Hva ville gjort hjemmetjenesten mye mer attraktivt?

[AnonymBruker]

tøydokka skrev (12 minutter siden):

Hvem skal gi de lønn? Skal de være ansatt i det kommunale tenker du? Siden du skriver at de ikke trenger å starte privat?

Det må da være en app eller noe der man får tilgang til å legge til eldre og hjelpe de derifra. Litt som å drive utleie på Airbnb. F.eks at de som lager appen tar 20-15% av hver hjelp også kan man selv velge hva man tar betalt for og hvilke arbeid man gjør hos den eldre. Så kan man invitere sykepleiere man kjenner for å så samarbeide med å få flere eldre. Det blir som en privat tjeneste, men her får høyere lønn siden kostnaden er 20-10% av hver hjelp og man slipper at ledelsene tar 30-50% av vår lønn. (Privat tar 600 per eldre de hjelper helt til de som starter å ansette. Så hva om det var en mulighet for at vi sykepleiere kan få større del av kaka uten å måtte være en ansatt som får mye mindre lønn enn man burde!!

Anonymkode: ac7fe...44a

[Fighter83]

Lousia skrev (5 timer siden):

Hei, jeg er drit lei det systemet som hjemmetjenesten oppererer i dag og vil derfor slutte så snart jeg kan. Jeg har stått i dette i 13 år nå og nå er det nok! Nå har jeg innmari lyst til å finne en løsning på hvordan oss sykepleiere kan drive en eldreomsorg på en ny måte. Kom gjerne med innspill så vet jeg mer og mer hva folk tenker! 

Mange steder hadde ordnet seg gode rutiner med gode og levelige turnuser som passet for de ansatte de hadde. De ansatte kunne være på samme sted i både 20 og 30 år da de trivdes. Om de ønsket at ansatte skulle fortsette så prøvde de faktisk å gå i dialog med den ansatte for å få til dette. Var det behov for en annen turnus eller mer kursing eller noen andre typer oppgaver man hadde behov for så prøvde man hardt å møte den ansatte på dette. Man hadde egne merkantile som var på jobb på dagtid i ukedagene som man snakket om praktiske ting om rundt jobben/ikke faglige. Ganske mange ansatte fikk undervisning i medisiner, sykdommer, sårstell, virksomme tiltak for de ulike problemstillingene mm. Var en del praktisk opplæring hjemme hos pasientene til man var trygg på oppgavene som skulle gjøres + at vi fikk tid til dette + jobbe med refleksjon i etterkant. Var visse ting ukjent/nytt så kunne man lett spørre om behov for opplæring og bli med en eller flere ansatte for å lære seg det praktiske. Det ble satt av tid til dette uten å måtte ta alt dette i tillegg til full arbeidsliste. Man følte at man fikk til å puste på jobb og bli kjent med pasientene man var kontaktperson/primær for.

Som sykepleier kunne man få jobbe med medisiner i nesten 1 hel uke inne på medisinrommet med 1 annen sykepleier om man var heldig å hadde mest dagvakter den uken medisiner skulle ordnes mens noen andre tok kun PLO og kommunikasjonen med tildelingskontoret og fjerde sykepleier på dagvakt i ukedagene jobbet ute i feltet med nesten kun sykepleieroppdrag evt de man var kontaktperson for. Fagsykepleier gikk mellom leder og de andre ansatte å hjalp til med det faglige og kommunikasjonen ute i feltet evt tok noen oppgaver selv for å hjelpe til der det trengtes eller opplæring.

Det meste av opplæring pr I dag er ganske dårlig og tidspresset er helt forjævlig. Ta en pasient av gangen og finn ut av ting litt som det kommer(er nesten en gjennomgående greie hver eneste helgvakt med vikarer), lite tid på å trygge dem sånn jeg erfarte på slutten. Sjelden sommervikarene kommer tilbake i et sånt miljø for å si det sånn. Nesten alt av fagundervisning o.l er pr kompetanseplan som man kun må ta i arbeidstiden(ikke søren om jeg hadde gjort det i fritiden min heller for å være ærlig, får aldri igjen den tiden på rettferdig vis uansett) eller er man heldig får man en liten 45 min kursing om f.eks news2 målinger, isbar, kartlegging og tiltak ved fare for underernæring(som sjelden får særlig god oppfølging eller evaluering), HLR, brannvern, samtykke, medisindispensere eller annet lurt digitalt verktøy som benyttes ute hos noen pasienter. Ca aldri innom kursing om medisiner, ulike sykdommer og typiske problemstillinger ved disse sykdommene pasientene ofte har og hvordan man best kan evaluere tiltakene man har til disse osv. Setter nesten aldri av tid for de ansatte til å evaluere tiltak mm. Man må mase om alt man ønsker seg tid til i dette yrket. Man blir oppfattet som kravstor og/eller uskikket om man ytrer ønske om mer forsvarlige arbeidsforhold. "Denne jobben er nok ikke for deg" "kanskje du skal vurdere å jobbe på sykehus eller sykehjem" osv. Avvik ang HMS mm blir MYE oftere ignorert og/eller sakene treneres så lenge de kan av uvisse grunner. Bedriftshelsetjenesten blir oftere koblet inn(noe som er bra men de tør sjelden å si tydelig i fra akkurat hvor de ser problemene sitter) men som regel så skyldes det på det psykososiale arbeidsmiljøet av flere også jobbes det helt sinnsykt dårlig og lite effektivt med dette. Ender som regel med at 5 til 8 stk som jobber i 80 til 100 % faste stillinger sier opp eller at flere førtidspensjonerer seg også er omtrent hele arbeidslaget byttet ut etter 1-2 år mens den samma jævla dårlige tjenestelederen eller avdelingslederen sitter igjen med samme jobben på samme sted. Etterpå sliter man med å rekruttere og beholde ansatte, nesten kun bruk av vikarer og vikarbyrå ved siden av de som starter og slutter igjen etter 1-2 år, få som "holder ut" av forskjellige grunner(som oftest ikke arbeidsmiljøet som er grunnen). 

Både jeg m.fl har lært å bare hoppe av og komme oss videre med noe annet ved slike forhold. Helt jævlig når det står på men står man i det for lenge så blir man utbrent og den helsa man hadde kommer kanskje ikke tilbake. Ikke verdt det å bli værende for å redde bedriften, ta vare på kollegaene, ivareta pasientene man er så glad i osv. Det er ikke ditt ansvar, din helse er ditt ansvar! 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at fremtiden kommer til å bli mer rettet mot en struktur som gjør det mulig for sykepleiere og andre å være mer selvstendige og bestemme selv. Tenk deg dersom en to til tre sykepleier kan gå sammen for å hjelpe 20-30 eldre som de selv organiserer etter behovene deres og seg selv! Så får du flere og flere sykepleiere som hjelper helt til at man gir eldreomsorg til hele området. Og da kan man også samarbeide med andre aktører og firma som driver renhold om å bidra der de kan, istede for oss sykepleiere / hjemmehjelpere!

Anonymkode: ac7fe...44a

Jeg har veldig troa på at man har rene sykepleierteam som er trukket ut av vanlig hjemmesykepleie. At f.eks hjemmesykepleien kun driftes av helsefagarbeidere og ufaglærte men så bestiller de sykepleiere for å dosere medisiner, få opplæring og/eller vurdering av sårstell, insulin, fragmin mm. Vi må lære oss å delegere, gi folk mer opplæring og trygge de som trenger dette. Dette skaper flere sykepleiere etterhvert og man får en læringskurve som er sunn ved de fleste arbeidsplasser. 

[AnonymBruker]

Jeg likte hjemmesykepleien, men det var for lite faglig oppdatering der. Utdaterte og gretne damer som nektet nytekning🫣 og ledere som ikke burde vært ledere. Masse ufaglærte assistenter som ikke kunne brydd seg mindre om jobben, og som ikke kunne fag litt en gang🙈 Mye kunne vært bedre med god ledelse, en ledelse med fag som fokus👍🏼

Anonymkode: 3058a...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har troen på demens / eldre-"landsbyer". Her bor de i egne leiligheter med mulighet for å bo med ektefelle også. Leilighetene skal være praktisk, men med mulighet for å male, bruke egne møbler osv (slik er det ikke på alle sykehjem eller omsorgsboliger). Hjemmesykepleien er stasjonert i et lokale, det er lege, fotpleier, frisør, butikk, kanskje en kafe. Fint uteområde som er lett å bruke. Har også troen på studentbyer like ved og at de kan bidra med samtaler/besøksvenn/lettere oppgaver mot feks redusert studielån. For vi har ikke nok helsearbeidere i fremtiden. Men kanskje det kunne blitt fine studentlandsbyer for studenter innen helsefag.

Når det er for få helsearbeidere må man se på muligheten for å samlokalisere de som trenger hjelp. Veien er kortere og det er mulig å ha pleiere tilstede i nærheten hele tiden. Og kanskje man kan få ned ensomheten blant eldre ved at de kan slå av en prat, gå på kafe, treffe hverandre på butikken, felles aktiviteter og kanskje dagsenter og middag.

Jeg jobber på sykehjem. Flere har sluttet og begynt i bofellesskap. De syns det er roligere, og noen kan jobbe langvakter slik de opparbeider seg flere friperioder. Ellers finnes det jo privat hjemmesykepleie, men jeg vet ikke hvordan det er å jobbe der. 

Anonymkode: b4f1d...c71

Det beste forslaget jeg har lest hittil!

Anonymkode: 5d0f6...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har troen på demens / eldre-"landsbyer". Her bor de i egne leiligheter med mulighet for å bo med ektefelle også. Leilighetene skal være praktisk, men med mulighet for å male, bruke egne møbler osv (slik er det ikke på alle sykehjem eller omsorgsboliger). Hjemmesykepleien er stasjonert i et lokale, det er lege, fotpleier, frisør, butikk, kanskje en kafe. Fint uteområde som er lett å bruke. Har også troen på studentbyer like ved og at de kan bidra med samtaler/besøksvenn/lettere oppgaver mot feks redusert studielån. For vi har ikke nok helsearbeidere i fremtiden. Men kanskje det kunne blitt fine studentlandsbyer for studenter innen helsefag.

Når det er for få helsearbeidere må man se på muligheten for å samlokalisere de som trenger hjelp. Veien er kortere og det er mulig å ha pleiere tilstede i nærheten hele tiden. Og kanskje man kan få ned ensomheten blant eldre ved at de kan slå av en prat, gå på kafe, treffe hverandre på butikken, felles aktiviteter og kanskje dagsenter og middag.

Jeg jobber på sykehjem. Flere har sluttet og begynt i bofellesskap. De syns det er roligere, og noen kan jobbe langvakter slik de opparbeider seg flere friperioder. Ellers finnes det jo privat hjemmesykepleie, men jeg vet ikke hvordan det er å jobbe der. 

Anonymkode: b4f1d...c71

Tror det finnes noen slike i Danmark. I København har de et slikt sted som heter «De gamles by».

Anonymkode: b5cda...f71