Ventetid på behandling for ptsd

[AnonymBruker]

Opplevde noe svært traumatisk for 10 mnd siden. Nå henvist i pakkeforløp for traumebehandling og ptsd. 
Har fått time til første behandling i november. Nesten 5 mnd etter første kontakt med fastlege. 
Dagene mine blir jo bare dårligere. Synptomtrykket større og søvnen verre. 

Flere som har måttet vente så lenge?
Eller er det lenge egentlig?

Hva gjorde dere i ventetiden?

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke lenge å vente, sånn hvis du ser totalt sett. 
 

Frem til det handler vel livet mest om å overleve… komme seg gjennom hver eneste dag.

Anonymkode: a0e34...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er dessverre ikke lenge å vente, sånn hvis du ser totalt sett. 
 

Frem til det handler vel livet mest om å overleve… komme seg gjennom hver eneste dag.

Anonymkode: a0e34...5af

Ja mistenkte det kanskje egentlig ikke er så lenge å vente. Mitt første møte med psykiatrien, hadde kanskje et håp om at det skulle gå raskere.
 Akkurat nå er det om å gjøre å komme seg gjennom en dag av gangen ja.

TS

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

Gå til private behandling,  hvis du har råd. EMDR f.eks. er sterkt anbefalt for avgrensa traumer.

Anonymkode: 2f1e2...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gå til private behandling,  hvis du har råd. EMDR f.eks. er sterkt anbefalt for avgrensa traumer.

Anonymkode: 2f1e2...484

Bor på et lite sted, er ikke mange muligheter. Psykologen jeg skal til er privatpraktiserende med tilknytning til dps. Jeg ble spurt fra dps og jeg heller ville ha time der enn å vente på ledig tid på dps. Tviler på jeg får raskere time der som «privstperson» enn som pasient henvist fra dps?
Ellers er det ingen rundt her med kompetanse på ptsd dessverre. 

TS

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

Ventetidene er dessverre lange ja. Hva plager deg mest i hverdagen? Det er noen tiltak du kan gjøre selv ut fra det. Ellers bør du prøve å spise sunt og næringsrikt, hvis du klarer komme deg ut i lyset minst 30 min pr dag og prøve å ha rytme på sovingen hvis du sover. Det er med på å gi hjernen et godt utgangspunkt for å håndtere påkjenningen. 

Anonymkode: cf362...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ventetidene er dessverre lange ja. Hva plager deg mest i hverdagen? Det er noen tiltak du kan gjøre selv ut fra det. Ellers bør du prøve å spise sunt og næringsrikt, hvis du klarer komme deg ut i lyset minst 30 min pr dag og prøve å ha rytme på sovingen hvis du sover. Det er med på å gi hjernen et godt utgangspunkt for å håndtere påkjenningen. 

Anonymkode: cf362...e57

Takk for svar og råd 🫶🏻

Jeg har et bra kosthold, nettopp for å ikke gjøre ting verre. Tar omega 3 og vitaminer. Har sjekket vitmainstatus og tar det jeg trenger. 
Jeg går tur hver dag, trener 1-2 ganger i uken. Legger meg til samme tid hver dag, men søvnen er dårlig. 
Jeg har en liten baby som våkner noen ganger i løpet av natten og da blir jeg ofte liggende med tankekjør. 

Det som plager meg mest i hverdagen er skyldfølelse for det som skjedde. Har mye flashbacks.
Bruker mye energi på å unngå ting som kan minne meg om hendelsen. 
 Jeg er konstant aktivert. Er utrolig slitosmt å være alene. Når samboer kommer hjem fra jobb faller jeg helt sammen, bruker så mye krefter på å holde det gående alene. 

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

Jeg er ikke deprimert. Har gode dager innimellom alt det vonde, så sånn sett skal jeg vell ikke klage. 
Men nå er jeg redd for å utvikle depresjon mens jeg venter på hjelp. Føler jeg balanserer på en knivsegg nå, der jeg akkurat nå håndterer symptomene ok, men at det ikke kan holde lenge før det raser. 

TS

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar og råd 🫶🏻

Jeg har et bra kosthold, nettopp for å ikke gjøre ting verre. Tar omega 3 og vitaminer. Har sjekket vitmainstatus og tar det jeg trenger. 
Jeg går tur hver dag, trener 1-2 ganger i uken. Legger meg til samme tid hver dag, men søvnen er dårlig. 
Jeg har en liten baby som våkner noen ganger i løpet av natten og da blir jeg ofte liggende med tankekjør. 

Det som plager meg mest i hverdagen er skyldfølelse for det som skjedde. Har mye flashbacks.
Bruker mye energi på å unngå ting som kan minne meg om hendelsen. 
 Jeg er konstant aktivert. Er utrolig slitosmt å være alene. Når samboer kommer hjem fra jobb faller jeg helt sammen, bruker så mye krefter på å holde det gående alene. 

Anonymkode: c088c...ca1

Wow, godt jobba med alt du får til med mat og trening. Fortsett med det hvis du klarer. Høres ut som søvnen ikke er noe du går styrt nå, så det får vel bare være. 

Høres ut som skikkelig PTSD ja, men dette er ting som kan bedre seg ganske fort når du kommer i gang med reprosessering. Skyldfølelsen også. Så hold ut, november nærmer seg sakte men sikkert. Jeg ville gjort meg litt kjent med pusteøvelser og brukt det til å roe ned nervesystemet noen ganger pr. dag. kanskje 5 min av gangen. På youtube har de noen gode videoer hvis du søker "hrv breathing 4 in 6 out". Når du er så aktivert som nå er jo kroppen helt ordet opp og på vakt, men å puste rolig i en periode gir kontrabeskjed til hjernen og gjør at den aktiveringen ikke opprettholdes der og da. 

 

Skjønner at det må være skummelt og kjipt å føle seg sånn på kanten av stupet, men prøv å fortsette med det gode du gjør og prøv å få gjort noe hyggelig/noe som gir deg positive følelser jevnlig. Og husk sosial kontakt, det er beskyttende. 

Anonymkode: cf362...e57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for svar og råd 🫶🏻

Jeg har et bra kosthold, nettopp for å ikke gjøre ting verre. Tar omega 3 og vitaminer. Har sjekket vitmainstatus og tar det jeg trenger. 
Jeg går tur hver dag, trener 1-2 ganger i uken. Legger meg til samme tid hver dag, men søvnen er dårlig. 
Jeg har en liten baby som våkner noen ganger i løpet av natten og da blir jeg ofte liggende med tankekjør. 

Det som plager meg mest i hverdagen er skyldfølelse for det som skjedde. Har mye flashbacks.
Bruker mye energi på å unngå ting som kan minne meg om hendelsen. 
 Jeg er konstant aktivert. Er utrolig slitosmt å være alene. Når samboer kommer hjem fra jobb faller jeg helt sammen, bruker så mye krefter på å holde det gående alene. 

Anonymkode: c088c...ca1

Nå vet jeg ikke hva du har vært gjennom, men jeg fikk behandling ganske kjapt, noe som gjorde at jeg ikke var klar for behandling og traumereaksjoner kom igjen senere, og værre… Måtte starte på nytt, og har hatt mye bedre utbytte av behandlingen da. 
 

Skyldfølelsen er nok noe jeg alltid vil leve litt med, men den har blitt mye enklere å leve med. 
 

Du kan be fastlege sykemelde deg, så kan far søke om å overta permisjonen din. Du må ivareta helsen din.. hvis traumene omhandler barnet, kan det også trigge mye å være alene med ansvaret. 

Anonymkode: d8cae...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Wow, godt jobba med alt du får til med mat og trening. Fortsett med det hvis du klarer. Høres ut som søvnen ikke er noe du går styrt nå, så det får vel bare være. 

Høres ut som skikkelig PTSD ja, men dette er ting som kan bedre seg ganske fort når du kommer i gang med reprosessering. Skyldfølelsen også. Så hold ut, november nærmer seg sakte men sikkert. Jeg ville gjort meg litt kjent med pusteøvelser og brukt det til å roe ned nervesystemet noen ganger pr. dag. kanskje 5 min av gangen. På youtube har de noen gode videoer hvis du søker "hrv breathing 4 in 6 out". Når du er så aktivert som nå er jo kroppen helt ordet opp og på vakt, men å puste rolig i en periode gir kontrabeskjed til hjernen og gjør at den aktiveringen ikke opprettholdes der og da. 

 

Skjønner at det må være skummelt og kjipt å føle seg sånn på kanten av stupet, men prøv å fortsette med det gode du gjør og prøv å få gjort noe hyggelig/noe som gir deg positive følelser jevnlig. Og husk sosial kontakt, det er beskyttende. 

Anonymkode: cf362...e57

Takk igjen for gode råd.
Skal sjekke ut pusteøvelsene. 
Har skjønt at relasjoner er veldig viktig, jeg prøver å passe på at jeg er litt sosial hver uke, speisielt de døgnene jeg er alene når samboer er borte på jobb . Er også veldig heldig som har en mamma som kommer på besøk og er god med meg. 
 

Ts

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå vet jeg ikke hva du har vært gjennom, men jeg fikk behandling ganske kjapt, noe som gjorde at jeg ikke var klar for behandling og traumereaksjoner kom igjen senere, og værre… Måtte starte på nytt, og har hatt mye bedre utbytte av behandlingen da. 
 

Skyldfølelsen er nok noe jeg alltid vil leve litt med, men den har blitt mye enklere å leve med. 
 

Du kan be fastlege sykemelde deg, så kan far søke om å overta permisjonen din. Du må ivareta helsen din.. hvis traumene omhandler barnet, kan det også trigge mye å være alene med ansvaret. 

Anonymkode: d8cae...f3b

Fastlegen var kjapp å foreslo sykemelding. Problemet er at jeg er i ulønnet permisjon nå. Før jeg skjønte at jeg kanskje var syk, så var tanken på å gå tilbake på jobb når baby var 6 mnd helt umulig. Så jeg tok ulønnet perm. Skal etter planen begynne å jobbe i desember.
Så pr nå har jeg ingenting å sykemeldes fra. Vi har undersøkt om det er noen løsning for at samboer kan bli hjemme, men er vist ikke det. Han har brukt egenmelding på barnepassers sykdom et par ganger når det har vært for vanskelig for meg at han drar. 
Samboer skal etter planen ta sin perm fra desember og vi ønsker ikke at han skal ta den nå. Men vurderer det for at han skal kunne være hjemme. 
 

TS

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fastlegen var kjapp å foreslo sykemelding. Problemet er at jeg er i ulønnet permisjon nå. Før jeg skjønte at jeg kanskje var syk, så var tanken på å gå tilbake på jobb når baby var 6 mnd helt umulig. Så jeg tok ulønnet perm. Skal etter planen begynne å jobbe i desember.
Så pr nå har jeg ingenting å sykemeldes fra. Vi har undersøkt om det er noen løsning for at samboer kan bli hjemme, men er vist ikke det. Han har brukt egenmelding på barnepassers sykdom et par ganger når det har vært for vanskelig for meg at han drar. 
Samboer skal etter planen ta sin perm fra desember og vi ønsker ikke at han skal ta den nå. Men vurderer det for at han skal kunne være hjemme. 
 

TS

Anonymkode: c088c...ca1

Fra nav :

 

 

Midlertidig ute av arbeid

Hadde du vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned da du ble syk? Du kan ha rett til sykepenger fra NAV hvis du oppfyller ett av disse kravene:

• Du er fremdeles ute av inntektsgivende arbeid
• Du har jobbet i mindre enn fire uker
• Gjennomsnittet av årsinntekten din fastsatt for de 3 siste årene må minst tilsvare 124 028 (1G). Det vil si grunnbeløpet i folketrygden (1G).

Perioder med disse ytelsene fra NAV regnes ikke som å være midlertidig ute av arbeid:

• Sykepenger
• Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
• Foreldre- og svangerskapspenger

Hvis du har ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden kan du ha rett til sykepenger hvis du er så syk at du ikke kan ta deg av barnet. For å ha rett til sykepenger må du ha en avtale om å begynne å jobbe igjen etter permisjonen

Anonymkode: d8cae...f3b

[AnonymBruker]

Du kan ha krav på sykepenger fra nav. 
 

Kan det være en mulighet at far tar ulønnet hvis du blir sykemeldt? Eller at han tar sin kvote nå, du blir sykemeldt også kan du eventuelt ta ulønnet permisjon senere. 

Anonymkode: d8cae...f3b

[AnonymBruker]

Oi dette visste jeg ikke! Så nav kan betale sykepenger og ikke arbeidsgiver? Er ikke så lenge siden jeg gikk ut i ulønnet. Skal undersøke dette. 
takk for tips!

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Oi dette visste jeg ikke! Så nav kan betale sykepenger og ikke arbeidsgiver? Er ikke så lenge siden jeg gikk ut i ulønnet. Skal undersøke dette. 
takk for tips!

Anonymkode: c088c...ca1

Ja, legen setter da Nav som «arbeidsgiver» i sykemeldingen mener jeg🤔 

Snakk eventuelt med sosionom om hvilke rettigheter du kan ha. 

Anonymkode: d8cae...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du kan ha krav på sykepenger fra nav. 
 

Kan det være en mulighet at far tar ulønnet hvis du blir sykemeldt? Eller at han tar sin kvote nå, du blir sykemeldt også kan du eventuelt ta ulønnet permisjon senere. 

Anonymkode: d8cae...f3b

Det kunne vært en mulighet at han tar sin kvote nå ja, vi har vurdert det. Men jeg har liksom tenkt at jeg ikke har noe garanti for å være sykemeldt. 
Nå er nok det toget gått uansett, siden jeg har fått innvilger ulønnet perm og de har ansatt vikar for meg. Så kan vell ikke bare trekke meg fra ulønnet perm nå.

ts

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

Kan du ikke bruke fastlegen som midlertidig terapeut mens du venter?? Ikke sånn fordypet samtale for tviler de har kompetanse/tid til det men som støttende samtale?

Det gjorde min mens jeg ventet på behandling. Det hjalp jo litt. En gang hver andre uke eller ol. Litt som hvordan det går, hva gjør jeg, hvordan har jeg det, kan du prøve det, osv osv osv. 

Nesten som en god vennine samtale.

Det var lav terskel men det hjalp å ikke sitte alene med ting. 

Anonymkode: 0d1ff...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du ikke bruke fastlegen som midlertidig terapeut mens du venter?? Ikke sånn fordypet samtale for tviler de har kompetanse/tid til det men som støttende samtale?

Det gjorde min mens jeg ventet på behandling. Det hjalp jo litt. En gang hver andre uke eller ol. Litt som hvordan det går, hva gjør jeg, hvordan har jeg det, kan du prøve det, osv osv osv. 

Nesten som en god vennine samtale.

Det var lav terskel men det hjalp å ikke sitte alene med ting. 

Anonymkode: 0d1ff...642

Jo det er egentlig et godt forslag. Har veldig tillit og hodt forhold til fastlegen min. Skal dit neste uke så kan spørre henne da om det er mulig å få til. Takk for godt råd 🫶🏻

ts

Anonymkode: c088c...ca1

[AnonymBruker]

Fått beskjed om ventetid på et år, og det verste er at jeg blir prioritert. Det er dessverre bare å fortsette å ta gode valg hver dag og holde ut. Har du prøvd den boken «tilbake til nåtiden» fra Modum bad? Det er noen gode øvelser i den du kan øve på i mellomtiden som hjelper på blant annet flashbacks.

Anonymkode: eb269...01f