Hvordan ivaretar dere kjærligheten saman med foreldreroppgaven ?

[Gjest Acer]

Mange ser for seg eit livslangt samliv saman med sin utvalgte  partner  når de er nyforelsket, og de behynner gradvis  å   legge planer for fremtiden saman  Etterhvert så velger de å flytte saman, og de kjøper seg en bolig  bolig , og  de velger  etterhvert  også å  få barn, og 2 blir til 3 eller  4.  Som par   opplever dei fleste tiden " før,og  tiden  etter" som en stor omstilling , og som forledre må de   ikkje bare tenke på seg selv, men også  omsorgsansvar  for barna.  Noen foreldre takler denne omstilling utmerket , og de  har kanskje eit nettverk av familie  eller venner som kan vera til støtte, og avlastning så de kan få tenke på å ta vare på kjærligheten. Mange foreldre har ikkje eit nettverk rundt seg som var langt vanligere før. 

Som foreldre under kjærnefamiliens tid var fokuset familie /venner, og det å  ivareta kjærligheten, og tenke litt på seg selv  var en nedprioritert oppgave.  Egne foreldre /besteforeldre, familiebånd stod i sentrum, også hos barna, og det var igjennsidig og   kravmentaliteten / mobiliteten har endret seg, og folk flytter mer en før.  Idag er holdningen hos mange blitt at de gir utrykk for at de har mer en  nok med seg selve, sitt  ettersom de kanskje  også har pårørende ansvar for egne foreldre, i takt med den økende eldrebølgen. 

Mange par opplever at kjærligheten visner bort, og tiden da de var nyforelsket  blir  slettet bort fra minnebrikken, og de glir gradvis bort fra hverandre .  

Spørsmålet er hvordan ivaretar dere som par kjerligheten  som saman med foreldregaven ?

 

 

 

[SPOCA]

Vi prioriterer å gjøre ting sammen, og være rause med hverandre. 

Nå fikk vi aldri oppleve tiden uten barn, da han har et barn med multifunksjonnedsettelse vi har annenhver uke. Den uka vi har barnet er veldig krevende, men da prioriterer vi alltid å f.eks spille brettspill, lese sammen eller gjøre noe sammen etter barnet er lagt. Vi prioriterer også intimitet hver dag, da vi begge har sterkt behov for dette. En dag i uka går vi på dansekurs, hvor mine foreldre stiller som avlastning og barnevakt.

I ukene vi ikke har min stesønn, tar vi igjen alt vi ikke fikk gjort da vi hadde hans barn. Det kan være alt fra å reise til å gjøre mange av våre interesser sammen. 

Sånn er vi kanskje heldig siden vi aldri har erfart tiden uten barn, vi har alltid måtte jobbe for å ivareta kjærligheten. Eller, det har egentlig ikke vært en jobb, det har gått seg til nesten helt av seg selv.

Endret 11. september 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

Vi måtte innse at vi hadde ulike kjærlighetsspråk og bli rausere med å bruke den andres. I starten eller ved overskudd er det lett å bruke alle, og da får partneren nok av sitt, men ved lite energi brukes bare det primære, og det ble nesten katastrofalt for forholdet da det var ulikt. Vi måtte altså begge bli enige om at vi måtte prioritere oss når vi fikk små muligheter til det.

Anonymkode: 3400b...134

[AnonymBruker]

Jeg hadde barn fra før så vi hadde i grunn barn fra dag 1 sånn sett, selv om det var fri annenhver uke. 

Jeg var to mnd unna 37 år da jeg møtte han og pga min alder så måtte vi sette i gang å prøve å få barn ganske tidlig i vår relasjon.

Etter fem mnd bestemte vi oss for å starte å prøve, og den satt på andre forsøk. Vi ble dermed småbarnsforeldre 15.5 mnd etter at vi møttes.  Og da var vi begge to nyforelsket. Flyttet ikke sammen før jeg var 5 mnd på vei. (Bodde forsåvidt sammen, men fikk ikke overtatt huset før jeg var 5 mnd på vei) Så det å få barn i nyforelsket perioden vil jeg faktisk anbefale når man er sikker på at det er rett partner. 

Nå har vi tre barn (2 sammen og min fra før) De er 20 mnd, 3.5 år og 12 år. 

Vi har vært sammen i fem år, og jeg kjenner enda jeg er rimelig forelsket. Vi ler sammen, vi har gode samtaler, vi hjelper hverandre, lar hverandre få egentid, avlaster hverandre når man er sliten, har egne hobbyer og mest av alt, hver kveld når de minste sover så er vi sammen. Enten om vi faktisk bretter klær sammen, ser på tv-serie, bade i boblebadet ute på terrassen osv. Vi legger oss 90% av gangene på likt og er veldig nære. 

Ingen av oss liker å krangle, vi er ganske lugne begge to, og er rett og slett en god match. 

Jeg har virkelig troen på at det er oss for alltid. 

Anonymkode: 1af67...e37