Er det verdt det å jobbe 80%?

[AnonymBruker]

Hei dere!

Jeg har et spørsmål. Jeg vurderer sterkt å gå ned til 80% stilling. Har ikke noe overskudd i hverdagen, og er utslitt så og si daglig. 

Jeg vet at å redusere arbeidsprosenten har økonomiske konsekvenser, både på kort sikt og mtp pensjon. 

Dere som har gått ned i stilling, var det verdt det? Opplever dere mer overskudd, eller er det like slitsomt?

Tjener cirka 550k i året nå, så har ikke akkurat en lukrativ jobb. Men trives til gjengjeld godt.

Anonymkode: abdc0...57d

[Summeer]

Jeg gjorde det noen år da barna var mindre og det var definitivt verdt det! Hadde en dag i uka fri og fikk gjort ærend, drukket kaffe med venninner, vasket og trent.

Måtte opp i % tilbake til 100 siden jeg takket ja til mer ansvar (og har nesten doblet lønna pga det). Det var altså ikke til hinder karrieremessig å jobbe mindre i noen år. Mulighetene kom flere ganger!

Men planen er å trappe ned igjen og endre ansvarsområde igjen når barna har flyttet ut og jeg ikke trenger økonomi til å forsørge tre tenåringer (og vil være en sånn bestemor som kan hente i barnehagen og ha muligheten til å avlaste mine barn)

Endret 13. september av Summeer

[AnonymBruker]

Jeg jobber 75%. Jeg tjener riktignok endel mer enn deg (årslønn på 700.000 ca), men bor i en storby med høye boligpriser og derav ganske høyt boliglån. Har du mulighet til å betjene lån og utgifter selv om du går ned i lønn så anbefales det definitivt.

Jobber i helsevesenet så har mulighet for å jobbe ekstra hvis jeg har behov for å spe på lønna ( men gjør det sjelden)

De ekstra fridagene er gull verdt for meg, jeg går på cafe med venner, trener, på skogstur uten å gå i kø som i helgene, eller bare er hjemme og koser meg med en serie på Netflix…og eventuelt vaske hus   Jeg har store barn, så er ikke derfor jeg jobber redusert. For meg gir det bedre livskvalitet selv om lønna blir litt lavere. 

Anonymkode: da576...986

[AnonymBruker]

Jeg sitter faktisk her nå og har min faste fridag, i 80 % stilling! Slik har det vært siden januar i år, og for meg har det absolutt vært verdt det!

Merker godt at det blir mindre inntekt, jeg har utbetalt rundt 23 000 pr.mnd. men klarer meg greit og sparer til pensjon utenom. Jeg reduserte stillingen på bakgrunn av at jeg har to barn. En på snart 3 år og en på 6 1/2 som nylig startet på skolen. Føler jeg trenger denne fridagen for å samle energi. Det er mye våkenetter for tiden, og jeg er utrolig sliten. Jeg ser frem mot fridagen min, og prøver å bruke tiden på ting jeg liker som jeg ikke får gjort når barna er her, f.eks. trening, gå turer, lese bøker eller se serier. Noen ganger blir det litt husarbeid også, men hovedfokus er alenetid og kvalitetstid kun for meg. 

Anonymkode: ee9a3...c67

[AnonymBruker]

Litt av problemet er at man ikke helt vet om det er "verdt det" før man er pensjonist.

Noen av konsekvensene ved å jobbe redusert som ung, kommer ikke før man går av med pensjon. Det er lett å tenke at "det er verdt det" der og da, når det kjennes deilig å ha mer fri, og man klarer seg fint med den reduserte inntekten. Men det er jo ikke så greit om du plutselig sitter der med alt for lav inntekt som pensjonist, og ser at du ikke får den pensjonisttilværelsen du hadde ønsket. 

Eller om du plutselig havner i en ulykke eller blir syk, og blir ufør, og må leve resten av livet med at uføre-satsen/sykepengene beregnes på den reduserte inntekten din .

Det er ærlig talt det som skremmer meg fra å gå ned i stilling..

Moren min havnet der. Hun jobbet 80% en god stund. Og så kom det plutselig en pensjonsreform, og hun fikk en kjempesmell... og endte opp med å måtte stå i jobb flere år enn hun hadde tenkt, for å ikke ende opp med minstepensjon. 

Anonymkode: 97985...ea8

[AnonymBruker]

Jeg jobber 80% og har ingen planer om å jobbe mer. 
Sparer til pensjon utenom. 
For min del vil jeg ha tid til livet som er her og nå. Så får fremtiden bli som den blir. 

Anonymkode: 62d42...b17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Litt av problemet er at man ikke helt vet om det er "verdt det" før man er pensjonist.

Noen av konsekvensene ved å jobbe redusert som ung, kommer ikke før man går av med pensjon. Det er lett å tenke at "det er verdt det" der og da, når det kjennes deilig å ha mer fri, og man klarer seg fint med den reduserte inntekten. Men det er jo ikke så greit om du plutselig sitter der med alt for lav inntekt som pensjonist, og ser at du ikke får den pensjonisttilværelsen du hadde ønsket. 

Eller om du plutselig havner i en ulykke eller blir syk, og blir ufør, og må leve resten av livet med at uføre-satsen/sykepengene beregnes på den reduserte inntekten din .

Det er ærlig talt det som skremmer meg fra å gå ned i stilling..

Moren min havnet der. Hun jobbet 80% en god stund. Og så kom det plutselig en pensjonsreform, og hun fikk en kjempesmell... og endte opp med å måtte stå i jobb flere år enn hun hadde tenkt, for å ikke ende opp med minstepensjon. 

Anonymkode: 97985...ea8

Jeg skal jobbe 80% når vi får barn nr 2. Sparer til pensjon utenom, så det skal nok gå bra. 

Anonymkode: 55cfc...bc1

[AnonymBruker]

Jeg gjorde de da barna var små for å ha en dag hvor vi alle kunne hente Oss inn og for æ slippe rotteracet de føltes som noen ganger. Ville

gjort de samme på nytt om barna var små! 

Anonymkode: c3091...9f3

[AnonymBruker]

Jeg jobber 80 men med 6timersdager istedenfor en fridag. Slik får barna kortere dager i bhg og går ikke glipp av noe, men blir absolutt ikke så slitne som mange andre blir med fulle dager. Min fasit er - verdt det, men alle er ulike. For noen vil de 20 prosentene feks utgjøre at en må droppe noen ting som en ønsker, og det er en individuell avveining en må finne ut av selv

Anonymkode: bbeb6...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt av problemet er at man ikke helt vet om det er "verdt det" før man er pensjonist.

Noen av konsekvensene ved å jobbe redusert som ung, kommer ikke før man går av med pensjon. Det er lett å tenke at "det er verdt det" der og da, når det kjennes deilig å ha mer fri, og man klarer seg fint med den reduserte inntekten. Men det er jo ikke så greit om du plutselig sitter der med alt for lav inntekt som pensjonist, og ser at du ikke får den pensjonisttilværelsen du hadde ønsket. 

Eller om du plutselig havner i en ulykke eller blir syk, og blir ufør, og må leve resten av livet med at uføre-satsen/sykepengene beregnes på den reduserte inntekten din .

Det er ærlig talt det som skremmer meg fra å gå ned i stilling..

Moren min havnet der. Hun jobbet 80% en god stund. Og så kom det plutselig en pensjonsreform, og hun fikk en kjempesmell... og endte opp med å måtte stå i jobb flere år enn hun hadde tenkt, for å ikke ende opp med minstepensjon. 

Anonymkode: 97985...ea8

Det er dessverre en sjanse man må ta, og ved å spare utenom kan man planlegge litt. Selv sparer jeg noen tusen i et fond hver måned.

Man kan også snu problemstillingen rundt. Min svigermor jobbet iherdig i 100 % stilling hele sitt liv da hun ville ha en god pensjonisttilværelse å se frem til. Da skulle hun endelig "leve". Dessverre fikk hun en hissig og ondartet kreftform like før hun skulle gå av med pensjon og fikk aldri nyte den tiden eller pengene hun hadde spart opp.

Anonymkode: ee9a3...c67

[Summeer]

For min del har jeg såpass høy lønn (over 7.1 g) at pensjonssparing i det offentlige ikke ble påvirket av å gå ned 20% i stilling. Jeg fikk også såpass redusert skattetrekk at det også gjorde at det reelle inntektstapet ble lavere enn 20%. Jeg var ansatt 100% og søkte om 20% ulønnet permisjon hvert år.

Det jeg taper økonomisk på i det lange løp var arbeidsgiver sin pensjonssparing av lønn mellom 80 og 100%, og det tapet var jeg villig til å ta for økt livskvalitet i noen år.

Endret 13. september av Summeer

[endo]

Hvorfor tror noen her inne at det bare er å gå ned i stilling? Det er en prosess og det er ikke sikkert arbeidsgiver aksepterer grunnene. 

Og står det så dårlig til med mattekunnskapene og selvkjennelsen til dere her inne at man må spørre?

Er tap av ca 20%av lønna verdt et eventuelt bedre liv? Et valg den enkelte selv må regne på.

[Gregarious]

En må bare huske at de fleste undervurderer den økonomiske konsekvensen av mindre lønn. 
Eksempelvis om 80% av nåværende lønn går til regelmessige utgifter så vil en nesten fjerne all disponible midler.

Til lavere lønn til mer dramatisk blir konsekvensene. 

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hva slags jobb man har, hvor høy lønn, hvor mye oppsparte midler osv. For min del i "min" bransje ville det ikke vært noe vits, for man må uansett være tilgjengelig alle hverdager i uka, så det hadde knapt hjulpet å gå ned 20%. Bortimot samme mengde jobb men for mindre lønn virker ikke interessant for min del.

Anonymkode: 4d2e2...81e

[AnonymBruker]

Hadde fri hver onsdag en periode da barna var små. Elsket det. Hadde aldri en arbeidsuke, alltid maks to dager på jobb. 

Ingenting hopet seg opp, ting fløt bra for meg og for hele familien. 

Anonymkode: 6609a...ff1

[Gjest Malmfrid]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Litt av problemet er at man ikke helt vet om det er "verdt det" før man er pensjonist.

Noen av konsekvensene ved å jobbe redusert som ung, kommer ikke før man går av med pensjon. Det er lett å tenke at "det er verdt det" der og da, når det kjennes deilig å ha mer fri, og man klarer seg fint med den reduserte inntekten. Men det er jo ikke så greit om du plutselig sitter der med alt for lav inntekt som pensjonist, og ser at du ikke får den pensjonisttilværelsen du hadde ønsket. 

Eller om du plutselig havner i en ulykke eller blir syk, og blir ufør, og må leve resten av livet med at uføre-satsen/sykepengene beregnes på den reduserte inntekten din .

Det er ærlig talt det som skremmer meg fra å gå ned i stilling..

Moren min havnet der. Hun jobbet 80% en god stund. Og så kom det plutselig en pensjonsreform, og hun fikk en kjempesmell... og endte opp med å måtte stå i jobb flere år enn hun hadde tenkt, for å ikke ende opp med minstepensjon. 

Anonymkode: 97985...ea8

Ja, mange vil få en kalddusj den dagen, dessverre.

Jeg har jobbet 100% hele arbeidslivet mitt og det skal jeg gjøre til jeg er 67.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei dere!

Jeg har et spørsmål. Jeg vurderer sterkt å gå ned til 80% stilling. Har ikke noe overskudd i hverdagen, og er utslitt så og si daglig. 

Jeg vet at å redusere arbeidsprosenten har økonomiske konsekvenser, både på kort sikt og mtp pensjon. 

Dere som har gått ned i stilling, var det verdt det? Opplever dere mer overskudd, eller er det like slitsomt?

Tjener cirka 550k i året nå, så har ikke akkurat en lukrativ jobb. Men trives til gjengjeld godt.

Anonymkode: abdc0...57d

Jeg har ikke små barn, så kunne aldri verden tenke meg å gå ned i stilling. Jeg har en stilling med krav om mastergrad og tjener 695 000 som saksbehandler i kommunal barnevernstjeneste. Å jobbe 80% vil i praksis bety like mange klienter på mindre arbeidstid og mindre lønn. Vi har fleksitid, så jeg kan lett ta et par timer hjemmekontor et par-3 kvelder i uka og starte litt tidligere om morgenen slik at jeg kan ta ut flexdager når jeg trenger. For meg ville ikke en fridag hver onsdag (de færreste arbeidsgivere kan godta hver mandag eller fredag fast) være verdt å gå ned 140 000 i lønn for. Både mtp pensjon og om man skulle bli sykemeldt og havne på AAP. Da blir inntekten 66% av en 80% stilling. Midlertidig uførepensjon fra KLP utbetales også ut fra 80% stilling. Og sannsynligvis uføreforsikring også. Ikke at man skal planlegge å bli ufør men, jeg ser ikke verdien i det. Hadde jeg vært en sliten hjelpepleier på et underbemannet kommunalt sykehjem (hvilket jeg var inntil for 12 år siden) der fleksitid var et fremmedord og avspasering var noe man bare kunne drømme om, så kan det tenkes at jeg kanskje kunne gjort det, men da måtte jeg tatt på meg mer kveld, helg og helligdag for å komepnsere for lønnstapet. 

Anonymkode: 37f16...d59

[AnonymBruker]

Lurer på hvor mange menn som vurderer det, for å ha overskudd til familie. Hvor mange familier som løser kabalen med små barn ved at far trapper ned karrieren.

Anonymkode: a3aa8...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Litt av problemet er at man ikke helt vet om det er "verdt det" før man er pensjonist.

Noen av konsekvensene ved å jobbe redusert som ung, kommer ikke før man går av med pensjon. Det er lett å tenke at "det er verdt det" der og da, når det kjennes deilig å ha mer fri, og man klarer seg fint med den reduserte inntekten. Men det er jo ikke så greit om du plutselig sitter der med alt for lav inntekt som pensjonist, og ser at du ikke får den pensjonisttilværelsen du hadde ønsket. 

Eller om du plutselig havner i en ulykke eller blir syk, og blir ufør, og må leve resten av livet med at uføre-satsen/sykepengene beregnes på den reduserte inntekten din .

Det er ærlig talt det som skremmer meg fra å gå ned i stilling..

Moren min havnet der. Hun jobbet 80% en god stund. Og så kom det plutselig en pensjonsreform, og hun fikk en kjempesmell... og endte opp med å måtte stå i jobb flere år enn hun hadde tenkt, for å ikke ende opp med minstepensjon. 

Anonymkode: 97985...ea8

Jobber redusert, har gjort det i siden barna var små og har fortsatt med det (barna er nå tenåringer). Livskvaliteten er rett og slett mye bedre med redusert stilling  

Jeg har et krevende yrke som intensivsykepleier (elsker jobben min, men 100% turnus er tøft)

Redusert stilling gir meg rom til livsglede i tillegg. Jeg bestemte meg for å starte med fondsparing da jeg reduserte stillingen, 15 år med fondsparing har gitt god avkastning. Sparer til pensjon i tillegg samt har egen utvidet uføreforsikring (dyr, men verdt det) 

 

 

Anonymkode: da576...986

[AnonymBruker]

endo skrev (8 timer siden):

Hvorfor tror noen her inne at det bare er å gå ned i stilling? Det er en prosess og det er ikke sikkert arbeidsgiver aksepterer grunnene. 

Og står det så dårlig til med mattekunnskapene og selvkjennelsen til dere her inne at man må spørre?

Er tap av ca 20%av lønna verdt et eventuelt bedre liv? Et valg den enkelte selv må regne på.

I min jobb er det bare å gå ned i stilling, og det er derfor jeg spør. Om det ikke hadde vært aktuelt for arbeidsgiver hadde jeg heller ikke spurt.

Det står absolutt ikke dårlig til med mattekunnskapene. Så klart vil redusert stilling være en påkjenning for økonomien, på kort og lang sikt. Spørsmålet mitt var kun om de som har erfaring med dette synes det er/var verdt det. 

Ts

Anonymkode: abdc0...57d