Er det jeg eller han som er urimelig?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som har vært syk i flere dager nå. I dag ba jeg om fri (noe som var veldig vanskelig å be om da vi har lite bemanning på jobb) for å dra til legen. Jeg mistenkte om det kanskje var lungebetennelse så ville sjekke ettersom det ikke virket som h*n ble noe bedre. Utpå morningen kvikner han endelig til. Jeg ringer legekontoret og spør om han da trenger å sjekkes av lege ettersom han virker bedre og får til svar at jeg kan avvente til i morgen. Da jeg forteller kjæresten min dette smiler han hånlig til meg. På en måte som gjør at jeg føler meg ille til mote. Jeg hadde allerede ekstremt dårlig samvittighet for å være vekk fra jobb og han gjorde bare den følelsen dobbelt så ille ved å reagere slik. Akkurat som han sier meg hele seg "hva var det jeg sa" og at det var unødvendig av meg å bli hjemme fra jobb. Jeg ble så såra og lei meg av den reaksjonen. Og tåler svært lite når jeg har sovet dårlig. Jeg forteller at jeg ble svært lei meg av det og jeg får til svar at han ikke har gjort noe, at jeg overreagerer, at han ikke kan stå til ansvar for hvordan jeg føler meg og at han nekter å si unnskyld for det.

Dette gjorde meg så ekstremt såra. Er det jeg som er veldig hårsår og urimelig her, eller bør han faktisk unnskylde seg for at han såret meg..?

Anonymkode: a1db7...568

[AnonymBruker]

Å kreve en unnskyldning er rart.

Å ønske forståelse er noe annet, men tydelig at samboer ikke har dette.

Virker som om han har lite empati, de fleste foreldre ville vel blitt glad for at barnet føler seg bedre, ikke forsøke å trykke ned den andre forelderen som var bekymret. Jeg blir skeptisk til ham.

Anonymkode: 5687b...e89

[AnonymBruker]

Du er urimelig og veldig hårsår. Stakkars kjæreste.

 

Anonymkode: ca7ac...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Akkurat som han sier meg hele seg "hva var det jeg sa" og at det var unødvendig av meg å bli hjemme fra jobb. 

Dette gjorde meg så ekstremt såra. Er det jeg som er veldig hårsår og urimelig her, eller bør han faktisk unnskylde seg for at han såret meg..?

Anonymkode: a1db7...568

Krever du unnskyldning fra alle som påpeker at du ikke nødvendigvis fikk rett?

Anonymkode: 864af...971

[Pås]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og tåler svært lite når jeg har sovet dårlig.

Dette sier meg alt! Når jeg har sovet dårlig blir jeg "hudløs", og det skal ingenting til for å såre meg!

[AnonymBruker]

Det kan virke som at du var litt vel følsom her. Men det virker som at han skal hoverere at han har rett her. Du har tross alt et sykt barn du er bekymret for. Er det hans barn? Han virker ikke som en fin type, iallfall ikke sånn som du beskriver ham her. 

Anonymkode: 35cf8...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han virker ikke som en fin type, iallfall ikke sånn som du beskriver ham her. 

Anonymkode: 35cf8...1c7

Hvis hun ikke tåler et smil i den situasjonen tåler hun neppe å omgås folk.

Anonymkode: 864af...971

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å forstå hva han faktisk har gjort jeg. Han har smilt til deg, på en måte som du opplevde som hånlig. Og som ga deg dårlig samvittighet for å ikke være på jobb. At du opplevde at han hadde en "hva var det jeg sa-holdning". Men egentlig så har han ikke gjort noe som helst? Alt er noe du har skapt i eget hode, basert på et smil? 

Det kan godt være at du har rett altså, at han er hoverende og at smilet var ment sånn, men jeg synes uansett du ikke bør hoppe til konklusjoner. La tvilen komme hverandre til gode og ikke tolk alt i verste mening. Dersom du er usikker, spør rett ut. Synes du jeg overdriver og er dramatisk? Mener du at det var feil at jeg ble hjemme med barnet? 

Anonymkode: fa159...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har et barn som har vært syk i flere dager nå. I dag ba jeg om fri (noe som var veldig vanskelig å be om da vi har lite bemanning på jobb) for å dra til legen. Jeg mistenkte om det kanskje var lungebetennelse så ville sjekke ettersom det ikke virket som h*n ble noe bedre. Utpå morningen kvikner han endelig til. Jeg ringer legekontoret og spør om han da trenger å sjekkes av lege ettersom han virker bedre og får til svar at jeg kan avvente til i morgen. Da jeg forteller kjæresten min dette smiler han hånlig til meg. På en måte som gjør at jeg føler meg ille til mote. Jeg hadde allerede ekstremt dårlig samvittighet for å være vekk fra jobb og han gjorde bare den følelsen dobbelt så ille ved å reagere slik. Akkurat som han sier meg hele seg "hva var det jeg sa" og at det var unødvendig av meg å bli hjemme fra jobb. Jeg ble så såra og lei meg av den reaksjonen. Og tåler svært lite når jeg har sovet dårlig. Jeg forteller at jeg ble svært lei meg av det og jeg får til svar at han ikke har gjort noe, at jeg overreagerer, at han ikke kan stå til ansvar for hvordan jeg føler meg og at han nekter å si unnskyld for det.

Dette gjorde meg så ekstremt såra. Er det jeg som er veldig hårsår og urimelig her, eller bør han faktisk unnskylde seg for at han såret meg..?

Anonymkode: a1db7...568

 Barnet er på bedringens vei. Det er det viktigste ❤ 

Uempatiske mannfolk finnes det dessverre ingen kur imot. 

Du er ikke urimelig ,- men lær deg at dersom empatien eller hjelpen er fraværende i utgangspunktet : så ønsker du ingen unnskyldning heller. 

Da dette er hans barn også. 

Har selv hatt et sykt barn over år med kritiske tilstander. Min eksmann stilte lite opp. Han prioriterte egne behov. 

Så ,selv om dette er langt mindre alvorlig,- vil jeg påpeke at dette er et RØDT FLAGG. 

Anonymkode: 13acd...398

[AnonymBruker]

Hm, på en måte var nok du drøyt sensitiv pga sliten og lite søvn.

Men - å ha en kjæreste som mener han ikke kan være ansvarlig for hvordan du føler deg...det er jo veldig veldig spesielt!

Antar dere har store problemer i forholdet allerede, og at det viser seg i slike situasjoner.
Dere må snakke sammen og evt søke hjelp. For nei, det er ikke normalt å være nedlatende mot en sliten søvnløs småbarnsmor for så å si at du ikke skal la deg påvirke av noe av det han sier eller gjør. Dette kalles gaslighting og er døden for forholdet. Over tid vil det ansees som psykisk mishandling faktisk.

Så selv om reaksjonen din akkurat der og da kanskje var litt sensitiv, så ligger det jo sikkert så mye bak dette at din reaksjon sånn på det hele er helt riktig. Dette er veldig ugreit, og dette er ikke et godt forhold å være i.

Normale - gode - partnere vil si: "jeg ser at du er sliten, men så fint at du ikke trenger dra til legen. Hva kan jeg gjøre? Jeg kan ta barnet, så kan du legge deg ned å hvile en stund før jeg må dra på jobb, så koser  dere dere hjemme i dag, og IKKE tenker på jobb. Å ta vare på barnet vårt går foran alt." Dét sier en oppegående partner som elsker mor til sitt barn. Og dere er jo ganske langt unna dette dessverre...

Men nb. du har sykt barn dager på jobb. Så å ta seg av syke barn har du rett til, det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at det er rutiner for å håndtere fravær. Ikke ditt problem faktisk.  Høres ellers ut som en god ide å skifte arbeidsgiver siden der du er ikke har ting på stell.

 

Anonymkode: 593a9...8a5