Bra eller dårlig med ei bestevenninne?

[AnonymBruker]

Datter på 7,5 år har ei bestevenninne som hun har hatt siden de møttes i bhg da de var 2,5 år. De har andre venner også, men er som erteris - vil helst være bare de også. På skolen er de del av en gruppe jenter på 4-6 jenter som leker mye sammen. 

Ser enkelte andre jenter/gutter ikke har en klart definert bestis, men leker godt med de fleste. Er dette sunnere? Er bekymra for om det er noe (p)sykt med å være så sterkt knytta når de er så små.

Anonymkode: abf87...07f

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man kan definere det som enten bra eller dårlig. Det kan nok ha både fordeler og ulemper .Og mer dårlig enn bra tror jeg det først og fremst om den ene kontrollerer den andre for mye, eller om det blir for mye sjalusi som de ikke klarer å håndtere dersom en av dem leker med andre. 

Jeg tror personlighet spiller en rolle for om man er en "bestevenn-type" eller "leker med alle type" eller noe i mellom. Jeg hadde først en bestevenn, og etter hvert en liten gruppe med nære venner, da jeg var i barneskolealder. Det tror jeg er fordi jeg er ganske introvert. Det ene barnet mitt leker med alle, gutter og jenter, eldre, yngre, samme årskull, og blir lett kjent med nye barn. Hvis vi er på en lekeplass og det er noen andre barn der, kommer hun i prat, og etter hvert i lek med dem. Min yngste har en bestevenn, samt noen få andre hun leker en del med. Hun er som erteris med bestevennen. Og hun er ganske sjenert. Barna mine har vært tydelig ulike sosialt siden de var babyer. Begge ser ut til å trives med vennesituasjonen. Selv om den yngste nok er litt plaget av sjenertheten i blant, men det gjelder overfor nye bekjentskaper og ikke vennene hun har. 

Anonymkode: 9e5b8...633

[Trolltunge]

Å ha en bestevenn er jeg temmelig sikker på at er en stor ressurs, men bra at de også er med andre. 

[AnonymBruker]

En bestevenn er bra, men samtidig kan de være i en mer sårbar situasjon om bestevennen er syk, lenge borte, eller flytter. Tenker der er veldig bra å oppfordre til vennskap også med andre, invitere andre i klassen med hjem osv. Hun stiller jo desto sterkere sosialt med å ha flere å spille på.

Anonymkode: fc440...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror ikke man kan definere det som enten bra eller dårlig. Det kan nok ha både fordeler og ulemper .Og mer dårlig enn bra tror jeg det først og fremst om den ene kontrollerer den andre for mye, eller om det blir for mye sjalusi som de ikke klarer å håndtere dersom en av dem leker med andre. 

Jeg tror personlighet spiller en rolle for om man er en "bestevenn-type" eller "leker med alle type" eller noe i mellom. Jeg hadde først en bestevenn, og etter hvert en liten gruppe med nære venner, da jeg var i barneskolealder. Det tror jeg er fordi jeg er ganske introvert. Det ene barnet mitt leker med alle, gutter og jenter, eldre, yngre, samme årskull, og blir lett kjent med nye barn. Hvis vi er på en lekeplass og det er noen andre barn der, kommer hun i prat, og etter hvert i lek med dem. Min yngste har en bestevenn, samt noen få andre hun leker en del med. Hun er som erteris med bestevennen. Og hun er ganske sjenert. Barna mine har vært tydelig ulike sosialt siden de var babyer. Begge ser ut til å trives med vennesituasjonen. Selv om den yngste nok er litt plaget av sjenertheten i blant, men det gjelder overfor nye bekjentskaper og ikke vennene hun har. 

Anonymkode: 9e5b8...633

Det er ingen av de som kontrollerer hverandre. Datteren min er nok den mest bestemte av de, men hun blir grundig satt på plass om hun prøver sjefe. Artig nok er jeg selv nær mammaen til ei annen venninne,  men de blir ikke så nære, selvom de tilbringer mer tid sammen. Mammaen til bestevenninna er ikke bekymret. Vi bor begge på hvert vårt boligfelt med mange barn.

Anonymkode: abf87...07f