Jeg er så sjalu på de som har hatt gode oppvekster med støttende foreldre

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at jeg skulle ønske at de gikk gjennom det samme som jeg gikk gjennom. Er veldig glad for at de rundt meg har hatt en bra oppvekst og har en støttende familie. Jeg kjenner samtidig at jeg blir bitter når jeg ser hvor trygge de er på seg selv i forhold til meg. Mange ting de har fått gratis gjennom oppveksten mens jeg måtte lære meg det selv i voksen alder. Og de skjønner ikke hvordan det er å ha en barndom der du var konstant redd og aldri kunne føle deg trygg. Er det flere som føler på det samme? Hvordan skal jeg komme seg videre?

Anonymkode: 492b1...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg mener ikke at jeg skulle ønske at de gikk gjennom det samme som jeg gikk gjennom. Er veldig glad for at de rundt meg har hatt en bra oppvekst og har en støttende familie. Jeg kjenner samtidig at jeg blir bitter når jeg ser hvor trygge de er på seg selv i forhold til meg. Mange ting de har fått gratis gjennom oppveksten mens jeg måtte lære meg det selv i voksen alder. Og de skjønner ikke hvordan det er å ha en barndom der du var konstant redd og aldri kunne føle deg trygg. Er det flere som føler på det samme? Hvordan skal jeg komme seg videre?

Anonymkode: 492b1...300

Kjenner på det samme.

En veldig fæl og utrygg oppvekst med vold og psykisk styggdom og rus. 

Aldri føle seg trygg, alltid på vakt, aldri en hel natt søvn.

Har du prøvd psykolog? Medisin?

Gå tur, kjenn på roen i naturen.

Sitt pris på de små tingene i livet og se framover!

 

Anonymkode: f4610...5c2

[AnonymBruker]

Det blir lettere etter hvert. Det er tøft i overgangen mellom ungdom og voksen, men etter hvert står man stødig som voksen.

Det kan være nye sorger. For eksempel når man får barn og man ikke har besteforeldre som kan stille opp. Men jeg tror det er viktig å ikke dvele ved det og dyrke de sorgene. Alle har sitt og noen har litt mer.

Anonymkode: 14b0e...cec

[AnonymBruker]

Kjenner på det samme.

Men tenker mest på hvordan det må være å ha et hjem hvor det er godt å komme hjem, hvor en føler seg trygg, kan fortelle alt og le. Og ikke minst får ta sine egne valg i livet. 

Det beste som har kommet ut av dette er at jeg er ekstra bevist på dette med mine egne barn og at de aldri skal frykte noe hjemme, samme hvor dumme ting de har gjort.

Anonymkode: 8fb9e...de0

[AnonymBruker]

Kjære deg 😊

Hadde det som deg.  Veldig tøff og vond oppvekst. Mye traumer og psykiske lidelser som voksen pga oppveksten. 

 

Men vet du hva, i dag så er jeg bare takknemlig for alt som hendte meg 🙂

Jeg er sterkere, visere og mer takknemlig for alt i livet,  jeg har også en forståelse for alle slags mennesker og et syn på livet som de med den trygge oppveksten aldri får.  

Jeg forstår så mye mer og kan så mye mer enn hvis jeg ikke hadde hatt det så vondt og vanskelig. 

Alt dette klarte jeg å se etter jeg begynte med meditasjon.  Seriøs meditasjon.

Og masse masse arbeid med meg selv! 

Lykke til.   Du klarer det ❤️ ingenting å være bitter/misunnelig for, de som hadde den fine trygge oppveksten de er heldige, så fint at noen har det slik 🩷  men vi skal alle bli forskjellige type mennesker. Og det er helt greit. 

Alle er like mye verdt!

Anonymkode: 3eb54...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg mener ikke at jeg skulle ønske at de gikk gjennom det samme som jeg gikk gjennom. Er veldig glad for at de rundt meg har hatt en bra oppvekst og har en støttende familie. Jeg kjenner samtidig at jeg blir bitter når jeg ser hvor trygge de er på seg selv i forhold til meg. Mange ting de har fått gratis gjennom oppveksten mens jeg måtte lære meg det selv i voksen alder. Og de skjønner ikke hvordan det er å ha en barndom der du var konstant redd og aldri kunne føle deg trygg. Er det flere som føler på det samme? Hvordan skal jeg komme seg videre?

Anonymkode: 492b1...300

Du må først og fremst avbryte den tanken hver gang den popper opp. Ja, verden er utrolig urettferdig, selv her. 

Hver gang den tanken kommer, så prøv å tenk på noe positivt. Hva enn det måtte være for deg.

Jeg vet at jeg står mye stødigere i stormer enn mange rundt meg, nettopp pga en barndom som enten knakk deg, eller formet deg hard. 

Jobb med psykolog, så du ser hva som er ditt, hvordan du reagerer, handler og tenker.

Barndommen får man ikke endret, man får bare tatt noen grep for fremtiden.

Anonymkode: 8f941...21e

[AnonymBruker]

Ja, det er utrolig tøft. Verden er dessverre urettferdig og det er helt forferdelig at det går utover uskyldige barn. Har selv hatt en ustabil barndom med omsorgssvikt og tap av omsorgspersoner i mange omganger. Har gått i terapi mange ganger.

Men jeg har klart meg fint likevel. Bestemte meg for at jeg skulle bli noe og få et godt liv. Valgte gode venner og fant min vei i livet. Som voksen er man ansvarlig for sitt eget liv uavhengig av hvordan barndommen har vært. 

Det er absolutt lov å sørge, være sint og lei seg for alt man ikke fikk. Men det er viktig å ikke bade i selvmedlidenhet, bitterhet og offermentalitet. Dersom du sliter med dette må du skaffe deg hjelp. Det er håp for fremtiden dersom du er villig til å jobbe med deg selv og stole på andre igjen. 

Anonymkode: 5b337...d26

[AnonymBruker]

Hvilken versjon av deg selv ønsker du å være i fremtiden? Dagdrøm litt. Se litt bort ifra fortiden din. I et perfekt liv, hvordan ville din fremtid sett ut? 

Så begynner du å leve den versjonen i morgen. Det vil føles falskt ut i starten. En uke, 1 mnd, 1 år. Hvor lang tid tar det å definere et menneske? Før du vet ordet av det, så er du det mennekset. 

(Nå snakker jeg ikke om å bli milliardær og fysiske gjenstander. Jeg snakker om hvordan man ser seg selv som mennekse, hvordan man ser på livet og hvordan man oppfattes utenifra. Hvordan du oppfatter deg selv utenifra påvirker hvordan du ser deg selv nå - det du nå sammenligner med andre)

Vil du være mer trygg? Fokuser fremover, ikke bakover. Tenk da, at du kan bli et sånt trygt menneske, selv men den erfaringen du har?? Du sitter med mye mer erfaring til å takle motgang enn veldig mange andre. Bruk det til din fordel! Hva fa*n skal kunne dra deg ned nå liksom? Du har allerede vært i hellv*te, hva mer er det å frykte?

Anonymkode: b7b4d...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg mener ikke at jeg skulle ønske at de gikk gjennom det samme som jeg gikk gjennom. Er veldig glad for at de rundt meg har hatt en bra oppvekst og har en støttende familie. Jeg kjenner samtidig at jeg blir bitter når jeg ser hvor trygge de er på seg selv i forhold til meg. Mange ting de har fått gratis gjennom oppveksten mens jeg måtte lære meg det selv i voksen alder. Og de skjønner ikke hvordan det er å ha en barndom der du var konstant redd og aldri kunne føle deg trygg. Er det flere som føler på det samme? Hvordan skal jeg komme seg videre?

Anonymkode: 492b1...300

Det er noe av det som gjør meg sjalu på de som hadde en bra barndom. Om KUN barndommen min var vondt så hadde det vært ille nok. Men det som gjør at det er vanskelig å legge den bak seg er at den vonde barndommen formet meg til en som sliter som voksen. 

Det er også noe av det som irritere meg når folk sier at "man ikke skal dvele på fortiden". Nåtiden henger sammen med fortiden.  Det er også hvorfor jeg jobber med å prøve å få et bedre liv. Tror ikke jeg kan legge fortiden bak meg før jeg har klart å få et bedre liv enn jeg har. 

Anonymkode: 411eb...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvilken versjon av deg selv ønsker du å være i fremtiden? Dagdrøm litt. Se litt bort ifra fortiden din. I et perfekt liv, hvordan ville din fremtid sett ut? 

Så begynner du å leve den versjonen i morgen. Det vil føles falskt ut i starten. En uke, 1 mnd, 1 år. Hvor lang tid tar det å definere et menneske? Før du vet ordet av det, så er du det mennekset. 

(Nå snakker jeg ikke om å bli milliardær og fysiske gjenstander. Jeg snakker om hvordan man ser seg selv som mennekse, hvordan man ser på livet og hvordan man oppfattes utenifra. Hvordan du oppfatter deg selv utenifra påvirker hvordan du ser deg selv nå - det du nå sammenligner med andre)

Vil du være mer trygg? Fokuser fremover, ikke bakover. Tenk da, at du kan bli et sånt trygt menneske, selv men den erfaringen du har?? Du sitter med mye mer erfaring til å takle motgang enn veldig mange andre. Bruk det til din fordel! Hva fa*n skal kunne dra deg ned nå liksom? Du har allerede vært i hellv*te, hva mer er det å frykte?

Anonymkode: b7b4d...ec6

OG er du i en situasjon du får panikk, enten det er i sosiale settinger eller når du skal sove, så husk på og tenk: «Ja der var den tanken! Ikke så rart det kommer ut ifra hva jeg tidligere har opplevet. Men nå er jeg her, og disse tankene hjelper meg ikke nå med å være sosial eller sove. Så vekk, gå vekk teite og unødvendige tanke, jeg skal ikke la deg erobre meg. Det gir meg ingen nytte nå. 

(meta-kognitiv atferdsterapi)

Anonymkode: b7b4d...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er noe av det som gjør meg sjalu på de som hadde en bra barndom. Om KUN barndommen min var vondt så hadde det vært ille nok. Men det som gjør at det er vanskelig å legge den bak seg er at den vonde barndommen formet meg til en som sliter som voksen. 

Det er også noe av det som irritere meg når folk sier at "man ikke skal dvele på fortiden". Nåtiden henger sammen med fortiden.  Det er også hvorfor jeg jobber med å prøve å få et bedre liv. Tror ikke jeg kan legge fortiden bak meg før jeg har klart å få et bedre liv enn jeg har. 

Anonymkode: 411eb...eaa

Men du får ikke en bedre framtid for du sitter fast i fortiden. Du kronisk gjenopplever gamle traumer og sitter fast i en destruktiv sirkel, igjen, igjen og igjen. Når tror du dette bedre livet kommer å banker på døren din? Drar deg ut og redder deg? Du må endre atferd og vei, om du vil ende opp et annet sted. (Sorry om jeg bommer totalt nå). 

Jeg har kptsd. Tidlige traumer er så innarbeida at det har blitt en del av personligheten min. Men selv med sin personlighet, så kan man endre kurs. Man kan leve et annet og bedre liv. (Iknow, lettere sagt enn gjort). Start i det små. I ditt bedre liv, hvordan ser du ut? Kle deg sånn. Hvordan spiser du? Spis sånn nå. Etter hvert når de små tingene er på plass, så går du videre, Hvordan er dette fremtidige mennekse sosial, jobber, hva som helst som du definerer er det bedre liv, innfør det i livet ditt nå

Anonymkode: b7b4d...ec6

[AnonymBruker]

Jeg aksepterer det. Må innrømme det gjør ekstra vondt når barna mine når milepæler som trigger vonde minner og følelser, men jeg må bare akseptere det. Medisinering og terapi gjør depresjon verre hos meg, så jeg og legen har innsett at dissosiasjon er det beste virkemiddelet for meg.

Noen ganger pipler det igjennom at jeg gjerne skulle ha hatt en mamma å snakke graviditet med eller en pappa som tar med datteren min på tivoli, spesielt når jeg ser andre mødres foreldre stille opp og komme på besøk. 
 

Men jeg prøver å akseptere daglig at det livet ikke gjelder for meg, men at det vil gjelde for mine barn og potensielle barnebarn. Jeg bryter sirkelen, og akkurat det er den beste terapien for min del.

Anonymkode: 864f4...894

[sommerfugl154]

Det hjelper ingen å være bitter❤️ Har opplevd mye lignende og har hatt mitt å stri med i etterkant. Anbefaler at du tar tak i livet ditt og aksepterer at ting ble som de ble, deretter fokuser på å spille med de kortene d har fått utdelt og fokusere på dine positive egenskaper og dyrke disse. Fokuser på å utvikle deg personlig innenfor områder du brenner for, så tenk at du er herre over eget liv og skap det livet du ønsker for deg selv. Fortiden trenger ikke styre.

behøver du hjelp til å gjenkjenne destruktive mønstre og tanker så anbefaler jeg psykolog. Det finnes masse kognitive teknikker for hvordan man håndterer de negative følelsene man får av en sånn bakgrunn og man kan til en viss grad kontrollere hvordan man reagerer. Det beste jeg har funnet ut er å bare akseptere følelsene og da går det faktisk bedre enn når man bare «kjører på» og fortrenger alt og går på akkord med seg selv

og du - ikke sammenligne deg med andre. Kun du har ditt liv og det leves på din måte. Du er bra nok ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men du får ikke en bedre framtid for du sitter fast i fortiden. Du kronisk gjenopplever gamle traumer og sitter fast i en destruktiv sirkel, igjen, igjen og igjen. Når tror du dette bedre livet kommer å banker på døren din? Drar deg ut og redder deg? Du må endre atferd og vei, om du vil ende opp et annet sted. (Sorry om jeg bommer totalt nå). 

Jeg har kptsd. Tidlige traumer er så innarbeida at det har blitt en del av personligheten min. Men selv med sin personlighet, så kan man endre kurs. Man kan leve et annet og bedre liv. (Iknow, lettere sagt enn gjort). Start i det små. I ditt bedre liv, hvordan ser du ut? Kle deg sånn. Hvordan spiser du? Spis sånn nå. Etter hvert når de små tingene er på plass, så går du videre, Hvordan er dette fremtidige mennekse sosial, jobber, hva som helst som du definerer er det bedre liv, innfør det i livet ditt nå

Anonymkode: b7b4d...ec6

Meg du siterer. Jeg ØNKSER ikke å sitte fast i fortiden. Men det er vanskelig å slutte å tenke på fortiden når livet ens er så påvirket av fortiden. Det blir som om du droppet å betale regningen det siste tiåret og du nå har enorm inkassogjeld. Det går ikke an å bare ignorere fortiden og si "fortid er fortid". For en som har enorm inkassogjeld så er fortid også nåtid. Gjelden er jo der. 

Men ja jeg jobber aktivt med å  prøve å få et bedre liv. 

Anonymkode: 411eb...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ja, det er utrolig tøft. Verden er dessverre urettferdig og det er helt forferdelig at det går utover uskyldige barn. Har selv hatt en ustabil barndom med omsorgssvikt og tap av omsorgspersoner i mange omganger. Har gått i terapi mange ganger.

Men jeg har klart meg fint likevel. Bestemte meg for at jeg skulle bli noe og få et godt liv. Valgte gode venner og fant min vei i livet. Som voksen er man ansvarlig for sitt eget liv uavhengig av hvordan barndommen har vært. 

Det er absolutt lov å sørge, være sint og lei seg for alt man ikke fikk. Men det er viktig å ikke bade i selvmedlidenhet, bitterhet og offermentalitet. Dersom du sliter med dette må du skaffe deg hjelp. Det er håp for fremtiden dersom du er villig til å jobbe med deg selv og stole på andre igjen. 

Anonymkode: 5b337...d26

Hvor er balansen mellom lov å sørge og offermentalitet? Må man ikke tillate seg å være et offer hvis man skal faktisk sørge over det som har skjedd med/mot en?
 

Hvordan skiller man mellom sint og lei for det man ikke fikk, og bitterhet for det man ikke fikk? Hvis jeg føler meg sint og lei, men de rundt oppfatter det som bitterhet, hvem har "rett"? 
 

Det er fascinerende at man ber/forventer fra traumatiserte mennesker at de skal klare å skille disse hårfine balansegangene, når dette er snakk om mennesker som har blitt neglisjert, utsatt for omsorgssvikt, blitt regelrett ØDELAGT av menneskene som skulle bygge dem opp. 
 

Du må liksom få sørge, men ikke FOR mye. Du må være sint, men ikke BITTER. Du må akseptere, men ikke være et offer med offermentalitet. 
 

Man må liksom tillate seg å være skadet, men ikke så mye at andre syns det blir ubehagelig… Ikke vær FEIL i atferden din etter traumatiseringen liksom. Vær et ✨perfekt offer✨ for traumatisering. Et offer som er skadet, men ikke la det skinne gjennom. 
 

Nei fakk det her, ass. Vær så bitter du bare klarer sier jeg. Visse ting SKAL man være bitter for, mener jeg. Og ut av den bitterheten KOMMER aksepten, ut av sinnet kommer helingen. På den andre siden av de "stygge" følelsene DU ber andre om å ikke ha, kommer nemlig det friske mennesket ut på den andre siden. 
 

 

Anonymkode: 2641e...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt dette klarte jeg å se etter jeg begynte med meditasjon.  Seriøs meditasjon.

Kan jeg bare spørre....seriøs meditasjon? Jeg har såvidt begynt litt med guida meditasjoner på YouTube. Føler vel ikke noe særlig resultat enda, men er i startfasen. Er det dette du mener med seriøs meditasjon eller må jeg gjøre det på annen måte

Anonymkode: dfdbb...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er noe av det som gjør meg sjalu på de som hadde en bra barndom. Om KUN barndommen min var vondt så hadde det vært ille nok. Men det som gjør at det er vanskelig å legge den bak seg er at den vonde barndommen formet meg til en som sliter som voksen. 

Det er også noe av det som irritere meg når folk sier at "man ikke skal dvele på fortiden". Nåtiden henger sammen med fortiden.  Det er også hvorfor jeg jobber med å prøve å få et bedre liv. Tror ikke jeg kan legge fortiden bak meg før jeg har klart å få et bedre liv enn jeg har. 

Anonymkode: 411eb...eaa

 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Meg du siterer. Jeg ØNKSER ikke å sitte fast i fortiden. Men det er vanskelig å slutte å tenke på fortiden når livet ens er så påvirket av fortiden. Det blir som om du droppet å betale regningen det siste tiåret og du nå har enorm inkassogjeld. Det går ikke an å bare ignorere fortiden og si "fortid er fortid". For en som har enorm inkassogjeld så er fortid også nåtid. Gjelden er jo der. 

Men ja jeg jobber aktivt med å  prøve å få et bedre liv. 

Anonymkode: 411eb...eaa

Edit: Bare for å gjøre det helt klart. Jeg skrev hva jeg tror funger best for MEG. Jeg skal ikke fortelle andre at de ikke kan bare bestemme seg for å slutte å være sjalu og slutte å dvele på fortiden.  Folk er forskjellige. Ulike fremgangsmåter virker å ulike mennesker. Jeg uttaler meg også kun som en som sliter. Ikke som fagperson. 

I tillegg som jeg skriver i innleggene mine så jobber jeg med å få et bedre liv. Jeg har ikke bare gitt opp.

Anonymkode: 411eb...eaa

[AnonymBruker]

Hei. Har ikke skrevet noe før nå, men kan jeg spørre hvor gammel du er?😊 

Bare med tanke på hvor i livet du er ..?!

Sleit i mange år og kan avogtil enda ‘’ta meg selv i det ‘’ den dag i dag, men mye bedre nå i alder 34. 
Hatt en turbulent barndom m.m 

Anonymkode: 19af4...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei. Har ikke skrevet noe før nå, men kan jeg spørre hvor gammel du er?😊 

Bare med tanke på hvor i livet du er ..?!

Sleit i mange år og kan avogtil enda ‘’ta meg selv i det ‘’ den dag i dag, men mye bedre nå i alder 34. 
Hatt en turbulent barndom m.m 

Anonymkode: 19af4...c21

Jeg er i 20-årene.

Anonymkode: 492b1...300

[AnonymBruker]

Det er flere av oss. Er ikke sjalu men leit og bittert for at det ble sånn ( dårlig barndom) 

Anonymkode: 0161c...1f5