Forventet livslengde og drømmer

[AnonymBruker]

Hvis du fikk en alvorlig sykdom som medførte at gjennomsnittlig levealder var ca ti år mer enn du er i dag, ville du ha forsøkt å oppnå drømmene dine selv om de var kostbare?

Du ville sannsynligvis holde deg ganske frisk fram til du døde brått og uforutsigbart pga sykdommen. 

Jeg er litt i denne situasjonen nå. Lurer på om jeg skal gi opp alle drømmer og heller forsøke å legge til side penger til ungene. Vanskelig å ikke sørge og være redd og bare gi opp alt. 

Anonymkode: 6e0a5...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvis du fikk en alvorlig sykdom som medførte at gjennomsnittlig levealder var ca ti år mer enn du er i dag, ville du ha forsøkt å oppnå drømmene dine selv om de var kostbare?

Du ville sannsynligvis holde deg ganske frisk fram til du døde brått og uforutsigbart pga sykdommen. 

Jeg er litt i denne situasjonen nå. Lurer på om jeg skal gi opp alle drømmer og heller forsøke å legge til side penger til ungene. Vanskelig å ikke sørge og være redd og bare gi opp alt. 

Anonymkode: 6e0a5...f1c

Altså, lever du med en potensielt livsfarlig, les dødelig sykdom, så vet du når du legger deg til å sove at du kanskje aldri våkner igjen. Da gjør du det beste ut av dage du har, og tenker ikke stort på at du kan dø før du er 90. År. 
Du bruker penger, du kjøper det du ønsker deg innenfor rimelighetens grenser og lever stort sett som alle andre. Bortsett fra at du drar på en mengde medisiner bare du skal ut av døra, fordi du kan dø i neste sekund, uten medisinen din. 

Anonymkode: d51bf...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså, lever du med en potensielt livsfarlig, les dødelig sykdom, så vet du når du legger deg til å sove at du kanskje aldri våkner igjen. Da gjør du det beste ut av dage du har, og tenker ikke stort på at du kan dø før du er 90. År. 
Du bruker penger, du kjøper det du ønsker deg innenfor rimelighetens grenser og lever stort sett som alle andre. Bortsett fra at du drar på en mengde medisiner bare du skal ut av døra, fordi du kan dø i neste sekund, uten medisinen din. 

Anonymkode: d51bf...3fd

Snakker du ut i fra deg selv nå? Ble litt forvirret av at du skriver «du» istedenfor «jeg», da høres det ut som noe du forestiller deg og ikke realitet. 

Jeg tenker på det hele tiden så kjenner meg egentlig veldig lite igjen. 

Du ville feks brukt pengene dine på deg selv og ikke satt de av til ungene dine?

Anonymkode: 6e0a5...f1c

[AnonymBruker]

Jeg er i denne situasjonen, bortsett fra at jeg ikke har barn (men samboer). Jeg koser meg nok litt mer i hverdagen enn før jeg fikk vite om fremtidsutsiktene, men har ikke gjort noe veldig dramatisk økonomisk sett. Sparer ikke til pensjon. 😅

Anonymkode: 6ed49...2f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i denne situasjonen, bortsett fra at jeg ikke har barn (men samboer). Jeg koser meg nok litt mer i hverdagen enn før jeg fikk vite om fremtidsutsiktene, men har ikke gjort noe veldig dramatisk økonomisk sett. Sparer ikke til pensjon. 😅

Anonymkode: 6ed49...2f4

Du vet at du har kun ti år igjen å leve? Hvordan klarer du å fokusere mer på livet enn døden?

Jeg tenker alt jeg må rydde, vaske og kaste og sørger over alt jeg ikke får oppleve. Innimellom kommer bitterheten på besøk, også, veldig unyttig. 

Anonymkode: 6e0a5...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du vet at du har kun ti år igjen å leve? Hvordan klarer du å fokusere mer på livet enn døden?

Jeg tenker alt jeg må rydde, vaske og kaste og sørger over alt jeg ikke får oppleve. Innimellom kommer bitterheten på besøk, også, veldig unyttig. 

Anonymkode: 6e0a5...f1c

Er det bitterhet eller er det en helt normal følelse av urettferdighet og sorg? 

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg vært rasende, jeg ville tillatt meg å sørge og rase. Og så, etter de helt normale følelsene, ville jeg forsøkt å velge en plan som ga mest mulig livskvalitet her og nå. Jeg ville investert i det som måtte til for at jeg kunne ta kål på mine destruktive mestringsstrategier, og negative mønster. Jeg ville brukt pengene jeg kunne på coaching og psykologer og nervesystemhealing, litt for et bittelita håp om at å gi slipp på gammelt grums kunne hjelpe nervesystemet mitt å lege det uopprettelige, men mest fordi jeg hadde ønsket at de 10 årene i størst mulig grad skulle være fritt for unødvendig reaktivitet og kaos. 

Var jeg deg ville jeg kanskje for en periode gitt opp alt litt, nettopp med å føle de følelsene. Og så ville jeg utover å prioritere å lege gammel drit og dårlige mønster fylt på med alt som gjorde meg glad, og gjorde familien glad. Barna vil få livserstatning, men de vil aldri få igjen disse årene med en mamma som elsker dem. 

Jeg er veldig lei meg for at dette har skjedd med deg, TS. Sender styrke og medfølelse. ❤️ 

Anonymkode: 24cdf...6fe