Kjæresten får alt til å handle om seg selv..

[AnonymBruker]

Hvis jeg kommer med noe, eks noe jeg har oppnådd, sett, erfart, el. Så skal han alltid svare med at han selv var oppnådd, sett, erfart osv. 

Dette begynner å bli svært frustrerende for jeg føler meg ikke sett/hørt, eller at mine ting har noe verdi. 

Jeg har prøvd spørre om hvorfor han dreier alle samtaler over på seg selv, og han svarer med at det er fordi han ser hva jeg mener, og svarer med å ha opplevd noe lignende. 

Men av og til er det faktisk fint å bare få en bekreftelse på å bli hørt, og ikke hans opplevelser og erfaringer. Så da stopper jeg han og sier at " nå ville jeg fortelle noe, og da kan du lytte istedenfor å beskrive deg selv". Og da blir han irritert og mener jeg er hårsår. 

Han er generelt mer utadvent enn meg, og jeg en bedre lytter enn han. Men kan jeg forvente/forlange at han ikke skal dra alle samtaler over på seg selv? 

 

Anonymkode: bd439...f43

[powerpuffen]

Han oppleves som selvsentrert. 

Du kan jo ikke forlange at han skal forandre seg. Jeg ville heller vurdert om det er verdt det, når det strider mot dine ønsker. 

[AnonymBruker]

Sånt er slitsomt, kjenner til sånne typer. Hvis han ikke selv ønsker å bli en bedre lytter er det lite du kan gjøre. 

Anonymkode: 58954...491

[AnonymBruker]

Er ikke det et kjennetekn på ADHD? 

Anonymkode: 7559b...b12

[AnonymBruker]

så han tror han bekrefter deg ved å snakke om seg? Kanskje forklare tydelig at det ikke føles som en bekreftelse men en avvisning? 

Anonymkode: a5f65...057

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er ikke det et kjennetekn på ADHD? 

Anonymkode: 7559b...b12

Nei.

[AnonymBruker]

Han har nok litt mindreverdighetskomplekser og er tydeligvis veldig selvsentrert, lite gode egenskaper. 

Anonymkode: 2f91d...524

[AnonymBruker]

Enten så er det rett og slett hans måte å vise engasjement på.

Eller så er det sånn at han er nødt til å være hovedpersonen hele tiden. Da jeg ringte min daværende samboer fra dødsleiet til moren min for å be han om å ordne noe for meg (som jeg åpenbart ikke kunne gjøre selv fordi moren min lå der og døde), begynte han å snakke om hvor sliten han var og hvor vanskelig det var for han med dødsfall. Ikke et ord om at det var ille for meg.

Det er umulig for meg å vite ut i fra det du skriver om dette dreier seg om en irriterende uvane eller om det er noe fundamentalt galt med han. Du får være observant her før du etablerer deg for alvor med han.

Anonymkode: 327ec...179

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (59 minutter siden):

Nei.

Jo, det er det faktisk. 

Mest sannsynlig er det en bekreftelse på at han har lyttet og forstått, og han merker ikke selv hva han responderer med. Hjelp han med å gjenta hva du ønsker av han. 

Anonymkode: 149e9...36e

[AnonymBruker]

Han er selvsentrert.

Jeg ønsker at en partner også er interessert i andre mennesker. Hvordan vi har det. Og en god lytter. Så denne karen hadde ikke vært noe for meg, ihvertfall.

(Det kan godt hende han bryr seg om andre mennesker, bare at han ikke klarer å vise det)

Anonymkode: b9ea9...fcc

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jo, det er det faktisk. 
 

Anonymkode: 149e9...36e

Hvor har du det fra? Skuke virkelig likt å lese den symptom liste du har dette fra? Om du har møt en eller to personer med ADHD som tilfeldigvis har dene vannen, så betyr ikke det at de gjør det på grund av ADHD! Diagnose hysteriet på KG tar jo helt av om vi skal begyne å delle ut diagnoser for så lite! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvis jeg kommer med noe, eks noe jeg har oppnådd, sett, erfart, el. Så skal han alltid svare med at han selv var oppnådd, sett, erfart osv. 

Dette begynner å bli svært frustrerende for jeg føler meg ikke sett/hørt, eller at mine ting har noe verdi. 

Jeg har prøvd spørre om hvorfor han dreier alle samtaler over på seg selv, og han svarer med at det er fordi han ser hva jeg mener, og svarer med å ha opplevd noe lignende. 

Men av og til er det faktisk fint å bare få en bekreftelse på å bli hørt, og ikke hans opplevelser og erfaringer. Så da stopper jeg han og sier at " nå ville jeg fortelle noe, og da kan du lytte istedenfor å beskrive deg selv". Og da blir han irritert og mener jeg er hårsår. 

Han er generelt mer utadvent enn meg, og jeg en bedre lytter enn han. Men kan jeg forvente/forlange at han ikke skal dra alle samtaler over på seg selv? 

 

Anonymkode: bd439...f43

Derfor du poster her for å få egoboostet ditt? Må være fælt å være så sjalu at du ikke unner kjæresten din at noe handler om hen. Enkelte har null selvinsikt. Du og kjæresten din er akkurat helt like. Han er bare litt dyktigere enn deg. Han søker virkelig oppmerksomhet, du søker virituell. 

Anonymkode: 55850...3b3

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (12 timer siden):

Nei.

Mange med adhd, og autisme, kan svare på noens historie med en lignende historie om seg selv. Det er en form for validering av det den andre sier.

Adhd og autisme overlapper på mye, og svært mange har trekk fra begge diagnoser. Det er derfor vanskelig å si at noe er adhd og andre ting er autisme.

Denne formen for validering kommer av flere grunner, men det er I utgangspunktet en slags faktabasert måte å vise empati, når man ikke har andre verktøy for å vise det. Jeg forteller at jeg har opplevd det samme og konstaterer samtidig at jeg derfor vet hva du har vært gjennom eller hvordan du har det. Det er fordi folk med diagnosene typisk har gransket seg selv svært mye og derfor har deres personlighet og liv blitt et slags (tvunget) interessefelt, som de snakker om like lett som andre snakker om sykling eller matlaging. Av samme grunn kan du oppleve at de oversharer. Å vise empati slik "normale" gjør det faller ikke så naturlig for mange med disse diagnosene.

Andre grunner er manglende impulskontroll og sosiale ferdigheter, de har ikke lært at dette anses som frekt eller rekker ikke å stoppe seg selv. Det kan også være et behov for å fylle et tomrom, de vet ikke hva de skal si som respons på det andre forteller, men de tåler ikke stillheten så de deler det første de kommer på. 

Det kommer fra en god plass, det er en  måte å vise empati på. Man merker fort om dette er tilfelle, eller om man har å gjøre med en selvsentrert person. En selvsentrert person vil jo tenke på seg selv først og fremst hele tiden. Om det er en adhd- eller autismegreie så vil det begrense seg til lignende situasjoner som det ts snakker om. 

Anonymkode: 31724...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mange med adhd, og autisme, kan svare på noens historie med en lignende historie om seg selv. Det er en form for validering av det den andre sier.

Adhd og autisme overlapper på mye, og svært mange har trekk fra begge diagnoser. Det er derfor vanskelig å si at noe er adhd og andre ting er autisme.

Hvorfor sprer du feilinformasjon?

Det er overlapp i hvilke utfordringer du møter i samfunnet hvis du har en av disse diagnosene, feks «sosiale utfordringer» eller «utfordringer med å stå i arbeid» men årsaken til disse utfordringene er vidt forskjellige.

Det er ikke vanskelig å skille på hva som er ADHD og hva som er autisme.

Hvis det hadde vært et overlapp mellom disse to diagnosene kunne vi brukt ADHD-medisin til å behandle ASF. Gjør vi det?

Anonymkode: e2d01...89b

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange med adhd, og autisme, kan svare på noens historie med en lignende historie om seg selv. Det er en form for validering av det den andre sier.

Adhd og autisme overlapper på mye, og svært mange har trekk fra begge diagnoser. Det er derfor vanskelig å si at noe er adhd og andre ting er autisme.

Denne formen for validering kommer av flere grunner, men det er I utgangspunktet en slags faktabasert måte å vise empati, når man ikke har andre verktøy for å vise det. Jeg forteller at jeg har opplevd det samme og konstaterer samtidig at jeg derfor vet hva du har vært gjennom eller hvordan du har det. Det er fordi folk med diagnosene typisk har gransket seg selv svært mye og derfor har deres personlighet og liv blitt et slags (tvunget) interessefelt, som de snakker om like lett som andre snakker om sykling eller matlaging. Av samme grunn kan du oppleve at de oversharer. Å vise empati slik "normale" gjør det faller ikke så naturlig for mange med disse diagnosene.

Andre grunner er manglende impulskontroll og sosiale ferdigheter, de har ikke lært at dette anses som frekt eller rekker ikke å stoppe seg selv. Det kan også være et behov for å fylle et tomrom, de vet ikke hva de skal si som respons på det andre forteller, men de tåler ikke stillheten så de deler det første de kommer på. 

Det kommer fra en god plass, det er en  måte å vise empati på. Man merker fort om dette er tilfelle, eller om man har å gjøre med en selvsentrert person. En selvsentrert person vil jo tenke på seg selv først og fremst hele tiden. Om det er en adhd- eller autismegreie så vil det begrense seg til lignende situasjoner som det ts snakker om. 

Anonymkode: 31724...117

Igjend det at du har møt en eller to med adhd som har en vanne eller personlighetstrek betyr ikke at dette personlighetstreket eller vannen er ADHD.... 99,9% av folk med adhd har to øyer, det betyr ikke at to øyer er et ADHD symtom. 

Det er helt sikkert noen med ADHD som fungerer slik du beskriver, men det finnes også menesker uten ADHD som gjør det samme. Det er ikke hensiksmesig eller greit å redusere folk til kun en diagnose, alle har personligheter. 

Det er heller ikke noe poeng i å diagnostisere TS sinn samboer med så lite informasjon. Skal man sette en diagnose så trenges det mye undersøkelser av fagpersoner med lang utdaning, ikke en tilfeldig asosiasjon etter fem setninger på et anonymt forum. 

Til slut så er det virkelig ikke slik at fagpersoner sliter med å skile ADHD og autisme. Det at mange pasienter kan ha bege diagnosene betyr ikke at det er en felles diagnose, det betyr at man kan ha flere diagnoser samtidig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 23.11):

Hvis jeg kommer med noe, eks noe jeg har oppnådd, sett, erfart, el. Så skal han alltid svare med at han selv var oppnådd, sett, erfart osv. 

Dette begynner å bli svært frustrerende for jeg føler meg ikke sett/hørt, eller at mine ting har noe verdi. 

Jeg har prøvd spørre om hvorfor han dreier alle samtaler over på seg selv, og han svarer med at det er fordi han ser hva jeg mener, og svarer med å ha opplevd noe lignende. 

Men av og til er det faktisk fint å bare få en bekreftelse på å bli hørt, og ikke hans opplevelser og erfaringer. Så da stopper jeg han og sier at " nå ville jeg fortelle noe, og da kan du lytte istedenfor å beskrive deg selv". Og da blir han irritert og mener jeg er hårsår. 

Han er generelt mer utadvent enn meg, og jeg en bedre lytter enn han. Men kan jeg forvente/forlange at han ikke skal dra alle samtaler over på seg selv? 

 

Anonymkode: bd439...f43

Dere har tydeligvis  to forskjellige behov og innfallsvinkler. 

Jeg er  nok litt sånn som du beskriver mannen  din. I min verden er det en pingpong samtale, og på en måte sier jeg jo at jeg forstår deg. Jeg har flere venner som også er sånn, og  da har vi gode samtaler som tar alle veier, og blir gøy. 

Jeg kjenner også folk som er  mer som deg. Da er det vanskelig å ha en samtale.  Og har prøvd å strekke meg iht deres behov, som de har fortalt de ønsker.

Men det blir også feil. For det jeg blir bedt om er å ikke si noe og bare vise forståelse.  Jeg kan også være en god lytter. Men iht slike som deg, blir de av ukjent grunn for min del, da også sinna, fordi jeg ikke sier noe og bare viser  forståelse.  Så da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal møte det. 

Så for meg koker det veldig ned i at vi er rett og slett forskjellige.  Og  har forskjellige reaksjonsmønser. Så min respons, farges veldig av hvordan feks du legger det frem. Når jeg går automatisk på lytting, er det når de skal fortelle noe, og forteller. Når jeg deler,  så er det når det blir litt lagt frem som spm og ser på meg med et blikk som sier jeg må løse det 

Jeg har jo ikke svaret på det. Ikke altid jeg vil påta meg en rolle og si direkte hva jeg mener du bør gjøre. Det  syntes jeg er ufint.  Så da vil jeg nok svare med en lignende story, hva jeg gjorde og hva resultatet ble. Og det  er ikke for at ddt skal handle om meg. Men for at du kan finne svaret i deg selv. 

Jeg tenker du  kanskje  neste gang iallefall  unngår å legge det frem som om han skal hjelpe og bidra med det. Og heller fortelle  det fra en litt annen vinkel 

Anonymkode: cc7ff...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Enten så er det rett og slett hans måte å vise engasjement på.

Eller så er det sånn at han er nødt til å være hovedpersonen hele tiden. Da jeg ringte min daværende samboer fra dødsleiet til moren min for å be han om å ordne noe for meg (som jeg åpenbart ikke kunne gjøre selv fordi moren min lå der og døde), begynte han å snakke om hvor sliten han var og hvor vanskelig det var for han med dødsfall. Ikke et ord om at det var ille for meg.

Det er umulig for meg å vite ut i fra det du skriver om dette dreier seg om en irriterende uvane eller om det er noe fundamentalt galt med han. Du får være observant her før du etablerer deg for alvor med han.

Anonymkode: 327ec...179

Jeg vil si ditt eksempel er mer i retning vri det over til å handle om seg å ikke bry seg.  Enn det ta tar opp

Anonymkode: cc7ff...9db