Nytt vennskap som brått endres

[AnonymBruker]

Det startet med 2 timer lang samtale der vi fant ut at vi hadde så mye felles. Det var som om vi hadde kjent hverandre i 20 år. Vennskapet virket så ukomplisert og vi gjorde masse spontant. Jeg ble møtt med et strålende smil og endeløs varme. Det var felles begeistring og umettelig interesse til å finne på ting. Vi traff hverandre minst 2 ganger i uken. Vi trente sammen etter jobb og hun holdt alltid av en sykkel til meg og vice versa. Vi var som to fjortiser i en alder av 50.

Etter en stund ble flere av meldingene mine lest, men ikke besvart. Det gikk fra hot til cold. Første gang jeg reagerte var da jeg spurte om hun skulle på et arrangement. Jeg fikk ikke svar, men hun hadde lest den. Samme kveld får jeg snap av henne fra arrangementet. Jeg tenkte at jeg helt sikkert kom til å få en litt forlegen melding om at hun hadde glemt å svare, men det kom ingenting! Jeg tenkte at jeg kanskje var hårsår, så lot det prelle av. Jeg spurte om hun ville finne på noe et par uker senere, fikk ikke svar. Noen timer senere ser jeg henne spise pizza med noen andre venninder. Hadde det vært 6-7 måneder siden, hadde det vært jeg som satt der.  Jeg ble spurt om jeg ikke ville ta et glass med de der de spiste. Jeg satte meg, men følte meg som femte hjulet på vognen og som en inntrenger. Istedenfor å snakke med min venninde snakket jeg med en annen venninde  av henne som jeg hadde minimalt til felles med. Det ble anstrengt og rart.

Gav det en siste sjans og spurte om vi skulle ta en kaffe. Ble invitert på kaffe hos henne. Jeg var veldig glad, kom presis og tok med sjokolade. Smilet var definitive ikke der. Hun virket nesten sur og smilte ikke med øynene, kun med munnen som om hun følte seg forpliktet til å be meg.
 

I dag ble det nok et tilfeldig møte på vei hjem. Hun snakket på telefonen, og vi ble gående i samme tempo. Telefonsamtalen var viktigere enn meg, og det kan den selvfølgelig ha vært. Men følte meg påtrengende der jeg gikk og hørte på henne i telefonen.  Nå har jeg det for meg at hun ikke liker meg, så nå klarer jeg ikke å være komfortabel i hennes selskap lenger. Jeg vet det er min tur til å be på kaffe hjemme hos meg, og jeg vet hun vil takke ja, men jeg vet ikke om jeg vil, for hver gang føler jeg meg avvist og dum etter et møte med henne. Det det hele startet med ble bare borte ettersom meldingene mine ble liggende ubesvart og hun valgte andre fremfor meg. 
 

Jeg ble faktisk veldig såret og lurer på hva jeg gjorde galt

 

 

 

Anonymkode: fb37a...237

[AnonymBruker]

Det er leit når sånt skjer. Helt umulig for oss å vite hva som kan ha skjedd. Be henne på kaffe og fortell henne din opplevelse og hva det gjorde med deg, og spør henne om hva som har endret seg for henne. Vet dette vil være tøft, men er bare hun som vet helt sikkert.

Anonymkode: 8b701...1ae

[AnonymBruker]

Be henne på kaffe og ta det opp med henne?

 

Anonymkode: 01a61...0e4

[AnonymBruker]

Du må spørre henne hva det er som foregår. 

Anonymkode: acae3...51c

[Seff]

Du kan jo spørre henne hva som foregår, men det er jo noen som skifter ut venner ganske hyppig uten at det trenger å være noen åpenbar grunn. Det kan virke som om de bare av en eller annen grunn trenger nye personer i livet sitt relativt ofte. Mest sannsynlig har hun fått en ny venn/venninne som nå har fått plassen du hadde før.

[AnonymBruker]

Kanskje det bare ble litt mye en stund, og så må hun ha litt avstand. Eller at hun fant ut at dere ikke har så mye til felles likevel. Eller at hun har merker at dere har noen ulike verdier som hun synes er litt fremmed å forholde seg til. Det kan være hva som helst.. Håper hun kan være ærlig med deg og si hva det er. For noe er det.

Anonymkode: adcc4...91f

[AnonymBruker]

Var det hun som var mest «på» i den perioden dere var sammen mye? 
 

Min erfaring er at det er litt rødt flagg når vennskap blir litt sånn, FOR intense. At man er veldig mye sammen, og får et litt overdrevent sterkt bånd litt for fort. 

Var det slik at det gjerne varte lenge når dere traff hverandre og snakket mye, og nesten alltid hadde en «pågående» samtale på meldinger f eks? 
 

Hun kan ha vært en sånn personlighetstype som nesten danner et slags partnerlignende forhold med venninner, og der alt er veldig intenst og man nesten skal «eie» den personen. 
Det er vanlig hos de med borderline blant annet. 
 

Poenget mitt var hvertfall at da kan det gå ganske plutselig over også. Men da var det kanskje ikke så sunt i utgangspunktet hvis det var slik😅

Anonymkode: cc16c...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var det hun som var mest «på» i den perioden dere var sammen mye? 
 

Min erfaring er at det er litt rødt flagg når vennskap blir litt sånn, FOR intense. At man er veldig mye sammen, og får et litt overdrevent sterkt bånd litt for fort. 

Var det slik at det gjerne varte lenge når dere traff hverandre og snakket mye, og nesten alltid hadde en «pågående» samtale på meldinger f eks? 
 

Hun kan ha vært en sånn personlighetstype som nesten danner et slags partnerlignende forhold med venninner, og der alt er veldig intenst og man nesten skal «eie» den personen. 
Det er vanlig hos de med borderline blant annet. 
 

Poenget mitt var hvertfall at da kan det gå ganske plutselig over også. Men da var det kanskje ikke så sunt i utgangspunktet hvis det var slik😅

Anonymkode: cc16c...521

Helt riktig beskrevet! Og det var hun som var mest ivrig! Tror du kan ha vært inne på noe. Hun har ekstremt mange venner på sosiale medier, så lurer jo litt på om hun bare er slik mot alle

Anonymkode: fb37a...237

[Rainstorm2.0]

Klart du blir såret av det her! Du tror du har skutt gullfuglen og så er hun absolutt ikke det hun ga seg ut for å være. 

Jeg ville tatt det opp helt tydelig. Og hvis hun ikke deler noe om hvorfor kutt henne ut, og var det meg ville jeg faktisk vært ærlig om hvorfor. 

Jeg har kjent en sånn, og mitt inntrykk er at de ikke er så relasjonelt sunne rett. Jeg følte meg lovebombet og fordi jeg var sårbar så ble jeg helt forgapt inn i det vennskapet. Men jeg kunne ikke være meg selv, det virket egentlig ikke som hun likte meg og sa jeg noe feil eller prioriterte andre møtte hun meg med straff eller silent treatment. 

Du fortjener bedre enn å bli ghostet, enten det er familie, partner eller venn. Folk som ikke respekterer deg nok til å svare på eksplisitte meldinger har du det bedre uten. Og du, ikke skam deg for at dette gjør vondt. Det er menneskelig, biologisk å bli såret når en blir behandlet slik. Ta godt vare på deg. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Helt riktig beskrevet! Og det var hun som var mest ivrig! Tror du kan ha vært inne på noe. Hun har ekstremt mange venner på sosiale medier, så lurer jo litt på om hun bare er slik mot alle

Anonymkode: fb37a...237

Ja, kanskje hun er slik med alle, og bare bytter på hvem som er hoved-«kilden» til sosialt/følelsesmessig stimuli for øyeblikket. 

Og veldig typisk at disse personene har mange venner på Facebook, de har gjerne samlet seg opp veldig mange i livet etterhvert. 

Anonymkode: cc16c...521