Både jeg og barnet sover dårlig + krevende jobb

[AnonymBruker]

Huff. Kjenner at jeg nesten allerede er utslitt. Jobber som lærer, og er satt på et krevende trinn. Vi har også en ettåring som alltid har sovet dårlig. Jeg sliter også selv litt med i søvn. I dag har det vært så mye uro på jobb. Det er bråkete og sure elever og masse konflikter. Jeg fikk så vondt i hodet av det. Så ringte de fra barnehagen om at barnet bare skrek og ikke ville roe seg ned. Fikk heldigvis mannen til å hente, men jeg ble jo stresset og dro hjem med en gang jeg kunne. Barnet hadde ikke sovnet før 21 i går kveld og holdt meg oppe i natt. Så jeg har vært trøtt i hele dag. Mer skriking fra barnet hjemme og nå er nakken og hodet så vondt at jeg nesten ikke klarer å snu på hodet.

Det er ikke første gang lignende har skjedd, og det er nok ikke siste gangen heller. Forrige uke var jeg utslitt, men kjenner at starten på denne uka var verre...

Hva gjør man hvis det blir for ille? Sykemelder seg? Er det god nok grunn? 

Anonymkode: 214f5...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Huff. Kjenner at jeg nesten allerede er utslitt. Jobber som lærer, og er satt på et krevende trinn. Vi har også en ettåring som alltid har sovet dårlig. Jeg sliter også selv litt med i søvn. I dag har det vært så mye uro på jobb. Det er bråkete og sure elever og masse konflikter. Jeg fikk så vondt i hodet av det. Så ringte de fra barnehagen om at barnet bare skrek og ikke ville roe seg ned. Fikk heldigvis mannen til å hente, men jeg ble jo stresset og dro hjem med en gang jeg kunne. Barnet hadde ikke sovnet før 21 i går kveld og holdt meg oppe i natt. Så jeg har vært trøtt i hele dag. Mer skriking fra barnet hjemme og nå er nakken og hodet så vondt at jeg nesten ikke klarer å snu på hodet.

Det er ikke første gang lignende har skjedd, og det er nok ikke siste gangen heller. Forrige uke var jeg utslitt, men kjenner at starten på denne uka var verre...

Hva gjør man hvis det blir for ille? Sykemelder seg? Er det god nok grunn? 

Anonymkode: 214f5...da9

Dere må få på plass gode søvnrutiner…

når legger barnet seg? Er det nettopp vært oppstart i barnehage? 

Anonymkode: c9115...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dere må få på plass gode søvnrutiner…

når legger barnet seg? Er det nettopp vært oppstart i barnehage? 

Anonymkode: c9115...45d

Det har alltid vært sånn, og det var til å leve med i ferien og permisjon. Ett av problemene er at jeg også sover dårlig. Det har jeg alltid gjort. Jeg fikk tilbud om sovepiller fra legen for mange år siden, men det ønsker jeg ikke. Jeg fant en måte å leve med det på, men det går jo ikke lenger når barnet trenger noe støtte på natt. Og med en krevende, full jobb i tillegg så blir det veldig slitsomt. Hvordan klarer folk å kombinere alt dette? 

Vi har også en til på vei, og jeg kommer til å gå ned i stilling etter permisjon med nr 2. Eller så tror jeg at jeg møter veggen. Men det blir ikke helt aktuelt enda da vi må spare opp penger nå.

Anonymkode: 214f5...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har alltid vært sånn, og det var til å leve med i ferien og permisjon. Ett av problemene er at jeg også sover dårlig. Det har jeg alltid gjort. Jeg fikk tilbud om sovepiller fra legen for mange år siden, men det ønsker jeg ikke. Jeg fant en måte å leve med det på, men det går jo ikke lenger når barnet trenger noe støtte på natt. Og med en krevende, full jobb i tillegg så blir det veldig slitsomt. Hvordan klarer folk å kombinere alt dette? 

Vi har også en til på vei, og jeg kommer til å gå ned i stilling etter permisjon med nr 2. Eller så tror jeg at jeg møter veggen. Men det blir ikke helt aktuelt enda da vi må spare opp penger nå.

Anonymkode: 214f5...da9

Men sover barnet mye på dagtid? Du må jo faktisk finne årsaken til at det er sånn. 
 

Du skriver ingenting om søvnrutiner så litt vanskelig å hjelpe, men at en 1 åring sovner kl 21 er ganske seint hvis hen skal opp til barnehage 🙄

Anonymkode: c9115...45d

[AnonymBruker]

Hvor langt på vei er du med nr 2? Kan jo hende at det er det som gjør at du ikke takler en vanlig hverdag.

Anonymkode: 0f580...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men sover barnet mye på dagtid? Du må jo faktisk finne årsaken til at det er sånn. 
 

Du skriver ingenting om søvnrutiner så litt vanskelig å hjelpe, men at en 1 åring sovner kl 21 er ganske seint hvis hen skal opp til barnehage 🙄

Anonymkode: c9115...45d

Det var bare et eksempel på en ekstra ille dag. Alle dager er ikke sånn. Barnet sover 1-1,5t på dagen og legger seg vanligvis rundt 18-18.30. Men innimellom er det vanskelig. Om hun er litt syk, det har vært mye inntrykk eller noe sånt. Hun våkner litt hver natt. Ofte bare for smokk, men jeg bruker ofte 30 minutter på å sovne igjen. Våkner jeg rundt kl 5 er det bare å stå opp da jeg må opp kl 6. Så det blir lite søvn. Pappaen tar annenhver natt, men jeg våkner jo av barnet noen ganger likevel, selv om jeg har ørepropper. De eneste gangene jeg får ordentlig søvn er i helgene, for da kan jeg slappe av. 

 

Anonymkode: 214f5...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var bare et eksempel på en ekstra ille dag. Alle dager er ikke sånn. Barnet sover 1-1,5t på dagen og legger seg vanligvis rundt 18-18.30. Men innimellom er det vanskelig. Om hun er litt syk, det har vært mye inntrykk eller noe sånt. Hun våkner litt hver natt. Ofte bare for smokk, men jeg bruker ofte 30 minutter på å sovne igjen. Våkner jeg rundt kl 5 er det bare å stå opp da jeg må opp kl 6. Så det blir lite søvn. Pappaen tar annenhver natt, men jeg våkner jo av barnet noen ganger likevel, selv om jeg har ørepropper. De eneste gangene jeg får ordentlig søvn er i helgene, for da kan jeg slappe av. 

 

Anonymkode: 214f5...da9

Kan hende 18-18.30 er for sent? Prøv å legg 17.30? En overtrøtt unge sover gjerne mer urolig.. sover dere på samme rom eller har barnet eget rom? Har dere prøvd å ikke gå inn å «forstyrre» om natten? Har barnet lært seg å koble søvnsykluser selv? 

Ellers kan det selvfølgelig være mange andre ting. Allergi f.eks. Men da har man gjerne andre symptomer i tillegg. 

Anonymkode: c9115...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor langt på vei er du med nr 2? Kan jo hende at det er det som gjør at du ikke takler en vanlig hverdag.

Anonymkode: 0f580...620

3 mnd på vei. Har en ekstra krevende hverdag på jobb. Det var ikke så ille på jobb før jeg ble gravid første gangen. Men samtidig gruer jeg meg til jeg blir større og ting blir mer slitsomt etterhvert som barnet vokser. Jeg sov ekstremt dårlig da jeg var høygravid sist. Så jeg er veldig bekymret for hvordan jeg skal takle alt dette fremover. Jeg er fryktelig sliten allerede. 

Anonymkode: 214f5...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan hende 18-18.30 er for sent? Prøv å legg 17.30? En overtrøtt unge sover gjerne mer urolig.. sover dere på samme rom eller har barnet eget rom? Har dere prøvd å ikke gå inn å «forstyrre» om natten? Har barnet lært seg å koble søvnsykluser selv? 

Ellers kan det selvfølgelig være mange andre ting. Allergi f.eks. Men da har man gjerne andre symptomer i tillegg. 

Anonymkode: c9115...45d

Jada, vi har prøvd alt mulig. Barnet sover på eget rom, og vi går ikke inn om hun klarer å roe seg selv. Men jeg våkner av det selv om det ikke er behov for å gå inn, også tar det laaaaang tid før jeg sovner igjen. Når det er sånn fler ganger om natta så blir det veldig lite søvn, jeg stresser om natta...  Pappaen har ingen problemer med å se til barnet på natta, for han sovner igjen etter 5 minutter. Jeg har alltid slitt med søvn og sover dårlig fra før. Har jeg hatt for dårlige netter så kan pappaen ta barnet to netter på rad og likevel føle seg helt opplagt. Men han har ikke søvnproblemer eller en like stressende jobb som meg. Så det er fler faktorer her. At barnet sov urolig var ingen problemer i ferien, så det er kombinasjonen av mye som gjør at jeg blir sliten. Hvordan håndterer andre dette?

Anonymkode: 214f5...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jada, vi har prøvd alt mulig. Barnet sover på eget rom, og vi går ikke inn om hun klarer å roe seg selv. Men jeg våkner av det selv om det ikke er behov for å gå inn, også tar det laaaaang tid før jeg sovner igjen. Når det er sånn fler ganger om natta så blir det veldig lite søvn, jeg stresser om natta...  Pappaen har ingen problemer med å se til barnet på natta, for han sovner igjen etter 5 minutter. Jeg har alltid slitt med søvn og sover dårlig fra før. Har jeg hatt for dårlige netter så kan pappaen ta barnet to netter på rad og likevel føle seg helt opplagt. Men han har ikke søvnproblemer eller en like stressende jobb som meg. Så det er fler faktorer her. At barnet sov urolig var ingen problemer i ferien, så det er kombinasjonen av mye som gjør at jeg blir sliten. Hvordan håndterer andre dette?

Anonymkode: 214f5...da9

Her håndterer vi det ikke, derfor har vi alltid endret rutiner når ting ikke har fungert. Men vi har sjeldent hatt oppvåkninger på natten🫣 Står opp til fast tid hver eneste dag, legger seg til fast tid, samme rutiner hver kveld før legging. Kuttet melk på natten tidlig osv. Samsov en god stund, fordi da sov barnet bedre - noe som ga meg mer ro om natten. 
 

Jeg sliter med søvn selv, gjorde det lenge før vi fikk barn. Men sliter du med søvnen nå, i tillegg står i krevende jobb og er gravid så kan det hende du har behov for en gradert sykemelding? Rett å slett for å ivareta deg selv. 

Anonymkode: c9115...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det har alltid vært sånn, og det var til å leve med i ferien og permisjon. Ett av problemene er at jeg også sover dårlig. Det har jeg alltid gjort. Jeg fikk tilbud om sovepiller fra legen for mange år siden, men det ønsker jeg ikke. Jeg fant en måte å leve med det på, men det går jo ikke lenger når barnet trenger noe støtte på natt. Og med en krevende, full jobb i tillegg så blir det veldig slitsomt. Hvordan klarer folk å kombinere alt dette? 

Vi har også en til på vei, og jeg kommer til å gå ned i stilling etter permisjon med nr 2. Eller så tror jeg at jeg møter veggen. Men det blir ikke helt aktuelt enda da vi må spare opp penger nå.

Anonymkode: 214f5...da9

Du må jo høre på legen og bruke sovetabletter. Ikke snylte på fellesskapet og «sykemelde meg» fordi du ikke vil ta medisiner som fungerer fint. 
 

Ellers må du gå ned i stilling nå. Betale selv for at du ikke vil ta medisin.

Anonymkode: 2461a...e2e

[KaraThrace]

Slutt å hør på de sure meggene som snakker om snylting… Du bærer på et barn, og du skal fungere på ettermiddag etter jobb. Selvfølgelig går du til legen og forklarer hvordan du har det, så blir du sykemeldt. Du tar jo ikke sovetabletter når du er gravid… Vær voksen og ta vare på deg selv, sånn at du evner å ta vare på barna dine.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må jo høre på legen og bruke sovetabletter. Ikke snylte på fellesskapet og «sykemelde meg» fordi du ikke vil ta medisiner som fungerer fint. 
 

Ellers må du gå ned i stilling nå. Betale selv for at du ikke vil ta medisin.

Anonymkode: 2461a...e2e

Man skal helst ikke proppe i seg sovemedisin når man er gravid heller da, det er liksom siste løsning.
Man kan ta ved alvorlig søvnmangel, men man skal ta minimalt og man må faktisk ivareta sin egen helse for at barnet i magen skal ha det best mulig. Om TS er veldig stresset og får for lite søvn bør man først prøve å fjerne noe av det stresset… 

 

Forstår det også på TS som at sovemedisinen ble skrevet ut FØR ts ble gravid. Så dette må isåfall taes opp med lege… 

Anonymkode: c9115...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff. Kjenner at jeg nesten allerede er utslitt. Jobber som lærer, og er satt på et krevende trinn. Vi har også en ettåring som alltid har sovet dårlig. Jeg sliter også selv litt med i søvn. I dag har det vært så mye uro på jobb. Det er bråkete og sure elever og masse konflikter. Jeg fikk så vondt i hodet av det. Så ringte de fra barnehagen om at barnet bare skrek og ikke ville roe seg ned. Fikk heldigvis mannen til å hente, men jeg ble jo stresset og dro hjem med en gang jeg kunne. Barnet hadde ikke sovnet før 21 i går kveld og holdt meg oppe i natt. Så jeg har vært trøtt i hele dag. Mer skriking fra barnet hjemme og nå er nakken og hodet så vondt at jeg nesten ikke klarer å snu på hodet.

Det er ikke første gang lignende har skjedd, og det er nok ikke siste gangen heller. Forrige uke var jeg utslitt, men kjenner at starten på denne uka var verre...

Hva gjør man hvis det blir for ille? Sykemelder seg? Er det god nok grunn? 

Anonymkode: 214f5...da9

Hvorfor? 

Faren var vel der.. 

Anonymkode: 28b49...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man skal helst ikke proppe i seg sovemedisin når man er gravid heller da, det er liksom siste løsning.
Man kan ta ved alvorlig søvnmangel, men man skal ta minimalt og man må faktisk ivareta sin egen helse for at barnet i magen skal ha det best mulig. Om TS er veldig stresset og får for lite søvn bør man først prøve å fjerne noe av det stresset… 

 

Forstår det også på TS som at sovemedisinen ble skrevet ut FØR ts ble gravid. Så dette må isåfall taes opp med lege… 

Anonymkode: c9115...45d

Jeg takket nei til sovemedisin den gangen. Jeg kjenner ei som er avhengig av sovemedisin, og jeg vil ikke havne der. Jeg klarte å finne en måte å leve med søvnproblemene på. Legger meg til samme tid hver kveld, står opp til fast tid. Jeg har innimellom netter hvor jeg er våken hele natta, men det er lenge siden sist nå. Men det taklet jeg fint før, som sagt fant jeg en måte å leve med det på. Men når man skal takle både en krevende jobb, søvnproblemer og å ta vare på en ettåring så blir det for mye. Det verste er kanskje jobben, for jeg går konstant med høye skuldre og har vondt i hodet etter jobb. Og det er jo enklere å takle om man ikke har barn. Da kan man bare varme seg en pizza og slenge seg ned i sofaen resten av dagen. Men det er lite ro for å senke skuldrene. I dag har det vært skriking på jobb og skriking hjemme. Jeg vurderer å kjøpe meg støydempende ørepropper og gå med på jobb. 

Anonymkode: 214f5...da9

[AnonymBruker]

KaraThrace skrev (13 minutter siden):

Slutt å hør på de sure meggene som snakker om snylting… Du bærer på et barn, og du skal fungere på ettermiddag etter jobb. Selvfølgelig går du til legen og forklarer hvordan du har det, så blir du sykemeldt. Du tar jo ikke sovetabletter når du er gravid… Vær voksen og ta vare på deg selv, sånn at du evner å ta vare på barna dine.

Ja jeg får gjøre det om ting ikke bedrer seg... 

Anonymkode: 214f5...da9

[AnonymBruker]

Ammer du fremdeles? Jeg tror det vi blir fortalt om at «nettene blir enklere hvis man slutter med nattpupp» ikke alltid stemmer. Her høres det ut som dere har en unge som våkner, selv om den ikke ammes om natta. Jeg har også en ettåring som våkner ofte, men jeg sover i samme seng og ammer henne hver gang hun våkner. Da blir jeg kjempetrøtt og sovner ganske raskt igjen. Hvis du fremdeles ammer, kan du kanskje begynne å amme ungen i søvn igjen?

 

Eller har jeg også hatt kjempestore søvnproblemer hele livet. Jeg endte opp med å ikke ta noe søvndyssende mens jeg var gravid, men både postafen og vallergan er ansett som «relativt trygt» og legen min sa jeg kunne ta det. Han mente også vi kunne vurdere andre ting, om det ikke hjalp. 
 

Når det gjelder sykemelding, tenker jeg at det tar du når du ikke klarer mer. Du er gravid i tillegg, så da er det viktig å verne om egen helse. Kanskje er dette en kneik dere bare skal igjennom før det blir bedre, men om dette drar ut, så vil jeg vel anta at du kvalifiserer til depresjonslidelse til slutt. 
 

Anonymkode: e5edb...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ammer du fremdeles? Jeg tror det vi blir fortalt om at «nettene blir enklere hvis man slutter med nattpupp» ikke alltid stemmer. Her høres det ut som dere har en unge som våkner, selv om den ikke ammes om natta. Jeg har også en ettåring som våkner ofte, men jeg sover i samme seng og ammer henne hver gang hun våkner. Da blir jeg kjempetrøtt og sovner ganske raskt igjen. Hvis du fremdeles ammer, kan du kanskje begynne å amme ungen i søvn igjen?

 

Eller har jeg også hatt kjempestore søvnproblemer hele livet. Jeg endte opp med å ikke ta noe søvndyssende mens jeg var gravid, men både postafen og vallergan er ansett som «relativt trygt» og legen min sa jeg kunne ta det. Han mente også vi kunne vurdere andre ting, om det ikke hjalp. 
 

Når det gjelder sykemelding, tenker jeg at det tar du når du ikke klarer mer. Du er gravid i tillegg, så da er det viktig å verne om egen helse. Kanskje er dette en kneik dere bare skal igjennom før det blir bedre, men om dette drar ut, så vil jeg vel anta at du kvalifiserer til depresjonslidelse til slutt. 
 

Anonymkode: e5edb...5bd

Forresten så kan man ikke ta postafen/vallergan om man ammer. Så her må du velge litt taktikk..

Anonymkode: e5edb...5bd

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber du fullt med et så lite barn?

Anonymkode: a4476...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 20.03):

Her håndterer vi det ikke, derfor har vi alltid endret rutiner når ting ikke har fungert. Men vi har sjeldent hatt oppvåkninger på natten🫣 Står opp til fast tid hver eneste dag, legger seg til fast tid, samme rutiner hver kveld før legging. Kuttet melk på natten tidlig osv. Samsov en god stund, fordi da sov barnet bedre - noe som ga meg mer ro om natten. 
 

Jeg sliter med søvn selv, gjorde det lenge før vi fikk barn. Men sliter du med søvnen nå, i tillegg står i krevende jobb og er gravid så kan det hende du har behov for en gradert sykemelding? Rett å slett for å ivareta deg selv. 

Anonymkode: c9115...45d

Altså mener ikke å være kjip, men blir irritert når folk som ikke har hatt problemet kommer med generiske åpenlyse råd om å "bare endre søvnrutiner". Da har dere ikke hatt et barn som har sovet dårlig over lang tid. Tro meg man har såklart forsøkt å endre soverutiner og fulgt alle råd som er som man anser som fornuftige (forøvrig utrolig mange motstridende råd).

Mange barn våkner om natta uansett hva man gjør og de gjør det lenge, også etter man har sluttet nattamming. Og iallfall om man ikke ønsker å drive med noe form for skrikekur.

TS: Det jeg gjorde var å bite tenna sammen og ha det kjipt en periode, jobbe gradert en periode og være gradert sykemeldt en periode (dette er jo opp til lege da). Men følte jo ikke at jeg talket det. Jeg presterte dårlig på jobb, helt klart. Jeg syntes og det hjalp når min var mindre å samsove for da var oppvåkningene kortere. Jeg også sovnet kjappere igjen den gangen jeg ammet. Men generelt å ikke måtte ut av senga om natten synes jeg hjalp.

Anonymkode: 0c1f9...273