Føler meg nedtrykt og utilstrekkelig

[Utilstrekkelig]

Jeg har nå vært i et tre år langt forhold, vi er samboere og likevel har jeg aldri følt meg mer ensom eller utilstrekkelig. Jeg tar initiativ til sex, men gjør det ikke «sexy» nok og får et nei, nesten hver gang. Jeg gjør han til tider flau når vi er sammen med vennene hans, fordi jeg kanskje har sagt noe teit eller formidlet noe på feil måte. Han skulle ønske jeg var slankere og bedre trent, men når jeg går ned i vekt så legger han ikke engang merke til det. Han liker bilder av halvnakne kollegaer på sosiale medier og forsøker å gaslighte meg når jeg konfronterer han med det. Jeg får aldri kommunisert godt nok eller riktig nok. 

Jeg tror jeg finner meg i alle disse tingene, fordi jeg selv føler at jeg ikke fortjener å bli elsket. Jeg skulle ønske at jeg hadde nok selvrespekt og styrke til å gå, for jeg VET at livet som singel, er bedre enn forholdet jeg er i nå. Likevel så er jeg så fryktelig redd for å bli ensom. Han var en gang min beste venn, og tanken på at det vennskapet blir borte, gjør så ufattelig vondt. 
 

Det er vel egentlig ikke så mange råd man kan gi, utenom «gjør det slutt». Likevel så kjenner jeg at det kommer til å kreve så mye av meg, og ta lang tid før jeg klarer å ta avgjørelsen. Trengte vel bare å få tankene «ut» et sted. 

[AnonymBruker]

Mitt liv har blitt veldig mye bedre etter jeg fant ut at de eneste jeg vill ha i livet er de som drar meg opp og ikke drar med seg negativitet. Mine nærmeste snakker fint om både meg og andre og baksnakker ikke noen. Alle har sine problemer selvfølgelig og det prater vi om og støtter hverandre 100%. Det var vanskelig i begynnelsen siden jeg kjente nokk flere negative en positive mennesker men skal jeg ha det bra må jeg ha positive mennesker rundt meg og når holdningen min forandret seg sånn gikk det av seg selv at de rundt meg også ble mer positive og de som stadig dro meg ned har jeg bare kuttet ut av mitt liv. Det var vondt og vanskelig i begynnelsen. Husk at du er vært alt i værden, du er den eneste som kan gjøre deg lykkelig derfor er du også den viktigste i ditt liv. Er du lykkelig kan du også hjelpe andre bedre. 

Anonymkode: 9a89c...fae

[Fighter83]

Utilstrekkelig skrev (19 minutter siden):

 

Jeg har nå vært i et tre år langt forhold, vi er samboere og likevel har jeg aldri følt meg mer ensom eller utilstrekkelig. Jeg tar initiativ til sex, men gjør det ikke «sexy» nok og får et nei, nesten hver gang. Jeg gjør han til tider flau når vi er sammen med vennene hans, fordi jeg kanskje har sagt noe teit eller formidlet noe på feil måte. Han skulle ønske jeg var slankere og bedre trent, men når jeg går ned i vekt så legger han ikke engang merke til det. Han liker bilder av halvnakne kollegaer på sosiale medier og forsøker å gaslighte meg når jeg konfronterer han med det. Jeg får aldri kommunisert godt nok eller riktig nok. 

Jeg tror jeg finner meg i alle disse tingene, fordi jeg selv føler at jeg ikke fortjener å bli elsket. Jeg skulle ønske at jeg hadde nok selvrespekt og styrke til å gå, for jeg VET at livet som singel, er bedre enn forholdet jeg er i nå. Likevel så er jeg så fryktelig redd for å bli ensom. Han var en gang min beste venn, og tanken på at det vennskapet blir borte, gjør så ufattelig vondt. 
 

Det er vel egentlig ikke så mange råd man kan gi, utenom «gjør det slutt». Likevel så kjenner jeg at det kommer til å kreve så mye av meg, og ta lang tid før jeg klarer å ta avgjørelsen. Trengte vel bare å få tankene «ut» et sted. 

Om du ønsker å være glad i deg selv og ønsker at folk skal behandle deg bra så må du sette ned foten å ta vare på deg selv. Du må heie på deg selv👏 Velge deg selv💪 Da blir du mer stolt av deg selv og liker den sterke deg som får til saker for din egen skyld💪

Man kan kun gjøre egne valg, andre rår man ikke over. 

[AnonymBruker]

Gå! Gi deg selv en dato litt frem i tid, forbered deg mentalt og praktisk. Finn ut hvor du ska bo osv. Så går du. Jeg brukte over 3år på å gå. Jeg angrer sånn på at jeg ikke gikk tidligere. Og når du går så finner du ut og du skjønner at du fortjener bedre, at det finnes noen der ute. Frem til du klarer å gå, finn noen å snakke med, en psykolog, lege, terapeut et eller annet, gjør minst en ting hver dag som er for deg. Kom deg i gang med trening, og gjør det for deg selv, ikke for at du skal se bra ut, men fordi det utløser endorfiner som gjør at du vil føle deg bedre og gi deg troen på deg selv, start med å gå raskt nok til at pulsen blir høy mens du hører favorittmusikken din. Tenk at det er ditt liv, du får bare ett og du må gjøre det du kan for at det skal bli så bra som mulig. 

Anonymkode: 8bac1...7a9

[AnonymBruker]

Les boken; "det helvete jeg kalte kjærlighet"

Jeg ble kvitt han. Men HAN forlot meg for ei annen. Hvis ikke hadde vi nok fortsatt vært sammen. Jeg innså ikke selv at jeg fortjente å være lykkelig. Alt var uansett min feil i følge han. Ikke god nok i sengen, ikke trent nok, ikke rik nok... Til og med om jeg fikk spysjuka så var det klaging...

Anonymkode: 25427...ecf

[AnonymBruker]

Gå. ALLE fortjener å bli elsket for den de er, bli behandlet med respekt og føle på at de har en partner som løfter dem. 
 

Du sier du er redd for å bli ensom. Føler du deg ikke mer ensom i et ulykkelig forhold enn du ville gjort alene uten å alltid kjenne på at du konstant blir trykket ned?

Flytt for deg selv og jobb med deg selv. Gå til psykolog om du trenger hjelp og veiledning til å finne deg selv og elske deg selv.

Jeg skilte meg fra en eks som bare så seg selv og sine behov. Den dagen han flyttet ut følte jeg kun på enorm frihet og lykke.

Startet å date igjen og møtte den fineste mannen en kan tenke seg🥰 

Anonymkode: 190da...37d

[Utilstrekkelig]

Tusen takk for fine råd og oppmuntrende ord, det setter jeg pris på ❤️ 

Forhåpentligvis tar det meg ikke tre år før jeg klarer å forlate han, men det er ganske mye som må være på plass, før jeg kan ta det steget. Det er kun mitt navn på leiekontrakten, betyr det at jeg etterhvert kan si opp, uten at han vet om det? Så kan jeg heller gjøre det slutt når det bare gjenstår en måned av kontrakten, så rekker han å finne seg et nytt sted?