samarbeid hvor jeg både møtte hun på kontoret, vi møttes på café snakket åpent sammen, så på stillingsannonser osv. Fra 2020 til 2022 hadde jeg innleggelser på rehab hvor vi hadde sporadisk kontakt. Imellom disse innleggelsene fikk jeg meg to jobber med hjelp av jobbveileder. Vi skreiv søknad og CV, øvde på jobbintervju og hun kjørte meg til jobbintervjuene. Den ene jobben var jeg bare ringevikar på et lager, den andre jobben jeg fikk førte meg ut i en forferdelig sprekk etter å ha vært rusfri i 3 måneder fordi den innebar fysisk "stell" av eldre mennesker, (sykehjem). Det er en arbeidsoppgave som gav retraumatisering pga ting som har skjedd i barndommen og jeg måtte si opp og befant meg nok en gang uten fast jobb og på rehab. Der var jeg innlagt i 4 måneder med en del oppfølging av jobbspesialisten min. Vi jobbet sakte med å få meg i jobb igjen. To uker før jeg ble skrevet ut av rehab for siste gang fikk jeg jobb på en dyreklinikk. Da hadde jeg levert åpne søknader til ulike steder og fikk jobb som alle andre får jobb. På helt alminnelige grunnlag. Arbeidsgiveren min viste og vet ikke at jeg har hatt noe kontakt verken med jobbspesialist eller rehab eller at jeg har de problemene jeg har. Men det velger du. Du bestemmer hvor åpen du ønsker å være i møte med arbeidslivet, for meg var det best å ikke være åpen. 

Jeg har jobbet der i 2 år nå i en 65% stilling vært edru og nykter like lenge. I de to årene har jeg tatt opp matte fra vgs, gått i poliklinisk behandling og nå kjenner jeg at jeg vil videre i livet (jeg har ikke utdannelse innenfor dyr så det blir til at jeg må ta alle de "kjedelige" oppgavene. Så min psykolog tok igjen kontakt med jobbspesialist og jeg fikk den samme personen igjen. Vi har i denne omgang jobbet med skoleplass innefor erfaringskonsulent for psykisk helse og rus. Hun har lest igjennom søknaden min, og vært en moralsk støtte før opptaksintervjuet jeg hadde med skolen for en måned siden. Jeg sto lenge på venteliste fordi jeg søkte seint men jeg kom inn som deltidsstudent i 2 år og har gått noe ned i stilling på jobben grunnet det. Nå gjels det å finne en jobb (og praksisplass) som er mer rettet inn mot utdannelsen jeg tar som hun hjelper meg med (sondere terrenget, hvor og hvilken plass vil passe meg osv).

Jeg går fremdeles på AAP, og Nav har lenge forbredt meg på en gradert uføretrygd. De er nå skeptisk til at jeg kom inn på skole men også her hjelper jobbspesialisten meg, hun er min "advokat" i møte med nav og snakker min sak og har tyngde nok til at nav et lydhøre til hun. En føler seg ofte aleine og maktesløs i møte med nav systemet men hun er virkelig en som det er godt å ha som person i møte med de. Jeg blir kanskje aldri 100% arbeidsfør igjen men det er viktig for meg at de 50-60-65% jeg er arbeidsfør at de er gode prosenter. At jeg har en meningsfull jobb hvor jeg både får gi av de ressursene jeg har og der jeg opplever mestring, tilhørighet, samhold og at den erfaringen jeg har kan bli brukt på en god måte til og med andre. Erfaringskonsulent er både noe min psykolog har nevnt som en mulighet mange ganger for meg men den prosessen har modnet langsomt og forsiktig men nå når jeg studerer det faget kjenner jeg at jeg brenner virkelig og det er så rett på alle måter og jobbmuligheter etterpå er uendelige i og med at det blir flere og flere stillinger innenfor dette feltet (heldigvis).

Så min jobbspesialist støtter, hjelper og er en dyktig person å "spille ball" med, ha åpne tankeprosseser og finne ut av ting sammen med. Hvor åpen om dine problemer skal du være i arbeidslivet? Hva er dine styrker og svakheter?

Min historie er min, den ser nok helt anerledes ut for deg som har autisme men jeg opplever jobbspesialister som gode støttespillere som har evnen til å se enkeltmennesker, sondere jobbmuligheter og jobbmarked og være en god advokat inn i mot nav.

Anonymkode: c4d63...501

Takk for et grundig svar!

Jeg ønsker å være åpen fordi jeg tror det kan bidra til bedre forståelse hos andre. Min styrke er min gode læringsevne og god arbeidsmoral. Min svakhet er at jeg har vanskeligheter med jobber som krever mye sosialt samspill og jeg kan ikke reise mye på grunn av sensoriske utfordringer.

Jeg merker at det har blitt veldig stressende etter at jeg fikk innvilget arbeid med støtte. Prosessen tar tid, og situasjonen er så uforutsigbar.

Føler jeg kommer til å bli verre før jeg rekker å prøve en jobb, så håper derfor det skjer raskt. 😔

Endret 16. september av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (2 minutter siden):

Takk for et grundig svar!

Jeg ønsker å være åpen fordi jeg tror det kan bidra til bedre forståelse hos andre. Min styrke er min gode læringsevne og god arbeidsmoral. Min svakhet er at jeg har vanskeligheter med jobber som krever mye sosialt samspill og jeg kan ikke reise mye på grunn av sensoriske utfordringer.

Jeg merker at det har blitt veldig stressende etter at jeg fikk innvilget arbeid med støtte. Prosessen tar tid, og situasjonen er så uforutsigbar.

Føler jeg kommer til å bli verre før jeg rekker å prøve en jobb, så håper derfor det skjer raskt. 😔

Ja prosesser tar tid. Det kan være slitsomt nok i seg selv å høre T.T.T (ting tar tid) eller "skynte seg sakte", eller at tiden jobber for deg. Det er ofte vimsete fraser sagt i beste mening men det er ikke så enkelt når en står på vippepunkter i livet som f.eks når en skal rette seg inn mot arbeidsmarkedet med utfordringer i mindre eller større grad. Prøv å tenke at det er ikke sikkert at det å forte seg gir de beste resultatene. Jeg skyntet meg inn i en jobb hvor jeg ble verre av og det endte med massiv tilbakeskritt. Men jeg tror du vil få god utbytte av en jobbspesialist som kan jobbe med dine sterke sider og rette det inn til en arbeidsplass hvor du kan få oppleve mestring og gode skussmål. Iallefall når du er så reflektert over egen situasjon som du virker. Jeg har vært veldig ærlig i møte med min jobbspesialist og jeg tror det er der nøkkelen til en god prosess inn mot arbeidsmarkedet ligger. Du kan gjerne si noe til vedkommende også at det stresser deg en del at du har fått innvilget arbeid med støtte. Det skal jo være en støtte og utbytte for deg og hvorfor du føler og tenker som du gjør. Jobbsøking kan ta litt tid og krefter for helt normale A4 mennesker men den tiden tenker jeg er helt naturlig å bruke for deg. Jeg tror ikke du gjør lurt i å stresse deg for mye opp med at dette må gå fort, men det er bare et innspill. Du vet selv best hva du tenker er det beste for din situasjon her og nå men våg å spill med åpne kort til din jobbspesialist om dette.

Anonymkode: c4d63...501

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 1.34):

Ja prosesser tar tid. Det kan være slitsomt nok i seg selv å høre T.T.T (ting tar tid) eller "skynte seg sakte", eller at tiden jobber for deg. Det er ofte vimsete fraser sagt i beste mening men det er ikke så enkelt når en står på vippepunkter i livet som f.eks når en skal rette seg inn mot arbeidsmarkedet med utfordringer i mindre eller større grad. Prøv å tenke at det er ikke sikkert at det å forte seg gir de beste resultatene. Jeg skyntet meg inn i en jobb hvor jeg ble verre av og det endte med massiv tilbakeskritt. Men jeg tror du vil få god utbytte av en jobbspesialist som kan jobbe med dine sterke sider og rette det inn til en arbeidsplass hvor du kan få oppleve mestring og gode skussmål. Iallefall når du er så reflektert over egen situasjon som du virker. Jeg har vært veldig ærlig i møte med min jobbspesialist og jeg tror det er der nøkkelen til en god prosess inn mot arbeidsmarkedet ligger. Du kan gjerne si noe til vedkommende også at det stresser deg en del at du har fått innvilget arbeid med støtte. Det skal jo være en støtte og utbytte for deg og hvorfor du føler og tenker som du gjør. Jobbsøking kan ta litt tid og krefter for helt normale A4 mennesker men den tiden tenker jeg er helt naturlig å bruke for deg. Jeg tror ikke du gjør lurt i å stresse deg for mye opp med at dette må gå fort, men det er bare et innspill. Du vet selv best hva du tenker er det beste for din situasjon her og nå men våg å spill med åpne kort til din jobbspesialist om dette.

Anonymkode: c4d63...501

Det tar tid og det er frustrerende når jeg føler jeg kunne ha bidratt mer.

Jeg har funnet informasjon om arbeid med støtte, men det har vært vanskelig å finne relevante jobber og erfaringer fra andre. Godt at du har bra erfaring med dette!

Endret 14. oktober av Kassettspiller