Jeg vil ha fullt ansvar for barn, men eksen nekter.

[AnonymBruker]

Hei

Har et barn på 12 med eks. Vi gikk ifra hverandre for seks år siden. Vi har hatt et veldig dårlig samarbeid siden. Min ekspartner varslet skolen ved bruddet vårt for seks år siden. Han sa jeg brøt samværsavtalen og var mentalt ustabil. Dette ble politianmeldt og barnevernsvakten kom på døren. Da kunne jeg vise til den ekte samværsavtalen og politiet dro. Barnevernet fulgte oss opp i et år og vurderte det slik at barnet vårt har det best hos meg. Jeg har hatt fast bosted og over 60% samvær siden. Jeg har bestemt skole og er den som følger opp fritidsaktiviteter. Vårt barn sliter en del på skolen og med og holde avtaler. Han har sterkt behov for rutiner og trenger hjelp til å følge opp lekser, ikke overspise og holde personlig hygiene. Han sliter enda med at han tisser på seg og tenker ikke på at han feks bør skifte. Han kommer hjem fra far tisse våt, uten og ha gjort lekser på flere dager, overspist så han er blitt tydelig overvektig og ikke lagt seg før kl 0200 på natten enkelte ganger. Jeg har tatt dette opp med far flere ganger, men han påstår at leggetid har blitt overholdt, at lekser har blitt fulgt opp osv selv om de helt tydelig ikke er levert inn. Han orker ikke alltid og stå opp om morgenen og få sønnen av gårde på skolen. Alt fravær fra skole de siste årene er registrert på fars uker. Jeg har derfor innkalt til ny mekling ang samværsavtale. Jeg vil ha både fast bosted og fullt ansvar. Far kan ha vår sønn så ofte han vil, bortsett fra at jeg ikke vil at han skal ha ansvar for skole eller og følge opp vår sønns helseproblemer. Her var far helt enig i at han ikke bør følge opp vår sønns skole og spesialbehov. Så ombestemmer far seg og vil ikke lenger dette. Han vil ha mer samvær og ha like mye ansvar som meg. Han sier at hans venner har blitt lurt av utspekulerte ekser og at han ikke skal la seg lure på samme måte som dem. Mekler spør om han skal intervjue barnet, noe far er helt enig i. Til mekler sier sønnen vår at det er fest hos pappa, han kan spise hva han vil, legge seg når han vil, sove så lenge han vil og trenger ikke gjøre lekser. Han trives best med rutinene hos meg fordi det ikke er så mye for ham og rydde opp i når han kommer hjem igjen (hjem er hos meg). 

På siste meklingen da sier far at dette ikke betyr noe for ham, og at "vi ses i retten!". Han påpeker at alle barnevernsmeldinger over årene har gått på meg, uten og legge til at det er fordi sønnen vår bor mest hos meg og at han har hatt mange problemer på skolen (som han er grunn til). Feks for høyt fravær osv. Alle disse bekymringsmeldingene har "frikjent" meg. Far nekter for vår sønns overvekt, sier at han ikke tisser på seg (hos ham), at han ikke har noen problemer i det hele tatt og at hvis han hadde hatt dem så følger han de uansett opp. 

Jeg har ikke lyst til å dra ungen igjennom retten. Han holder på og bli utredet for utviklingsforstyrrelser og behandles for overvekt med porsjonskontroll og trening med barnefyio. Far følger ikke opp dette. Jeg synes sønnen vår skal få slippe flere intervjuer og bør få fokusere på sine egne problemer. 

Jeg er veldig i villrede om hva jeg kan gjøre. Jeg føler at vår sønns problemer bare blir verre og verre når jeg er avhengig av at far følger opp ting. Jeg synes ikke vi kan ha det sånn mer. 

Anonymkode: 635d0...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei

Har et barn på 12 med eks. Vi gikk ifra hverandre for seks år siden. Vi har hatt et veldig dårlig samarbeid siden. Min ekspartner varslet skolen ved bruddet vårt for seks år siden. Han sa jeg brøt samværsavtalen og var mentalt ustabil. Dette ble politianmeldt og barnevernsvakten kom på døren. Da kunne jeg vise til den ekte samværsavtalen og politiet dro. Barnevernet fulgte oss opp i et år og vurderte det slik at barnet vårt har det best hos meg. Jeg har hatt fast bosted og over 60% samvær siden. Jeg har bestemt skole og er den som følger opp fritidsaktiviteter. Vårt barn sliter en del på skolen og med og holde avtaler. Han har sterkt behov for rutiner og trenger hjelp til å følge opp lekser, ikke overspise og holde personlig hygiene. Han sliter enda med at han tisser på seg og tenker ikke på at han feks bør skifte. Han kommer hjem fra far tisse våt, uten og ha gjort lekser på flere dager, overspist så han er blitt tydelig overvektig og ikke lagt seg før kl 0200 på natten enkelte ganger. Jeg har tatt dette opp med far flere ganger, men han påstår at leggetid har blitt overholdt, at lekser har blitt fulgt opp osv selv om de helt tydelig ikke er levert inn. Han orker ikke alltid og stå opp om morgenen og få sønnen av gårde på skolen. Alt fravær fra skole de siste årene er registrert på fars uker. Jeg har derfor innkalt til ny mekling ang samværsavtale. Jeg vil ha både fast bosted og fullt ansvar. Far kan ha vår sønn så ofte han vil, bortsett fra at jeg ikke vil at han skal ha ansvar for skole eller og følge opp vår sønns helseproblemer. Her var far helt enig i at han ikke bør følge opp vår sønns skole og spesialbehov. Så ombestemmer far seg og vil ikke lenger dette. Han vil ha mer samvær og ha like mye ansvar som meg. Han sier at hans venner har blitt lurt av utspekulerte ekser og at han ikke skal la seg lure på samme måte som dem. Mekler spør om han skal intervjue barnet, noe far er helt enig i. Til mekler sier sønnen vår at det er fest hos pappa, han kan spise hva han vil, legge seg når han vil, sove så lenge han vil og trenger ikke gjøre lekser. Han trives best med rutinene hos meg fordi det ikke er så mye for ham og rydde opp i når han kommer hjem igjen (hjem er hos meg). 

På siste meklingen da sier far at dette ikke betyr noe for ham, og at "vi ses i retten!". Han påpeker at alle barnevernsmeldinger over årene har gått på meg, uten og legge til at det er fordi sønnen vår bor mest hos meg og at han har hatt mange problemer på skolen (som han er grunn til). Feks for høyt fravær osv. Alle disse bekymringsmeldingene har "frikjent" meg. Far nekter for vår sønns overvekt, sier at han ikke tisser på seg (hos ham), at han ikke har noen problemer i det hele tatt og at hvis han hadde hatt dem så følger han de uansett opp. 

Jeg har ikke lyst til å dra ungen igjennom retten. Han holder på og bli utredet for utviklingsforstyrrelser og behandles for overvekt med porsjonskontroll og trening med barnefyio. Far følger ikke opp dette. Jeg synes sønnen vår skal få slippe flere intervjuer og bør få fokusere på sine egne problemer. 

Jeg er veldig i villrede om hva jeg kan gjøre. Jeg føler at vår sønns problemer bare blir verre og verre når jeg er avhengig av at far følger opp ting. Jeg synes ikke vi kan ha det sånn mer. 

Anonymkode: 635d0...fee

Dessverre er det lite du får gjort når barnet er hos far. Den tiden er barnet fars ansvar, og hvis far ikke tar ansvar er det ikke noe du kan styre. Hvis far tar dette til retten har du lite og frykte høres det ut som. Du kan bruke anledningen til å legge frem dine vurderinger, og håpe retten ser behovet for stabilitet og rutiner og at dette veier mer i deres tilfelle, enn mye kontakt med far. 

Anonymkode: c7cb5...21f

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som det beste er at dere deler belastningen et så lavtfungerende barn medfører? Sånn for dere foreldre altså…

Men masse medlidenhet, jeg skjønner frustrasjonen din. Det må være grusomt å måtte dele barnet med en person som har helt andre verdier, grenser og prioriteringer.

Anonymkode: a8ec2...c03

[Ulven]

Det er lettere å true med å dra en sak for retten enn å faktisk gjøre det. La far styre på med sitt, og går det til sak er dette så viktig for barnet ditt at det er til hans beste at han gjennomfører sakkyndigsamtaler. Det kommer til å være et mindre inngrep i hans arbeid for å bli bedre, enn å bo halvparten av sin tid hos en forelder som ikke anerkjenner hverken hans helseutfordringer eller behov for adekvat mat og omsorg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei

Har et barn på 12 med eks. Vi gikk ifra hverandre for seks år siden. Vi har hatt et veldig dårlig samarbeid siden. Min ekspartner varslet skolen ved bruddet vårt for seks år siden. Han sa jeg brøt samværsavtalen og var mentalt ustabil. Dette ble politianmeldt og barnevernsvakten kom på døren. Da kunne jeg vise til den ekte samværsavtalen og politiet dro. Barnevernet fulgte oss opp i et år og vurderte det slik at barnet vårt har det best hos meg. Jeg har hatt fast bosted og over 60% samvær siden. Jeg har bestemt skole og er den som følger opp fritidsaktiviteter. Vårt barn sliter en del på skolen og med og holde avtaler. Han har sterkt behov for rutiner og trenger hjelp til å følge opp lekser, ikke overspise og holde personlig hygiene. Han sliter enda med at han tisser på seg og tenker ikke på at han feks bør skifte. Han kommer hjem fra far tisse våt, uten og ha gjort lekser på flere dager, overspist så han er blitt tydelig overvektig og ikke lagt seg før kl 0200 på natten enkelte ganger. Jeg har tatt dette opp med far flere ganger, men han påstår at leggetid har blitt overholdt, at lekser har blitt fulgt opp osv selv om de helt tydelig ikke er levert inn. Han orker ikke alltid og stå opp om morgenen og få sønnen av gårde på skolen. Alt fravær fra skole de siste årene er registrert på fars uker. Jeg har derfor innkalt til ny mekling ang samværsavtale. Jeg vil ha både fast bosted og fullt ansvar. Far kan ha vår sønn så ofte han vil, bortsett fra at jeg ikke vil at han skal ha ansvar for skole eller og følge opp vår sønns helseproblemer. Her var far helt enig i at han ikke bør følge opp vår sønns skole og spesialbehov. Så ombestemmer far seg og vil ikke lenger dette. Han vil ha mer samvær og ha like mye ansvar som meg. Han sier at hans venner har blitt lurt av utspekulerte ekser og at han ikke skal la seg lure på samme måte som dem. Mekler spør om han skal intervjue barnet, noe far er helt enig i. Til mekler sier sønnen vår at det er fest hos pappa, han kan spise hva han vil, legge seg når han vil, sove så lenge han vil og trenger ikke gjøre lekser. Han trives best med rutinene hos meg fordi det ikke er så mye for ham og rydde opp i når han kommer hjem igjen (hjem er hos meg). 

På siste meklingen da sier far at dette ikke betyr noe for ham, og at "vi ses i retten!". Han påpeker at alle barnevernsmeldinger over årene har gått på meg, uten og legge til at det er fordi sønnen vår bor mest hos meg og at han har hatt mange problemer på skolen (som han er grunn til). Feks for høyt fravær osv. Alle disse bekymringsmeldingene har "frikjent" meg. Far nekter for vår sønns overvekt, sier at han ikke tisser på seg (hos ham), at han ikke har noen problemer i det hele tatt og at hvis han hadde hatt dem så følger han de uansett opp. 

Jeg har ikke lyst til å dra ungen igjennom retten. Han holder på og bli utredet for utviklingsforstyrrelser og behandles for overvekt med porsjonskontroll og trening med barnefyio. Far følger ikke opp dette. Jeg synes sønnen vår skal få slippe flere intervjuer og bør få fokusere på sine egne problemer. 

Jeg er veldig i villrede om hva jeg kan gjøre. Jeg føler at vår sønns problemer bare blir verre og verre når jeg er avhengig av at far følger opp ting. Jeg synes ikke vi kan ha det sånn mer. 

Anonymkode: 635d0...fee

Dessverre så er retten eneste plassen du vil kunne få en løsning på dette. 

Går ikke far til sak, så bør du gjøre det. 

Anonymkode: 146b4...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei

Har et barn på 12 med eks. Vi gikk ifra hverandre for seks år siden. Vi har hatt et veldig dårlig samarbeid siden. Min ekspartner varslet skolen ved bruddet vårt for seks år siden. Han sa jeg brøt samværsavtalen og var mentalt ustabil. Dette ble politianmeldt og barnevernsvakten kom på døren. Da kunne jeg vise til den ekte samværsavtalen og politiet dro. Barnevernet fulgte oss opp i et år og vurderte det slik at barnet vårt har det best hos meg. Jeg har hatt fast bosted og over 60% samvær siden. Jeg har bestemt skole og er den som følger opp fritidsaktiviteter. Vårt barn sliter en del på skolen og med og holde avtaler. Han har sterkt behov for rutiner og trenger hjelp til å følge opp lekser, ikke overspise og holde personlig hygiene. Han sliter enda med at han tisser på seg og tenker ikke på at han feks bør skifte. Han kommer hjem fra far tisse våt, uten og ha gjort lekser på flere dager, overspist så han er blitt tydelig overvektig og ikke lagt seg før kl 0200 på natten enkelte ganger. Jeg har tatt dette opp med far flere ganger, men han påstår at leggetid har blitt overholdt, at lekser har blitt fulgt opp osv selv om de helt tydelig ikke er levert inn. Han orker ikke alltid og stå opp om morgenen og få sønnen av gårde på skolen. Alt fravær fra skole de siste årene er registrert på fars uker. Jeg har derfor innkalt til ny mekling ang samværsavtale. Jeg vil ha både fast bosted og fullt ansvar. Far kan ha vår sønn så ofte han vil, bortsett fra at jeg ikke vil at han skal ha ansvar for skole eller og følge opp vår sønns helseproblemer. Her var far helt enig i at han ikke bør følge opp vår sønns skole og spesialbehov. Så ombestemmer far seg og vil ikke lenger dette. Han vil ha mer samvær og ha like mye ansvar som meg. Han sier at hans venner har blitt lurt av utspekulerte ekser og at han ikke skal la seg lure på samme måte som dem. Mekler spør om han skal intervjue barnet, noe far er helt enig i. Til mekler sier sønnen vår at det er fest hos pappa, han kan spise hva han vil, legge seg når han vil, sove så lenge han vil og trenger ikke gjøre lekser. Han trives best med rutinene hos meg fordi det ikke er så mye for ham og rydde opp i når han kommer hjem igjen (hjem er hos meg). 

På siste meklingen da sier far at dette ikke betyr noe for ham, og at "vi ses i retten!". Han påpeker at alle barnevernsmeldinger over årene har gått på meg, uten og legge til at det er fordi sønnen vår bor mest hos meg og at han har hatt mange problemer på skolen (som han er grunn til). Feks for høyt fravær osv. Alle disse bekymringsmeldingene har "frikjent" meg. Far nekter for vår sønns overvekt, sier at han ikke tisser på seg (hos ham), at han ikke har noen problemer i det hele tatt og at hvis han hadde hatt dem så følger han de uansett opp. 

Jeg har ikke lyst til å dra ungen igjennom retten. Han holder på og bli utredet for utviklingsforstyrrelser og behandles for overvekt med porsjonskontroll og trening med barnefyio. Far følger ikke opp dette. Jeg synes sønnen vår skal få slippe flere intervjuer og bør få fokusere på sine egne problemer. 

Jeg er veldig i villrede om hva jeg kan gjøre. Jeg føler at vår sønns problemer bare blir verre og verre når jeg er avhengig av at far følger opp ting. Jeg synes ikke vi kan ha det sånn mer. 

Anonymkode: 635d0...fee

Rapporter far til barnevernet da? Lærerne kan helt sikkert bekrefte at sønnen ikke møter på skolen eller gjør leksene når han er hos far. Hvis han ikke en gang klarer å få barnet på skolen, og det blir gående i klær våte av tiss, så viser det jo at far ikke egner seg som omsorgsperson... 

Anonymkode: e070e...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har et barn på 12 med eks.

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Til mekler sier sønnen vår at det er fest hos pappa, han kan spise hva han vil, legge seg når han vil, sove så lenge han vil og trenger ikke gjøre lekser. Han trives best med rutinene hos meg fordi det ikke er så mye for ham og rydde opp i når han kommer hjem igjen (hjem er hos meg). 

På siste meklingen da sier far at dette ikke betyr noe for ham, og at "vi ses i retten!". Han påpeker at alle barnevernsmeldinger over årene har gått på meg, uten og legge til at det er fordi sønnen vår bor mest hos meg og at han har hatt mange problemer på skolen (som han er grunn til). Feks for høyt fravær osv. Alle disse bekymringsmeldingene har "frikjent" meg. Far nekter for vår sønns overvekt, sier at han ikke tisser på seg (hos ham), at han ikke har noen problemer i det hele tatt og at hvis han hadde hatt dem så følger han de uansett opp. 

Jeg har ikke lyst til å dra ungen igjennom retten. Han holder på og bli utredet for utviklingsforstyrrelser og behandles for overvekt med porsjonskontroll og trening med barnefyio. Far følger ikke opp dette. Jeg synes sønnen vår skal få slippe flere intervjuer og bør få fokusere på sine egne problemer. 

Jeg er veldig i villrede om hva jeg kan gjøre. Jeg føler at vår sønns problemer bare blir verre og verre når jeg er avhengig av at far følger opp ting. Jeg synes ikke vi kan ha det sånn mer. 

Anonymkode: 635d0...fee

 

Her er alder viktig. Det 12-åringen vil ha av samvær, er slik det blir i retten. Har ikke familievernkontoret fortalt om barnets rett til å bestemme?

Om far truer med retten, la han gjøre det. Fram til da, ha samvær etter hva sønnen ønsker av samvær.

Det kan være ta retten er veien til å gå for å få fred fra far og at barnet (og du) skal få fokuset tilbake på å få sitt liv på rett kjøl.

 

Fra barneloven:

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Anonymkode: 9c339...492

[AnonymBruker]

Du må i retten sånn at dette blir avklart og forhåpentligvis vil retten stemme i din favør. Hold ut!

Anonymkode: 2af09...dd3