Eldre som blir ondskapsfulle?

[AnonymBruker]

Bor ganske tett med et nært familiemedlem som har blitt så ondskapsfull, vedkommende gjør alt for å såre og irritere,opptatt av konstant bekreftelse og oppmerksomhet

man skal helst beundre vedkommende for sine gamle kunster samt også synes utrolig synd på vedkommende for helse… 

i starten på 80 årene.. 

bor hjemme..

Anonymkode: d889c...fe6

[AnonymBruker]

Eldre mennesker blir fort litt mer selvopptatte. Det må ikke forveksles med at de forsøker å såre deg. Gled deg heller over å ha vedkommende i live.

Anonymkode: d3780...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Eldre mennesker blir fort litt mer selvopptatte. Det må ikke forveksles med at de forsøker å såre deg. Gled deg heller over å ha vedkommende i live.

Anonymkode: d3780...6ce

Skal man virkelig måtte godta slemme folk bare for de er gamle?

Anonymkode: d889c...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Bor ganske tett med et nært familiemedlem som har blitt så ondskapsfull, vedkommende gjør alt for å såre og irritere,opptatt av konstant bekreftelse og oppmerksomhet

man skal helst beundre vedkommende for sine gamle kunster samt også synes utrolig synd på vedkommende for helse… 

i starten på 80 årene.. 

bor hjemme..

Anonymkode: d889c...fe6

Kan det være starten på demens eller hjernesvulst/kreft? Jeg har sett det både hos familie og på jobb, mennesker med kognitiv svikt kan forandre personlighet helt og rett og slett bli onde eller voldelige avhengig av hvor i hjernen problemet ligger. De kan ikke noe for det selv, så vi jobber bare rundt det, omdirigerer samtalen/settingen og prøver å legge til sides egne følelser. Min bestemor som alltid har vært søt og snill, åpen og lite dømmende og som brydde seg om alt og alle ble plutselig veldig rasistisk. En onkel ble plutselig voldelig mot kona gjennom 50 år når han fikk demens. 

Anonymkode: b48af...2dc

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres ut som demens. Bestemoren min hadde en periode med veldig mye sinne, noe som ellers var helt imot hennes natur. Hos henne gikk heldigvis sinnet over.

Anonymkode: 43cef...8e7

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: d889c...fe6

[AnonymBruker]

kan være starten på kognitiv svikt/demens.  Hadde forsøkt å forklare at det de sier nå faktisk sårer.   Min demente mor var slik i starten. Det jeg forsto etterhvert er at de ikke forstå de sa ting høyt.  De trodde faktisk at de tenkte dette.  Når jeg påpekte at det hun sa om andre var slemt, så ble hun faktisk sjokkert.  Nei, dette kan man da ikke si sa hun da til meg.  Det er jo slemt..... 

Sykdom er ikke så lett å gjøre noe med. Det viktigste er da å forsøke å få temaet raskt over på noe annet. 

Anonymkode: 735e7...051

[AnonymBruker]

Det du bør gjøre er å kontakte personens fastlege og fortelle om disse endringene, Ts, og be om at legen tar tak i dette.

Om legen ikke gjør det, sjekk om kommunen har et demensteam.

Du bør arguementere med at disse personforandringene er så enorme at personen virker å ikke selv forstå behov for hjelp, og at du derfor mener at vedkommende trenger utredning uansett hva personen selv mener om akkurat det. Om kommunen og fastlege ignorerer det, så ville jeg tatt saken videre til kommunelegen raskt.

Som andre skriver, det du opplever av din slektning er ganske klassiske tegn på demens i visse deler av hjernen (eller andre sykdommer).

Ditt familiemedlem trenger medisinsk utredning og kanskje behandling. Siden du ikke kan stole på at personen forstår dette selv må du ta saken videre!

Anonymkode: 019bf...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det du bør gjøre er å kontakte personens fastlege og fortelle om disse endringene, Ts, og be om at legen tar tak i dette.

Om legen ikke gjør det, sjekk om kommunen har et demensteam.

Du bør arguementere med at disse personforandringene er så enorme at personen virker å ikke selv forstå behov for hjelp, og at du derfor mener at vedkommende trenger utredning uansett hva personen selv mener om akkurat det. Om kommunen og fastlege ignorerer det, så ville jeg tatt saken videre til kommunelegen raskt.

Som andre skriver, det du opplever av din slektning er ganske klassiske tegn på demens i visse deler av hjernen (eller andre sykdommer).

Ditt familiemedlem trenger medisinsk utredning og kanskje behandling. Siden du ikke kan stole på at personen forstår dette selv må du ta saken videre!

Anonymkode: 019bf...5b6

Vedkommende vil ikke til lege. 
og personen virker oppegående og husker alt bra back in the days…virker oppegående for de som ikke ser de små endringene::

hennes mor ble dement i 70 årsalderen

Anonymkode: d889c...fe6

[AnonymBruker]

Verden blir ofte mindre når man blir så gammel, og man blir veldig selvopptatt og lite fleksibel. Personlighet og negative trekk kan da,også bli spisset, i at man blir selvopptatt og mer låst i tankemønstre og egne opplevelser. Man går nok etterhvert litt i barndommen på en måte, og små barn er også selvopptatte. 

Anonymkode: 3c7ee...dd2

[AnonymBruker]

Det kan være så enkelt som et behov for å bli sett og hørt. Når en er såpass gammel så merker en kanskje at en ikke blir tatt på alvor lenger? At en ikke lenger kan gjøre noe som andre beundrer eller gir respekt for?

Anonymkode: face6...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vedkommende vil ikke til lege. 
og personen virker oppegående og husker alt bra back in the days…virker oppegående for de som ikke ser de små endringene::

hennes mor ble dement i 70 årsalderen

Anonymkode: d889c...fe6

Vanlig å huske alt fra gamledager når mann har demens. Min bestefar kjente ikke meg igjen men husket ting fra egen barndom som om det var igår. Demens skjer også gradevis så er jo ikke slik at sykdommen slår til over natten.

Anonymkode: 26b25...06c

[MiominMio]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes dette høres ut som demens. Bestemoren min hadde en periode med veldig mye sinne, noe som ellers var helt imot hennes natur. Hos henne gikk heldigvis sinnet over.

Anonymkode: 43cef...8e7

Dette! Det er så mange som blir misforstått med at de er vanskelige, vemmelige og rett og slett utrivelige bare for å ha en demens diagnose. Opplevde det med min bestemor og nå til dels med et nært medlem i familien som har fått diagnosen demens. Altså det går i bemerkninger på utseende, personlighet som de ikke liker lenger hos andre osv. osv.  Kan finne på å gjøre narr av barna f.eks.  Akkurat nå er vårt nære medlem kommet så langt i sin diagnose at det nok går en vei...

[AnonymBruker]

Frontallapp-demens.  Det er i frontallapp fornuft og mye av personlighet er.  Når den får skader kan de bli ukritiske, det vil si at de sier alt de tenker. 

Anonymkode: 5e304...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

kan være starten på kognitiv svikt/demens.  Hadde forsøkt å forklare at det de sier nå faktisk sårer.   Min demente mor var slik i starten. Det jeg forsto etterhvert er at de ikke forstå de sa ting høyt.  De trodde faktisk at de tenkte dette.  Når jeg påpekte at det hun sa om andre var slemt, så ble hun faktisk sjokkert.  Nei, dette kan man da ikke si sa hun da til meg.  Det er jo slemt..... 

Sykdom er ikke så lett å gjøre noe med. Det viktigste er da å forsøke å få temaet raskt over på noe annet. 

Anonymkode: 735e7...051

Ja det merka eg også då eg jobba på demensavdeling, at dei sikkert ikkje alltid forstår at dei pratar høgt. For dei gamle damene "baksnakka" meg høgt i alle fall, "nei og nei, skal ho virkelig gjere det slik, slik ville eg aldri gjort det" og så videre, rett attmed meg, ganske underholdende egentlig😁

Anonymkode: b22c5...d1a