Småbarnsmor, bekymret for det (kanskje) kommende jaget med fritidsaktiviteter og alt det innebærer

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg ser veldig pessimistisk på det, men det virker som at alle med skolebarn har det så veldig travelt, og at disse fritidsaktivitetene trumfer alt. F.eks. er det veldig vanskelig å avtale noe med broren min, for ungene har så mange treninger og turneringer. Er det virkelig sånn det er? At all fritiden i massevis av år skal gå til håndball, turn, fotball etc.? Er det i så fall verdt det? Jeg skjønner absolutt fordelene med å drive med særlig lagidrett (evt. teater/kor osv), men skal det gå på bekostning av andre viktige ting som tid med kjernefamilie, øvrig familie og venner, tid til ro osv..?

Legger i tillegg merke til at mange starter på aktiviteter allerede som 3- og 4-åringer. Hvorfor det egentlig? Det blir jo folk av dem som ikke starter på turn som treåring.

Anonymkode: 5473f...066

[AnonymBruker]

Dette kommer ann på barna. Dersom de ønsker og trives i en idrett, så har det prioritet hos oss. Det handler litt om dette med å lære seg forpliktelser også, lagkameratene dine forventer jo at du stiller. Men, alt innen rimelighetens grenser. Visse ting tar vi fri for, gir da selvfølgelig beskjed i god tid, feks bryllup. Vi skofter ikke turnering for å drikke kaffi med svigers, da kommer vi heller etterpå eller neste helg. All fritiden går heller ikke uansett.  Men husk at barna er jo med vennene sine på disse aktivitetene, så det er sosialt, gøy, trening og lærerikt. 😊

Anonymkode: 425f4...9c5

[AnonymBruker]

Avhenger av barna  Mine har alltid elsket å utfolde seg fysisk, det var opplagt å starte turn da de var 3. og de elsker det fortsatt, 3 og 5 år senere. Og sp kom jo ballidretten, og viste seg at barna også elsket det… fint sosialt, godt å løpe fra seg litt. Og moro å følge dem  Så ja, da går tiden til det så lenge barna koser seg med idretten. 

er selv veldig glad for at jeg trente mye i oppveksten. Har store fordeler av det som voksen synes jeg  Alltid vant til å like å bevege meg. Innbiller meg det er fint for helsa. 

Anonymkode: 0f154...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette kommer ann på barna. Dersom de ønsker og trives i en idrett, så har det prioritet hos oss. Det handler litt om dette med å lære seg forpliktelser også, lagkameratene dine forventer jo at du stiller. Men, alt innen rimelighetens grenser. Visse ting tar vi fri for, gir da selvfølgelig beskjed i god tid, feks bryllup. Vi skofter ikke turnering for å drikke kaffi med svigers, da kommer vi heller etterpå eller neste helg. All fritiden går heller ikke uansett.  Men husk at barna er jo med vennene sine på disse aktivitetene, så det er sosialt, gøy, trening og lærerikt. 😊

Anonymkode: 425f4...9c5

Du har jo rett i det ☺️ er klart mye positivt også! Nå vet jeg ikke om mine barn kommer til å velge slike fritidsaktiviteter, men i så fall, så skulle jeg bare ønske at det ikke trenger å være så utrolig mye med treninger, kamper og dugnader. At man ikke bare kan holde det på et litt lavere nivå 😅

Anonymkode: 5473f...066

[AnonymBruker]

For barn er det vel mer gøy å drive med idrett enn å besøke øvrig familie eller "ta det med ro".

Vi går på aktivitet 1 dag i uken med vår 3-åring men det er jo tid som ellers ville brukt til å leke hjemme, så det er jo bare å leke et annet sted. En forelder er med på aktivitet så det er tid sammen med barnet. Vi bruker ikke hverdagene etter barnehage til å hvile (det vil ikke barnet) eller besøke/ha besøk (ikke tid)

Anonymkode: 3eb03...16a

[AnonymBruker]

To barn 16 og 13 år. Her er det absolutt verdt det. 
De elsker idrettene sin, det er jo en av de arenaene de treffer vennene sine. For det er jo det som er det viktigste for de fleste ungdom - være med venner.

Vi syns ikke det er noe mas å skulle fra på en kamp på en lørdag/søndag. Så sant det ikke er cup, så tar det jo ikke hele helgen. Og er det cup, så koser vi oss der også.

Ukedagene går til trening, men hos oss har vi kjøpegrupper på begge ungene, og har en fast dag i uken på hver, som vi har ansvar for kjøring/henting. Det er først de siste årene hvor de har fire treninger per uke, før det har det lagt på to treninger i uken. 

Er glad mine har idrett i hverdagen. Det gir de sunne verdier, mange venner, og noe å gjøre.  
Ser alt for mange ungdom som henger rundt uten mål og mening.

Anonymkode: 335b2...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For barn er det vel mer gøy å drive med idrett enn å besøke øvrig familie eller "ta det med ro".

Vi går på aktivitet 1 dag i uken med vår 3-åring men det er jo tid som ellers ville brukt til å leke hjemme, så det er jo bare å leke et annet sted. En forelder er med på aktivitet så det er tid sammen med barnet. Vi bruker ikke hverdagene etter barnehage til å hvile (det vil ikke barnet) eller besøke/ha besøk (ikke tid)

Anonymkode: 3eb03...16a

Joda, men man kan ikke alltid gjøre det barn har lyst til. Da hadde man jo laget bursdagsfest/fest hver dag. Tenker de har godt av å knytte seg til øvrig familie og å ha litt rolig tid i tillegg til idrett, vennebesøk og lekser. 

Anonymkode: 5473f...066

[AnonymBruker]

Jeg har voksne barn nå, og savner den tiden jeg. Sosialt for ungene, sosialt for foreldrene, mange spennende fotball- og håndballkamper og generelt mye moro. 

Anonymkode: abf8b...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

To barn 16 og 13 år. Her er det absolutt verdt det. 
De elsker idrettene sin, det er jo en av de arenaene de treffer vennene sine. For det er jo det som er det viktigste for de fleste ungdom - være med venner.

Vi syns ikke det er noe mas å skulle fra på en kamp på en lørdag/søndag. Så sant det ikke er cup, så tar det jo ikke hele helgen. Og er det cup, så koser vi oss der også.

Ukedagene går til trening, men hos oss har vi kjøpegrupper på begge ungene, og har en fast dag i uken på hver, som vi har ansvar for kjøring/henting. Det er først de siste årene hvor de har fire treninger per uke, før det har det lagt på to treninger i uken. 

Er glad mine har idrett i hverdagen. Det gir de sunne verdier, mange venner, og noe å gjøre.  
Ser alt for mange ungdom som henger rundt uten mål og mening.

Anonymkode: 335b2...7c6

Flott å høre ☺️ Det virker antagelig mer på meg enn det egentlig er, ettersom jeg biter meg merke i det hver gang noen snakker om turneringer osv i helger. 

Anonymkode: 5473f...066

[AnonymBruker]

Jeg har en, snart to, i fotballen. Godt miljø i fotballen her så det synes jeg er verdt det ja, selv om det kan bli litt mye noen ganger med treninger, kamper, cuper og dugnad, men det er jo også sosialt og mye prat med andre foreldre. Hadde mistet en del av det hvis ikke vi hadde deltatt på slike arenaer. 

Det sagt så er vi ikke på alt, passer ikke kampen så passer det ikke. La ungene dine få bestemme selv og still opp for dem ☺️

Anonymkode: d0fab...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Avhenger av barna  Mine har alltid elsket å utfolde seg fysisk, det var opplagt å starte turn da de var 3. og de elsker det fortsatt, 3 og 5 år senere. Og sp kom jo ballidretten, og viste seg at barna også elsket det… fint sosialt, godt å løpe fra seg litt. Og moro å følge dem  Så ja, da går tiden til det så lenge barna koser seg med idretten. 

er selv veldig glad for at jeg trente mye i oppveksten. Har store fordeler av det som voksen synes jeg  Alltid vant til å like å bevege meg. Innbiller meg det er fint for helsa. 

Anonymkode: 0f154...53b

Skjønner det, og klart, mange fordeler også!

Anonymkode: 5473f...066

[Tanuki]

må ikke nødvedigvis være idretter eller aktiviteter som krever så mye. Hos hos har storebror 2 aktiviteter, og noen år senere blir det lillebror sin tur. Søk på kommunen dins aktivitetsportal, da får du oversikt over de forskjellige tilbudene i din kommune.

[AnonymBruker]

Du velger mye selv hvor du legger lista. Mine barn får ikke ha organisert aktivitet hver dag. De må faktisk også lære seg og øve på å aktivisere og organisere seg selv, kjede seg litt, være kreative, frilek og sosialisering i gata osv. 

De har 1 aktivitet hver. Det er nok. Det er trening 2/3 ganger i uka. 
De går eller sykler til trening. 

Anonymkode: 2b69a...d34

[AnonymBruker]

Jeg har barn som skikkelig suger i idrett (som sin mor!), så det har jeg heldigvis sluppet. Det var ikke mye positivt med covid, men én av de gode tingene var at begge de to eldste sluttet på fotball. De likte det jo ikke engang. Og gudene skal vite at jeg ikke likte hverken treninger eller knøttecup i oktoberregn!! 
Nå har vi et helt overkommelig nivå av aktiviteter. To stk på ridning (kun én gang i uka, de har ridetime sammen), da får de både trening og kontakt med dyr, så det er gull. Ett barn er i kulturskolen (halvtime en gang i uka), og to andre barn går på idrett mer, med ikke idretter som krever mye tid. Ettermiddagene er ikke en eneste stor maraton, vi spiser middag sammen hver dag, og vi slipper å ofre masse helger. 

Anonymkode: b4636...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en, snart to, i fotballen. Godt miljø i fotballen her så det synes jeg er verdt det ja, selv om det kan bli litt mye noen ganger med treninger, kamper, cuper og dugnad, men det er jo også sosialt og mye prat med andre foreldre. Hadde mistet en del av det hvis ikke vi hadde deltatt på slike arenaer. 

Det sagt så er vi ikke på alt, passer ikke kampen så passer det ikke. La ungene dine få bestemme selv og still opp for dem ☺️

Anonymkode: d0fab...07c

Takk ☺️ er egentlig veldig fint å høre at det er overkommelig og mer hyggelig enn det motsatte. Da trenger jeg kanskje ikke se så mørkt på det! Synes bare allerede nå at det er så lite tid med barna, og helgene blir fylt opp uten at vi har startet med fritidsaktiviteter ennå. Så lurer på hvordan man kommer til å kombinere det en gang i tiden. 

Anonymkode: 5473f...066

[AnonymBruker]

Jeg har ungdommer og er så glad de har tilhørighet i idrettene sine! Der har de knyttet mange gode vennskap på tvers av skoler, de omgås trygge voksne og de har en lagfølelse og har det gøy i det de holder på med. Vi har reist mye i forbindelse med turneringer etc og hatt det mye sosialt og kjekt sammen med andre foreldre. Ene driver med kampsport og andre med fotball. Jeg kunne ingenting om kampsport da han begynte men det var så gøy å se han mestre det! 
 

Jeg velger å tenke at det er kanskje stressende og altoppslukende nå, men det er bare en periode (som går fort!) og jeg tror ganske sikkert jeg kommer til å savne det når det er over. 

Anonymkode: d4b0b...48d

[AnonymBruker]

Mitt barn gikk ikke på noen fritidsaktiviteter utenom kurs sammen med voksne som lærte seg ymse programmeringsspråk. Tok også programmeringsfag på høgskole som hadde helgesamlinger. 

Fotball er ikke for alle.

Anonymkode: 2592d...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ettermiddagene er ikke en eneste stor maraton, vi spiser middag sammen hver dag, og vi slipper å ofre masse helger. 

Anonymkode: b4636...21e

Har aldri følt jeg har måtte ofret noe når jeg har vært med ungene på kamp. Jeg syns jo det er gøy..

Anonymkode: 335b2...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har barn som skikkelig suger i idrett (som sin mor!), så det har jeg heldigvis sluppet. Det var ikke mye positivt med covid, men én av de gode tingene var at begge de to eldste sluttet på fotball. De likte det jo ikke engang. Og gudene skal vite at jeg ikke likte hverken treninger eller knøttecup i oktoberregn!! 
Nå har vi et helt overkommelig nivå av aktiviteter. To stk på ridning (kun én gang i uka, de har ridetime sammen), da får de både trening og kontakt med dyr, så det er gull. Ett barn er i kulturskolen (halvtime en gang i uka), og to andre barn går på idrett mer, med ikke idretter som krever mye tid. Ettermiddagene er ikke en eneste stor maraton, vi spiser middag sammen hver dag, og vi slipper å ofre masse helger. 

Anonymkode: b4636...21e

Ikke sant, er litt det jeg tenker. At slike ettermiddager kan man se langt etter dersom barna starter på fotball, håndball e.l. 
Men har heldigvis fått mange positive svar her inne også fra de som har det slik 😅

Anonymkode: 5473f...066

[AnonymBruker]

Det avhenger jo litt av hva barna interesserer seg for, men jeg tenker at du som forelder fint kan sette noen grenser/kjøreregler. Som barn fikk jeg f.eks. ikke lov til å gå på mer enn to fritidsaktiviteter. Jeg spilte håndball og sang i kor, begge hadde én fast ukedag med øvelse/trening. I tillegg var det kamp eller konsert enkelte helger. Hadde den ene aktiviteten tatt MYE tid hadde jeg måttet kutte den andre. 

Anonymkode: 7bf8d...318