Dere som har blitt mye sviktet i livet,og lever med mye sjalusi/frykt i et parforhold...

[AnonymBruker]

Hvordan jobber du med frykten og redselen fra fortiden for å klare leve i nåtidens parforhold?

Anonymkode: 36f75...6fe

[AnonymBruker]

Det varierer. Noen ganger blir jeg skikkelig nedfor og redd. Det går i baner. Det er iallefall ikke lett. 

Anonymkode: 59136...628

[AnonymBruker]

Frykt kommer jo ikke sånn helt ut av det blå. De gangene jeg har kjent på frykt og sjalusi har det vært en grunn for det. Magefølelsen har alltid hatt rett.

 

Anonymkode: 93cf9...cb5

[AnonymBruker]

Depresjon og angst i perioder. Nå lever jeg i et forhold uten følelser og kjenner ikke lenger på sjalusi og usikkerhet. Nå er jeg likegyldig til hva han måtte foreta seg. Jeg tror ikke jeg kan gå inn i noe nytt forhold noen gang på grunn av manglende selvtillit, dårlig selvbilde og mye usikkerhet. Det ender med selvutslettelse og følelsen av å være verdt ingenting. 

Anonymkode: a89d8...e68

[AnonymBruker]

Til mer følelser til verre er det. Det kommer og går i bølger. Til mer investert jeg er, til mer som står på spill, så blir jeg var for at han eeegentlig har tatt til takke med meg. At han skal gå lei. At livet med meg blir kjedelig og rutinepreget, at han drømmer seg bort og fantaserer om andre. For min største frykt er ikke nødvendigvis å bli forlatt, men at han fortsetter relasjonen med meg når han egentlig helst vil ha noen andre.

Eller at han har kundemøter med deilige damer, ser på bilder av de på sosiale medier og så har sex med meg hjemme. 

Jeg er redd for å bli lurt. Holdt for narr. At han gjør ting i det skjulte. 

Jeg vil det skal være oss to, jeg vil dette forholdet skal gi energi, velvære, ro og trygghet for oss begge. Så jeg har fra aller første stund valgt å være ærlig og sa at jeg tidvis kan få urimelige tanker og ligge våken om nettene fordi tankene løper avgårde, følelsene bygger seg opp og jeg føler jeg blir kvalm, urolig og svimmel. Han vil vi skal snakke om disse tingene. Han vil vi skal være to om dette. Det er helt avgjørende for hodet mitt at han reagerer med ro og trygghet. Han blir ikke oppgitt, avfeiiende, bagatelliserende eller oppfarende. 

Jeg er usikker på om dette noen gang kommer til å gå over.. men etterhvert som månedene går så kjenner jeg han blir tryggere også, han slipper meg inn i hjertet sitt, og han våger å drømme litt lenger frem i tid. 

Vi har alle vårt. Min kjære har ikke vært forelsket før eller elsket noen. Eller blitt elsket av en kjæreste. Han er 40+ og opplever dette for første gang. Det er også sin prosess.. 

Anonymkode: cc3a3...6a1

[SPOCA]

Jeg har en veldig raus mann som lytter og prøver å forstå. Han tar hensyn og viser omsorg. 

I dag lever jeg ikke i frykt eller redsel. Jeg har brukt mange år på å jobbe med meg selv. Hvis jeg opplever traumerespons (som skjer en sjelden gang) skjønner mannen min fort at det skjer, og holder rundt meg. Det er noe vi har avtalt sammen. Han får meg til å føle meg trygg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Frykt kommer jo ikke sånn helt ut av det blå. De gangene jeg har kjent på frykt og sjalusi har det vært en grunn for det. Magefølelsen har alltid hatt rett.

 

Anonymkode: 93cf9...cb5

Direkte feil. Frykt kommer ofte av traumer fra fortiden,og har ingenting med magefølelsen å gjøre!

Selvfølgelig kan frykt være reelt,men like ofte IKKE.

La oss si din eks var notorisk utro. Du har fremdeles stor frykt det kan skje igjen med din nåværende kjæreste, da er det ikke magefølelse,det er frykt fra fortiden så har ingenting med din nåværende relasjon å gjøre

Anonymkode: 36f75...6fe