Vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette i denne livstiden..

[NoUsername]

Jeg sliter mye psykisk selv om jeg er oppegående, sorg... ensomhet.. forlatthetsfølelse.. psykisk lidelse m.m. Det hjelper ikke å ringe legevakten fordi helsevesenet har sagt at dem ikke kan hjelpe meg... jeg er en av dem som er for komplisert så det koster for mye penger og Norge må spare... ingen bryr seg om meg... Å være fanget i sitt eget hode samtidig som man har ingen.., det unner jeg ikke noen. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette i denne livstiden.. 
 

[AnonymBruker]

Det er helt feil at ingen bryr seg om deg selv, selv om jeg forstår at det er sånn det føles. Hva slags psykisk lidelse har du, og hva slag sorg bærer du på? Går du i terapi? 

Anonymkode: bfd09...604

[AnonymBruker]

Har du mulighet for å reise vekk? Bare ta med sekken og dra med toget nedover Europa, sette deg på et eller annet billig fly fra Polen og bare loffe rundt noen måneder? 
 

Anonymkode: 6a2b8...fa0

[Irak]

NoUsername skrev (12 minutter siden):

Jeg sliter mye psykisk selv om jeg er oppegående, sorg... ensomhet.. forlatthetsfølelse.. psykisk lidelse m.m. Det hjelper ikke å ringe legevakten fordi helsevesenet har sagt at dem ikke kan hjelpe meg... jeg er en av dem som er for komplisert så det koster for mye penger og Norge må spare... ingen bryr seg om meg... Å være fanget i sitt eget hode samtidig som man har ingen.., det unner jeg ikke noen. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette i denne livstiden.. 
 

Har du noen du kan snakke med som du stoler på? 

Det må da være noen du kan snakke med? 

Hvis ikke så kan du ringe mental hjelpetjeneste 116 123. 

Mange varme tanker til deg 💕. 

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er helt feil at ingen bryr seg om deg selv, selv om jeg forstår at det er sånn det føles. Hva slags psykisk lidelse har du, og hva slag sorg bærer du på? Går du i terapi? 

Anonymkode: bfd09...604

Jeg har muligens atypisk autisme, skal kanskje til utredning i oktober men kan hende det blir neste år siden helsevesenet har stor pågang... spiller vel ingen rolle sånn sett om jeg får diagnosen på papir, ingenting vil forandre seg... Jeg bærer på sorg over barndommen jeg ble fratatt og 20 årene jeg mistet...Går ikke i terapi nei. 

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du mulighet for å reise vekk? Bare ta med sekken og dra med toget nedover Europa, sette deg på et eller annet billig fly fra Polen og bare loffe rundt noen måneder? 
 

Anonymkode: 6a2b8...fa0

Det har jeg ikke mulighet til.

[AnonymBruker]

Vet så inderlig godt hvordan du har det. Klem til deg. Du er ikke alene. 

Anonymkode: 9188b...6c0

[NoUsername]

Irak skrev (1 minutt siden):

Har du noen du kan snakke med som du stoler på? 

Det må da være noen du kan snakke med? 

Hvis ikke så kan du ringe mental hjelpetjeneste 116 123. 

Mange varme tanker til deg 💕. 

Nei, det har jeg ikke. Min far har selv sagt at han ikke forstår hva psykisk helse gjør med mennesker, og han lever for sin andre familie, vi bor i samme kommune. Min mor sliter med helsa si og er alkoholiker, vi bor ikke i samme kommune.

[Irak]

NoUsername skrev (Akkurat nå):

Nei, det har jeg ikke. Min far har selv sagt at han ikke forstår hva psykisk helse gjør med mennesker, og han lever for sin andre familie, vi bor i samme kommune. Min mor sliter med helsa si og er alkoholiker, vi bor ikke i samme kommune.

Du kan ta kontakt med meg på pm om du vil 💕.

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet så inderlig godt hvordan du har det. Klem til deg. Du er ikke alene. 

Anonymkode: 9188b...6c0

Stor klem tilbake. Jeg føler meg veldig alene.. har ingen...

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (11 minutter siden):

Jeg har muligens atypisk autisme, skal kanskje til utredning i oktober men kan hende det blir neste år siden helsevesenet har stor pågang... spiller vel ingen rolle sånn sett om jeg får diagnosen på papir, ingenting vil forandre seg... Jeg bærer på sorg over barndommen jeg ble fratatt og 20 årene jeg mistet...Går ikke i terapi nei. 

Ok, jeg skjønner. Hvordan er funksjonsnivået ditt i dag? Klarer du deg selv, er det sosiale vanskelig, har du noen hobbyer du kan dyrke? 

Jo det spiller faktisk en rolle om du får diagnosen, fordi da kan du få støtte fra autismeforeningen, du kan melde deg inn i støttegrupper på facebook, f.eks. Der kan du møte andre i samme situasjon, det er lettere å forståelse, og kanskje du også kan møte noen som bor i nærheten.  Det er veldig mye info rundt autisme som man kanskje ikke tenker over kan være nyttig. Og det er også nyttig for omgivelsene slik at de kan forstå deg bedre. 

Jeg forstår godt at du sørger over at du har mistet mange år av livet ditt, det er veldig vanskelig å leve i et samfunn som ikke er tilpasset de som ikke er nevrotypiske. Mitt råd til deg er å gå i terapi for å få hjelp til å sortere tanker, og kanskje få hjelp til å endre perspektiv. Så anbefaler jeg deg å fokusere på det du liker, og ikke fokusere på at du er annerledes og alt som har gått galt. 

 

Anonymkode: bfd09...604

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (17 minutter siden):

Nei, det har jeg ikke. Min far har selv sagt at han ikke forstår hva psykisk helse gjør med mennesker, og han lever for sin andre familie, vi bor i samme kommune. Min mor sliter med helsa si og er alkoholiker, vi bor ikke i samme kommune.

Veldig leit å høre at du ikke har nær familie som er til støtte. Kanskje faren din også er autist? Noen autister sliter med å uttrykke følelser/empati. Jeg er veldig sikker på at min far er autist, det ville i hvert fall forklart mye. Han lever og ånder kun for sin nye familie, så jeg forstår deg godt. 

Hvis du ikke har annen familie eller nettverk, så anbefaler jeg at du melder deg inn i FB grupper som jeg forklarte i forrige kommentar. 

Anonymkode: bfd09...604

[Crazydoglady]

NoUsername skrev (18 minutter siden):

Jeg sliter mye psykisk selv om jeg er oppegående, sorg... ensomhet.. forlatthetsfølelse.. psykisk lidelse m.m. Det hjelper ikke å ringe legevakten fordi helsevesenet har sagt at dem ikke kan hjelpe meg... jeg er en av dem som er for komplisert så det koster for mye penger og Norge må spare... ingen bryr seg om meg... Å være fanget i sitt eget hode samtidig som man har ingen.., det unner jeg ikke noen. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette i denne livstiden.. 
 

Jeg er kanskje ikke rett person til å hjelpe da jeg selv sliter litt på samme måte. Ingenting hjelper. Livet suger og jeg orker ikke. Ikke har jeg lyst til å fortsette som dette heller. Men jeg gjør det pga familie, venner og barn. En stund nå så er det iallefall stille ifht tankekjør, selvmordstanker osv så det hjelper jo på litt iallefall. Litt lettere å bare henge med. Har mange år med div oppfølging, samtaler, egeninnsats, med medisiner og uten medisiner etc bak meg, ingenting hjelper og det blir bare gradvis verre og verre. I over 20 år. Hele mitt voksne liv og en del av ungdoms tiden. 🤷 Bare eksistere og en evig kamp og blodslit bare å prøve å holde hodet over vann. Tortur rett og slett er det det er..

Men, det betyr ikke at ting ikke kan bli bedre. Jeg klamrer meg fast i håpet, selv om man sikkert bare er dum som fortsetter å tro på det etter 20 år med motsatt erfaring. Men hva annet kan man gjøre?

 

Har i nyere tid blitt klar over at fokus i behandlingen tidligere har vært feil, og at jeg er autist (pluss adhd) så jeg håper nå da at ved å prøve å bli kjent med meg selv på nytt, avmaskere litt å finne en ny forståelse for hvorfor jeg sliter med det jeg sliter med, samt lære meg å anerkjenne det istedet for la meg styre av skam og traumer ved å bare presse på fordi man ikke skjønner hva som er galt med en kanskje kan hjelpe meg, både med å få tilbake litt energi og ikke minst hvordan jeg føler meg. For det er selvsagt ikke rart man føler seg "off" når man tror man er normal og prøver å være som alle andre, selv om man til stadighet føler at man ikke er som alle andre. Man føler seg feil. Og det er veldig mindfuck. Og man blir utbrent selvsagt av å gå i motbakke der andre bare gjør livet på default settings og man selv konstant utsette seg for ting som er fryktelig vanskelig, slitsomt og/eller ubehagelig.

Nå vet jeg selvsagt ikke om dette er det som er løsningen på mine problemer før jeg har fått til å implementere endringer å snu en tankegang jeg har hatt hele livet, men det skader garantert ikke og det gir veldig mye mening. 

* Før noen evt føler seg støtt av hvordan jeg skriver så vil jeg bare påpeke at jeg ikke mener noe negativt med det, jeg har ingen problemer med autister eller at jeg selv er autist, jeg prøver bare å forklare hvordan det oppleves når man er høyt maskerende, får til å late som man er som alle andre, tenker at man er som alle andre, men likevel opplever til stadighet å få en følelse av at man ikke er det uten at man skjønner helt hvorfor. Ikke forstå hvorfor man alltid føler seg litt ukomfortabel rundt folk, selv folk man kjenner godt/familie/venner, ikke forstå hvorfor man sliter med "dumme ting", ikke forstå hvorfor man blir så himla utbrent av å være rundt folk, selv nr man koser seg. Ikke forstå hvorfor man som ett oppegående og kapabelt menneske, generelt sett, får helt noia bare av å gå inn på en butikk.voldsomme reaksjoner på små ting man selv ikke skjønner, intellektuelt sett, osv osv. Det gjør noe med en. Med hvordan man føler seg og med energien. 

 

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, jeg skjønner. Hvordan er funksjonsnivået ditt i dag? Klarer du deg selv, er det sosiale vanskelig, har du noen hobbyer du kan dyrke? 

Jo det spiller faktisk en rolle om du får diagnosen, fordi da kan du få støtte fra autismeforeningen, du kan melde deg inn i støttegrupper på facebook, f.eks. Der kan du møte andre i samme situasjon, det er lettere å forståelse, og kanskje du også kan møte noen som bor i nærheten.  Det er veldig mye info rundt autisme som man kanskje ikke tenker over kan være nyttig. Og det er også nyttig for omgivelsene slik at de kan forstå deg bedre. 

Jeg forstår godt at du sørger over at du har mistet mange år av livet ditt, det er veldig vanskelig å leve i et samfunn som ikke er tilpasset de som ikke er nevrotypiske. Mitt råd til deg er å gå i terapi for å få hjelp til å sortere tanker, og kanskje få hjelp til å endre perspektiv. Så anbefaler jeg deg å fokusere på det du liker, og ikke fokusere på at du er annerledes og alt som har gått galt. 

 

Anonymkode: bfd09...604

Jeg klarer meg selv sånn sett. Det sosiale sliter jeg med. Har ingen hobbyer. Er uføretrygdet men går daglig til Skansen aktivitet.

Hva slags støtte får man fra autismeforeningen da?

Hvor lenge vil denne sorgen vare? Håper ikke hele livet....

Jeg venter på utredning og psykolog, er mulig at det ikke skjer før neste år.

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (40 minutter siden):

Jeg sliter mye psykisk selv om jeg er oppegående, sorg... ensomhet.. forlatthetsfølelse.. psykisk lidelse m.m. Det hjelper ikke å ringe legevakten fordi helsevesenet har sagt at dem ikke kan hjelpe meg... jeg er en av dem som er for komplisert så det koster for mye penger og Norge må spare... ingen bryr seg om meg... Å være fanget i sitt eget hode samtidig som man har ingen.., det unner jeg ikke noen. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette i denne livstiden.. 
 

Har du vært på DPS?

Anonymkode: 45cdb...806

[Crazydoglady]

Poenget forsvant muligens litt, men prøvde kanskje å si at kanskje bunner manglende bedring/løsning i at behandlingen/fokus i behandlingen har vært feil. Det er ganske vanlig dessverre. Og kanskje, finnes det jo håp der ute uansett for at man finner noe som tenner en gnist og gir tilbake mening i livet. Om det gjelder å finne sitt sted, sin gjeng, sine likesinnede, en interesse eller det gjelder å finne rett innfallsvinkel for behandling så man får jobbet med det faktiske underliggende problemet istedet for å prøve å dempe symptomer som man ikke kommer til å få bukt med uansett før man får slutt på det som skaper disse symptomene. 

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (27 minutter siden):

Det har jeg ikke mulighet til.

Hvis det er noen trøst, så har de aller, aller færreste av oss råd eller tid til å loffe rundt i Polen i noen måneder i strekk.  Den som foreslo det, har ikke bakkekontakt 

Anonymkode: aa0c0...b4b

[AnonymBruker]

NoUsername skrev (42 minutter siden):

Jeg sliter mye psykisk selv om jeg er oppegående, sorg... ensomhet.. forlatthetsfølelse.. psykisk lidelse m.m. Det hjelper ikke å ringe legevakten fordi helsevesenet har sagt at dem ikke kan hjelpe meg... jeg er en av dem som er for komplisert så det koster for mye penger og Norge må spare... ingen bryr seg om meg... Å være fanget i sitt eget hode samtidig som man har ingen.., det unner jeg ikke noen. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette i denne livstiden.. 
 

Ring ambulant akutteam dersom din kommune har det. Google dette og sjekk. De er fantastiske ❤️ kanskje prat med fastlege ang. henvisning for frivilling innleggelse ved dps? Evt for samtaler i poliklinikk. Ikke gi opp håpet! Du vil få det bedre ❤️ husk at du er elsket.

Anonymkode: 65cb3...3bd

[NoUsername]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veldig leit å høre at du ikke har nær familie som er til støtte. Kanskje faren din også er autist? Noen autister sliter med å uttrykke følelser/empati. Jeg er veldig sikker på at min far er autist, det ville i hvert fall forklart mye. Han lever og ånder kun for sin nye familie, så jeg forstår deg godt. 

Hvis du ikke har annen familie eller nettverk, så anbefaler jeg at du melder deg inn i FB grupper som jeg forklarte i forrige kommentar. 

Anonymkode: bfd09...604

Det er veldig leit, skuffende og ensomt... Jeg vet ikke men kan være at min far er autist. Han ville ikke bli med til utredninga mi sammen med meg.. Min far og hans andre familie har sagt at det er jeg som må bevise alt. 

Jeg har ikke familie eller nettverk. Er medlem i forskjellige grupper på Facebook men det er jo lite som skjer der...

 

[AnonymBruker]

Ambulant Akutteam (AAT) tilbyr hjelp til mennesker i en vanskelig situasjon eller akutt krise. Det kan for eksempel dreie seg om angst, depresjon, søvnløshet, forvirring/psykose og selvmordstanker. Ved behov kan vi tilby samtale innen 24 timer. Ved øyeblikkelig hjelp må fastlege eller legevakt kontaktes.

Anonymkode: 65cb3...3bd