Jeg orker ikke mer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det gjelder kommunikasjon og å vise empati. Han mener for eksempel at det skal holde at han sier "ok" til andres følelser, ikke se på dem mens de snakker og lignende men han forstår ikke at man ikke føler seg sett og hørt og at det skaper distanse.

Jeg kan ikke huske at vi har hatt det så dårlig siden i begynnelsen av forholdet da vi fremdeles lærte hverandre å kjenne. Føler vi har hatt en lengre periode hvor ting gikk veldig bra, fram til det plutselig krasjlandet så det synger etter. Ofte sier han ting som i hans hode ikke synes høres ille ut, 

Et annet stort problem er at hans måte å lade batteriene på er å spille på pcn når forholdet virkelig trenger intimitet og pleie (ikke sex, bare en klem, holde rundt hverandre på sofaen etc) og ulikheter som dette kommer virkelig fram i hverdagens stress og mas. Som igjen har ført til at jeg har følt meg distansert fra han det siste året.

 

Det b

Anonymkode: 9af25...476

 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Glemte å legge til at vi hadde en heftig diskusjon kvelden i forveien og det derfor var ekstra sårt at han bare ignorerte meg dagen etterpå.

Etter diskusjonen så hadde det vært godt å gi hverandre en klem istedenfor å gå på pcn. 

Anonymkode: 9af25...476

Da misforstod jeg det første siterte innlegget. Beklager. 

Anonymkode: 3f9ae...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva sier han om disse tingene da, når dere snakker om det?

Forventer du at han skal forstå hvilke behov du har, uten at du forteller han det? Eller velger han å ignorere/overse dine ønsker, selv om du forteller hva du ønsker?

Ser du forventer at han skal være tilstedet når han står opp. Her er det jeg, kvinnen, som trenger tid når jeg står opp. Heldigvis vet og aksepterer mannen min det. Jeg sier god morgen, men utover det, trenger jeg å få sitte med en kopp kaffe og våkne i fred og ro. Det har ingenting med at jeg ikke er glad i mannen, eller ikke bryr meg om han. Men hjernen min er sirup den første halvtimen etter jeg er stått opp, og noen større tankevirksomhet er det ikke vits å prøve på. 

Anonymkode: 0f6bf...529

Jeg har forklart han I detaljer hva jeg har behov for helt siden vi begynte å date. Jeg vet hvordan jeg fungerer og hva jeg trenger, og er en person som er veldig tydelig med å si mine behov da jeg ikke tror på "hinting" ovenfor menn. Så ja, jeg er så tydelig som det går ann å bli.

Problemet er at han sa ikke engang god morgen, men han var i fint stand til å gå rett bort til barnet vårt og hilse og snakke koselig med henne. Mens jeg som står der, enser han engang ikke. Det var da jeg kjente at det bikket over og sånn som det her gidder jeg ikke. Da er det bedre å være alene med barnet og lykkelig uten noen som drar meg ned og får meg til å føle meg mindre verdt. Det er jo tydelig at han blir frustrert over meg også, så da ser jeg faktisk ikke vitsen med å være ilag.

Anonymkode: 9af25...476

[Enmanelskeråhate]

Lurt å prioritere jobb

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en utdannelse innenfor helse, men møtte veggen for ett par år siden og har vært arbeidsledig siden. Er redd for å være utdatert og ikke lenger attraktiv for arbeidsgivere. Takk for oppmuntrende ord. Hvordan kommer jeg og barnet til å bo hvis jeg skiller meg nå og ikke har jobb egentlig? Tviler jeg rekker å skaffe jobb før vi må flytte ut.

Anonymkode: 9af25...476

De skriker jo etter folk i helse, hvordan er det mulig å ikke komme seg ut i jobb i det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det gjelder kommunikasjon og å vise empati. Han mener for eksempel at det skal holde at han sier "ok" til andres følelser, ikke se på dem mens de snakker og lignende men han forstår ikke at man ikke føler seg sett og hørt og at det skaper distanse.

Jeg kan ikke huske at vi har hatt det så dårlig siden i begynnelsen av forholdet da vi fremdeles lærte hverandre å kjenne. Føler vi har hatt en lengre periode hvor ting gikk veldig bra, fram til det plutselig krasjlandet så det synger etter. Ofte sier han ting som i hans hode ikke synes høres ille ut, men som i virkeligheten sårer andre. 

Dette ble kanskje overfladisk og generelt, men vi sliter med at han ikke helt forstår "sosiale koder" for hva man kan si og ikke, og ikke minst hvordan. Han forstår heller ikke alltid andres følelser eller hva de uttrykker/har behov for og han ender derfor ofte med å overkjøre, virke avvisende og anklagende (f.eks "dette skulle du ha tenkt på før du gjorde sånn og sånn") og si ting som sårer.

Et annet stort problem er at hans måte å lade batteriene på er å spille på pcn når forholdet virkelig trenger intimitet og pleie (ikke sex, bare en klem, holde rundt hverandre på sofaen etc) og ulikheter som dette kommer virkelig fram i hverdagens stress og mas. Som igjen har ført til at jeg har følt meg distansert fra han det siste året.

 

Det bikket over for meg idag da han stod opp uten å engang ense meg. Da jeg påpekte dette på en rolig måte så ble han bare kjempe oppgitt og frustrert. Da kjente jeg at sånn her orker jeg ikke å leve mer, når vi tydeligvis bare er til frustrasjon og fortvilelse for hverandre. 

Anonymkode: 9af25...476

Hva med parterapi eller noen timer hos fvk? Vil dere egentlig avslutte forholdet eller ikke vet hvordan dere skal få den til å fungere?

Anonymkode: 316a0...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med parterapi eller noen timer hos fvk? Vil dere egentlig avslutte forholdet eller ikke vet hvordan dere skal få den til å fungere?

Anonymkode: 316a0...613

Så får de en unge til og så poster du. "Fant du ikke utav det før"? Hvis skal skilles etter barn 2. 

Anonymkode: 3f9ae...6f7

[AnonymBruker]

Dette ordner seg. Men du må ut i jobb. Bare til å brette opp ermene. 
 

Hvorfor ble du utbrent sist? Type jobb? Kan hende der finnes noe lignende men som ikke er fullt så krevende. Det vil uansett bli tøft å starte på jobb. Masse nytt og lenge dager. Men det går seg til. 
 

Håper du har familie som kan støtte deg. 

Anonymkode: 6d74b...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en utdannelse innenfor helse, men møtte veggen for ett par år siden og har vært arbeidsledig siden. Er redd for å være utdatert og ikke lenger attraktiv for arbeidsgivere. Takk for oppmuntrende ord. Hvordan kommer jeg og barnet til å bo hvis jeg skiller meg nå og ikke har jobb egentlig? Tviler jeg rekker å skaffe jobb før vi må flytte ut.

Anonymkode: 9af25...476

Var det arbeidsrelaterte årsaker til at du møtte veggen, eller var det situasjonen på hjemmebane som bidro til dette? Hvilken helseutdanning har du?

Anonymkode: 75267...a3b

[Sander33]

Livet kommer ikke med bruksanvisning. Ikke noe å skamme seg over.

Dette klarer du.

Lett blir det ikke, men mye bedre enn å være i ett elendig forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har forklart han I detaljer hva jeg har behov for helt siden vi begynte å date. Jeg vet hvordan jeg fungerer og hva jeg trenger, og er en person som er veldig tydelig med å si mine behov da jeg ikke tror på "hinting" ovenfor menn. Så ja, jeg er så tydelig som det går ann å bli.

Problemet er at han sa ikke engang god morgen, men han var i fint stand til å gå rett bort til barnet vårt og hilse og snakke koselig med henne. Mens jeg som står der, enser han engang ikke. Det var da jeg kjente at det bikket over og sånn som det her gidder jeg ikke. Da er det bedre å være alene med barnet og lykkelig uten noen som drar meg ned og får meg til å føle meg mindre verdt. Det er jo tydelig at han blir frustrert over meg også, så da ser jeg faktisk ikke vitsen med å være ilag.

forstår at situasjonen er vanskelig for deg nå TS, men jeg reagerer på disse utsagnene. Det var veldig mye JEG her. 

Kjenner du hans behov? Vet du hva han trenger? 

Anonymkode: 8ccd4...e14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så får de en unge til og så poster du. "Fant du ikke utav det før"? Hvis skal skilles etter barn 2. 

Anonymkode: 3f9ae...6f7

De problemene de har er ikke uvanlige... men om de klarer å leve med dem er et annet spørsmål 

Anonymkode: 316a0...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

forstår at situasjonen er vanskelig for deg nå TS, men jeg reagerer på disse utsagnene. Det var veldig mye JEG her. 

Kjenner du hans behov? Vet du hva han trenger? 

Anonymkode: 8ccd4...e14

Ja, jeg vil si at jeg gjør det, og at vi er to ytterpunkter på enkelte områder som kan gjøre det veldig vanskelig å møtes på midten. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De problemene de har er ikke uvanlige... men om de klarer å leve med dem er et annet spørsmål 

Anonymkode: 316a0...613

Har fått tenkt meg om i dag. Og innser at enkelte ting må man faktisk finne en måte å leve med på. Det betyr ikke at begge ikke må gjøre en innsats for å endre seg. Men for å leve sammen må man kunne akseptere enkelte ting også... jeg vet bare ikke hvordan. 

Anonymkode: 9af25...476

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg vil si at jeg gjør det, og at vi er to ytterpunkter på enkelte områder som kan gjøre det veldig vanskelig å møtes på midten. 

Har fått tenkt meg om i dag. Og innser at enkelte ting må man faktisk finne en måte å leve med på. Det betyr ikke at begge ikke må gjøre en innsats for å endre seg. Men for å leve sammen må man kunne akseptere enkelte ting også... jeg vet bare ikke hvordan. 

Anonymkode: 9af25...476

Begynn i jobb, en god start😅

[AnonymBruker]

Klem til deg❤️Foreslår at du bestiller time til dere hos FVK aller først. Mye kan læres ift kommunikasjon, og mye kan repareres også. Det er jo verdt å prøve å finne ut av ting for barnets del. Det er utfordrende å leve med en som sliter med kommunikasjon og det å forstå følelser. Men alle har noe de sliter med. Ta vare på deg selv, og kanskje det er verdt å se på din egen historie også, og hva du har av vonde opplevelser som gjør at det er så vondt når han avviser deg❤️Da vil du være mye bedre rustet i forholdet. 
 

Jeg sliter med mye av det samme i mitt forhold. Vi har vært sammen lenge og har flere barn. Jeg har begynt i terapi og merker at det hjelper forholdet at jeg jobber med historien min. Både ift å ikke bli like trigget like fort, men også på grensesetting når det trengs. Så håper jeg mannen min også gjør det samme på sikt. Men det har hjulpet mye at jeg jobber med mitt. Det gir ringvirkninger.

Anonymkode: 211fe...0ba