Sykmeldt under ivf

[AnonymBruker]

Er i gang med fjerde runde ivf, og har blitt sykmeldt alle fire gangene grunnet sterke bivirkninger. Sjefen er kjent med situasjonen og viser forståelse. Mellom de mislykkede forsøkene har jeg vært tilbake i full jobb, men må da jobbe ekstra for å ta igjen det jeg ikke har fått gjort under sykmeldingsperiodene. Arbeidsplassen er underbemannet og dårlig organisert. Jeg har ikke vært i god psykisk forfatning når forsøkene har vært mislykket, veldig sliten og nedstemt, hjernetåke på jobb. Har brukt opp den lille energien jeg har hatt på jobben.

Nå gruer jeg meg så til å dra tilbake på jobb etter dette fjerde forsøket, hvis det ikke går bra denne gangen heller. Vet ikke hvor jeg skal hente kreftene hen. Det kan vurderes en lengre sykmelding, men da blir det bare enda mer å ta igjen senere på jobb. Så utrolig sliten😢

Har vurdert å bytte jobb også, da trivselen generelt i jobben er veldig lav, men det passer så innmari dårlig med ivf-prosessen. Har noen av dere vært sykmeldt også mellom forsøk? Og har det hjulpet på kropp og sjel, og gjort neste forsøk enklere? Noen som har vært jobbsøker parallelt med å være ivf-pasient?

Anonymkode: 3d583...dfa

[AnonymBruker]

Du kan jo spole frem i tid og se for deg hvordan arbeidsdagen blir med en 9-10 måneder gammel baby, 3 oppvåkninger på natt, kaos i hjemmet +++. Blir det enklere, tror du? 

Ville søkt nye jobber hvor du faktisk kan trives i årevis fremover. Arbeidsdagen blir IKKE enklere når du må hente i barnehage klokken 4 hver dag, med alt tidsklemma har å by på. Jeg har mye fleksibilitet i jobben min og det å gå på jobb er det enkleste aspektet i livet mitt som småbarnsmor.

Anonymkode: 0efef...bf3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen med å være nedstemt og energiløs. Slik har jeg vært i ett år nå, mens IVF prosessen har foregått. Skal ha fjerde egguttaket her også, før jeg starter med innsett. Har også hatt et par spontanaborter, som har vært ganske tungt.

Har i perioder nesten eksplodert av angst når det kommer til min jobbsituasjon. Jeg har nemlig ikke hatt mulighet til å sykemelde meg, fordi jeg er selvstendig næringsdrivende i eget byrå. Alt jeg ikke får tid til, må jeg ta igjen senere. Selv når jeg faktisk har mulighet til å sykemelde meg, så kan jeg ikke gjøre det 100%. Fordi det alltid er et eller annet jeg må gjøre uansett.

Jeg sitter og titter på jobbannonser selv. Vurderer videreutdannelse. Vurderer ny jobb. Men merker at jeg bare må legge alle avgjørelser på vent, noen måneder til. Jeg vil se om noen av de første innsettene fungerer først. Jeg har ikke lyst til å starte en ny jobb, sette meg inn i nye situasjoner og nye oppgaver og lære nye ting og prøve å gi et godt inntrykk, bli kjent med nye folk, være nervøs og småstressa  - når jeg er som jeg er: Utslitt, deprimert og ukonsentrert. Jeg orker bare ikke ta på meg et fake smil. Har ikke lyst til å sette meg i enda en ny situasjon hvor jeg må kjenne på nederlag og stress, fordi jeg rett og slett ikke fungerer i hodet. I stedet har jeg "gått ned i stillingsprosent". Det blir riktignok mindre inntekt, men bedre for psyken min.

Håpet er at når jeg blir gravid, så skal jeg starte prosessen med å finne ut av jobb/utdannelse. Jeg tror nemlig ikke at jeg tenker helt klart, når jeg er så nedfor og mentalt sliten. Jeg husker nemlig tilbake på da jeg var gravid, før jeg mistet, og hvordan en enorm mørk tåke forsvant fra sinnet mitt omtrent på dagen. Ble mer psykisk robust, gladere, mer effektiv på jobb. Alt ble lettere. Så inntil videre, jobber jeg bare redusert og forsøker å sykemelde meg når jeg kan.
 

Anonymkode: 88f2c...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

 Jeg har mye fleksibilitet i jobben min og det å gå på jobb er det enkleste aspektet i livet mitt som småbarnsmor.

Anonymkode: 0efef...bf3

Hvilken jobb har du?

Anonymkode: 88f2c...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvilken jobb har du?

Anonymkode: 88f2c...8c6

Jobber som ingeniør. Kan velge om jeg kommer på kontoret eller ikke. Må være tilgjengelig mellom 9 og 3, men kan utsette arbeid til kveldstid dersom det passer meg bedre. Så lenge jeg leverer alt jeg skal og er tilgjengelig for kolleger i kjernetiden er det ingen som klager. Jeg er tidvis mye alene med barnet og da er dette gull verdt. 

Anonymkode: 0efef...bf3

[AnonymBruker]

Depresjon? Og definitivt bytte jobb.

Anonymkode: 4565e...c11

[AnonymBruker]

Jeg var blant de som tenkte jeg var sterk, og at IVF ikke var en sykdom. Dro til og med på jobb etter innsett, så var kun borte uttaksdagen - og selv da hadde jeg et øye på mail. Og jobbet inn oppgaver senere. 

Helt til fjerde forsøket, da var jeg så stinn og med mange smerter, og helt i kjelleren mentalt. Da var jeg borte i to uker. 

Det er helt ok. Jeg er faktisk lei av alle som ikke aksepterer hvor belastende dette kan være. 

Anonymkode: 16241...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan jo spole frem i tid og se for deg hvordan arbeidsdagen blir med en 9-10 måneder gammel baby, 3 oppvåkninger på natt, kaos i hjemmet +++. Blir det enklere, tror du? 

Ville søkt nye jobber hvor du faktisk kan trives i årevis fremover. Arbeidsdagen blir IKKE enklere når du må hente i barnehage klokken 4 hver dag, med alt tidsklemma har å by på. Jeg har mye fleksibilitet i jobben min og det å gå på jobb er det enkleste aspektet i livet mitt som småbarnsmor.

Anonymkode: 0efef...bf3

Småbarnsperiode byr på andre og store utfordringer, som også kan tære på kreftene. Men jeg synes det blir helt feil å sammenligne de fysiske og psykiske belastningene ved en ivf-behandling og en småbarnsperiode. Ved gjentatte ivf-forsøk og langvarig ufrivillig barnløshet kan hele ens mening med livet rokkes ved, følelsen av å mislykkes igjen og igjen uansett hvilken innsats man legger ned. Det kan være nedbrytende. Jeg kan ikke tenke meg en mer takknemlig jobb enn det å ha egne barn, uansett hvor mye kaos og slit det innebærer. Du har fått din flokk. Kvinnen i ivf-behandling står i sin egen kamp for å komme dit, og ved å få skuffelse etter skuffelse og ikke komme noe nærmere målet, med det resultatet at hun blir utslitt er ikke det samme som at hun ikke vil greie en småbarnsperiode. Det vitner om god utholdenhet og et stort barneønske. 

Anonymkode: 3d583...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Småbarnsperiode byr på andre og store utfordringer, som også kan tære på kreftene. Men jeg synes det blir helt feil å sammenligne de fysiske og psykiske belastningene ved en ivf-behandling og en småbarnsperiode. Ved gjentatte ivf-forsøk og langvarig ufrivillig barnløshet kan hele ens mening med livet rokkes ved, følelsen av å mislykkes igjen og igjen uansett hvilken innsats man legger ned. Det kan være nedbrytende. Jeg kan ikke tenke meg en mer takknemlig jobb enn det å ha egne barn, uansett hvor mye kaos og slit det innebærer. Du har fått din flokk. Kvinnen i ivf-behandling står i sin egen kamp for å komme dit, og ved å få skuffelse etter skuffelse og ikke komme noe nærmere målet, med det resultatet at hun blir utslitt er ikke det samme som at hun ikke vil greie en småbarnsperiode. Det vitner om god utholdenhet og et stort barneønske. 

Anonymkode: 3d583...dfa

Jeg er helt enig i at det er to forskjellige ting. Men TS nevner dette: "Mellom de mislykkede forsøkene har jeg vært tilbake i full jobb, men må da jobbe ekstra for å ta igjen det jeg ikke har fått gjort under sykmeldingsperiodene. Arbeidsplassen er underbemannet og dårlig organisert."

Jeg har barn i barnehage. Det første året var det infeksjon på infeksjon. RS-virus, omgangssyke og øyebetennelse om hverandre. Alle i huset var syke på omgang. Da er det tøft dersom jobben henger over deg som en mørk sky og du gruer deg til å komme tilbake etter å ha vært borte en stund. Man skal være i arbeidslivet i mange tiår etter at man får barn. Arbeidssituasjonen til TS høres ikke bra ut uansett om hun går gjennom IVF, er gravid eller har små barn. 

Anonymkode: 0efef...bf3

[AnonymBruker]

Nå blir jeg vel halshugd her, men jeg mener det blir helt feil at samfunnet/arbeidsgiver skal betale for sykemelding når ivf er noe man utsetter seg for helt frivillig. Bruk feriedager i stedet, eller ulønnet permisjon.

Og før dere spør: jeg kan selv ikke få barn på naturlig måte, og har derfor valgt å være uten.

Anonymkode: 89f2d...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå blir jeg vel halshugd her, men jeg mener det blir helt feil at samfunnet/arbeidsgiver skal betale for sykemelding når ivf er noe man utsetter seg for helt frivillig. Bruk feriedager i stedet, eller ulønnet permisjon.

Og før dere spør: jeg kan selv ikke få barn på naturlig måte, og har derfor valgt å være uten.

Anonymkode: 89f2d...6d3

Mye man utsetter seg for frivillig. Å være gravid er også frivillig. Betyr det at man ikke skal få sykemelding for plager under graviditeten? Eller skader man får når man skader seg på sykkel eller ski? Det er jo frivillig, tross alt. 

Anonymkode: 7d013...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Nå blir jeg vel halshugd her, men jeg mener det blir helt feil at samfunnet/arbeidsgiver skal betale for sykemelding når ivf er noe man utsetter seg for helt frivillig. Bruk feriedager i stedet, eller ulønnet permisjon.

Og før dere spør: jeg kan selv ikke få barn på naturlig måte, og har derfor valgt å være uten.

Anonymkode: 89f2d...6d3

Røyking er frivillig.

Fedme er frivillig. 

...

Denne kan du trekke langt. 

Uansett. Norge trenger barn for å kunne betale for røykere og overvektige med livsstilssykdommer. Så det at hjelp til å få barn skal være så nedprioritert i norsk helsevesen har jeg aldri fattet. 

Anonymkode: 16241...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Nå blir jeg vel halshugd her, men jeg mener det blir helt feil at samfunnet/arbeidsgiver skal betale for sykemelding når ivf er noe man utsetter seg for helt frivillig. Bruk feriedager i stedet, eller ulønnet permisjon.

Og før dere spør: jeg kan selv ikke få barn på naturlig måte, og har derfor valgt å være uten.

Anonymkode: 89f2d...6d3

Skjønner hva du mener, men er ikke helt enig. Ingen «ønsker» å gjennomgå ivf, eller ha vonde bivirkninger. De fleste ønsker å fungere i jobb og ha et godt liv. Hvor går grensen for når det er greit å være sykmeldt? Hvis man har jobbet og betalt skattepenger i to tiår før man er sykmeldt noen uker eller måneder under ivf ser jeg ingen problem med det. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det vel også positivt at kvinnen får en vellykket ivf-behandling, føder et barn og i praksis produserer en ny skattebetaler. 

Anonymkode: 3d583...dfa

[AnonymBruker]

Huff. Det må være ekstremt tøft å stå i. Ble nedstemt og lei meg av diagnosen « uforklarlig infertilitet» og holdt på i 2 år. IVF ble redningen. Ikke gi deg før du har forsøkt noen runder til. 
Jeg tror få forstår hvor elstremt belastende en slik prosess er. Ble sykemeldt pga. overstimulering. Hadde også hyppige møter med amatea grunnet en spontanabort. Å ha noen å snakke med, sykemelding, ferie og rolige dager på jobb hjalp da det stod på som verst
 

Masse lykke til

Anonymkode: 4618a...309