Hvordan styrke egne barn til å tåle og stå i stygge kommentarer?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som begynte på skolen med masse selvtillit, god selvfølelse. Dette har de på skolen bryte sakte ned. Det er daglige kommentarer, utestengelser osv. Har klart snakket med skolen om dette og foreldrene. Blir ikke endret.
Etter de har startet i høst har lærer jobbet masse med klassemiljø, og barnet mitt har fått et ark med mange fine ord, det var en som skrev noe negativt. Dessverre så var det jo den som satt seg, det var tårer og enda en knekk. 
Jeg fortalte henne at du har fått 15 kjempe fine ord om hva de synes om deg. Du må pakke de inn i hjertet, og kaste den stygge. Den betyr ikke noe, du ser jo at den ikke er sann mår så mange sier gode ting.

Vi mennesker er jo sånn dessverre, men jeg vil l styrke henne slik at hun bare kan snu ryggen til å gå. Vise de at det de sier er ubetydelig for henne. Det er vanskelig, men hvordan kan vi styrke selvfølelsen til barna? 

Anonymkode: aa4d2...a67

[AnonymBruker]

Lær han/henne å være like slem tilbake. Hardt mot hardt. Ingenting annet funker. Barnet ditt må sette seg selv i respekt og kreve sin plass. Litt som når man oppdrar bikkjer. 
 

Og så er du tryggheten som forteller barnet daglig at du elsker det og at det har høy verdi. 
 

Anonymkode: 101a4...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lær han/henne å være like slem tilbake. Hardt mot hardt. Ingenting annet funker. Barnet ditt må sette seg selv i respekt og kreve sin plass. Litt som når man oppdrar bikkjer. 
 

Og så er du tryggheten som forteller barnet daglig at du elsker det og at det har høy verdi. 
 

Anonymkode: 101a4...d27

Det har hun prøvd på, det blir bare verre da og da bruker foreldrene dette mot meg når jeg tar opp konfliktene. De er litt sånn ikke kom å tru barnet ditt er bedre enn mitt. Blitt enig med helsesøster om å ikke ta det med foreldrene lenger, det er nytteløst. 
Men enig, hun skulle vært tøffere. Problemer er at denne gjengen klarer å snu alle jentene i klassen mot henne. Skulle ønske det var privatskole i nærheten av oss. 
Så må prøve å få henne til å tro på seg selv, ha god selvfølelse. 
Så gjør vi så klart det at vi er tryggheten, vi er glade i henne. En liten tid fremover nå er det dessverre slik at det er viktigere å bli likt av jevnaldrende.  

Anonymkode: aa4d2...a67

[AnonymBruker]

Det er ingen Quick fix, det handler mest om erfaring og modenhet. Fortsett som du gjør. 

Anonymkode: 70e9b...b90

[AnonymBruker]

Tok år i å øve på «let it go» og ikke bry seg. Reagerte hard 1-6 trinn, etter det hadde vi nådd inn og han bryr seg lite. 

Anonymkode: dbeed...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Lær han/henne å være like slem tilbake. Hardt mot hardt. Ingenting annet funker. Barnet ditt må sette seg selv i respekt og kreve sin plass. Litt som når man oppdrar bikkjer. 
 

Og så er du tryggheten som forteller barnet daglig at du elsker det og at det har høy verdi. 
 

Anonymkode: 101a4...d27

Dette. Stygt kanskje, men når ikke noe annet funker. Jeg kommer til å lære opp barnet mitt til å forsøke å løse ting med ord først på et hyggelig vis. Men hvis ikke det funker er det greit å være verbalt stygg og til og med slå. Så skal jeg som forelder stå i det som måtte komme etterpå.

Anonymkode: e4ac2...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har et barn som begynte på skolen med masse selvtillit, god selvfølelse. Dette har de på skolen bryte sakte ned. Det er daglige kommentarer, utestengelser osv. Har klart snakket med skolen om dette og foreldrene. Blir ikke endret.
Etter de har startet i høst har lærer jobbet masse med klassemiljø, og barnet mitt har fått et ark med mange fine ord, det var en som skrev noe negativt. Dessverre så var det jo den som satt seg, det var tårer og enda en knekk. 
Jeg fortalte henne at du har fått 15 kjempe fine ord om hva de synes om deg. Du må pakke de inn i hjertet, og kaste den stygge. Den betyr ikke noe, du ser jo at den ikke er sann mår så mange sier gode ting.

Vi mennesker er jo sånn dessverre, men jeg vil l styrke henne slik at hun bare kan snu ryggen til å gå. Vise de at det de sier er ubetydelig for henne. Det er vanskelig, men hvordan kan vi styrke selvfølelsen til barna? 

Anonymkode: aa4d2...a67

For min del, som har blitt mobbet hele livet, er det å vise selvtillit og "overkjøre" dem med denne selvtilliten. Selv om hun ikke har virkelig selvtillit, må hun late som. Overkjør dem med saklige kommentarer fulle av selvtillit. Hold hodet hevet. Ignorer. Latterliggjør dem, himle med øynene og gjør det tydelig at oppførselen deres hører hjemme i en barnehage. 

For øvrig utrolig tonedøvt av læreren å dele ut ark der folk skriver dritt. Hvorfor gjør de det, og på hvilken måte vil slike tilbakemeldinger føre til bedre klassemiljø eller større selvtillit hos eleven? Jeg husker hvordan kontaktlæreren min skulle "fikse" situasjonen i klassen der jeg gikk. En dag jeg var syk, samlet hun elevene for å diskutere HVORFOR DE IKKE LIKTE MEG. Dette var altså problemstillingen. Ikke hva de kunne gjøre for å få skolehverdagen bedre for meg, de skulle finne ut hvorfor de forskjellige barna ikke likte meg. Jeg fikk heldigvis ikke vite hva de svarte.

Min erfaring i voksenlivet, der folk også mobber, er at de blir såret og overrasket når jeg møter dem med knusende ro og stor selvtillit. Når deres stikk og dritt blir møtt med stødige kommentarer, der jeg "tar plass". Men det tok meg 35 år å opparbeide denne taktikken. 

Anonymkode: ab7b6...c30

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager så ikke læreren over disse kommentarene hun fikk? Hun burde jo tatt kopi av den stygge og sendt til foreldrene til barnet som skrev den? Åpenlys mobbing er jo ikke greit! Dersom det er samme jenta bør læreren opplyse om at gjentatt mobbing over tid kan føre til at mobberen blir kastet ut av skolen - da kanskje foreldrene skjerper seg litt.

Jeg prøver å lære barna mine å si ifra til en voksen og oppmuntrer dem til å fortelle hjemme når det dukker opp noe stygt. Når det har vært mer enn småtterier har vi sagt ifra til læreren, AKS eller foreldrene (men det er ikke så ofte de blir kalt ting da). Jeg har også lært barna mine at om noen ikke hører på stopp og det ikke er voksne der er det lov å ta igjen. Også selv om det måtte ende i noe fysisk. De skal ikke være redd for å ikke ha oppbakking hjemmefra på sånt selv om skolen sier ifra hva som har skjedd.

Barn mobber fordi de får lov til det. Der det ikke er noe motstand får man makt over den man angriper - da får de "godfølelsen". Jeg tenker derfor at å enten gjøre motstand eller alternativt oute de hver eneste gang, enten via beskjed til foreldrene eller til skolen (som tar det veldig alvorlig) så slutter de, for det er ikke verdt det. Det går nok utover noen andre, men jeg lærer også barna mine å si ifra og passe på vennene sine.

Anonymkode: a73f9...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor i alle dager så ikke læreren over disse kommentarene hun fikk? Hun burde jo tatt kopi av den stygge og sendt til foreldrene til barnet som skrev den? Åpenlys mobbing er jo ikke greit! Dersom det er samme jenta bør læreren opplyse om at gjentatt mobbing over tid kan føre til at mobberen blir kastet ut av skolen - da kanskje foreldrene skjerper seg litt.

Jeg prøver å lære barna mine å si ifra til en voksen og oppmuntrer dem til å fortelle hjemme når det dukker opp noe stygt. Når det har vært mer enn småtterier har vi sagt ifra til læreren, AKS eller foreldrene (men det er ikke så ofte de blir kalt ting da). Jeg har også lært barna mine at om noen ikke hører på stopp og det ikke er voksne der er det lov å ta igjen. Også selv om det måtte ende i noe fysisk. De skal ikke være redd for å ikke ha oppbakking hjemmefra på sånt selv om skolen sier ifra hva som har skjedd.

Barn mobber fordi de får lov til det. Der det ikke er noe motstand får man makt over den man angriper - da får de "godfølelsen". Jeg tenker derfor at å enten gjøre motstand eller alternativt oute de hver eneste gang, enten via beskjed til foreldrene eller til skolen (som tar det veldig alvorlig) så slutter de, for det er ikke verdt det. Det går nok utover noen andre, men jeg lærer også barna mine å si ifra og passe på vennene sine.

Anonymkode: a73f9...5b8

Det er bare tull, for i realiteten er det ALLTID mobbeofferet som blir nødt til å bytte skole og flytte. 

https:

//www.ung.no/oss/Ygdv05Z52BQygvAoEguj61

https://www.ung.no/oss/zY7sWsUjHh7p4nJURhxa4v

Skolene kan "be om". Det vil si at mobberen og foreldrene kan drite i at skolen ber dem om å bytte skole. På enkelte små steder er det kun en eller to skoler, hvor skal de flytte hen hvis kommunen har én ungdomsskole, for eksempel?

Maser man for mye på skolen om mobbing, så kan dette skje:

https://www.sb.no/nyheter/nyheter/foreldre-som-vil-ha-slutt-pa-mobbing-blir-selv-meldt-til-barnevernet/s/2-2.428-1.7592899

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/oeXrm/ble-meldt-til-barnevernet-da-de-politianmeldte-skolen

Anonymkode: ab7b6...c30

[Nymerïa]

Jeg ville ha sagt at det ikke er mulig å gjøre alle til lags. Det er alltid noen som har et problem med deg. Sånn er det med meg og pappa også. Hvis disse personene lar denne uviljen komme ut på en frekk måte så er det deres ansvar. Deres oppførsel speiler kun tilbake på dem selv. Du har bare ansvar for det du gjør. Og noen ganger er det sånn at folks kommentarer kun sier noe om dem selv, ingen andre.

Og så kan du si til barnet ditt at det er en haug med folk på KG som er sikker på at det er helt topp, og som håper at han/ hun konsentrerer seg om alle de hyggelige barna på skolen og gjør masse gøy sammen med dem i årene som kommer.

[AnonymBruker]

Mobbere digger å få reaksjon. Ingen reaksjon = ikke gøy i lengden. Tenker det er en overgangsperiode der da om barnet ditt klarer å overse, kanskje det eskalerer før det gir seg.

Jeg synes ikke du skal be barnet snakke stygt tilbake. Å ta igjen er en morsom reaksjon for mobbere, fordi de gjerne er en større gruppe som kan le det bort sammen. Du kan heller snakke med barnet om at mobbere har det vondt hjemme. De har ikke en trygg og god familie sånn som dere har. Det unnskylder ikke oppførselen, men det kan være godt for barnet ditt å tenke på hvor fælt de har det hjemme når neste kommentar kommer.

Også kan du og barnet snakke sammen hver dag om hva som ble sagt og gjort, så kan dere i sammen gå igjennom hvor teite kommentarene var, og le litt av det.

Anonymkode: 9f03d...87c

[AnonymBruker]

Hvis hun blir mobbet slik, så kan kanskje løsningen være hjemme skole. Hun kan få undervisning via pc -en. Vi har jo data så alt er mulig bare viljen fra skolen er der.

Anonymkode: ece9b...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mobbere digger å få reaksjon. Ingen reaksjon = ikke gøy i lengden. Tenker det er en overgangsperiode der da om barnet ditt klarer å overse, kanskje det eskalerer før det gir seg.

Jeg synes ikke du skal be barnet snakke stygt tilbake. Å ta igjen er en morsom reaksjon for mobbere, fordi de gjerne er en større gruppe som kan le det bort sammen. Du kan heller snakke med barnet om at mobbere har det vondt hjemme. De har ikke en trygg og god familie sånn som dere har. Det unnskylder ikke oppførselen, men det kan være godt for barnet ditt å tenke på hvor fælt de har det hjemme når neste kommentar kommer.

Også kan du og barnet snakke sammen hver dag om hva som ble sagt og gjort, så kan dere i sammen gå igjennom hvor teite kommentarene var, og le litt av det.

Anonymkode: 9f03d...87c

Dette er en sannhet med VELDIG store modifikasjoner. Mine mobbere på barneskolen hadde det ikke vondt hjemme. De hadde trygge, gode, bemidlede familier. Flere av dem var populære, skoleflinke og hadde mange venner. 

https://www.forskning.no/nest-mest-populaere-mobber-mer/1153746

 

Anonymkode: ab7b6...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis hun blir mobbet slik, så kan kanskje løsningen være hjemme skole. Hun kan få undervisning via pc -en. Vi har jo data så alt er mulig bare viljen fra skolen er der.

Anonymkode: ece9b...a34

Ja. La oss stenge inne et barn som uforskyldt blir utsatt for mobbing, slik at mobberne kan lære i fred og ro. Kanskje en ide å la mobberen ha hjemmeundervisning i stedet?

Anonymkode: ab7b6...c30

[AnonymBruker]

Ingen råd men blir så forbanna. Ødelegge et barn slikt dritt folk.

Anonymkode: 4d1b5...7de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er bare tull, for i realiteten er det ALLTID mobbeofferet som blir nødt til å bytte skole og flytte. 

https:

//www.ung.no/oss/Ygdv05Z52BQygvAoEguj61

https://www.ung.no/oss/zY7sWsUjHh7p4nJURhxa4v

Skolene kan "be om". Det vil si at mobberen og foreldrene kan drite i at skolen ber dem om å bytte skole. På enkelte små steder er det kun en eller to skoler, hvor skal de flytte hen hvis kommunen har én ungdomsskole, for eksempel?

Maser man for mye på skolen om mobbing, så kan dette skje:

https://www.sb.no/nyheter/nyheter/foreldre-som-vil-ha-slutt-pa-mobbing-blir-selv-meldt-til-barnevernet/s/2-2.428-1.7592899

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/oeXrm/ble-meldt-til-barnevernet-da-de-politianmeldte-skolen

Anonymkode: ab7b6...c30

Jeg mener alle skoler burde (ikke skal) orientert foreldre om at mobber kan bli kastet ut. Det er synd det ikke gjøres og jeg er fullt klar over at det veldig sjeldent skjer. Her burde man få til en holdningsendring.

Anonymkode: a73f9...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mobbere digger å få reaksjon. Ingen reaksjon = ikke gøy i lengden. Tenker det er en overgangsperiode der da om barnet ditt klarer å overse, kanskje det eskalerer før det gir seg.

Jeg synes ikke du skal be barnet snakke stygt tilbake. Å ta igjen er en morsom reaksjon for mobbere, fordi de gjerne er en større gruppe som kan le det bort sammen. Du kan heller snakke med barnet om at mobbere har det vondt hjemme. De har ikke en trygg og god familie sånn som dere har. Det unnskylder ikke oppførselen, men det kan være godt for barnet ditt å tenke på hvor fælt de har det hjemme når neste kommentar kommer.

Også kan du og barnet snakke sammen hver dag om hva som ble sagt og gjort, så kan dere i sammen gå igjennom hvor teite kommentarene var, og le litt av det.

Anonymkode: 9f03d...87c

Nei, mobbere er ikke bare barn som har det fælt. Det er ofte maktfulle barn som skal hevde seg og som bruker folk rundt seg til å få det til og styre omgangskretsen. Se på klassens dronning som styrer hvem som får være med å ikke, eller guttegjengen som erter lille gutten med briller. Så er det også noe med tilhørighet til en gruppe - vil du være med må du gjøre som resten og vise at du er enig i gruppens holdninger.

Man kan vel kanskje si at de empatiske evnene til de som mobber er mangelfulle/fraværende - tenk å kalle folk noe stygt og trives med å se hvor lei seg de blir liksom? Og så har du alle medløperne som ikke tørr å si noen ting, eller som bare deltar fordi de er redd for å være neste offer. Men sjefen er det nok definitivt noe i veien med mentalt. 

Anonymkode: a73f9...5b8

[Hactar]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det har hun prøvd på, det blir bare verre da og da bruker foreldrene dette mot meg når jeg tar opp konfliktene. De er litt sånn ikke kom å tru barnet ditt er bedre enn mitt. Blitt enig med helsesøster om å ikke ta det med foreldrene lenger, det er nytteløst. 
Men enig, hun skulle vært tøffere. Problemer er at denne gjengen klarer å snu alle jentene i klassen mot henne. Skulle ønske det var privatskole i nærheten av oss. 
Så må prøve å få henne til å tro på seg selv, ha god selvfølelse. 
Så gjør vi så klart det at vi er tryggheten, vi er glade i henne. En liten tid fremover nå er det dessverre slik at det er viktigere å bli likt av jevnaldrende.  

Anonymkode: aa4d2...a67

Jeg tror ikke nødvendigvis løsningen er å ta igjen uansett. Når maktforholdet er skjevt, der mobberen har mange med seg, mens offeret er mer isolert, vil ikke det din datter eventuelt kunne si svi like mye som det hun får. Og slik du har erfart, kan de andre foreldrene lettere avskrive situasjonen som en gjensidig konflikt. Ikke at disse foreldrene later til å være mulig å samarbeide med uansett, men klokt å ikke gi dem ekstra skyts.

Hvis din datter egentlig ikke har det i seg å være slem, er det en risiko for at selvtilliten får en liten ekstra knekk når hun får tillatelse til å ta igjen, men likevel ikke klarer å stoppe mobbingen ved å ta igjen effektivt. Det er så lett å si "lær henne å ta igjen", og så blir det bare enda et felt hun føler seg mislykket på. Sier ikke at dere har formidlet at hun burde vært tøffere på noe som helst slags vis, men ville bare nevne perspektivet at hun kan føle seg ansvarlig for mobbingen.

Helt konkret; har hun andre arenaer med andre barn der hun kan føle mestring? Sosiale fritidsaktiviteter mobberne ikke går på, for eksempel? 

[AnonymBruker]

Takk for så mange fine svar, sitter litt med tårene for det er så vondt å se barnet ditt inn til "løvene" hver dag. En dag er hun inne i varmen, en annen dag har de alle snudd seg mot henne. Telefonen brukes hyppig til å sende dritt, jeg har blokkert nummer, jeg har snakket til de jentene selv, jeg har snakket med lærer i flere år, helsesøster, foreldrene. 
Jeg kommer liksom ikke en vei. 
Og hun blir "vanskeligere" hjemme for hun har det ikke bra. Vi har kun 1 barneskole her vi bor, jeg skulle gjerne ha flyttet men jeg har også to andre barn. 
Jeg er enig at det å snu ryggen til er ofte det beste, min erfaring også som barn. Jeg vet ikke hvor jeg fikk min "styrke" fra for jeg hadde det ikke godt i hjemmet mitt. Men de som var stygg med meg sluttet fort for jeg trakk bare på skuldrene. 
Det skulle jeg så ønske at min jente klarte også❤️

 

Hactar skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke nødvendigvis løsningen er å ta igjen uansett. Når maktforholdet er skjevt, der mobberen har mange med seg, mens offeret er mer isolert, vil ikke det din datter eventuelt kunne si svi like mye som det hun får. Og slik du har erfart, kan de andre foreldrene lettere avskrive situasjonen som en gjensidig konflikt. Ikke at disse foreldrene later til å være mulig å samarbeide med uansett, men klokt å ikke gi dem ekstra skyts.

Hvis din datter egentlig ikke har det i seg å være slem, er det en risiko for at selvtilliten får en liten ekstra knekk når hun får tillatelse til å ta igjen, men likevel ikke klarer å stoppe mobbingen ved å ta igjen effektivt. Det er så lett å si "lær henne å ta igjen", og så blir det bare enda et felt hun føler seg mislykket på. Sier ikke at dere har formidlet at hun burde vært tøffere på noe som helst slags vis, men ville bare nevne perspektivet at hun kan føle seg ansvarlig for mobbingen.

Helt konkret; har hun andre arenaer med andre barn der hun kan føle mestring? Sosiale fritidsaktiviteter mobberne ikke går på, for eksempel? 

Vi gjør heldigvis det, hun har også flere venner utenfor skolen som bor i en annen kommune. Hun er egentlig en populær jente. 
Foreldrene til de jentene som ikke er snille sier det er min datter som starter, men min datter har aldri konflikt med andre venner. 
Så vanskelig dette, jeg forstår heller ikke hvorfor foreldre er mer opptatt av å legge skyld enn å faktisk ta tak i eget barn. 
Jeg går gjennom mobil, og prøver å følge med i lek. 
Jeg får bare fortsette å prøve å bygge opp henne igjen til hun forstår hvor flott hun er og hvor teite de er❤️

Anonymkode: aa4d2...a67