Hvorfor er personalansvar så ille?

[AnonymBruker]

Bare lurer ettersom at jeg leser til stadighet at folk ikke ønsker personalansvar på død og liv. 

Anonymkode: fe9ca...5c8

[AnonymBruker]

Fordi ansatte er kravstore, høye på seg selv og sine evner og klarer ikke å se annet enn seg selv.

Anonymkode: f37fb...381

[AnonymBruker]

Ved et godt arbeidsmiljø der folk ønsker å bidra, vil andre det beste og ikke er opptatt av hvor lite det er "greit" at de gjør, så er det supert å ha personalansvar. Jeg har det sånn på min arbeidsplass nå.

Har tidligere hatt det andre steder hvor miljøet har vært annerledes, særlig når jeg har begynt (har jo jobbet med å snu det, som regel med god effekt), men det er tungt å stå i når man blir konstant motarbeidet bare fordi folk har lyst til det. Men som sagt, når man er et team som drar lasset sammen, hvor kommunikasjonen er god, velviljen er oppriktig stor (ikke bare tilsynelatende), folk tilbyr seg det lille ekstra og samtidig bytter på å kunne ha litt "goder", men jeg som leder er den som står i stormene utad når det er noe negativt, men tar skrytet direkte videre til dem under meg - da har vi det bra alle sammen og det er overhodet ikke noe negativt i å ha personalansvar!

Anonymkode: ad142...571

[Doris Becker]

Fordi det er mye mellommenneskelig ansvar, som går blant annet på konfliktløsning. Og det er vanskelig å stå i. Men det gir også høy lønn da. Personalansvar vil gi deg ca 150k mer i lønn. I privat sektor vel og merke.

Endret 13. september 2024 av Doris Becker
la til mellommenneskelig

[AnonymBruker]

Fordi folk er syke over en lav sko, og det kommer som regel når det passer dårligst.

Anonymkode: 5614d...ca7

[AnonymBruker]

Det kommer selvfølgelig an på de du har ansvar for. 
Men med personalansvar så kommer også ansvaret for å støtte, veilede, forhindre konflikter, håndtere konflikter osv. 
Dessuten er det litt for mange personer i verden som ikke tar ansvar selv. Som alltid skylder på andre, og som alltid vil få, få og få, men aldri gi noe. 

Med personalansvar skal du også forholde deg til sykdom, sykefravær, livshendelser og ting som skjer på hjemmebane hos den enkelte. 

Anonymkode: e5b51...4a7

[AnonymBruker]

Har du friske, velfungerende ansatte med null personlige problemer og null konflikter seg imellom, så duperdupert. 

Har du det ikke, IKKE superdupert. 

Du står i skvis mellom ledelsen som ønsker resultater, og en ansatt som ikke klarer å levere pga problemer på hjemmebane. Du må være megler mellom kolleger som krangler og mobber hverandre. Du må håndtere folk som er misfornøyde med alt fra lønn til omorganiseringer. 

Jeg har hatt personalansvar, høyst ufrivillig, og jeg hev det fra meg det sekundet jeg kunne. Da hadde jeg måttet håndtere en skvis mellom ledelsen som presset meg til å kvitte meg med en medarbeider som ikke klarte prestere, og jeg hadde daglige møter med vedkommende som satt og grein hver eneste gang fordi han ikke klarte jobben pga store problemer hjemme med samlivsproblemer og et multihandikappet barn... Jeg har måttet håndtere at en ansatt ble drittsint pga han ikke fikk den lønnsøkningen han ønsket, og som var kjempeaggressiv mot meg hver dag i ukesvis etterpå. 

Så neitakk... 

Anonymkode: 164a0...672

[Doris Becker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har du friske, velfungerende ansatte med null personlige problemer og null konflikter seg imellom, så duperdupert. 

Har du det ikke, IKKE superdupert. 

Du står i skvis mellom ledelsen som ønsker resultater, og en ansatt som ikke klarer å levere pga problemer på hjemmebane. Du må være megler mellom kolleger som krangler og mobber hverandre. Du må håndtere folk som er misfornøyde med alt fra lønn til omorganiseringer. 

Jeg har hatt personalansvar, høyst ufrivillig, og jeg hev det fra meg det sekundet jeg kunne. Da hadde jeg måttet håndtere en skvis mellom ledelsen som presset meg til å kvitte meg med en medarbeider som ikke klarte prestere, og jeg hadde daglige møter med vedkommende som satt og grein hver eneste gang fordi han ikke klarte jobben pga store problemer hjemme med samlivsproblemer og et multihandikappet barn... Jeg har måttet håndtere at en ansatt ble drittsint pga han ikke fikk den lønnsøkningen han ønsket, og som var kjempeaggressiv mot meg hver dag i ukesvis etterpå. 

Så neitakk... 

Anonymkode: 164a0...672

Det du beskriver her er en veldig kjent problemstilling. Ledelsen pusher personalansvar på andre, uten at lønnsnivå økes tilsvarende. Bra du sa fra, veldig mange gjør ikke det.

Endret 13. september 2024 av Doris Becker
la til "økes tilsvarende"

[AnonymBruker]

har hatt personalansvar for nesten 200 mennesker. Jævlig vanskelig å være en god leder for alle. Merket og at jeg gikk langt over forventningene for mange, men de bare syter og klager og bare tenker på seg selv uansett. Nei takk til personalansvar. nå er dette unge folk så kanskje det har noe å si? ekstremt slitsomt og man blir ikke satt pris på uansett.

Anonymkode: ae872...c27

[Seff]

Doris Becker skrev (32 minutter siden):

Fordi det er mye mellommenneskelig ansvar, som går blant annet på konfliktløsning. Og det er vanskelig å stå i. Men det gir også høy lønn da. Personalansvar vil gi deg ca 150k mer i lønn. I privat sektor vel og merke.

Nåja, det kommer an på hvilken privat sektor og type bedrift. I mindre firmaer er det ikke rom for 150 000 mer for personalansvar.

[Bombasi]

Skal du ta på deg personlansvar så bør du håndtere og tåle konfrontasjoner, du lever med mye krav både fra ansatte og ledelse, du må ta vanskelige avgjørelser og stille krav selv, du må vite hvordan du forholder deg til ulike problemstillinger og du må klare å legge jobben ifra deg når du drar hjem. 

Hvis ikke så er sjansen stor for en utfordrende arbeidshverdag. 

Det er mange å ta hensyn til, det er mye å ha oversikt over, det er stressende og det er belastende. Det er fort du som bli anklaget og baksnakket når ting ikke gjøres riktig, eventuelt "gjøres riktig" i ansattes øyne selv om det er riktig i teori og praksis.

En med personalansvar er i skuddlinjen til å bli syndebukk både fra ansatte og ledelse. Det er en å skylde på.

Veldig ofte speiler ikke lønna ansvaret og jobber du gjør. Du har tross alt det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøet, og er ofte skyld i det selv hvis arbeidsmiljøet er dårlig. 

Personalansvar og ledelse er ikke for alle. Spesielt ikke når du blir ansatt gjennom interne opprykk, altså går fra gulvet til lederrollen. Det er litt av en omstilling med mange utfordringer i tillegg.

Endret 13. september 2024 av Bombasi

[Seff]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

har hatt personalansvar for nesten 200 mennesker. Jævlig vanskelig å være en god leder for alle. Merket og at jeg gikk langt over forventningene for mange, men de bare syter og klager og bare tenker på seg selv uansett. Nei takk til personalansvar. nå er dette unge folk så kanskje det har noe å si? ekstremt slitsomt og man blir ikke satt pris på uansett.

Anonymkode: ae872...c27

Har også tenkt at det kan være annerledes (les: bedre) å være leder for eldre arbeidstakere, men har bekjente som sier det er like krevende, det er bare utfordrende på en annen måte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

har hatt personalansvar for nesten 200 mennesker. Jævlig vanskelig å være en god leder for alle. Merket og at jeg gikk langt over forventningene for mange, men de bare syter og klager og bare tenker på seg selv uansett. Nei takk til personalansvar. nå er dette unge folk så kanskje det har noe å si? ekstremt slitsomt og man blir ikke satt pris på uansett.

Anonymkode: ae872...c27

Å skulle ha personalansvar for 200 mennesker er jo oppskriften på katastrofe. Man kan si mye om  mellomledere, men de skal jo være et kontaktpunkt og plukke opp ting som skjer blant de ansatte og se folk. Det får man rett og slett ikke til med så mange. Man får kanskje med seg noen få som roper høyt, og kanskje noen med store utfordringer, resten blir ikke sett 

Jeg har personalansvar i dag. Om jeg trives kommer litt an på dagsformen, og jeg har stort sett flinke folk som vil hverandre og bedriften godt. Men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste er mest opptatt av seg selv, og som mellomleder står man ofte i en konstant skvis mellom ansatte og ledelsen som har helt ulike mål. 

Anonymkode: eb4dc...b30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å skulle ha personalansvar for 200 mennesker er jo oppskriften på katastrofe. Man kan si mye om  mellomledere, men de skal jo være et kontaktpunkt og plukke opp ting som skjer blant de ansatte og se folk. Det får man rett og slett ikke til med så mange. Man får kanskje med seg noen få som roper høyt, og kanskje noen med store utfordringer, resten blir ikke sett 

Jeg har personalansvar i dag. Om jeg trives kommer litt an på dagsformen, og jeg har stort sett flinke folk som vil hverandre og bedriften godt. Men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste er mest opptatt av seg selv, og som mellomleder står man ofte i en konstant skvis mellom ansatte og ledelsen som har helt ulike mål. 

Anonymkode: eb4dc...b30

Toppleder her. Trives med personalansvar med oppegående flinke folk og har god relasjon med mange av disse 200, men dessverre så er det mange som skiller seg ut i negativ retning og når det skjer gjentatte ganger så har det dessverre en påvirkning på hvordan jeg tenker som en leder. Veldig gøy å kunne tilrettelegge for at andre skal vokse. Veldig kjedelig å hele tiden høre på sutring, unnskyldninger og klage uten at man tar eierskap i livet sitt. Så har jeg også hatt mange inkompetente mellomledere som jeg ofte har gitt ny sjanse til. Skjer ikke igjen. Er man ikke egnet, så orker jeg ikke å gjøre jobben din. Da erstattes du. Så litt har jeg lært

Anonymkode: ae872...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

har hatt personalansvar for nesten 200 mennesker. Jævlig vanskelig å være en god leder for alle. Merket og at jeg gikk langt over forventningene for mange, men de bare syter og klager og bare tenker på seg selv uansett. Nei takk til personalansvar. nå er dette unge folk så kanskje det har noe å si? ekstremt slitsomt og man blir ikke satt pris på uansett.

Anonymkode: ae872...c27

Ja, det er ekstremt vanskelig å være en god leder for så mange mennesker, når folk har så ulike behov, og de behovene ofte er direkte motstridende mot hverandre. Og ledelsen gir lite rom for for mye individuelle tilpasninger. 

Kjempelett når man har et par ansatte som er ekstremt ekstroverte, som vil ha mest mulig samarbeid og samhandling og kommunikasjon, parprogrammere og gjøre alt to-og-to, og man har to-tre stykker som absolutt IKKE vil parprogrammere og jobbe sammen med andre og hater alt av møter og kommunikasjon og sosialt av noe som helst slag.. 

Anonymkode: 164a0...672

[Doris Becker]

Seff skrev (9 minutter siden):

Nåja, det kommer an på hvilken privat sektor og type bedrift. I mindre firmaer er det ikke rom for 150 000 mer for personalansvar.

I mindre firmaer er det vel også mindre mellommenneskelig ansvar. Som regel da. Lønnen bør speile ansvaret. 

[Seff]

Doris Becker skrev (Akkurat nå):

I mindre firmaer er det vel også mindre mellommenneskelig ansvar. Som regel da. Lønnen bør speile ansvaret. 

I mindre firmaer har ledere som oftest totalansvar. De har altså gjerne ansvar for ansettelser, ev. vaktlister, innkjøp, etterlevelse av lover og regler, finne erstatning når ansatte er syke, åpningstider, meny (hvis det er kafé, restaurant) osv. 

[AnonymBruker]

Fordi lønna ikke er verdt det, derfor er jeg lykkelig nestleder med kun produksjonsansvar. 

Anonymkode: 671a8...f2a

[Amossa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å skulle ha personalansvar for 200 mennesker er jo oppskriften på katastrofe. Man kan si mye om  mellomledere, men de skal jo være et kontaktpunkt og plukke opp ting som skjer blant de ansatte og se folk. Det får man rett og slett ikke til med så mange. Man får kanskje med seg noen få som roper høyt, og kanskje noen med store utfordringer, resten blir ikke sett 

Jeg har personalansvar i dag. Om jeg trives kommer litt an på dagsformen, og jeg har stort sett flinke folk som vil hverandre og bedriften godt. Men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste er mest opptatt av seg selv, og som mellomleder står man ofte i en konstant skvis mellom ansatte og ledelsen som har helt ulike mål. 

Anonymkode: eb4dc...b30

Enig.  Å ha personalansvar for 200 mennesker lar seg ikke gjøre.  Studier har vist at ingen leder klarer å følge opp mer enn maks  13-14 ansatte.  Etter dette synker kvaliteten.  Vil tro at en bedrift (eller avdeling) med 200 ansatte er organisert slik at toppleder kun har direkte ledelses- og personalansvar for sin ledergruppe.  En toppleder har ansvar for bedriftens personalpolitikk på et høyere nivå, dvs. rammer og policy, men ikke på et detaljert nivå.  Det er mellomlederes ansvar.  

[AnonymBruker]

For å sitere min far (som hadde personalansvar): "fordi folk er slitsomme"

Han mente det ikke slemt, og han gikk naturligvis aldri i detaljer om arbeidet sitt. Men det sier seg jo selv, mennesker er fulle av feil og mangler og såre tær og utfordringer, noen er arrogante og tar altfor stor plass, andre tør knapt si sin mening når de blir bedt om det, noen kverulerer og andre er værhaner.

Blir sliten bare av tanken. Men jeg vet jo om de som jobber i HR og stortives, så det er jo smak og behag (og hvilke forutsetninger man har. Er man utdannet innen HR og har det som eneste jobb, stiller du sterkere enn sånne som faren min som egentlig var faglig sjef men fikk personalansvaret på kjøpet. Han grudde seg alltid til julebord og sommerfester, for som han sa, det var alltid noen som drakk for mye og begynte å grine, krangle eller tafse, og så ble det masse bråk i etterkant. Tviler ikke på det utfra hva jeg selv har sett i arbeidslivet....)

Anonymkode: d6b82...ff6