Hvordan ble forholdet etter barna ble stor og evt flytter ut?

[AnonymBruker]

Jeg har en del folk rundt meg som lurer på hvordan det skal gå med oss nå som barna trenger oss mindre. 

Lurer litt på det selv og. Vi er veldig forskjellige og barna har liksom vært limet. 

Er det mulig at det blir bra eller kommer det en tid for alt? Altså AS-'et er ikke nødvendig lenger? 

Anonymkode: 00d10...9e0

[AnonymBruker]

Det vet du vel best selv 😘

Anonymkode: 94c94...fa3

[AnonymBruker]

Det er da som regel skilsmissene kommer om dere ikke begge legger ned mye tid og kjærlighet inn i det

Hilsen skilt 45-årig kvinne som ventet på at barna skulle bli store 

Anonymkode: 1ba89...d59

[AnonymBruker]

Jeg føler at vi fant mer sammen i noe eget. Vi har hatt fire barn i huset, og har en på 19 igjen. Det har sakte men sikkert blitt tid for meg, han og oss. Hva vil vi gjøre? Det er veldig godt for vår del. Få noen felles drømmer og opplevelser som ikke handler om barna og familien. Dvs, dem og. Men mest bare oss to. 

Vi har lagt planer som vi gleder oss til. Både individuelt og sammen. Jeg har tatt opp hobbyer som jeg ikke hadde tid til. Det samme har han. Så har vi en del felles og. Men det handler jo om å glede seg over egen personlige frihet, nye inntrykk og mer overskudd 

Vi har til og med mer sex..

 

 

Anonymkode: 2c72a...0b6

[AnonymBruker]

Vi er turfolk, er ofte på hytta og går mye tur sammen i helgene. I hverdagene går det i jobb og husarbeid. Så trener vi, enten hver for oss eller sammen. 

Også har vi skaffet oss hund, som ble det nye limet og midtpunktet i familien. 

Vi har et ensformig liv, jeg er en del med venner, mannen min er aldri med venner. Han syns det sosiale på jobb er nok, og slapper gjerne av foran tv'n.

 Vi liker det ensformige og "kjedelige", liker oss best i tosomhet. Men det er sårbart da, i hvis det skulle skje en av oss noe, kan tilværelsen bli veldig ensom (i hvertfall for min mann). Vi får håpe på en lang og frisk alderdom sammen. 

Også håper jeg å få barnebarn en dag

Anonymkode: 3e1c3...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg føler at vi fant mer sammen i noe eget. Vi har hatt fire barn i huset, og har en på 19 igjen. Det har sakte men sikkert blitt tid for meg, han og oss. Hva vil vi gjøre? Det er veldig godt for vår del. Få noen felles drømmer og opplevelser som ikke handler om barna og familien. Dvs, dem og. Men mest bare oss to. 

Vi har lagt planer som vi gleder oss til. Både individuelt og sammen. Jeg har tatt opp hobbyer som jeg ikke hadde tid til. Det samme har han. Så har vi en del felles og. Men det handler jo om å glede seg over egen personlige frihet, nye inntrykk og mer overskudd 

Vi har til og med mer sex..

 

 

Anonymkode: 2c72a...0b6

Litt utenom hovedspørsmålet, men hvilke hobbyer har dere?

Anonymkode: 82713...d4d

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har en del folk rundt meg som lurer på hvordan det skal gå med oss nå som barna trenger oss mindre. 

Lurer litt på det selv og. Vi er veldig forskjellige og barna har liksom vært limet. 

Er det mulig at det blir bra eller kommer det en tid for alt? Altså AS-'et er ikke nødvendig lenger? 

Anonymkode: 00d10...9e0

Noen par begynner å snakke sammen om dette. De finner da ut hvordan de vil bruke mer tid sammen mm. Fører ikke samtaler til noe så blir det nok bare til at dere er i lag men ikke "sammen" liksom evt et brudd etterhvert da....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har en del folk rundt meg som lurer på hvordan det skal gå med oss nå som barna trenger oss mindre. 

Lurer litt på det selv og. Vi er veldig forskjellige og barna har liksom vært limet. 

Er det mulig at det blir bra eller kommer det en tid for alt? Altså AS-'et er ikke nødvendig lenger? 

Anonymkode: 00d10...9e0

Hvorfor valgte dere hverandre? Var «få barn» hovedgrunnen? Eller var det andre grunner av større viktighet?

Den vinteren strømmen var dur så så vi flere prosent(!) færre samlivsbrudd. Det betyr at en formidabel andel av befolkningen har en grunn som lyder noe slikt som: «vi kan bo finere om vi er sammen», «jeg har ikke råd til å bo alene og min partner duger» eller «den livsstilen jeg ønsker meg har jeg valgt å finansiere gjennom mitt forhold». 

Ingen av de, skiller seg etter at ungene er store. En enebolig blir verken dyrere eller billigere i innkjøp med voksne barn. Ei heller strømprisen.

Så svaret på spørsmålet ditt er «hvorfor valgte dere hverandre?»

Og la oss, kvinner imellom, ikke være så tåpelige at vi later som om «kjærlighet» er en mer vanlig grunn enn «han duger og jeg vil formere meg» eller «han duger, for jeg gidder ikke 5 år på universitetet». Folk flest er ekstremt praktisk anlagte.

Anonymkode: 819b1...fb1

[AnonymBruker]

Vi ble kjempeforelsket! Vært sammen i snart 20 år. Men jeg er mye med barna. De er veldig viktig for meg. 

Når det har vært snakk om brudd før har han vært veldig klar på at barna må få bo i hjemmet sitt uansett. Altså til de er voksne. Jeg elsker han og vil gjerne ha mer  alenetid uten at ungene er der hele tiden. 

Men vi har ikke noe felles hobbyer og han liker nok mer å være alene enn jeg. Men grunnen til at folk lurer er fordi vi som regel alltid prioriterer ferier og slikt med barna. Og vi gjør sjelden noe sammen alene. Og av og til føler jeg at vi bare er sammen fordi vi har hus,familie osv sammen og det funker bra. Altså for hans del. 

Er kanskje redd for at vi ikke har det bindeleddet den dagen de flyr. 

TS

Anonymkode: 00d10...9e0

[AnonymBruker]

I egen omgangskrets ser jeg at det går dårlig for de som nærmest kun har levd for barna, og ikke tatt vare på parforholdet. Typisk de som kritiserer de som reiser på alenetur, eller praktiserer "datenights", fordi man frarøver barna tid og opplevelser. 

Samt de som ikke har felles interesser og hobbyer. Har sett de der interessen for natur og fjell, og hytte, fikk mye mer plass da yngste flyttet ut.  Jeg og mannen drømmer om en leilighet i varmen, og å reise mer generelt. 

Anonymkode: dba57...be0

[Sander33]

Barna blir store, forholdet ryker om man ikke er kjærester og ser frem til å dele tid med samboer/ektefelle. 
 

Forholdet først, barna nr 2. Happy life, happy kids. 

[AnonymBruker]

For oss; veldig fint! God tid tid til hverandre og til trening og egne interesser. Mer sex. Bedre økonomi. 

Anonymkode: 66ca7...282