Sliter med "logiske konsekvenser" for barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg har stor tro på logiske konsekvenser fremfor straff. Spesielt straff som ikke har noe med barnets handling å gjøre, eller som ikke er i nærheten tidsmessig. Som å straffe barnet med å si at "Neivel, da blir det ikke noe lørdagsgodt på lørdag (fire dager frem i tid)". 

Men.. jeg synes det er så vanskelig! 

For eksempel nå i morges.. Når jeg sto der og var groggy og sliten og forkjølet, og så liksom skulle komme på en "logisk konsekvens" når seks-åringen satte frem underleppen og nektet å hjelpe til å bære én liten ting ut i bilen når vi skulle dra, og jeg allerede hadde armene fulle og ikke hadde sjangs å få ting med meg.. Hva er en "logisk konsekvens" for å nekte å hjelpe til? Jeg endte opp med å gjøre det jeg ikke har tro på i det hele tatt, nemlig inndra et gode som har null relevans for situasjonen, og som ikke inntreffer før i neste uke.. Jeg formulerte det vel som "hvis du ikke hjelper meg når jeg trenger det, vil ikke jeg hjelpe deg heller, så da kan du glemme at jeg følger deg på <ting han ville på> neste uke, da er det avlyst". Sukk... så nå sitter jeg her og føler meg mislykket og har dårlig samvittighet, og altså, jeg VIL jo at han skal få gå på den teite aktiviteten... 

Når jeg leser om eksempler på logiske konsekvenser, så virker det som om de tar for gitt at ungen da samarbeider.. Som "Om barnet har sølt, er det en logisk konsekvens at det må tørke opp". Joda, vel og bra, det, men hva om man har en unge som bare nekter? Som bare brøler NEI!! og går sin vei? Da er man jo like langt.. Noen ganger har vi god tid, og det MÅ ikke tørkes opp NÅ, og vi kan vente til barnet kommer og vil ha noe, og vi rolig kan si "Det kan vi godt, så snart du er ferdig med å tørke opp dette sølet her". Men noen ganger må det gjøres NÅ, og hva da når ungen bare ikke gjør det? 

Det er så vanskelig når det er noe man trenger at ungen faktisk gjør, for hva når han bare nekter? Hva er konsekvensene av å nekte noe, liksom? Å nekte å ta på seg jakka, javel, da får han fryse, da, men den taktikken funker ikke når det er noe vi MÅ, som gå ut døren fordi jeg skal rekke jobben, osv... 

Anonymkode: de3b0...bba

[AnonymBruker]

Du vet du kan snakke med ungen din etterpå og si..

 

Nå har mamma fått tenkt seg litt om, og det jeg sa ang det neste uke, det angrer jeg litt på. Jeg ble så fortvilet når du ikke ville hjelpe meg når jeg trengte hjelp.. Det er viktig at du hjelper meg når jeg spør deg om hjelp… blablabla

 

Men logisk konsekvens er vanskelig det! Jeg er helt enig!  

Anonymkode: 8eb42...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vet du kan snakke med ungen din etterpå og si..

 

Nå har mamma fått tenkt seg litt om, og det jeg sa ang det neste uke, det angrer jeg litt på. Jeg ble så fortvilet når du ikke ville hjelpe meg når jeg trengte hjelp.. Det er viktig at du hjelper meg når jeg spør deg om hjelp… blablabla

 

Men logisk konsekvens er vanskelig det! Jeg er helt enig!  

Anonymkode: 8eb42...6bb

Ja, det er det jeg har tenkt å gjøre. 

Men samtidig, jeg trenger råd om hva jeg skal gjøre, for jeg vet liksom bare hva jeg IKKE vil gjøre.. 

Synes alle "ekspertrådene" er så rosenrøde, som "det er bare å si konsekvent nei to ganger, og så vil barnet lære seg at det ikke hjelper å mase, og aldri noen sinne mase igjen, men bare godta det helt uten sure miner ❤️ ", og altså, sånn funker overhodet ikke mine unger i det hele tatt... 

Anonymkode: de3b0...bba

[AnonymBruker]

Å oppdra gjør man best når alle er opplagte og i form. Har du ikke lært han å bære skolesekken sin selv, så var det kanskje ikke nå som var tiden. Om alle tingene som skulle bæres var dine, så er jeg enig i at det kanskje ikke var logisk at seksåringen plutselig skulle bære tingene dine. Det hører sammen i en større samtale om å hjelpe hverandre, som ikke skjer klokka ti over åtte med surleppa på.

Anonymkode: 33822...e7c

[solsolsol]

Poenget med logiske konsekvenser er jo at det ikke skal være vanskelig. Konsekvensen av at han ikke vil hjelpe til er at det tar lenger tid, dere kommer kanskje for sent, og at du blir småsur. Så kan du heller snakke med ham i "fredstid" om at det er viktig at alle bidrar, og at du vil at han skal hjelpe til når du spør ham om noe. Og kanskje minne på at det ikke hadde vært så hyggelig i familien om alle bare gjorde ting for seg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å oppdra gjør man best når alle er opplagte og i form. Har du ikke lært han å bære skolesekken sin selv, så var det kanskje ikke nå som var tiden. Om alle tingene som skulle bæres var dine, så er jeg enig i at det kanskje ikke var logisk at seksåringen plutselig skulle bære tingene dine. Det hører sammen i en større samtale om å hjelpe hverandre, som ikke skjer klokka ti over åtte med surleppa på.

Anonymkode: 33822...e7c

Han bærer skolesekken sin, og det var ikke "min ting", men en bosspose, som han er helt vant med å hjelpe til med. Han bærer bosspose ut i garasjen støtt og stadig, uten å mukke. 

Men altså, det hjelper meg jo fryktelig lite der og da å tenke at "oi, nå har jeg feilet totalt som mor og ikke hatt en Viktig Samtale med barnet mitt på et annet tidspunkt". Det løser jo overhodet ikke situasjonen jeg er midt oppe i... og det er det jeg trenger hjelp til - hva gjør jeg *der og da*

Anonymkode: de3b0...bba

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (2 minutter siden):

Poenget med logiske konsekvenser er jo at det ikke skal være vanskelig. Konsekvensen av at han ikke vil hjelpe til er at det tar lenger tid, dere kommer kanskje for sent, og at du blir småsur. Så kan du heller snakke med ham i "fredstid" om at det er viktig at alle bidrar, og at du vil at han skal hjelpe til når du spør ham om noe. Og kanskje minne på at det ikke hadde vært så hyggelig i familien om alle bare gjorde ting for seg selv. 

Ja, men det er jo overhodet ikke en "konsekvens" for ham? Han får null insentiv til å hjelpe til av at JEG kommer for seint på jobben. Det gjør ikke ham en dritt å komme litt seinere enn vanlig til SFO, liksom. Vi har hatt mange samtaler om å hjelpe til, men å bare si ting, uten konsekvenser, hjelper jo lite (og det er jo nettopp dette med viktigheten av konsekvenser som terpes på når det gjelder oppdragelse - å bare si ting hjelper lite, om det ikke underbygges av en konsekvens som barnet faktisk lærer av. Og det eneste han "lærte" i dag var at mamma er kjip....)

Anonymkode: de3b0...bba

[AnonymBruker]

Da hadde jeg sagt ok, da setter jeg søppelposen inn på ditt rom så kan du bære den ut når du kommer hjem. Så kunne den stått der inne og godgjort seg hele dagen.

Anonymkode: d227f...06d

[AnonymBruker]

Gjør om "du" til "vi" tenker jeg, når han søler begynn med å si da må vi tørke opp sammen. Begynne med sånne små trinn sammen også bygge på det, de forstår ikke konsekvensen av at du kommer forsent på jobb. De reagerer med følelser og det er helt normalt blant barn at følelser kommer føret. Om de er logiske for oss voksne er ett annet kapittel. 

Han nekter å bære en ting, gjør det om til en lek om å prøve å løfte flest mulig ting inn i bilen, den som vinner er sterkest eller antall ting vinner. 6åringer er fortsatt veldig små enda de går på skolen og har mange krav på seg allerede. Men den "vi" jobber sammen har funket her ihvertfall. Verdt ett forsøk? 

Anonymkode: 090f6...8e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gjør om "du" til "vi" tenker jeg, når han søler begynn med å si da må vi tørke opp sammen. Begynne med sånne små trinn sammen også bygge på det, de forstår ikke konsekvensen av at du kommer forsent på jobb. De reagerer med følelser og det er helt normalt blant barn at følelser kommer føret. Om de er logiske for oss voksne er ett annet kapittel. 

Han nekter å bære en ting, gjør det om til en lek om å prøve å løfte flest mulig ting inn i bilen, den som vinner er sterkest eller antall ting vinner. 6åringer er fortsatt veldig små enda de går på skolen og har mange krav på seg allerede. Men den "vi" jobber sammen har funket her ihvertfall. Verdt ett forsøk? 

Anonymkode: 090f6...8e7

Ja, det har du rett i. Jeg har hatt suksess med både "vi" og "gjør det til en lek" mange ganger.

Problemet er når man er trøtt og sliten og sur og lei.. da har jeg veldig, veldig vanskelig for å være "leken", for å si det mildt... Da er jeg mer der at jeg kjemper mot trangen til å brøle "BÆR DEN JÆVLA BOSSPOSEN UT I GASJEN MED EN ENESTE SATANS GANG ELLERS FÅR DU ALDRI LØRDAGSGODT NOEN GANG IGJEN SÅ LENGE DU LEVER!!!!" så det ljomer over hele nabolaget.. *sukk*

Anonymkode: de3b0...bba

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja, men det er jo overhodet ikke en "konsekvens" for ham? Han får null insentiv til å hjelpe til av at JEG kommer for seint på jobben. Det gjør ikke ham en dritt å komme litt seinere enn vanlig til SFO, liksom. Vi har hatt mange samtaler om å hjelpe til, men å bare si ting, uten konsekvenser, hjelper jo lite (og det er jo nettopp dette med viktigheten av konsekvenser som terpes på når det gjelder oppdragelse - å bare si ting hjelper lite, om det ikke underbygges av en konsekvens som barnet faktisk lærer av. Og det eneste han "lærte" i dag var at mamma er kjip....)

Anonymkode: de3b0...bba

Han skal vel ikke hjelpe til fordi han er redd for å miste et eller annet gode? Kanskje du må lære av feilen din, planlegge bedre neste dag, stå opp tidligere, legge klart i bilen dagen før el. Å forvente at seksåringer skal være superhjelpsomme på morgenen om de kanskje ikke en gang vil på sfo er kanskje litt mye forlangt?

Sier du tydelig at du blir glad når han hjelper til om han faktisk gjør det? De fleste små barn liker jo å hjelpe til, men gjerne med ting de selv har valgt. Og gjerne ikke når det allerede er dårlig stemning.

Jeg har aldri brukt tullekonsekvenser for mine barn, og bidragene i hjemmet har definitivt gått opp og ned, men vi har alltid vært hyggelig og hjelpsomme mot ungene (altså modellert hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg mot andre), de to eldste er voksne nå, og det ser ut til å ha funket ganske bra. Mye handler rett og slett om modning. Anbefaler at du leser feks Jesper Juul, ditt kompetente barn. 

Endret 11. september 2024 av solsolsol

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (2 minutter siden):

Han skal vel ikke hjelpe til fordi han er redd for å miste et eller annet gode? Kanskje du må lære av feilen din, planlegge bedre neste dag, stå opp tidligere, legge klart i bilen dagen før el. Å forvente at seksåringer skal være superhjelpsomme på morgenen om de kanskje ikke en gang vil på sfo er kanskje litt mye forlangt?

Sier du tydelig at du blir glad når han hjelper til om han faktisk gjør det? De fleste små barn liker jo å hjelpe til, men gjerne med ting de selv har valgt. Og gjerne ikke når det allerede er dårlig stemning.

Jeg har aldri brukt tullekonsekvenser for mine barn, og bidragene i hjemmet har definitivt gått opp og ned, men vi har alltid vært hyggelig og hjelpsomme mot ungene (altså modellert hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg mot andre), de to eldste er voksne nå, og det ser ut til å ha funket ganske bra. Mye handler rett og slett om modning. Anbefaler at du leser feks Jesper Juul, ditt kompetente barn. 

Nei, det er jo nettopp det jeg sier? At jeg ikke har noen tro på å frata goder som konsekvens? 

Det er jo akkurat det jeg sier jeg ikke vil gjøre, og det jeg ber om råd for å finne alternativer til? 

Man skal ikke bruke tullekonsekvenser, det er nettopp det jeg sier jeg IKKE vil. En logisk konsekvens er ikke en tullekonsekvens, men det tvert motsatte. 

Vi er alltid nøye på å takke for hjelp, påpeke det positive barnet gjør, osv. 

Vi har gått på cos-kurs, osv, men altså, det er igjen dette rosenrøde, med "bare ha en hyggelig prat med barnet ditt om viktigheten av å hjelpe til", men det hjelper altså ikke for oss. 

Anonymkode: de3b0...bba

[AnonymBruker]

Må det alltid være konsekvenser for alt mulig da?

Hvis du spør om noe kan gjøres, inviterer du til å si nei. Det er egentlig helt fint, det er godt for barn å få si nei og bestemme selv innimellom. Men hvis du først har invitert til å si nei, og barnet nekter, må du jo respektere barnets nei på samme måte som du forventer at barnet respekterer ditt nei. Jeg prøver å bare gi et valg om hvorvidt noe skal gjøres eller ikke når det ikke har så mye å si. Jeg prøver også å si ja eller la ting skje på barnets premisser så ofte som mulig, så jeg kan spare nei og må til når det virkelig har betydning. Spør heller hvilken ting barnet vil bære med seg ut i bilen, om han vil ha hjelp til å tørke opp søl eller gjøre det selv osv. Pluss, jeg prøver å faktisk vurdere om ting er så viktig og nødvendig som det kan virke som i nuet, i stedet for å ta unødvendige kampee. Det er ikke kritisk om kjøkkenbordet ikke blir tørket over etter hvert måltid, det går greit om søpla blir stående til i ettermiddag, osv.

Anonymkode: fc685...45e

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, det er jo nettopp det jeg sier? At jeg ikke har noen tro på å frata goder som konsekvens? 

Det er jo akkurat det jeg sier jeg ikke vil gjøre, og det jeg ber om råd for å finne alternativer til? 

Man skal ikke bruke tullekonsekvenser, det er nettopp det jeg sier jeg IKKE vil. En logisk konsekvens er ikke en tullekonsekvens, men det tvert motsatte. 

Vi er alltid nøye på å takke for hjelp, påpeke det positive barnet gjør, osv. 

Vi har gått på cos-kurs, osv, men altså, det er igjen dette rosenrøde, med "bare ha en hyggelig prat med barnet ditt om viktigheten av å hjelpe til", men det hjelper altså ikke for oss. 

Anonymkode: de3b0...bba

Jeg tror ikke du forstår hva en logisk konsekvens er. Det er de som oppstår av seg selv, ikke noe du må tenke på. 

Men hvis dere feks har avtale om lyset av klokka åtte og ungen somler og nekter å gå på badet blir konsekvensen at dere ikke rekker å lese så mye. 

Ikke tenk så mye på å oppdra, bare vær der og vær et godt forbilde, ikke forvent masse greier av en seksåring som akkurat har begynt på skolen. 

[AnonymBruker]

I det tilfellet hadde jeg ikke giddet å gjøre noe som helst.

Anonymkode: 62311...616

[AnonymBruker]

Han behøver da ikke straffes for hver minste ting. Det hjelper jo ikke? Han nekter å ta med søppelposen, konsekvensen er at søppelposen ikke blir båret ut, du blir sur. Det er jo ingen andre konsekvenser av slikt? Hva hjelper det med straff? 

Anonymkode: 64e6e...0e3

[Hactar]

Jeg tenker det i de beste hjem kan gå litt over styr når det er tidspress, særlig om barna er i smådårlig humør og lite motivert for å gå ut av døra. Da passer det kanskje bedre å velge sine kamper fremfor å lete etter konsekvenser med mening. Konsekvenser med mening tar både kreativitet og ofte tid, og du blir, som du beskriver, fort sjakk matt om det kun er du som har dårlig tid.

Angående bossposen; her ville jeg optimalt sett sagt at om ikke barnet ville ta den med må, måtte han gå ut med den i ettermiddag. Og så fulgt opp om ettermiddagen, da det er lettere å holde igjen kjekke aktiviteter til pliktene er gjort.

Men det er optimalt sett. Med hendene fulle, dårlig tid og sur unge, hadde det gjerne kommet en usaklig trussel her også. Og det går greit det også. Man ordner opp i ettertid, og prøver å legge en annen strategi for neste gang. 

[AnonymBruker]

Da hadde jeg latt søpla stå der, og bedt han gå med den når dere er hjemme igjen. Så kunne du sagt at det ikke blir noe ipad før han går ut med søpla. 

Anonymkode: d8e3b...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

. 

Vi har gått på cos-kurs, osv, men altså, det er igjen dette rosenrøde, med "bare ha en hyggelig prat med barnet ditt om viktigheten av å hjelpe til", men det hjelper altså ikke for oss. 

Anonymkode: de3b0...bba

Poenget er vel ikke at det skal fungere her og nå, men at om dere gjør dette over tid vil det komme etterhvert som barnet modnes. 

Anonymkode: ebfbb...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Må det alltid være konsekvenser for alt mulig da?

Hvis du spør om noe kan gjøres, inviterer du til å si nei. Det er egentlig helt fint, det er godt for barn å få si nei og bestemme selv innimellom. Men hvis du først har invitert til å si nei, og barnet nekter, må du jo respektere barnets nei på samme måte som du forventer at barnet respekterer ditt nei. Jeg prøver å bare gi et valg om hvorvidt noe skal gjøres eller ikke når det ikke har så mye å si. Jeg prøver også å si ja eller la ting skje på barnets premisser så ofte som mulig, så jeg kan spare nei og må til når det virkelig har betydning. Spør heller hvilken ting barnet vil bære med seg ut i bilen, om han vil ha hjelp til å tørke opp søl eller gjøre det selv osv. Pluss, jeg prøver å faktisk vurdere om ting er så viktig og nødvendig som det kan virke som i nuet, i stedet for å ta unødvendige kampee. Det er ikke kritisk om kjøkkenbordet ikke blir tørket over etter hvert måltid, det går greit om søpla blir stående til i ettermiddag, osv.

Anonymkode: fc685...45e

Vi spør aldri når det ikke er et reellt spørsmål. Det var ikke et spørsmål å ta ut bosset. 

Anonymkode: de3b0...bba