Ekstrem belastende situasjon i privatliv. Fortelle sjef eller ikke.

[Gjest_*]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

At du er konspiratorisk og om det begås alvorlig datakriminalitet mot deg må du anmelde. Samme med trakassering.  Det du skisserer er utenfor mitt ansvarsområde. 

Det er forskjell på fast ansatt og ringevikar, jeg tilrettelegger ikke på samme måte for noen som skal tre inn ved andres sykdom.

Anonymkode: 0ee31...10c

Det er ikke konspiratorisk når man har konkrete bevis. Om ansatte forsøker å trakassere andre ansatte, så har det med arbeidsmiljøloven å gjøre. Aldri møtt en arbeidsgiver som ikke kjenner til den. I dette tilfellet er en veldig stor del av de ansatte vikarer, og jobber tilsvarende deltidsprosent, med rett til å takke nei. Vikarene er der hele tiden, det er ikke det samme som en som jobber et par ganger i måneden fordi noen andre er syke. 

[AnonymBruker]

Gjest_* skrev (6 timer siden):

Det er ikke konspiratorisk når man har konkrete bevis. Om ansatte forsøker å trakassere andre ansatte, så har det med arbeidsmiljøloven å gjøre. Aldri møtt en arbeidsgiver som ikke kjenner til den. I dette tilfellet er en veldig stor del av de ansatte vikarer, og jobber tilsvarende deltidsprosent, med rett til å takke nei. Vikarene er der hele tiden, det er ikke det samme som en som jobber et par ganger i måneden fordi noen andre er syke. 

Du motsier deg selv noen ganger i innlegget, og du tar opp ting som ligger tilbake i tid som har skjedd mens dere ikke var på jobb. Dette er ikke diskriminering på arbeidsplassen. Dersom det begås datakriminalitet mot deg så er det heller ikke arbeidsgiver sin oppgave å etterforske/slå ned på. Det er politiet sin oppgave å etterforske. Og siden du ikke har en fast ansettelse er det beste for alle parter at du finner deg et nytt sted å jobbe....

Anonymkode: 0ee31...10c

[Alice123]

Det kommer ann på sjefen.  Nå sier du TS at sjefen virker fornuftig og dere har et godt forhold, så da ville jeg vært ærlig uten å gi for mye, men samtidig understreket at du opplever jobben som et fristed og trives godt. Du har fått flere gode forslag i tråden om hvordan formulere deg, jeg ville brukt et av disse.

[endo]

Vær ærlig. Jeg er selv leder, og f.eks om jeg har en dårlig dag eller noe lignende så informerer jeg på det vi kaller "morrasmøter" da sier jeg noe slikt som "beklager om jeg er litt brysk eller sier noe som kan virke sårende, det er ikke helt min dag i dag" da forstår de under meg, og de kommer også og sier f.eks "beklager om jeg gråter og trekker meg unna litt, men jeg måtte avlive hunden min i går" 

Ærlighet og åpenhet går begge veier, og er med på å skape et bedre og mer åpent arbeidsmiljø mener jeg.  

Og har man det vanskelig og gjør en teit feil fordi hue ikke er helt med, så hjelper det jo ikke at det kommer en sjæf og kjefter en ned.  Så forståelse og ærlighet er nøkkelen mener jeg.

[Gjest_*]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du motsier deg selv noen ganger i innlegget, og du tar opp ting som ligger tilbake i tid som har skjedd mens dere ikke var på jobb. Dette er ikke diskriminering på arbeidsplassen. Dersom det begås datakriminalitet mot deg så er det heller ikke arbeidsgiver sin oppgave å etterforske/slå ned på. Det er politiet sin oppgave å etterforske. Og siden du ikke har en fast ansettelse er det beste for alle parter at du finner deg et nytt sted å jobbe....

Anonymkode: 0ee31...10c

Hvor har jeg skrevet at dette kun har skjedd mens vi ikke var på jobb? Det forekom mens jeg jobbet der også, i godt over et år før jeg nevnte noe. Er det greit å kalle sine kollegaer stygge, ekle, dyrenavn, etc.? Jeg har ikke nevnt diskriminering. Det står om trakassering på arbeidstilsynets sider om du er usikker på hva det innebærer. Kunne skrevet mer om de tingene personen har gjort som egentlig er verre, men gidder ikke å utlevere mer. Poenget er at personen søker å ødelegge for sin kollega, og dette uprovosert. Hvorfor mener du at det er det beste for alle parter? Blir ikke overrasket om du faktisk er denne personen. 

Endret 18. september av Gjest_*

[AnonymBruker]

Jeg har dårlig erfaring med å dele for mye. Det som startet som en fin samtale, som jeg så ville la ligge, endte med uendelige spørmål om helse og form, hun fulgte med på meg, overvåket min digitale aktivitet, begynte å micro manage meg og mistenkeliggjøre meg. Jeg gjorde virkelig ingenting annerledes, om noe jobbet jeg ekstra fordi det betydde mer "fri" for hodet. Jeg spurte kolleger om jeg gjorde noe annerledes og de skjønte ikke hva jeg snakket om. Men lederen hadde bestemt seg for at "nå er hun psykisk syk og kommer derfor til å ikke levere". Jeg var ikke psykisk syk, jeg gikk gjennom noe tøft. Har aldri hatt så mye stress på jobb før. Takk for forståelsen liksom.

Dette var en person som hadde vært en perfekt leder i 3 år i forkant, aldri noen episoder eller ting jeg stusset på med henne. Du vet aldri hvordan folk er før de blir utsatt for stress og press (hun var nok redd det skulle gå utover hennes tall).

Si minst mulig!

Anonymkode: ac164...be1