I dag fortalte jeg mannen at jeg vil skilles. Blir så forvirret av egne følelser. Flere som har hatt det sånn?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 20 år.  Har egentlig aldri vært noe mer enn kollegaer, men det tok mange år før jeg innså det.

Har hatt lyst til å skilles de siste ti årene, men har ikke turt å ta steget.

 

Vi samarbeider greit nok, og krangler ikke mye, men vi har null emosjonell nærhet, og veldig lite fysisk nærhet.

Jeg har virkelig prøvd å jobbe med dette, men mannen vil ikke/tørr ikke/klarer ikke.

Jeg klarer ikke å fortsette å bli avvist 9 av 10 ganger jeg tar initiativ til nærhet (både fysisk og emosjonell nærhet). Jeg blir ødelagt av det.

Og jeg vet innerst inne at det faktisk ikke er noe håp for at vi noen gang kan få det godt sammen. Ikke et reelt håp, i alle fall.

For mannen er jo ikke interessert i å legge ned en reell innsats. Han sier at han vil, men han gjør det aldri.

 

Reaksjonen hans var som ventet nesten følelsesløs. Han sier at han ikke vil skilles, og beklager at han ikke har gjort nok, men når jeg spør «ville du ha vært villig til å virkelig sette inn støtet, da? Hvis du fikk en sjanse til?» så er svaret «jeg vet ikke, det kan jeg ikke egentlig svare på.»

Og jeg er jo ikke overrasket. Men allikevel kjenner jeg at det sårer meg. Er det vanlig å føle det sånn? Å bli skuffet over at han ikke viser følelser? Hvorfor vil jeg innerst inne at han skal trygle og kjempe for å beholde meg? 
Betyr det at jeg egentlig ikke er ferdig?

Anonymkode: 61170...4b9

[AnonymBruker]

Det betyr nok at han ikke forstår Eller bryr seg nok egentlig. Det at han ikke trygler Eller blir sår, er ārsaken til at du blir usikker tipper jeg. 

 

Men du bør vel bare dra, du tjener ikke på dette her i lengden. Det er bare tungt å være alene I et forhold. 

Anonymkode: 498b5...5e3

[AnonymBruker]

Man har jo alltid håp, i ditt tilfelle så handler det jo om et håp om at han vil forandre seg. Det håpet er nå dødt, klart det gjør vondt. 
 

 

Anonymkode: c7fad...4bb

[BobbySocks]

Også de håpløse håpene gjør vond, vi er jo tross alt bare mennesker. Du er nok ferdig likevel. 

[AnonymBruker]

Det gjør vel så vondt at han reagerer sånn ettersom det bare bekrefter det du har følt på i ti år, at han ikke bryr seg nok om deg eller forholdet deres. Tror du gjør rett i å dra ❤️

Anonymkode: d6cee...2f5

[AnonymBruker]

Jeg tenker nok kanskje, i motsetning til de andre, at det kanskje kan bety at du ikke er helt ferdig med han likevel. 

Vi hadde det ganske likt som dere, og jeg ba om skilsmisse. Var ingen følelser fra noen av oss under samtalen. Men jammen begynte jeg å savne han etterhvert likevel, og jeg fant ut jeg hadde mye mer følelser for han enn jeg trodde. 

Anonymkode: 69530...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker nok kanskje, i motsetning til de andre, at det kanskje kan bety at du ikke er helt ferdig med han likevel. 

Vi hadde det ganske likt som dere, og jeg ba om skilsmisse. Var ingen følelser fra noen av oss under samtalen. Men jammen begynte jeg å savne han etterhvert likevel, og jeg fant ut jeg hadde mye mer følelser for han enn jeg trodde. 

Anonymkode: 69530...4cc

Jeg har masse følelser for ham. Jeg elsker ham ubetinget, og mitt aller største ønske er at vi skal bli gamle sammen. 
Men han viser knapt følelser, og vil ikke/klarer ikke/tørr ikke å ta imot mine forsøk på å komme nær hverandre.

Og det gjør så sykt vondt å bli avvist på det viset over så mange år. Jeg blir ødelagt av dette. 
 

Og så trodde jeg at jeg hadde akseptert/innsett at det ikke er håp om noe mer enn et slags platonisk og avmålt forhold mellom oss. Og at jeg dermed må gå for å ikke knekke helt.

 

Men tydeligvis er jeg fortsatt så dum/desperat etter at han skal elske meg/vise at han elsker meg, at jeg innerst inne hadde et håp om at han skulle reagere sterkere.

Det bekrefter jo bare det jeg egentlig vet. Og det burde jo gjøre lettere å gå?

Men det kjennes helt motsatt ut.

Anonymkode: 61170...4b9

[AnonymBruker]

Er det noe som plager han, er deprimert el likn.. Han virker jo litt "kald" i væremåten. Enten så har han virkelig gått lei forholdet eller så skjønner han ikke alvoret ennå, før det er forsent. Men før du/dere ev gjør noe drastisk som bare å reise din vei, ville jeg anbefale å være mer borte fra hverandre for å kjenne på et ev savn,  reis bort uten mannen i helger og ferier, eller ta en pause og flytt ut for en periode for å se om han savner deg, om du savner han. Det er ikke før det blir realistisk ( ev flyttet fra hverandre) det virkelig går opp for mange, hvor glad man er i hverandre og at man fortsatt betyr mye for hverandre likevel. Jeg klarer ikke å unngå å ta en ærlig og direkte samtale om hvorfor han ikke vil ha sex, om han klarer seg uten eller gått lei av samme parteren etc.  Mye bedre å ta det ved roten enn å gå rundt grøten. 

Anonymkode: b7ab5...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er det noe som plager han, er deprimert el likn.. Han virker jo litt "kald" i væremåten. Enten så har han virkelig gått lei forholdet eller så skjønner han ikke alvoret ennå, før det er forsent. Men før du/dere ev gjør noe drastisk som bare å reise din vei, ville jeg anbefale å være mer borte fra hverandre for å kjenne på et ev savn,  reis bort uten mannen i helger og ferier, eller ta en pause og flytt ut for en periode for å se om han savner deg, om du savner han. Det er ikke før det blir realistisk ( ev flyttet fra hverandre) det virkelig går opp for mange, hvor glad man er i hverandre og at man fortsatt betyr mye for hverandre likevel. Jeg klarer ikke å unngå å ta en ærlig og direkte samtale om hvorfor han ikke vil ha sex, om han klarer seg uten eller gått lei av samme parteren etc.  Mye bedre å ta det ved roten enn å gå rundt grøten. 

Anonymkode: b7ab5...486

Han har nok vært litt deprimert de siste årene, men han har alltid vist lite følelser. Bortsett fra sinne og frustrasjon. De følelsene viser han.

Jeg tror at han er relasjonsskadet fra barndommen, og at han ikke tørr/klarer å slippe folk inn på seg. Jeg har sagt det til ham, og anbefalt ham å enten søke hjelp eller lese fagstoff for å klare å jobbe seg ut av det, men han vil ikke/tørr ikke.

Det er ikke at jeg ikke har prøvd å prate med ham. Jeg har prøvd og prøvd. Men han slipper meg ikke inn, og han avviser meg hvis jeg prøver å åpne meg opp for ham.

Anonymkode: 61170...4b9

[AnonymBruker]

Du elsker han, han er ditt alt og du stoler sikkert på han og har sikkert mye tillit til han. Du vet nok også at han aldri kommer til å bedra deg. Han er bra på veldig mange måter, men han sliter med å uttrykke sine følelser og virker kald. Føler du får ei halvkald skulder å gråte på, men tipper han er din største støttespiller uansett, sett bort ifra akkurat det som «mangler».

Er det verdt å bryte opp? Kan du godta at han er slik og ikke kan noe for det? At det er en del av hans personlighet, som ikje har noe med deg å gjøre?

 

Jeg virker så skråsikker i måten jeg skriver på fordi jeg har litt samme type selv. Vært sammen like lenge. Krangler aldri. Men de følelsene er vanskelig å forstå seg på, hverfall siden jeg er helt i den andre enden selv (meget følsom). Han liker ikke at jeg stryker på han, han bare takler det ikke, men han kan klø meg på ryggen og gi meg klemmer. I gjengjeld kan jeg lage matpakke, kveldsmat eller andre enkle ting som jeg vet han blir veldig glad for for å vise han min kjærlighet. Da føler han seg sett. Dere må bare snakke sammen om hva som er deres kjærlighets språk og hva dere trenger. 
 

Jeg har troa jeg!

Anonymkode: 61eaa...273

[AnonymBruker]

Vi har et par i omgangskretsen der kona ba om skilsmisse, og så hadde en enorm reaksjon da han traff en ny. 

Hun var ganske tydelig på at hun ville ut, skaffet seg ny bolig etc, men en gang jeg snakket med henne var hun langt nede og sa noe om at det var dårlig gjort å date i separasjonsfasen, at man var ment å «finne ut av ting». Jeg er ganske sikker på at hennes (eks)mann ikke tenkte at det var hennes hensikt, og for så vidt ingen av oss «rundt» heller.

Jeg har inntrykk av at deres situasjon ikke er helt unormal. At kona føler seg tatt for gitt og til slutt ikke har andre grep å ty til enn skilsmisse, eller trussel om det. Og sy det ligger et håp der at han vil kjempe for henne. Noen ganger skjer nok det, andre ganger ikke. Kanskje fordi mannen egentlig er ferdig og ikke vil kjempe, eller fordi menn lettere tar kvinner på ordet, aksepterer brudd og innstiller seg på å gå videre.

Uansett er ikke skilsmisse noe man bør gjøre for å fremprovosere en reaksjon, men noe man gjør når man er fullstendig klar over utfallet, og klar for det. Så er alle konsekvenser mulig - kanskje han vil ha barna 100%, kanskje 0. Kanskje han gifter seg på nytt, kanskje han får flere barn. Det føles iblant som man har lite kontroll i familien, men ved en skilsmisse har man altså ingen. Det er viktig å huske på.

Anonymkode: 6187a...d98

[911]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 22.30):

Er det noe som plager han, er deprimert el likn.. Han virker jo litt "kald" i væremåten. Enten så har han virkelig gått lei forholdet eller så skjønner han ikke alvoret ennå, før det er forsent. Men før du/dere ev gjør noe drastisk som bare å reise din vei, ville jeg anbefale å være mer borte fra hverandre for å kjenne på et ev savn,  reis bort uten mannen i helger og ferier, eller ta en pause og flytt ut for en periode for å se om han savner deg, om du savner han. Det er ikke før det blir realistisk ( ev flyttet fra hverandre) det virkelig går opp for mange, hvor glad man er i hverandre og at man fortsatt betyr mye for hverandre likevel. Jeg klarer ikke å unngå å ta en ærlig og direkte samtale om hvorfor han ikke vil ha sex, om han klarer seg uten eller gått lei av samme parteren etc.  Mye bedre å ta det ved roten enn å gå rundt grøten. 

Anonymkode: b7ab5...486

Ta til deg/dere dette kloke rådet. Vær borte fra hverandre en periode, reis bort hver for dere, gjør ting alene for å se om dere savner hverandre. Om en av dere har mulighet til å bo et annet sted så gjør også det. Håper dere finner ut om forholdet er "liv laga" eller om det er best dere skiller lag. Et slikt kaldt forhold som du beskriver ødelegger dere begge på sikt.