Bør jeg fortelle han hvorfor jeg dro?

[AnonymBruker]

Vær så snill og vis litt forståelse. 
Min ex har barn fra før, jeg har ikke. Jeg tok barnet hans til meg som om det var mitt og behandlet henne som en prinsesse selvfølgelig. 
Hun er i tenårene og ting eskalerte. Hun lagde mye dra og styr. Jeg holdt ut lenge og prøvde alt jeg kunne. Men til slutt reiste jeg. 
Har FULLT forståelse for hennes alder og at dattera over alt, jupp, derfor dro jeg og ødela ikke mellom dem. Han og exen hans igjen er som natt og dag og det gjør ting vanskelig og. Men vet ikke om han ser det. Han ser på exen som engel og barnet som helt normal tenåring. 
 

Tro meg det er ikke normalt. Klarer ikke å gå mer inn på det hun holdt på med for det såret meg. 
 

Han ønsker en forklaring og finne tilbake. Bør jeg si noe eller ikke? 

 

Anonymkode: 48ee4...54c

[Gjest goodbeforelong]

Dersom er interessert i å gjenta forholdet, må du selvfølgelig adressere problemene som gjorde at du gikk. 

[AnonymBruker]

Ts, du har all rett til å gå når du vil og om du skulle ønske det. Det er en ukrenkelig rett du har som mennesket, og trenger faktisk ingen begrunnelse. 

Når det er sagt, så er det helt umulig å sette seg helt inn i situasjonen når du sier så lite. Om denne tenåringsjenten er normal eller ikke, umulig å vite. At tenåringer kan være helt for jævlig til tider, absolutt, og helt normalt. Min umiddelbare tanke er at du helt sikkert ble veldig glad i denne jenten, men kanskje stakk det ikke så dypt som det trenger for å elske et annet menneske ubetinget? For det er den ubetingede kjærligheten barn trenger, det er det som gjør at man ikke forlater sine barn selv om man ikke får sove på lang lang tid, når barna tester en forelder, når de sier sårende ting, er utspekulerte og manipulerende. Listen er lang.. Også vil jeg si at det er helt ok å forlate denne jenten og faren hennes nå du ikke har denne kjærligheten for jenten, og hun gjør det ulevelig for deg i forholdet med faren hennes. Ingen skam i det.

Det er også helt ok å se at du ville gjort ting annerledes enn denne mannen. Par går fra hverandre på grunn av ulike syn på barneoppdragelse. Og denne oppdragelsen er det viktig at man står sammen om. Det gjør kanskje ikke du og denne mannen?

Du må kjenne på det som føles rett for deg. 

 

Anonymkode: c462c...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts, du har all rett til å gå når du vil og om du skulle ønske det. Det er en ukrenkelig rett du har som mennesket, og trenger faktisk ingen begrunnelse. 

Når det er sagt, så er det helt umulig å sette seg helt inn i situasjonen når du sier så lite. Om denne tenåringsjenten er normal eller ikke, umulig å vite. At tenåringer kan være helt for jævlig til tider, absolutt, og helt normalt. Min umiddelbare tanke er at du helt sikkert ble veldig glad i denne jenten, men kanskje stakk det ikke så dypt som det trenger for å elske et annet menneske ubetinget? For det er den ubetingede kjærligheten barn trenger, det er det som gjør at man ikke forlater sine barn selv om man ikke får sove på lang lang tid, når barna tester en forelder, når de sier sårende ting, er utspekulerte og manipulerende. Listen er lang.. Også vil jeg si at det er helt ok å forlate denne jenten og faren hennes nå du ikke har denne kjærligheten for jenten, og hun gjør det ulevelig for deg i forholdet med faren hennes. Ingen skam i det.

Det er også helt ok å se at du ville gjort ting annerledes enn denne mannen. Par går fra hverandre på grunn av ulike syn på barneoppdragelse. Og denne oppdragelsen er det viktig at man står sammen om. Det gjør kanskje ikke du og denne mannen?

Du må kjenne på det som føles rett for deg. 

 

Anonymkode: c462c...b0a

Du fikk meg til å gråte…. Du forstår litt mer. 
Jeg ga henne mye kjærlighet, men er menneske jeg også og ble såret. 
Jeg er og veldig forelsket i faren, men jeg orker ikke det styret. Alt faller tilbake på oppdragelsen og ikke barnet. Eksen hans er og utrolig slapp og gjør ikke noe for seg. Faren står for nesten alt selv om han tjener minst. Han kan ikke snakke med dattera nesten før moren irettesetter den osv. Små ting ble større og større og jeg klarte ikke mer. Hun gråt foran faren når han sa jeg dro, men ovenfor meg var hun bare lettet og glad osv. Han ser ikke hvor utspekulert hun er. 
Igjen ungdom er ungdom men de må jo oppdrag. Verste er jeg er faktisk glad i henne…. 

Anonymkode: 48ee4...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du fikk meg til å gråte…. Du forstår litt mer. 
Jeg ga henne mye kjærlighet, men er menneske jeg også og ble såret. 
Jeg er og veldig forelsket i faren, men jeg orker ikke det styret. Alt faller tilbake på oppdragelsen og ikke barnet. Eksen hans er og utrolig slapp og gjør ikke noe for seg. Faren står for nesten alt selv om han tjener minst. Han kan ikke snakke med dattera nesten før moren irettesetter den osv. Små ting ble større og større og jeg klarte ikke mer. Hun gråt foran faren når han sa jeg dro, men ovenfor meg var hun bare lettet og glad osv. Han ser ikke hvor utspekulert hun er. 
Igjen ungdom er ungdom men de må jo oppdrag. Verste er jeg er faktisk glad i henne…. 

Anonymkode: 48ee4...54c

Hva en ungdomsjente sier kan bety så mangt. Hun var neppe glad for at du dro, selvfølgelig hvis Hun egentlig vil at far og mor skal bli men igjen er d noe annet.

 

Selvsagt bør du fortelle han hvorfor du dro. Det er moralskt forkstelig å bare dra uten å si hvorfor 

Anonymkode: 473cb...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du fikk meg til å gråte…. Du forstår litt mer. 
Jeg ga henne mye kjærlighet, men er menneske jeg også og ble såret. 
Jeg er og veldig forelsket i faren, men jeg orker ikke det styret. Alt faller tilbake på oppdragelsen og ikke barnet. Eksen hans er og utrolig slapp og gjør ikke noe for seg. Faren står for nesten alt selv om han tjener minst. Han kan ikke snakke med dattera nesten før moren irettesetter den osv. Små ting ble større og større og jeg klarte ikke mer. Hun gråt foran faren når han sa jeg dro, men ovenfor meg var hun bare lettet og glad osv. Han ser ikke hvor utspekulert hun er. 
Igjen ungdom er ungdom men de må jo oppdrag. Verste er jeg er faktisk glad i henne…. 

Anonymkode: 48ee4...54c

Du tenker hun er utspekulert. Jeg tenker hun er en ungdom som har det vanskelig, og dette har gått utover deg. Ikke lett å stå i. Mange kan i perioder ikke tenke at det er mennesker med følelser de lar sin frustrasjon gå ut over. Hadde du klart å stå i det, vært en trygg og solid voksen, hadde hun nok vist at hun faktisk verdsetter deg til slutt. 

Anonymkode: f1fe9...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du fikk meg til å gråte…. Du forstår litt mer. 
Jeg ga henne mye kjærlighet, men er menneske jeg også og ble såret. 
Jeg er og veldig forelsket i faren, men jeg orker ikke det styret. Alt faller tilbake på oppdragelsen og ikke barnet. Eksen hans er og utrolig slapp og gjør ikke noe for seg. Faren står for nesten alt selv om han tjener minst. Han kan ikke snakke med dattera nesten før moren irettesetter den osv. Små ting ble større og større og jeg klarte ikke mer. Hun gråt foran faren når han sa jeg dro, men ovenfor meg var hun bare lettet og glad osv. Han ser ikke hvor utspekulert hun er. 
Igjen ungdom er ungdom men de må jo oppdrag. Verste er jeg er faktisk glad i henne…. 

Anonymkode: 48ee4...54c

Hun var ikke din datter, hun testet deg ekstra for å se om du virkelig tåler og elsker henne. Hun vet at foreldrene alltid er der uansett hva hun gjør galt. Hun vet at du ikke er den som alltid skal elske henne, så hun klarte ikke å slå seg til ro med at du alltid var der. 

Hun tør å vise følelser for faren sin, men ikke ovenfor deg. Hver eneste gang hun var mindre god mot deg så kan det ha vært testing. Kanskje hun følte en evig usikkerhet og i blant klarte hun ikke å holde igjen. Det er en type sårbarhet som kan komme ut som om man er verdens tøffeste. Derfor viser hun seg lettet, glad, likegyldig når ting egentlig er super vanskelig. 

Jeg kjenner et barn som ble forlatt av sin mor første gang som 1 åring. Så er mor i barnets liv igjen frem til barnet blir 2.5 år. Da blir barnet flyttet i fosterhjem, mine foreldre tar han inn som sin egen.

Da barnet er 6 år så skiller mamma og pappa seg, mamma bryter all kontakt så barnet opplever igjen å bli forlatt av en morsfigur.

Jeg er veldig mye eldre enn barnet og oppførte meg som en omsorgsperson i flere år. Da jeg flytter hjemmefra for å studere så har vi ikke så mye kontakt som før. Dette blir også en følelse av å bli forlatt av en omsorgsperson.

5 år frem så får pappa ny samboer. Denne damen opplever at barnet behandler henne ganske dårlig. Da jeg kommer mer hjem igjen etter studiene opplever jeg også dårlig behandling av han som nærmer seg tenårene. Alt jeg sa var feil, men når pappa sa de samme tingene så var det greit. 

Alt i alt, det såreste for dette barnet er morsfigurer, de pleier å forlate han. Så han oppfører seg så stygt som en tenåring kan gjøre ovenfor damer som kan oppføre seg som en mor gjør. 

Det kalles tilknytningsforstyrrelse og skjer når noen opplever gjentagende å bli forlatt av omsorgspersoner i livet sitt. Det betyr ikke at barnet er utspekulert når han gjør alt pappa ber om. Det betyr bare at han har det vanskelig. 

Kanskje dette kan hjelpe deg til å se at hun har det vanskelig, det var ikke din skyld, men desverre gikk det hardt utover deg. 

Anonymkode: 5631d...79b