Jeg orker ikke mer

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke mer av mannen, nå har han pakket kofferten og dratt og jeg ønsker å skille meg. Er alene nå med barnet på 2 år. Føler meg så alene.

Anonymkode: 9af25...476

[AnonymBruker]

Lykke til da. Alt blir bedre med tiden. 

Anonymkode: ba3de...55a

[AnonymBruker]

Det er naturlig å føle seg alene når samlivsbrudd skjer. Kommer å være tomt og trist lenge. Men om dette var det rette kommer du deg gjennom det fint.

Anonymkode: 11390...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lykke til da. Alt blir bedre med tiden. 

Anonymkode: ba3de...55a

Føler meg så skamfull, vi har bare vært gift i 2 år og nå skal hele verden få vite hvordan vi klarte å sette et barn til verden bare for å skille oss etter ett par år.

Ts

Anonymkode: 9af25...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er naturlig å føle seg alene når samlivsbrudd skjer. Kommer å være tomt og trist lenge. Men om dette var det rette kommer du deg gjennom det fint.

Anonymkode: 11390...ae5

Vet ikke hvordan vi skal klare oss. Jeg har ingen jobb og har ønsket flere barn, men vet ikke om jeg rekker det nå.

Anonymkode: 9af25...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vet ikke hvordan vi skal klare oss. Jeg har ingen jobb og har ønsket flere barn, men vet ikke om jeg rekker det nå.

Anonymkode: 9af25...476

Da må du legge ønsket om flere barn på is inntil videre, og sørge for å få deg en utdanning og en jobb. Du vil vel ikke være avhengig av en mann resten av livet, spesielt nå som du har opplevd hvordan det kan gå. Om du tar sykepleier- eller lærerutdanning, er du garantert jobb. En bachelor i sykepleie eller barnehagelærer tar 3 år på heltid, 4 år på deltid. Det klarer du!

Anonymkode: 75267...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Føler meg så skamfull, vi har bare vært gift i 2 år og nå skal hele verden få vite hvordan vi klarte å sette et barn til verden bare for å skille oss etter ett par år.

Ts

Anonymkode: 9af25...476

Bedre før enn siden. 

 

Anonymkode: 3f9ae...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da må du legge ønsket om flere barn på is inntil videre, og sørge for å få deg en utdanning og en jobb. Du vil vel ikke være avhengig av en mann resten av livet, spesielt nå som du har opplevd hvordan det kan gå. Om du tar sykepleier- eller lærerutdanning, er du garantert jobb. En bachelor i sykepleie eller barnehagelærer tar 3 år på heltid, 4 år på deltid. Det klarer du!

Anonymkode: 75267...a3b

Har en utdannelse innenfor helse, men møtte veggen for ett par år siden og har vært arbeidsledig siden. Er redd for å være utdatert og ikke lenger attraktiv for arbeidsgivere. Takk for oppmuntrende ord. Hvordan kommer jeg og barnet til å bo hvis jeg skiller meg nå og ikke har jobb egentlig? Tviler jeg rekker å skaffe jobb før vi må flytte ut.

Anonymkode: 9af25...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har en utdannelse innenfor helse, men møtte veggen for ett par år siden og har vært arbeidsledig siden. Er redd for å være utdatert og ikke lenger attraktiv for arbeidsgivere. Takk for oppmuntrende ord. Hvordan kommer jeg og barnet til å bo hvis jeg skiller meg nå og ikke har jobb egentlig? Tviler jeg rekker å skaffe jobb før vi må flytte ut.

Anonymkode: 9af25...476

Du blir ikke utdatert innen helse på et par år. Mennesker er mennesker, vær glad du ikke skal jobbe med programvare og datamaskiner. Da kunne du vært utdatert etter få uker 😉 

Anonymkode: bae04...c8f

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere skille dere?

Anonymkode: 6ea17...a2c

[AnonymBruker]

Ta barnebidrag gjennom NAV. Så slipper du mye styr.

Anonymkode: 3f9ae...6f7

[AnonymBruker]

Ut i jobb nå! Da er du ikke alene og du kan forsørge barnet ditt. 

Anonymkode: 85d3d...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ut i jobb nå! Da er du ikke alene og du kan forsørge barnet ditt. 

Anonymkode: 85d3d...80c

Enig i dette hvis TS er i stand til å jobbe. Hun sier hun har møtt veggen og da er det ikke sikkert energien er tilbake nå midt i et samlivsbrudd. Håper formen bedrer seg raskt for TS så hun kan begynne å jobbe snart. Det vil være best for både henne og barnet.

Anonymkode: bae04...c8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor skal dere skille dere?

Anonymkode: 6ea17...a2c

Det gjelder kommunikasjon og å vise empati. Han mener for eksempel at det skal holde at han sier "ok" til andres følelser, ikke se på dem mens de snakker og lignende men han forstår ikke at man ikke føler seg sett og hørt og at det skaper distanse.

Jeg kan ikke huske at vi har hatt det så dårlig siden i begynnelsen av forholdet da vi fremdeles lærte hverandre å kjenne. Føler vi har hatt en lengre periode hvor ting gikk veldig bra, fram til det plutselig krasjlandet så det synger etter. Ofte sier han ting som i hans hode ikke synes høres ille ut, men som i virkeligheten sårer andre. 

Dette ble kanskje overfladisk og generelt, men vi sliter med at han ikke helt forstår "sosiale koder" for hva man kan si og ikke, og ikke minst hvordan. Han forstår heller ikke alltid andres følelser eller hva de uttrykker/har behov for og han ender derfor ofte med å overkjøre, virke avvisende og anklagende (f.eks "dette skulle du ha tenkt på før du gjorde sånn og sånn") og si ting som sårer.

Et annet stort problem er at hans måte å lade batteriene på er å spille på pcn når forholdet virkelig trenger intimitet og pleie (ikke sex, bare en klem, holde rundt hverandre på sofaen etc) og ulikheter som dette kommer virkelig fram i hverdagens stress og mas. Som igjen har ført til at jeg har følt meg distansert fra han det siste året.

 

Det bikket over for meg idag da han stod opp uten å engang ense meg. Da jeg påpekte dette på en rolig måte så ble han bare kjempe oppgitt og frustrert. Da kjente jeg at sånn her orker jeg ikke å leve mer, når vi tydeligvis bare er til frustrasjon og fortvilelse for hverandre. 

Anonymkode: 9af25...476

[Trolltunge]

Det er nok stort sett alltid flaut å ikke ha lykkes med å holde sammen som familie, og em sorgprosess å gå gjennom, uansett hvor lenge/kort man har vært gift, men går det ikke så går det ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det gjelder kommunikasjon og å vise empati. Han mener for eksempel at det skal holde at han sier "ok" til andres følelser, ikke se på dem mens de snakker og lignende men han forstår ikke at man ikke føler seg sett og hørt og at det skaper distanse.

Jeg kan ikke huske at vi har hatt det så dårlig siden i begynnelsen av forholdet da vi fremdeles lærte hverandre å kjenne. Føler vi har hatt en lengre periode hvor ting gikk veldig bra, fram til det plutselig krasjlandet så det synger etter. Ofte sier han ting som i hans hode ikke synes høres ille ut, men som i virkeligheten sårer andre. 

Dette ble kanskje overfladisk og generelt, men vi sliter med at han ikke helt forstår "sosiale koder" for hva man kan si og ikke, og ikke minst hvordan. Han forstår heller ikke alltid andres følelser eller hva de uttrykker/har behov for og han ender derfor ofte med å overkjøre, virke avvisende og anklagende (f.eks "dette skulle du ha tenkt på før du gjorde sånn og sånn") og si ting som sårer.

Et annet stort problem er at hans måte å lade batteriene på er å spille på pcn når forholdet virkelig trenger intimitet og pleie (ikke sex, bare en klem, holde rundt hverandre på sofaen etc) og ulikheter som dette kommer virkelig fram i hverdagens stress og mas. Som igjen har ført til at jeg har følt meg distansert fra han det siste året.

 

Det bikket over for meg idag da han stod opp uten å engang ense meg. Da jeg påpekte dette på en rolig måte så ble han bare kjempe oppgitt og frustrert. Da kjente jeg at sånn her orker jeg ikke å leve mer, når vi tydeligvis bare er til frustrasjon og fortvilelse for hverandre. 

Anonymkode: 9af25...476

Hvor lenge hadde du tenkt han skulle sitte å holde rundt deg? Like lenge som man gamer?

Anonymkode: 3f9ae...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor lenge hadde du tenkt han skulle sitte å holde rundt deg? Like lenge som man gamer?

Anonymkode: 3f9ae...6f7

Herregud 

Anonymkode: 31026...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Føler meg så skamfull, vi har bare vært gift i 2 år og nå skal hele verden få vite hvordan vi klarte å sette et barn til verden bare for å skille oss etter ett par år.

Ts

Anonymkode: 9af25...476

Liten vits å skamme seg. Det kunne vært verre. Jeg tok eneansvar for barnet uka etter det ble født. Noen ganger blir ikke livet slik man har sett for seg, og sånn er det bare. Jeg er mann, forresten.

Anonymkode: 33558...053

[AnonymBruker]

Glemte å legge til at vi hadde en heftig diskusjon kvelden i forveien og det derfor var ekstra sårt at han bare ignorerte meg dagen etterpå.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor lenge hadde du tenkt han skulle sitte å holde rundt deg? Like lenge som man gamer?

Anonymkode: 3f9ae...6f7

Etter diskusjonen så hadde det vært godt å gi hverandre en klem istedenfor å gå på pcn. 

Anonymkode: 9af25...476

[AnonymBruker]

Hva sier han om disse tingene da, når dere snakker om det?

Forventer du at han skal forstå hvilke behov du har, uten at du forteller han det? Eller velger han å ignorere/overse dine ønsker, selv om du forteller hva du ønsker?

Ser du forventer at han skal være tilstedet når han står opp. Her er det jeg, kvinnen, som trenger tid når jeg står opp. Heldigvis vet og aksepterer mannen min det. Jeg sier god morgen, men utover det, trenger jeg å få sitte med en kopp kaffe og våkne i fred og ro. Det har ingenting med at jeg ikke er glad i mannen, eller ikke bryr meg om han. Men hjernen min er sirup den første halvtimen etter jeg er stått opp, og noen større tankevirksomhet er det ikke vits å prøve på. 

Anonymkode: 0f6bf...529