Hvor lenge varer siltent treatment?

[AnonymBruker]

Hvor lenge kan du gi noen silent treatment i en relasjon? Dersom dette var din måte å håndtere konflikt på ville du latt dette også overgå en viktig begivenhet i livet? 

Anonymkode: 129ff...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor lenge kan du gi noen silent treatment i en relasjon? Dersom dette var din måte å håndtere konflikt på ville du latt dette også overgå en viktig begivenhet i livet? 

Anonymkode: 129ff...5a2

Null minutter. Jeg praktiserer ikke silent treatment. Det er barnslig, voldelig, passiv aggressivt og lite konstruktivt. 

Jeg omgås heller ikke folk som bruker dette som reaksjonsmønster. De må gjerne si at de behøver en time out før vi snakker videre, men folk som slutter å svare og ignorerer har jeg ingen interesse av å ha i livet mitt. 

Anonymkode: 4299c...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Null minutter. Jeg praktiserer ikke silent treatment. Det er barnslig, voldelig, passiv aggressivt og lite konstruktivt. 

Jeg omgås heller ikke folk som bruker dette som reaksjonsmønster. De må gjerne si at de behøver en time out før vi snakker videre, men folk som slutter å svare og ignorerer har jeg ingen interesse av å ha i livet mitt. 

Anonymkode: 4299c...9ed

Hvordan er det det da? 

Anonymkode: 129ff...5a2

[Phoenix Heart]

Driver ikke med slike fjortis greier. 

[AnonymBruker]

Silent treatment er uakseptabel oppførsel. Klarer man ikke prate så sier man ifra at man trneger litt tid før man tar opp tråden igjen. Silent treatment er skadelig for den som utsettes for det.

Anonymkode: 33a53...96e

[AnonymBruker]

Null. Dumpet umiddelbart om jeg opplevde noe slikt da jeg fortsatt datet. Helt uakseptabel oppførsel. Psykisk vold. Så aksepterer heller ikke slikt fra venner. 

Jeg er den med temperament i forholdet. Kjenner jeg det bobler skikkelig sier jeg bare at jeg trenger litt tid for meg selv, men tar da initiativ til å ta opp problemstillingen igjen ganske raskt. Og vil mannen noe i mellomtiden så responderer jeg selvfølgelig. 

Anonymkode: 61e37...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvordan er det det da? 

Anonymkode: 129ff...5a2

Ikke meg du siterer. Men pause/time-out? 

Vi har en uenighet om prioriteringer. Jeg blir rasende, og mener han er helt urimelig. (sjelden vi krangler såpass, altså). Jeg merker jeg hever stemmen, og begynner å dra inn ikke-relevante ting. Da sier jeg bare "jeg trenger en pause". Og går for eksempel på kontoret mitt (setter meg ikke sur ned i sofaen i samme rom som han, da er det så lett å fortsette). 

Han finner så ut at han vil ta seg en treningstur. Banker på døra til kontoret, informerer om at han går ut, jeg spør hvilken runde, han svarer. 

Så tar jeg initiativ til å ta opp diskusjonen igjen når han kommer hjem, og starter da gjerne med å innrømme egne feil, og hvordan jeg føler situasjonen. Noe som gir en mye bedre diskusjon enn når jeg er rasende og drar inn alt som ikke har noe med akkurat denne uenigheten å gjøre. 

Anonymkode: 61e37...e79

[AnonymBruker]

Det hadde ikke vart lenge fordi det hadde vært måten og drepe alle mine følelser på.  Ja man kan bli sint og trekke seg litt for seg selv, men og bruke sånt for og oppnå forandringer eller at den andre legger seg flat. Er et stort nei for meg. Jeg ville tatt en prat og har dere vært samme lenge så forslår jeg parterapi så får dere gode verktøy for og kommunisere og andre måter og holde på 

Anonymkode: 9c5f8...874

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke meg du siterer. Men pause/time-out? 

Vi har en uenighet om prioriteringer. Jeg blir rasende, og mener han er helt urimelig. (sjelden vi krangler såpass, altså). Jeg merker jeg hever stemmen, og begynner å dra inn ikke-relevante ting. Da sier jeg bare "jeg trenger en pause". Og går for eksempel på kontoret mitt (setter meg ikke sur ned i sofaen i samme rom som han, da er det så lett å fortsette). 

Han finner så ut at han vil ta seg en treningstur. Banker på døra til kontoret, informerer om at han går ut, jeg spør hvilken runde, han svarer. 

Så tar jeg initiativ til å ta opp diskusjonen igjen når han kommer hjem, og starter da gjerne med å innrømme egne feil, og hvordan jeg føler situasjonen. Noe som gir en mye bedre diskusjon enn når jeg er rasende og drar inn alt som ikke har noe med akkurat denne uenigheten å gjøre. 

Anonymkode: 61e37...e79

Ok. Hvor lenge kan pausen vare? Det har hendt i mitt liv der både jeg og den andre sa mye i sinne. Normale er at personen selv driver med silent tratment mot alle som gjør hen sur eller lei.  Jeg er som deg til vanlig men nå kjører jeg samme måte å tie på. Jeg vil ikke ha noe med personen nå, og kanskje ikke noen gang. 

Anonymkode: 129ff...5a2

[PurpleTuliip]

8-12 min vanligvis. Mest fordi vi diskuterer og blir ikke enige så da er vi uenige om å være enig og det blir en naturlig silent treatment. Mer enn det anser jeg som useriøst i ett sunt og godt forhold. Kan man ikke prate sammen selv når man er kraftig uenig om noe så bør man ikke være sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg kan bli stille i korte perioder, men det er bare fordi jeg kan bli så sint at jeg kan si ting jeg ikke mener. Men det er snakk om KORT tid, og jeg har sagt i fra at bare la meg få være litt så går det over. 

Anonymkode: 4e8bf...333

[NoUsername]

Dette er min far og hans kone sin måte å håndtere relasjon til meg. Kommer nok til å vare i noen år, jeg vet ikke...

Endret 15. september 2024 av NoUsername

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok. Hvor lenge kan pausen vare? Det har hendt i mitt liv der både jeg og den andre sa mye i sinne. Normale er at personen selv driver med silent tratment mot alle som gjør hen sur eller lei.  Jeg er som deg til vanlig men nå kjører jeg samme måte å tie på. Jeg vil ikke ha noe med personen nå, og kanskje ikke noen gang. 

Anonymkode: 129ff...5a2

Nå skjer ikke dette ofte... Men som regel trenger jeg bare ca 10 minutter. I eksempelet der mannen drar ut og trener går det jo lengre tid. Men forventer jo ikke at han skal sitte i stua og vente til at jeg er klar til å prate. Og så stopper jeg før ting blir sagt i sinne, det er hele formålet med å trekke pusten noen ganger. 

Hadde bare brutt om jeg var deg. Finner meg ikke i psykisk mishandling, og faller i alle fall ikke til samme nivå selv. 

Anonymkode: 61e37...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan er det det da? 

Anonymkode: 129ff...5a2

Hvordan er hva?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil ikke ha noe med personen nå, og kanskje ikke noen gang. 

Anonymkode: 129ff...5a2

Da er det vel bare å kutte ut vedkommende. 

Anonymkode: 4299c...9ed

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (13 timer siden):

Dette er min far og hans kone sin måte å håndtere relasjon til meg. Kommer nok til å vare i noen år, jeg vet ikke...

At en far og stemor(?) oppfører seg slik er bare  tragisk. Jeg skjønner at det er veldig vondt, men her er det altså far som må våkne opp og gi seg. Dersom det er en viktig begivenhet som konfirmasjon, bryllup eller lignende så sier det sitt dersom de er villige til å risikere dette pga. noe jeg antar er en krangel. 

Anonymkode: 2668d...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvor lenge kan du gi noen silent treatment i en relasjon? Dersom dette var din måte å håndtere konflikt på ville du latt dette også overgå en viktig begivenhet i livet? 

Jeg ville aldri gitt noen silent treatment i en relasjon. På den måten at jeg aldri ville ignorert en person uansett hva som hadde skjedd mellom oss (måtte jeg tatt avstand og blokkert/ignorert ville jeg sagt ifra om dette).

Men, jeg har hatt en enorm konflikt med en venn der jeg ikke vet hva jeg skal si til personen, og der jeg ikke helt ser at ting er mulig å reparere, hvertfall ikke enda. Da tar jeg såklart ikke kontakt med vedkommende nesten uansett hva som skjer. Antar vedkommende har det likt. Men jeg ville jo svart om personen kontaktet meg, så det er jo ikke silent treatment på noen måte. 

Anonymkode: 114c5...4ec