Gå til innhold

Reaksjon etter kreft-frykt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg fikk i går endelig beskjed om at alle kreftceller ble fjernet ved konisering og jeg kan nå forholde meg til å ta livmorhalsprøve hver sjette mnd. I denne tiden hvor det har vært prøver, venting, operasjoner og mer venting har jeg naturlig nok vært i beredskap og innstilt meg på kamp da det var forventet at de ikke skulle få ut alle syke celler ved konisering. Nå fikk jeg da denne beskjeden i går og jeg kjenner jeg er helt nummen følelsesmessig. Jeg er selvfølgelig kjempelettet og alt det, men jeg hadde forventet at jeg skulle bli enda gladere utad, typ «få livet tilbake»-følelse. I tillegg er jeg i dag utrolig kvalm og uvel. Jeg går med en gang i å tenke at det er noe galt som gjør at jeg er dårlig, feks blodpropp etter aktivitetsforbud etter konisering pga massiv blødning, eller et eller annet farlig. Men kan det også bare være en fysisk reaksjon på psykisk stress som har vart siden april? 
 

 

Anonymkode: a3a36...341

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, det er det nok :) vær god mot deg selv og gi deg tid til å lande og bearbeide!

Anonymkode: 4e320...ce2

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg fikk i går endelig beskjed om at alle kreftceller ble fjernet ved konisering og jeg kan nå forholde meg til å ta livmorhalsprøve hver sjette mnd. I denne tiden hvor det har vært prøver, venting, operasjoner og mer venting har jeg naturlig nok vært i beredskap og innstilt meg på kamp da det var forventet at de ikke skulle få ut alle syke celler ved konisering. Nå fikk jeg da denne beskjeden i går og jeg kjenner jeg er helt nummen følelsesmessig. Jeg er selvfølgelig kjempelettet og alt det, men jeg hadde forventet at jeg skulle bli enda gladere utad, typ «få livet tilbake»-følelse. I tillegg er jeg i dag utrolig kvalm og uvel. Jeg går med en gang i å tenke at det er noe galt som gjør at jeg er dårlig, feks blodpropp etter aktivitetsforbud etter konisering pga massiv blødning, eller et eller annet farlig. Men kan det også bare være en fysisk reaksjon på psykisk stress som har vart siden april? 
 

 

Anonymkode: a3a36...341

Altså, kreftceller eller celleforandringer i livmortappen, som du helst har hatt, død du ikke av når du får behandling. 
Hadde du utviklet kreft så hadde du ikke blitt konfiskert, men fått fjernet hele livmortappen og sannsynligvis også livmoren. 
 

Her har du enten ikke forstått hvorfor du har blitt komiserie, eller ikke forskjellene mellom celleforandringer og fullt utviklet kreft. 
 

Du har krisemaksimert langt mer enn nødvendig i forkant, og må begynne å anse deg som frisk, inntil det motsatte blir bevist. Dette er helt bortkastet tankevirksomhet. Får du på nytt celleforandringer, så behandles dette enkelt, uten av du dør!

Anonymkode: 25d24...c8c

  • Liker 8
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg fikk i går endelig beskjed om at alle kreftceller ble fjernet ved konisering og jeg kan nå forholde meg til å ta livmorhalsprøve hver sjette mnd. I denne tiden hvor det har vært prøver, venting, operasjoner og mer venting har jeg naturlig nok vært i beredskap og innstilt meg på kamp da det var forventet at de ikke skulle få ut alle syke celler ved konisering. Nå fikk jeg da denne beskjeden i går og jeg kjenner jeg er helt nummen følelsesmessig. Jeg er selvfølgelig kjempelettet og alt det, men jeg hadde forventet at jeg skulle bli enda gladere utad, typ «få livet tilbake»-følelse. I tillegg er jeg i dag utrolig kvalm og uvel. Jeg går med en gang i å tenke at det er noe galt som gjør at jeg er dårlig, feks blodpropp etter aktivitetsforbud etter konisering pga massiv blødning, eller et eller annet farlig. Men kan det også bare være en fysisk reaksjon på psykisk stress som har vart siden april? 
 

 

Anonymkode: a3a36...341

Du har gått rundt over lengre tid og vært stresset og anspent og redd for livet ditt og nå når ting har roet seg så reagerer kroppen på at du har vært i alarmberedskap.

Dette er helt naturlig men mange tror at alt er tilbake til det normale når krisen er avblåst, men det er ikke slik våre kropper reagerer.

Anonymkode: 91a68...ed2

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tar tid å lande etter en slik påkjenning. Gi det litt tid, så kommer kanskje lettelsen over gode nyheter og kanskje noen tårer for alt du har vært gjennom. ❤️ 

Anonymkode: be47f...8b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kunne jo kanskje lest litt om prognosene ved konisering. Visse typer kreft er helt ukompliserte å behandle så lenge de oppdages tidlig. «Få livet tilbake» er veldig dramatisk, vil jeg si

Anonymkode: 01080...b32

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det høres ut som en helt normal reaksjon på en slitsom og krevende periode. Vær litt snill mot deg selv og gi deg tid og ro til å komme deg på beina igjen både fysisk og mentalt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk i går endelig beskjed om at alle kreftceller ble fjernet ved konisering og jeg kan nå forholde meg til å ta livmorhalsprøve hver sjette mnd. I denne tiden hvor det har vært prøver, venting, operasjoner og mer venting har jeg naturlig nok vært i beredskap og innstilt meg på kamp da det var forventet at de ikke skulle få ut alle syke celler ved konisering. Nå fikk jeg da denne beskjeden i går og jeg kjenner jeg er helt nummen følelsesmessig. Jeg er selvfølgelig kjempelettet og alt det, men jeg hadde forventet at jeg skulle bli enda gladere utad, typ «få livet tilbake»-følelse. I tillegg er jeg i dag utrolig kvalm og uvel. Jeg går med en gang i å tenke at det er noe galt som gjør at jeg er dårlig, feks blodpropp etter aktivitetsforbud etter konisering pga massiv blødning, eller et eller annet farlig. Men kan det også bare være en fysisk reaksjon på psykisk stress som har vart siden april? 
 

 

Anonymkode: a3a36...341

Helt klart en stressreaksjon, og en helt naturlig en. Du har stått i alarmberedskap i lang tid. 

Det kan fort gå noen måneder , kanskje du til og med må etpar fine etterkontroller før du egentlig roer deg og får tilbake livet. 

I mellomtida er du snill med deg selv ❤️ fantastiske nyheter du fikk oppi alt. 

Anonymkode: a22bb...6bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde du en kreftsvulst? Mener du celleforandringer?

Anonymkode: bb717...d38

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normal reaksjon, TS. De fleste av oss går rundt og tenker ikke over hvor vanlig det er å få kreft og har et tankesett om at "det skjer ikke oss". Så mange får en reaksjon når man innser at det like sannsynlig kan skje en selv.

Anonymkode: 301dc...ac1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk i går endelig beskjed om at alle kreftceller ble fjernet ved konisering og jeg kan nå forholde meg til å ta livmorhalsprøve hver sjette mnd. I denne tiden hvor det har vært prøver, venting, operasjoner og mer venting har jeg naturlig nok vært i beredskap og innstilt meg på kamp da det var forventet at de ikke skulle få ut alle syke celler ved konisering. Nå fikk jeg da denne beskjeden i går og jeg kjenner jeg er helt nummen følelsesmessig. Jeg er selvfølgelig kjempelettet og alt det, men jeg hadde forventet at jeg skulle bli enda gladere utad, typ «få livet tilbake»-følelse. I tillegg er jeg i dag utrolig kvalm og uvel. Jeg går med en gang i å tenke at det er noe galt som gjør at jeg er dårlig, feks blodpropp etter aktivitetsforbud etter konisering pga massiv blødning, eller et eller annet farlig. Men kan det også bare være en fysisk reaksjon på psykisk stress som har vart siden april? 
 

 

Anonymkode: a3a36...341

Helt vanlig at man "kræsjer" etter lang tids stress når man endelig kan senke skuldrene litt.. det er jo sikkert også en uvant følelse og tilstand som man må bli vant til. Og kanskje vanskelig å slippe alt av stress, tanker og usikkerhet over natten også? Litt sånn "er det virkelig over?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Altså, kreftceller eller celleforandringer i livmortappen, som du helst har hatt, død du ikke av når du får behandling. 
Hadde du utviklet kreft så hadde du ikke blitt konfiskert, men fått fjernet hele livmortappen og sannsynligvis også livmoren. 
 

Her har du enten ikke forstått hvorfor du har blitt komiserie, eller ikke forskjellene mellom celleforandringer og fullt utviklet kreft. 
 

Du har krisemaksimert langt mer enn nødvendig i forkant, og må begynne å anse deg som frisk, inntil det motsatte blir bevist. Dette er helt bortkastet tankevirksomhet. Får du på nytt celleforandringer, så behandles dette enkelt, uten av du dør!

Anonymkode: 25d24...c8c

Enig ! Jeg måtte lese ts sin to ganger her. 

Jeg har også blitt konisert, MEN ikke for kreft men celleforandringer. Celleforandringer er ikke kreft. Det er aldri sikkert man får det ei gang. Nå er det snart ti år siden på meg og er idag 36. Folk må vite forskjell på celleforandringer og kreft. Det er utallige mange som tar konisering. 

Anonymkode: ac61e...2f4

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så ts, hadde du kreft eller celleforandringer? 

Anonymkode: ac61e...2f4

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Helt normal reaksjon, TS. De fleste av oss går rundt og tenker ikke over hvor vanlig det er å få kreft og har et tankesett om at "det skjer ikke oss". Så mange får en reaksjon når man innser at det like sannsynlig kan skje en selv.

Anonymkode: 301dc...ac1

Men TS hadde jo ikke kreft?

Anonymkode: 1fceb...0b0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men TS hadde jo ikke kreft?

Anonymkode: 1fceb...0b0

Det står kreft-frykt i overskriften. Altså har TS vært redd for kreft i lengre tid, levd i uvisse. Den du siterer snakker også om redsel for kreft og det å innse at det kan skje en selv. Du forstår da egentlig hva dette handler om. Ingen vits i flisespikking på noe som ikke engang står skrevet.

Anonymkode: be47f...8b5

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det står kreft-frykt i overskriften. Altså har TS vært redd for kreft i lengre tid, levd i uvisse. Den du siterer snakker også om redsel for kreft og det å innse at det kan skje en selv. Du forstår da egentlig hva dette handler om. Ingen vits i flisespikking på noe som ikke engang står skrevet.

Anonymkode: be47f...8b5

Poenget her er vel at ts krisemaksimerer og det som i utgangspunktet er en «bagatell» er blåst opp til en dødsdom?  Fordi ts ikke har tatt til seg normal informasjon og forståelse av situasjonen? 
Det hele blir for dumt å lage en tråd om, spør du meg. Skulle alle de tusenvis av kvinner som konfiskeres årlig lage en slik tråd, så hjelpes!

Anonymkode: 25d24...c8c

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Poenget her er vel at ts krisemaksimerer og det som i utgangspunktet er en «bagatell» er blåst opp til en dødsdom?  Fordi ts ikke har tatt til seg normal informasjon og forståelse av situasjonen? 
Det hele blir for dumt å lage en tråd om, spør du meg. Skulle alle de tusenvis av kvinner som konfiskeres årlig lage en slik tråd, så hjelpes!

Anonymkode: 25d24...c8c

Jeg tok poenget ditt, ja, men jeg håper du skulle ta poenget mitt om at du er litt ufin nå! Folk er forskjellige. Vet du ikke det? Som et eksempel, noen blir utsatt for traumer og går videre som om ingenting har skjedd, andre får PTSD og blir uføre. Alle som blir konisert får ikke en slik reaksjon og får dermed ikke noe behov for å lage en tråd, så der er det du som krisemaksimerer litt. Du vet ingenting om TS, hennes liv eller hva annet hun har opplevd som gjør at hun reagerte slik hun gjorde. Du kan gjerne synes det er dumt å lage en tråd om, men du trenger ikke skrive det. Du kan scrolle videre uten å si noen ting. Ikke legge sten til byrden for noen som trenger råd i en situasjon som er vanskelig for dem.

Anonymkode: be47f...8b5

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Poenget her er vel at ts krisemaksimerer og det som i utgangspunktet er en «bagatell» er blåst opp til en dødsdom?  Fordi ts ikke har tatt til seg normal informasjon og forståelse av situasjonen? 
Det hele blir for dumt å lage en tråd om, spør du meg. Skulle alle de tusenvis av kvinner som konfiskeres årlig lage en slik tråd, så hjelpes!

Anonymkode: 25d24...c8c

For å svare deg etter å ha sagt jeg krisemaksimerer: jeg fikk beskjed om at det så ut som kreftceller da jeg tok biopsi, men at de var usikre på om det «bare» var CIN3 eller AIS. Jeg ble så henvist videre til konisering. Her ble jeg fortalt at jeg burde forberede meg mentalt på at dette kunne være kreft ut fra hva de kunne se i mikroskop og ved jod-påføring ved inngrepet, og at vi i så fall ville utføre en hysterektomi etter konisering. Dette hvis det var kreftceller med spredningspoteniale. Resultatet jeg fikk tilbake var at de unormale cellene (ikke «vanlig» celleforandringer)  var på stedet de først hadde oppstått, og at de klarte fjerne alt og få frie render. 
Hvis du synes jeg har krisemaksimert så skal du få lov til det. 

Anonymkode: a3a36...341

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.44):

Ja, det er det nok :) vær god mot deg selv og gi deg tid til å lande og bearbeide!

Anonymkode: 4e320...ce2

Støtter denne helhjertet. Vært gjennom det samme selv. 

Anonymkode: d4235...e1b

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...