Jeg gjør alt jeg kan, han gir ingenting

[AnonymBruker]

Har vært i et forhold i 5 måneder. Vi er godt voksne og han har stort sett vært alene etter en skilsmisse for 22 år siden.

Problemet er at jeg føler jeg går på eggeskall rundt han, jeg er konstant lei meg, gråter mye (når han ikke er med meg) og klarer aldri å slappe av i forholdet.

Han tåler ikke å snakke om forholdet vårt, tar jeg opp noe som helst, selv om det er positivt, blir han oppgitt og sier at det ikke er noe å snakke om. Han sier hele tiden at han nok har det best alene, men at han hadde bestemt seg for å prøve å finne en partner litt før han traff meg. Han sier han ikke tenker på fremtiden. Jeg nevnte en gang at jeg ikke ville bo alene for resten av mitt liv og sa at dersom det var noe han ville så ville nok ikke forholdet vårt være riktig, da ble han oppgitt, uffer seg og sier at han aldri planlegger fremtiden. Han tåler ikke at jeg er lei meg, da kontakter han meg ikke for han sier at det gjør han deppa. Han viser lite interesse for meg og mitt liv og har til dags dato aldri spurt meg om hva jeg har gjort den dagen eller spurt meg hvordan jeg har hatt det. Sier jeg noe stiller han aldri oppfølgingsspørsmål, han prater bare om seg selv og sitt liv. 

Jeg føler at jeg virkelig elsker han, men når jeg ser på hva forholdet gir meg er set stort sett bare tristhet bortsett fra de dagene vi er sammen. Da har jeg det veldig bra. Han er veldig opptatt så kan aldri si noe om når vi kan treffes igjen, det er alltid på hans premisser og jeg er alltid klar. Spør jeg han så maser jeg. 

Jeg har vært i et lengre forhold  (15 år) og han her er den første jeg er sammen med etter mitt brudd for to år siden. Jeg føler at jeg gjør absolutt alt for han men at jeg ikke kan forlange noe som helst. For da "truer" han med å si at han nok har det bedre alene. 

Hva tenker dere om dette? Han "unnskylder seg" med at han alltid har vært alene, og jeg prøver å ta hensyn og si så lite jeg kan om forholdet vårt, men jeg tenker jo at kommunikasjon er viktig men han vil kun snakke om "ordinære" ting som hans jobb, hans interesser og hva han har gjort. Jeg klarer ikke la han gå, så jeg føler jo at jeg neste ber på mine knær om litt oppmerksomhet. Hvordan skal jeg takle dette? De siste 4 månedene har det kjentes som jeg har stor kjærlighetssorg enda vi fortsatt er sammen.....

Anonymkode: 3e69d...618

[Etk]

Og hva er det du elsker ved ham? 
For her var det jammen ikke mye positivt å finne….

[AnonymBruker]

Etk skrev (7 minutter siden):

Og hva er det du elsker ved ham? 
For her var det jammen ikke mye positivt å finne….

Vi har hatt noen fine dager sammen. Har har sagt at han er glad i meg. Jeg vet ikke helt….. Har vel bare et behov for å elske noen og håper å bli elsket tilbake….

Anonymkode: 3e69d...618

[Etk]

Ord er bare ord, det er gjerning som teller… 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har vært i et forhold i 5 måneder. Vi er godt voksne og han har stort sett vært alene etter en skilsmisse for 22 år siden.

Problemet er at jeg føler jeg går på eggeskall rundt han, jeg er konstant lei meg, gråter mye (når han ikke er med meg) og klarer aldri å slappe av i forholdet.

Han tåler ikke å snakke om forholdet vårt, tar jeg opp noe som helst, selv om det er positivt, blir han oppgitt og sier at det ikke er noe å snakke om. Han sier hele tiden at han nok har det best alene, men at han hadde bestemt seg for å prøve å finne en partner litt før han traff meg. Han sier han ikke tenker på fremtiden. Jeg nevnte en gang at jeg ikke ville bo alene for resten av mitt liv og sa at dersom det var noe han ville så ville nok ikke forholdet vårt være riktig, da ble han oppgitt, uffer seg og sier at han aldri planlegger fremtiden. Han tåler ikke at jeg er lei meg, da kontakter han meg ikke for han sier at det gjør han deppa. Han viser lite interesse for meg og mitt liv og har til dags dato aldri spurt meg om hva jeg har gjort den dagen eller spurt meg hvordan jeg har hatt det. Sier jeg noe stiller han aldri oppfølgingsspørsmål, han prater bare om seg selv og sitt liv. 

Jeg føler at jeg virkelig elsker han, men når jeg ser på hva forholdet gir meg er set stort sett bare tristhet bortsett fra de dagene vi er sammen. Da har jeg det veldig bra. Han er veldig opptatt så kan aldri si noe om når vi kan treffes igjen, det er alltid på hans premisser og jeg er alltid klar. Spør jeg han så maser jeg. 

Jeg har vært i et lengre forhold  (15 år) og han her er den første jeg er sammen med etter mitt brudd for to år siden. Jeg føler at jeg gjør absolutt alt for han men at jeg ikke kan forlange noe som helst. For da "truer" han med å si at han nok har det bedre alene. 

Hva tenker dere om dette? Han "unnskylder seg" med at han alltid har vært alene, og jeg prøver å ta hensyn og si så lite jeg kan om forholdet vårt, men jeg tenker jo at kommunikasjon er viktig men han vil kun snakke om "ordinære" ting som hans jobb, hans interesser og hva han har gjort. Jeg klarer ikke la han gå, så jeg føler jo at jeg neste ber på mine knær om litt oppmerksomhet. Hvordan skal jeg takle dette? De siste 4 månedene har det kjentes som jeg har stor kjærlighetssorg enda vi fortsatt er sammen.....

Anonymkode: 3e69d...618

 

Han gir deg visst ganske klar beskjed, men du vil ha mer enn han kan gi. 

 

Anonymkode: 13230...4c7

[JackRT]

Tror du er litt for tilgjengelig, beklager men dette hørtes ikke ok ut. Finn deg en annen mann, som vil være med deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg føler at jeg virkelig elsker han, men når jeg ser på hva forholdet gir meg er set stort sett bare tristhet bortsett fra de dagene vi er sammen. Da har jeg det veldig bra. Han er veldig opptatt så kan aldri si noe om når vi kan treffes igjen, det er alltid på hans premisser og jeg er alltid klar. Spør jeg han så maser jeg. 

Hvorfor det?? Og hvordan klarer du det etter kun fem måneder?

Dere er helt i startgropen av et forhold, og du sliter.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi har hatt noen fine dager sammen. Har har sagt at han er glad i meg. Jeg vet ikke helt….. Har vel bare et behov for å elske noen og håper å bli elsket tilbake….

Anonymkode: 3e69d...618

Det skal ikke mere til altså?

Du høres faktisk litt desperat ut.

Anonymkode: 093d7...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor det?? Og hvordan klarer du det etter kun fem måneder?

Dere er helt i startgropen av et forhold, og du sliter.

Det skal ikke mere til altså?

Du høres faktisk litt desperat ut.

Anonymkode: 093d7...402

Desperat nei. TS er helt normal.

TS, jeg er helt enig med de som skriver lengre opp her, han her er ikke noe for deg. Du har mye kjærlighet å gi og da fortjener du en som kan gi det samme tilbake❤️

Anonymkode: c91c8...22e

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er desperat å ikke klare å være alene, du klamrer deg fast i noe som ikke er der.

Anonymkode: ce574...bad

[Majer]

Man kan ikke forvente at en partner skal endre seg. Enten må man akseptere partner eller gi slipp. Han høres ut som en som passer best som særboer, eventuelt har han andre på si 

Endret 13. september 2024 av Majer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Desperat nei. TS er helt normal.

TS, jeg er helt enig med de som skriver lengre opp her, han her er ikke noe for deg. Du har mye kjærlighet å gi og da fortjener du en som kan gi det samme tilbake❤️

Anonymkode: c91c8...22e

Tusen, tusen takk. ❤️ Er bare så redd jeg ikke finner noen andre. Var på Tinder en periode og da mistet jeg helt troen. 

Anonymkode: 3e69d...618

[AnonymBruker]

Dere har vært i lag i 5 mnd og har allerde store problemer, dette kommer ikke til og bli bedre jeg lover. Eneste du kan riksikere og gjøre er og gjøre dette verre fordi du tenker et barn får han nok til og tenke annderledes 🤦‍♀️ man kan ikke forandre et annet menneske en seg selv, så enten så får du godta dette eller velge og gå. Man kan ikke være så desperat etter et forhold at man vil jobbe etter 5 mnd med så mye bagasje

Anonymkode: 78e45...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes også det er desperat å ikke klare å være alene, du klamrer deg fast i noe som ikke er der.

Anonymkode: ce574...bad

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere har vært i lag i 5 mnd og har allerde store problemer, dette kommer ikke til og bli bedre jeg lover. Eneste du kan riksikere og gjøre er og gjøre dette verre fordi du tenker et barn får han nok til og tenke annderledes 🤦‍♀️ man kan ikke forandre et annet menneske en seg selv, så enten så får du godta dette eller velge og gå. Man kan ikke være så desperat etter et forhold at man vil jobbe etter 5 mnd med så mye bagasje

Anonymkode: 78e45...418

Dere må slutte å skrive at TS, som er sårbar, er desperat. Hun føler mye for denne fyren og har helt normale reaksjoner og er sammen med feil fyr, som er for emosjonelt utilgjengelig. Det er heller unormalt at man ikke kan prate om noe slik det virker til at denne fyren reagerer på ting. 

Anonymkode: c91c8...22e

[Ulven]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi har hatt noen fine dager sammen. Har har sagt at han er glad i meg. Jeg vet ikke helt….. Har vel bare et behov for å elske noen og håper å bli elsket tilbake….

Anonymkode: 3e69d...618

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen, tusen takk. ❤️ Er bare så redd jeg ikke finner noen andre. Var på Tinder en periode og da mistet jeg helt troen. 

Anonymkode: 3e69d...618

Kanskje du skal starte med å jobbe mot å ha det fint alene? At du nyter livet som singel, samtidig som du prøver å se på hvorfor du har et så sterkt behov for å bli elsket at du finner deg en mann som overhodet ikke passer sammen med deg. For denne mannen gir ganske så klare signaler på at han ikke vil det samme som deg, og dere er dermed ikke kompatible.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tusen, tusen takk. ❤️ Er bare så redd jeg ikke finner noen andre. Var på Tinder en periode og da mistet jeg helt troen. 

Anonymkode: 3e69d...618

Skal love deg at du finner en annen. Jeg hadde gitt helt opp, psykisk mishandling av forskjellige i mange år. Nå sammen med verdens snilleste fyr som gir meg hele sin verden, og jeg gir min til han. Det tok meg bare noen år før jeg fant han. Vet om mange godt voksne som har gjort samme❤️

Anonymkode: c91c8...22e

[AnonymBruker]

Jeg traff forresten min da jeg var lengst mulig nede i kjelleren!

Anonymkode: c91c8...22e

[AnonymBruker]

Ulven skrev (1 minutt siden):

 

Kanskje du skal starte med å jobbe mot å ha det fint alene? At du nyter livet som singel, samtidig som du prøver å se på hvorfor du har et så sterkt behov for å bli elsket at du finner deg en mann som overhodet ikke passer sammen med deg. For denne mannen gir ganske så klare signaler på at han ikke vil det samme som deg, og dere er dermed ikke kompatible.

Man kan også være uheldig og falle for feil fyr. Trenger ikke bety at man har et sterkt behov for å bli elsket. Alle (de fleste) ønsker jo å bli elsket…

Anonymkode: c91c8...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dere har vært i lag i 5 mnd og har allerde store problemer, dette kommer ikke til og bli bedre jeg lover. Eneste du kan riksikere og gjøre er og gjøre dette verre fordi du tenker et barn får han nok til og tenke annderledes 🤦‍♀️ man kan ikke forandre et annet menneske en seg selv, så enten så får du godta dette eller velge og gå. Man kan ikke være så desperat etter et forhold at man vil jobbe etter 5 mnd med så mye bagasje

Anonymkode: 78e45...418

Et barn? Jeg har voksne barn og kan ikke få flere barn. Hvor tar du det fra?

Anonymkode: 3e69d...618

[PM75]

Kan du ha dannet deg et ønskebilde av denne mannen & forholdet? For et forhold som gir mer sorg enn glede er ikke verdt å kaste bort livet ditt på! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan også være uheldig og falle for feil fyr. Trenger ikke bety at man har et sterkt behov for å bli elsket. Alle (de fleste) ønsker jo å bli elsket…

Anonymkode: c91c8...22e

Hun sier det jo selv 🙄

Anonymkode: ce574...bad