Gjorde det slutt med den jeg elsket? Noen solskinnshistorier å fortelle?

[AnonymBruker]

Det ble slutt mellom meg og den jeg så for meg livet sammen med. 
jeg klarer ikke sortere om jeg faktisk elsket han, eller om det bare var en avhengighet. 
vi er så like, men samtidig så ulike som har gjort at vi har kranglet i hele forholdet. vi var enige om at dette ikke fungerte, er barn i bildet også. 
 

pusten av han, lukten av han, holde han i hånden, når han holder rundt meg, følelsene når han kysser meg, hjertet mitt banker hardt og det gjør så vondt. Jeg tror han føler det samme, men ingen av oss klarer mer pga vi kræsjer dag på dag i kommunikasjonen. Har prøvd par terapi, og det har handlet mest om at jeg aldri får respekt, jeg blir bannet til 15 ganger om dagen, han vrir om samtalene, han lytter ikke, avbryter, lyver, trakker meg ned, trusler om å gjøre det slutt hver uke og stikker, han lager diskusjoner hver uke bevisst også skylder han på meg. Han viser tydelig at han ikke vil være med meg og bare vil være hjemme. Han gjorde meg så svak, fikk meg til å føle meg som en dårlig mor, når han var her så ble jeg helt handlingslammet, Jeg mistet kontakten med både venner og familie pga han, de trakk seg også unna pga jeg var sammen med han pga måten jeg ble behandlet. Jeg har bare kjempet på for at han skal lytte og vise at han forstår meg og gi meg mer respekt som er normalt i et forhold. han har alltid vært flink til å stille opp, gjorde ting for meg, var kjærlig på sin måte, og det gjør så vondt. 
 

han var direkte stygg mot meg, men samtidig så god mot meg, 

jeg har aldri følt noe så sterkt som dette, men jeg klarte ikke leve i all kjeftingen, måten han var stygg i munnen hele tiden, jeg var lei meg hele tiden. Jeg ønsket bare at han skulle forstå det jeg sa, lytte, svare på en normal måte, men han klikket uansett hva det ble spurt om, så klarte han å vri det om, misforstå og klikke. 

jeg ble sterkere til slutt, men jeg føler jeg har mistet mannen i mitt liv og jeg har liten tro på at jeg vil finne en som har de gode sidene som han har, og som er så trofast. 
 

det føles helt forferdelig vondt. Han var min, aldri følt noe så sterkt og det også etter så mange år sammen så føler jeg fortsatt så mye. Men jeg klarte bare ikke mer og måtte gå. Føler meg helt tom, alene med barn, lite folk rundt meg. Er mye alene, har ingen egentid, og det er bare tomt. Meningsløst. Meningsløst og ikke ha en å dele hverdagen med. 
 

har andre vært igjennom det samme? Noen solskinnshistorier å fortelle? 
 

Anonymkode: 55aa5...400

[AnonymBruker]

Kjære Ts❤️

Slik jeg leser innlegget ditt, har du vært med en person som utsatte deg for alvorlig psykisk vold. Han var IKKE lojal mot deg når han tråkket over grensene dine, han sa stygge ting til deg, bannet til deg gjentatte ganger og han behandlet deg svært respektløs. 

Ordentlige menn oppfører seg ikke slik. Han har jo behandlet deg som sin verste fiende. 

I tillegg beskriver du at han rakket ned på deg, og han gav deg skylden for hans handlinger (gaslighting). Dette er hersketeknikk og manipulasjonsteknikker mot deg, og det kan gjøre at du stiller spørsmål rundt din verdi og føler deg lite verdt.

Alt dette mener jeg er det motsatte av kjærlighet, om vi tenker at kjærlighet er å ville den andre godt. For om du snur på det, ville du tenkt at du var snill og viste kjærlighet ved å f.eks. rakke ned på ham?❤️

Du har i mine øyne vært sammen med en som har vært slem mot deg og som har oppført seg manipulerende mot deg.

Jeg tror det å være i en slik relasjon skaper et hekt eller avhengighet som du beskriver, siden det du opplever som gode sider står i så sterk kontrast med hans dårlige sider? Da oppleves det gode kanskje ekstra godt?

Jeg tror dette er avhengighet og at kontrasten hans dårlige handlinger skaper, kan lure deg til å tro at det ikke finnes noen bedre der ute. I tillegg forsterkes kanskje dette av at han har nedvurderte deg? 

Jeg tror det vil hjelpe deg å lese om traumebånd, circle of abuse og narsissisme, gaslighting og victim blame shifting.  Jeg håper dette kan gi deg kunnskap, til å finne igjen din egen verdi uavhengig av ham, og at du vil være fri fra den avhengigheten du beskriver. Og at du en dag vil få tro på ekte kjærlighet igjen. Jeg tror den finnes for deg!❤️

 

 

Anonymkode: 492b7...713

[AnonymBruker]

Jeg har vært der. Klarte heldigvis å gå, og visste at jeg måtte bort, men det var så fryktelig vondt g jeg følte jeg aldri skulle føle meg hel igjen. Aldri kunne elske slik igjen. 

Herregud tenker jeg i dag. At jeg kunne tro det. Jeg har ingen gode tanker om min eks nå lenger, men veldig mange vonde. Så inderlig inderlig glad for at jeg klarte å gå, og sto gjennom det å føle det du nå føler uten å gå tilbake. Jeg er TAKKNEMLIG lot meg selv for styrken i å gå og holde ut til jeg innså hvor mye bedre livet var uten ham og alt det vonde som fulgte med. Elsket har jeg også gjort igjen. Ikke like høyt, men myyye høyere og bedre. 

Traumebånd som førstemann skrev om. Les deg opp på det, og hold ut. Livet uten et slikt forhold er så vanvittig mye bedre enn jeg kan forklare. Det blir et LIV igjen. Ikke fortvilelse på fortvilelse. 

Hold ut! Du klarer dette. Et bedre liv venter. ❤️

Anonymkode: 3f7fe...2f6

[AnonymBruker]

Selvfølgelig elsker du ham men han behandlet deg ikke bra så da kan dere ikke være sammen enten han elsker deg eller ei. Traumebånd er litt som falsk reklame; det får en til å betaler mye for drømmen om et produkt man aldri får. 

Solskinnet ligger i at man kan lære seg å forventer bedre behandling. Når det blir en naturlige del av en, vil man snu opp på det og det aller første spørsmålet vil bli om han er snill, ikke om det er kjemi. Et forhold må ha begge deler, det kan ikke bare ha kjemi. 

Anonymkode: e82c7...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjære Ts❤️

Slik jeg leser innlegget ditt, har du vært med en person som utsatte deg for alvorlig psykisk vold. Han var IKKE lojal mot deg når han tråkket over grensene dine, han sa stygge ting til deg, bannet til deg gjentatte ganger og han behandlet deg svært respektløs. 

Ordentlige menn oppfører seg ikke slik. Han har jo behandlet deg som sin verste fiende. 

I tillegg beskriver du at han rakket ned på deg, og han gav deg skylden for hans handlinger (gaslighting). Dette er hersketeknikk og manipulasjonsteknikker mot deg, og det kan gjøre at du stiller spørsmål rundt din verdi og føler deg lite verdt.

Alt dette mener jeg er det motsatte av kjærlighet, om vi tenker at kjærlighet er å ville den andre godt. For om du snur på det, ville du tenkt at du var snill og viste kjærlighet ved å f.eks. rakke ned på ham?❤️

Du har i mine øyne vært sammen med en som har vært slem mot deg og som har oppført seg manipulerende mot deg.

Jeg tror det å være i en slik relasjon skaper et hekt eller avhengighet som du beskriver, siden det du opplever som gode sider står i så sterk kontrast med hans dårlige sider? Da oppleves det gode kanskje ekstra godt?

Jeg tror dette er avhengighet og at kontrasten hans dårlige handlinger skaper, kan lure deg til å tro at det ikke finnes noen bedre der ute. I tillegg forsterkes kanskje dette av at han har nedvurderte deg? 

Jeg tror det vil hjelpe deg å lese om traumebånd, circle of abuse og narsissisme, gaslighting og victim blame shifting.  Jeg håper dette kan gi deg kunnskap, til å finne igjen din egen verdi uavhengig av ham, og at du vil være fri fra den avhengigheten du beskriver. Og at du en dag vil få tro på ekte kjærlighet igjen. Jeg tror den finnes for deg!❤️

 

 

Anonymkode: 492b7...713

Takk for svar ❤️ jeg føler meg så omtåket, usikker, han har fått meg til å føle at jeg ikke klarer noe, det er helt forferdelig. 
 

burde jeg snakke med noen, eller vil tankene/hodet bli klarere og klarere for tiden som går? 

han har også drevet med psykisk straff som en del av oppdragelsen til mine barn for å få de til å endre atferden og de har også fått en del reaksjoner når han var i livet. Men jeg har ikke klart å se klart og klarer det ikke nå heller, er helt omtåket av dette jeg har stått i. Men glad jeg er ute av det. 

 

Anonymkode: 55aa5...400

[AnonymBruker]

Bare hyggelig ❤️

Det å føle seg forvirret og usikker, er klassisk for noen som har blitt emosjonelt mishandlet og utsatt for psykisk vold slik du beskriver ❤️

Om man blir fortalt lenge nok at man ikke duger på en måte, så blir man kanskje på en måte hjernevasket til å tro det selv?

Jeg mener det du har blitt utsatt for kan sammenlignes med løgn. Om man hører noe lenge nok, så kan man begynne å tro på det. 

Jeg tror personlig dette kan overvinnes med å søke sannheten og motta genuin kjærlighet - dvs. at du allierer deg med noen som kan gi deg riktige merkelapper rundt det som har skjedd og som kan fortelle deg at det var noe galt med han og ikke deg - og som viser deg genuin kjærlighet, slik at du får riktig referanse/sannhet.

Det vil si at du får hjelp til å forstå at det var han som løy til deg, og ikke at det han sa er sannheten om deg (men det er løgn), om det gir mening?

Jeg er ingen profesjonell, men jeg tror du vil ha nytte av konkret kunnskap om temaet, forståelse og kjærlighet fra de rundt deg. Dette tror jeg man kan få via terapi, og i form av være sammen med mennesker som heier på deg, og som kan gi deg et bilde av den du faktisk er. Dvs. jeg tror det er viktig å omgi deg med mennesker som sier sannheten, og er sunne, trygge og stabile - dvs. et støttende miljø.

Det vil si jeg tror det er viktig å erstatte løgnene han har gitt deg, med sannheten om deg selv og gi deg masse validasjon og kjærlighet - om det gir mening?

Angående hvor man skal begynne, så er jeg dessverre i samme prosess selv, så jeg synes det er vanskelig selv å vite akkurat hvor man skal begynne. Jeg snakket først med fastlege, som deretter viste meg til til krisesenter for psykisk vold. I tillegg har jeg snakket med noen venninner som jobber som psykologer. Alle er enige om at det er psykisk vold, og jeg synes det har hjulpet masse å få høre fra de rundt meg at det er han det er noe galt med, og ikke meg. 

Det var også venninner som fortalte meg om gaslighting, slik at jeg fikk verktøy/kunnskap til å forstå dypere hvor ille og manipulerende og unormal atferden hans faktisk var. Med slik kunnskap fikk jeg verktøy til å bedre sette ord på og bearbeide det som har skjedd, og kalle en spade for en spade - om det gir mening.

I tillegg har jeg bestilt timer til psykolog.

Jeg tror personlig det kan være viktig å få profesjonell hjelp til dette. Traumebånd, narsissisme, gaslighting og annen manipulasjon er ganske alvorlige greier - og jeg tror det kan sitte ganske dypt i deg lenge. I tillegg så tror jeg straff som du nevner og annen unormal atferd, kan endre på det "indre kompasset" ditt hos både deg og barna dine ift. hva dere forventer som normal atferd. Kanskje er dette skadelig for andre relasjoner, eller kanskje vil det gjøre at du lettere aksepterer dårlig atferd i framtiden?

For å unngå dette og få helbredelse tror jeg det er viktig å få profesjonell hjelp. Jeg tror også barna dine har godt av dette. De er små og sårbare, og jeg tror det er ekstra viktig for de å ha noen som kan guide de i prosessen, slik at det ikke skader selvbildet deres kanskje mer permanent enn vi voksne som kan være mer sterke for oss selv - om det gir mening ❤️

Kanskje skammer du og barna dere også litt over å ha vært i en slik relasjon? Det tror jeg også er en vanlig reaksjon. Men jeg tror denne skammen forsvinner når man forstår at man ikke har noe å skamme seg over, når man forstår at man faktisk ikke var den som gjorde noe galt mtp psykisk vold? Jeg mener - det er ikke vi som har manipulert, brukt hersketeknikker og kommet med nedrakking og straff - så hvorfor skal vi eller barna dine føle oss dårlige pga. dette?

Så jeg mener det å aktivt gi seg selv kjærlighet, validasjon, kunnskap om dette og aktiv bearbeiding og profesjonell hjelp er nøkkelen. Det er også en måte å ta seg selv på alvor og forstå hvor illle det har vært for deg, for jeg tipper man kan føle seg ganske ensom i en slik relasjon, så jeg mener det å ta tak i dette også er egenkjærlighet til deg selv, noe jeg mener du fortjener  ❤️

Ellers av bøker har jeg fått anbefalt boken "Its Not You" av Ramani Durvasula. Den handler spesifikt om narsissme og hvordan man skal bli fri, og er skrevet av en verdensledende terapeaut på akkurat dette område. Jeg fikk anbefalt den av en psykolog-venninne av meg.

 

Det finnes også flere bøker om psykisk vold der ute.  

Jeg har ikke rukket å lese noen av de selv, men en bok jeg fant på norsk heter "UTVEI ved mobbing og psykisk vold" - Brastein 2017.

Jeg har også fått sterk hjelp i min Gudstro som personlig kristen. Jeg vet ikke om du opplever det som relevant for deg, men jeg har også sett litt på en youtube-kanal av ei som sier hun er personlig kristen. Jeg kan ikke gå god for hele kanalen og alt det hun sier, for jeg har ikke sett hele kanalen. Men det er flere videoer der der hun pinpointer f.eks. falske unnskyldninger (med gaslighting og victim blaming) som denne under, der hun går i dybden på hva som faktisk utgjør falske unnskyldninger f.eks.. Jeg synes det har vært nyttig for å bli sterkere mentalt på å få forstå hva som er det normale i relasjoner. Etter å ha vært i et manipulerende forhold, der løgn, hersketeknikker og nedrakking blir normalisert - så tror jeg iallfall  det er viktig å få korrigert og bekreftet det som er normalt igjen og få en sterkere radar for å beskytte deg selv mot slik giftig atferd i livet ditt videre.

 

Dette er det jeg kommer på her og nå. Håper svarene kan hjelpe deg og jeg ønsker deg masse lykke til i prosessen❤️

Anonymkode: 492b7...713