Barn under studier

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en drøm om å bli psykolog, og snitter her og tenker på om jeg skal begynne å ta opp igjen fag for å forsøke å nå den drømmen - det jeg da tenker på er at jeg har et stort ønske om å ha biologiske barn. Jeg er midt i tjueårene, å komme inn på profesjonsstudiet vil ta med minst 3 år (potensielt flere) for så at studiet i seg selv tar 6 år.. vil helst ha barn før jeg når en såpass alder hvor jeg da vil være ferdig utdannet. 
 

er det andre inne her som har fått barn mens de har gått på profesjonsstudiet? Eller midt i en sammenhengende bachelor-master? Hvordan gikk det? 
 

Ønsket om barn veier større enn ønsket om å bli psykolog, så om jeg MÅ velge så velger jeg uten tvil barn. Har tidligere tankt at en annen vei å komme seg dit er jo å ta en bachelor, få meg jobb, stifte familie, så når barna har blitt i litt eldre alder søke meg inn på profesjon, men begynner å tenke at det er litt kjipt å skulle utdanne seg i en annen retning vist jeg uansett planlegger å ta profesjonsstudiet etterhvert, så vil bare høre om deres erfaringer

Anonymkode: 2b93b...79c

[AnonymBruker]

Ja! Jeg fikk barn underveis i psykologistudiet. Det som var fint var fleksibiliteten, det å ha en del tid å tilbringe hjemme. Mannen min tok all permisjon, siden jeg var student, slik var det ihvertfall den gangen, 20 år+ siden. Det som var mindre bra var at jeg for fort var tilbake i studiet, da barnet bare var et par måneder, mens jeg i ettertid skulle ønske jeg var hjemme mens barnet mitt var så lite uten noe annet å fokusere på. Det ble bare med det ene barnet, og jeg ser i ettertid at det hadde vært best med permisjon fra studiet så lenge som mulig. Man får jobbet lenge nok uansett. Så hvis det funker for dere å få barn under studiet, og ha permisjon, anbefaler jeg det.

Anonymkode: 1cf70...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja! Jeg fikk barn underveis i psykologistudiet. Det som var fint var fleksibiliteten, det å ha en del tid å tilbringe hjemme. Mannen min tok all permisjon, siden jeg var student, slik var det ihvertfall den gangen, 20 år+ siden. Det som var mindre bra var at jeg for fort var tilbake i studiet, da barnet bare var et par måneder, mens jeg i ettertid skulle ønske jeg var hjemme mens barnet mitt var så lite uten noe annet å fokusere på. Det ble bare med det ene barnet, og jeg ser i ettertid at det hadde vært best med permisjon fra studiet så lenge som mulig. Man får jobbet lenge nok uansett. Så hvis det funker for dere å få barn under studiet, og ha permisjon, anbefaler jeg det.

Anonymkode: 1cf70...5c2

Takk for svar  hadde du ingen permisjon fra studiene? Hvor lenge var du «borte» 

 

jeg leser rundt at det er mulig å få mammapermisjon fra utdanning. Men driver å under på om det kan være vanskelig å få så veldig lang permisjon fra et såpass fullstappet studie, vet ikke om det har noe å si. Men om man er fullt permitert kan jeg vel se for meg at man blir nødt til å studere med kullet under seg når man er tilbake igjen?

Anonymkode: 2b93b...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja! Jeg fikk barn underveis i psykologistudiet. Det som var fint var fleksibiliteten, det å ha en del tid å tilbringe hjemme. Mannen min tok all permisjon, siden jeg var student, slik var det ihvertfall den gangen, 20 år+ siden. Det som var mindre bra var at jeg for fort var tilbake i studiet, da barnet bare var et par måneder, mens jeg i ettertid skulle ønske jeg var hjemme mens barnet mitt var så lite uten noe annet å fokusere på. Det ble bare med det ene barnet, og jeg ser i ettertid at det hadde vært best med permisjon fra studiet så lenge som mulig. Man får jobbet lenge nok uansett. Så hvis det funker for dere å få barn under studiet, og ha permisjon, anbefaler jeg det.

Anonymkode: 1cf70...5c2

Et annet spørsmål, da jeg regner med du jobber som psykolog den dag idag. Hvilke tanker har du om det andre veien jeg har tenkt på? (Utdanne meg i annen retning for så å studere psykologi senere i livet) er det mange psykologer som er nyutdannet i godt voksen alder? Og er det noen ulemper ved å være nyutdannet i eldre alder enn de fleste? 

Anonymkode: 2b93b...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Et annet spørsmål, da jeg regner med du jobber som psykolog den dag idag. Hvilke tanker har du om det andre veien jeg har tenkt på? (Utdanne meg i annen retning for så å studere psykologi senere i livet) er det mange psykologer som er nyutdannet i godt voksen alder? Og er det noen ulemper ved å være nyutdannet i eldre alder enn de fleste? 

Anonymkode: 2b93b...79c

Ja, det er en god del som er ferdig utdannet i voksen alder. Det er er studie det lønner seg å ha en viss modenhet, og mange av de helt yngste får praksissjokk og har høyere risiko for utbrenthet i løpet av de to første årene i jobb etter studiet. Ingen ulemper med det, bortsett fra at det blir mange studieår, og hvis du vil bli spesialist (de fleste ønsker det pga lønn) må du plusse på ca like mange år. En annen «ulempe» kan være at du ikke kommer til å gjøre det hvis du sitter med barn, lån, etc. Skal jo mye til å gå uten inntekt i så mange år.
 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar  hadde du ingen permisjon fra studiene? Hvor lenge var du «borte» 

 

jeg leser rundt at det er mulig å få mammapermisjon fra utdanning. Men driver å under på om det kan være vanskelig å få så veldig lang permisjon fra et såpass fullstappet studie, vet ikke om det har noe å si. Men om man er fullt permitert kan jeg vel se for meg at man blir nødt til å studere med kullet under seg når man er tilbake igjen?

Anonymkode: 2b93b...79c

Nei, hadde ikke permisjon, far tok alt og jeg var fulltidsstudent. Fikk barn i sommerferien, så var jeg tilbake i studiet da barnet var to måneder. Selv om jeg var mye hjemme i studietiden, var det såpass mye obligatorisk, og så mye jobb, at jeg angrer på det og skulle ønske jeg tok permisjon. Ja, du må inn i neste kull hvis du tar et års permisjon. Du vil få permisjon ved svangerskap/fødsel, det skal du ikke tenke på.

Anonymkode: 1cf70...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det er en god del som er ferdig utdannet i voksen alder. Det er er studie det lønner seg å ha en viss modenhet, og mange av de helt yngste får praksissjokk og har høyere risiko for utbrenthet i løpet av de to første årene i jobb etter studiet. Ingen ulemper med det, bortsett fra at det blir mange studieår, og hvis du vil bli spesialist (de fleste ønsker det pga lønn) må du plusse på ca like mange år. En annen «ulempe» kan være at du ikke kommer til å gjøre det hvis du sitter med barn, lån, etc. Skal jo mye til å gå uten inntekt i så mange år.
 

Nei, hadde ikke permisjon, far tok alt og jeg var fulltidsstudent. Fikk barn i sommerferien, så var jeg tilbake i studiet da barnet var to måneder. Selv om jeg var mye hjemme i studietiden, var det såpass mye obligatorisk, og så mye jobb, at jeg angrer på det og skulle ønske jeg tok permisjon. Ja, du må inn i neste kull hvis du tar et års permisjon. Du vil få permisjon ved svangerskap/fødsel, det skal du ikke tenke på.

Anonymkode: 1cf70...5c2

Tusen takk igjen for svar  

Anonymkode: 2b93b...79c

[AnonymBruker]

Ja. Jeg og mannen var midt i studiene da vi fikk første. Nr to kom raskt etter det. Da var mannen min i jobb. Tredje kom noen år etter, da vi var etablert med jobber begge to. Nå tar jeg videreutdanning i tillegg til full jobb. Mannen var også ansatt som stipendiat i tre år da vi hadde to barn. Du kan selvsagt ikke delta på fadderuke og alt mulig sosialt som de andre barnefrie studentene kan. Min erfaring er at det er mye lettere å jobbe fokuset og målrettet etter en har fått barn. Som ung student er det lett å bruke mye tid på fest, sosiale utflukter, flørting, utflukter, eventer osv. som tar masse tid. Jeg har alltid jobbet deltid ved siden av studiene før og etter jeg fikk barn. Hvis du velger å få barn under studiene er det mange tilbud, som studentbolig for familier, studentbarnehage med sterkt redusert pris, fødselsstipend, mm. Vi hadde jo lang sommerferie og juleferie mellom semestrene og kunne reise bort. For de to eldste begynte de ikke i barnehage før de var nesten 1,5 år. Minste måtte starte før ettårsdagen, siden vi måtte tilbake på jobb for å kunne betale huslån og regninger. Også fint å være student, siden man ofte kan hente tidligere i barnehage. Vi ble veldig sammensveiset med de andre studentfamiliene i vårt boligfelt, som utelukkende bestod av studenter med barn. Jeg kjente to familier der mor gikk profesjonsstudiet psykologi. De hadde begge to barn. 

Anonymkode: dca86...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ja. Jeg og mannen var midt i studiene da vi fikk første. Nr to kom raskt etter det. Da var mannen min i jobb. Tredje kom noen år etter, da vi var etablert med jobber begge to. Nå tar jeg videreutdanning i tillegg til full jobb. Mannen var også ansatt som stipendiat i tre år da vi hadde to barn. Du kan selvsagt ikke delta på fadderuke og alt mulig sosialt som de andre barnefrie studentene kan. Min erfaring er at det er mye lettere å jobbe fokuset og målrettet etter en har fått barn. Som ung student er det lett å bruke mye tid på fest, sosiale utflukter, flørting, utflukter, eventer osv. som tar masse tid. Jeg har alltid jobbet deltid ved siden av studiene før og etter jeg fikk barn. Hvis du velger å få barn under studiene er det mange tilbud, som studentbolig for familier, studentbarnehage med sterkt redusert pris, fødselsstipend, mm. Vi hadde jo lang sommerferie og juleferie mellom semestrene og kunne reise bort. For de to eldste begynte de ikke i barnehage før de var nesten 1,5 år. Minste måtte starte før ettårsdagen, siden vi måtte tilbake på jobb for å kunne betale huslån og regninger. Også fint å være student, siden man ofte kan hente tidligere i barnehage. Vi ble veldig sammensveiset med de andre studentfamiliene i vårt boligfelt, som utelukkende bestod av studenter med barn. Jeg kjente to familier der mor gikk profesjonsstudiet psykologi. De hadde begge to barn. 

Anonymkode: dca86...f03

Kan jeg spørre hva dere studerte mens dere fikk barn ? ☺️

Anonymkode: 2b93b...79c

[AnonymBruker]

Jeg har gått bachelor, årsstudium, og nå master (3årig, 75% deltid). Fikk barn midt i master'n i fjor, og er nå i siste året hvor masterskrivingen er. Har gått helt fint! Lille har vært med meg på forelesninger fra han var under 1 måned, og føste eksamen var før han var én uke gammel. Nå har jeg en mann som kan tilrettelegge mye av sitt arbeid, så han har vært med hele veien. Trillet babyen rundt på skolen under forelesnknger, slik at jeg bare kunne smette ut og amme når det var behov.

Nå er jo alle unger forskjellige da, så tenker det er best å ha et åpent sinn om man planlegger barn under studiet. Vi kunne jo like godt fått en kolikkunge som ikke sov, eller et sykt barn. Det eneste vi planla før barnet kom, var at mitt studie hadde førsteprioritet, og at vi skulle se ting an. Regnet egentlig med å måtte ta permisjon fra studiet, men nå tror jeg at jeg skal få levert masteren på kormert tid.

Anonymkode: 96716...022