Partner med adhd

[AnonymBruker]

Jeg skriver her fordi jeg ønsker råd og erfaringer fra andre som kanskje er i samme situasjon. Min samboer har ADHD og tidvis emosjonell dysregulering. Vi har det veldig bra sammen, men noen ganger kan det bli utfordrende, og jeg ønsker å forstå henne bedre og hjelpe henne så godt jeg kan.

Har noen av dere erfaring med kvinner som har ADHD og emosjonell dysregulering? Hvordan håndterer dere de utfordringene som kan oppstå? Hva har dere funnet som fungerer for å støtte og forstå deres partner på best mulig måte?

Ønsker å lære mer om dette da jeg ønsker å være den beste støtten jeg kan for min samboer.

Anonymkode: c57e9...7f4

[Gjest goodbeforelong]

Tror du må akseptere at hun har det utfordringene. Du kan jo selvsagt se etter mønster og opptre proaktivt du som kjenner henne. Men pass på at du ikke går på akkord med deg selv. Du skal ikke fungere som en terapeut i et forhold. 

Adhd? Medisinert? Om nei, kanskje vurdere det? 

Har hun prøvd terapi? 

[AnonymBruker]

Slike vansker høres ikke ut som passer i en relasjon. Om det ikke kan kureres, så må jo du lære deg å tåle dette. Klarer du det uten å "skru av følelsene dine"?

Det er skadelig for deg selv om hun "ikke kan noe for det".

Anonymkode: 8db8a...87d

[AnonymBruker]

Har hun forsøkt å gjøre noe med det? Fint at du vil være støttende, men det er jo hun som må ta tak. Har adhd selv, så vet at det kan være veldig tøft, men det finnes hjelp å få.

Anonymkode: 09534...0fd

[AnonymBruker]

Fortell litt mer om hun og adhd på hvordan det påvirker deg/samlivet!

Anonymkode: 2bafc...bd5

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme innstilling som deg, i mange år. Leste bøker og hadde mye empati og forståelse for vanskene personen hadde som følge av symptomene gjennom barndommen. Etter hvert ble ubalansen så stor at det gikk ut over egen psykiske helse. Kan nevne det verste:

- emosjonell dysregulering som gjorde at hen overreagerte og ble aktivert av bagateller. Vansker med å løse små uenigheter og konflikter pga manglende evne til å uttrykke seg (snakke og snakke uten å komme til poenget), til å se kontekst, sammenhenger og nyanser - og til å lytte/se en sak fra et annet perspektiv. 

- når vi endelig fikk til konstruktive samtaler og ble enige om en plan, enten det gjaldt praktiske ting eller hvordan kommunisere, ble dette sjelden fulgt opp på sikt. Inkonsistente meninger og manglende oppfølging, som gjorde det vanskelig å vite hva man skulle forholde seg til. 

- mye store følelser, lite rom for mine. Sensitiv for avvisning, det meste ble tolket gjennom dette filteret. Viste jeg det minste spor av irritasjon/frustrasjon ble hen trigget umiddelbart, og jeg endte opp med å måtte roe ned personen i stedet. 

Kunne skrevet mye mer. "Dopaminjakten" og summen av planlegging og ansvar som falt på meg og tårnet seg opp. Stikkordet er kaos. Tålmodighet og forståelse var ikke nok, selv om personen hadde mange fantastiske egenskaper. Jo mer livene deres veves sammen, jo tøffere blir det. 

Anonymkode: e7eef...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg hadde samme innstilling som deg, i mange år. Leste bøker og hadde mye empati og forståelse for vanskene personen hadde som følge av symptomene gjennom barndommen. Etter hvert ble ubalansen så stor at det gikk ut over egen psykiske helse. Kan nevne det verste:

- emosjonell dysregulering som gjorde at hen overreagerte og ble aktivert av bagateller. Vansker med å løse små uenigheter og konflikter pga manglende evne til å uttrykke seg (snakke og snakke uten å komme til poenget), til å se kontekst, sammenhenger og nyanser - og til å lytte/se en sak fra et annet perspektiv. 

- når vi endelig fikk til konstruktive samtaler og ble enige om en plan, enten det gjaldt praktiske ting eller hvordan kommunisere, ble dette sjelden fulgt opp på sikt. Inkonsistente meninger og manglende oppfølging, som gjorde det vanskelig å vite hva man skulle forholde seg til. 

- mye store følelser, lite rom for mine. Sensitiv for avvisning, det meste ble tolket gjennom dette filteret. Viste jeg det minste spor av irritasjon/frustrasjon ble hen trigget umiddelbart, og jeg endte opp med å måtte roe ned personen i stedet. 

Kunne skrevet mye mer. "Dopaminjakten" og summen av planlegging og ansvar som falt på meg og tårnet seg opp. Stikkordet er kaos. Tålmodighet og forståelse var ikke nok, selv om personen hadde mange fantastiske egenskaper. Jo mer livene deres veves sammen, jo tøffere blir det. 

Anonymkode: e7eef...731

Hen hadde sannsynligvis andre utfordringer i tillegg til ADHD.

Beskrivelsene dine høres ut ADHD kombinert med Borderline eller Autisme.

Anonymkode: 0a77d...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2024 den 10.32):

Jeg skriver her fordi jeg ønsker råd og erfaringer fra andre som kanskje er i samme situasjon. Min samboer har ADHD og tidvis emosjonell dysregulering. Vi har det veldig bra sammen, men noen ganger kan det bli utfordrende, og jeg ønsker å forstå henne bedre og hjelpe henne så godt jeg kan.

Har noen av dere erfaring med kvinner som har ADHD og emosjonell dysregulering? Hvordan håndterer dere de utfordringene som kan oppstå? Hva har dere funnet som fungerer for å støtte og forstå deres partner på best mulig måte?

Ønsker å lære mer om dette da jeg ønsker å være den beste støtten jeg kan for min samboer.

Anonymkode: c57e9...7f4

 

Hun bør nok få hjelp av en terapeut som forstår seg på adhd. 

Jeg har adhd selv, og godt voksen. Vet jo ikke hvor gammel hun er, men å gå i terapi vil jo ikke bare være for hennes egen del, men også for alle menneskene hun skal ha i livet sitt. Om dere er /blir foreldre, og med arveligheten i adhd er det også ganske sannsynlig at barn også får det. Det er all grunn til å investere i hjelp. 

Anonymkode: 10190...589

[AnonymBruker]

Min erfaring med adhd og samliv er at det kun fungerer dersom partneren med adhd er bevisst sine utfordringer og sin tilkortkommenhet på områder som påvirker partner og forholdet. 
 

jeg hadde lenge samme innstilling som deg, TS, men deg hjalp ikke fordi min partner hadde liten innsikt i egen dysregulering og hvordan det påvirker omgivelsene. Etter mange, mange år forstod min partner selv at hen trengte hjelp, og terapi sammen med medisiner har gitt hen, og dermed også både meg og oss, en ny start og er mye bedre samliv. 
 

det var noen ekstremt tøffe runder for hen, og en helt jævlig tid for oss da hen fikk hjelp til å forstå seg selv og fikk noen mestringsstrategier.

jeg vil forresten anbefale bufetat sine kurs som heter «du og jeg og adhd»

Anonymkode: 33996...e57