Far som kritiserer mor foran barnet

[AnonymBruker]

Far har i mange år hatt en tendens til å kritisere, hakke på meg og rakke ned på meg foran barnet. Når jeg en sjeldent gang forsvarer meg, så blir det høylytt diskusjon så barnet skriker «stopp, stopp begge to!!» Det gjør så vondt i mammahjertet at barnet må være vitne til dette.
 

Jeg har sagt så mange ganger at diskusjoner ikke skal tas foran barnet og at barnet observerer alt vi sier og gjør. At barnet kan begynne å kritisere kvinner/andre i fremtiden. Far virker ikke til å forstå dette, og mener han er smartere enn andre. 
 

Fagpersoner har sagt at våre ulikheter og vår kommunikasjon er skadelig for barnet, men hva gjør man når en person ikke vil endre seg? Man kan jo ikke nekte samvær heller. Flere ganger får jeg tårer i øynene da jeg synes dette er så vondt. Jeg vokste selv opp i en dysfunksjonell familie, der mor og far var svært ulike og der det var mye krangling. Nå opplever jeg selv det samme som voksen. Jeg ønsker ikke å ha det slik, men å høre at jeg er gal, dum og det som er, orker jeg ikke alltid å finne meg i. Man snakker bare ikke slik til folk. Jeg opplever far som en kranglefant som må vinne en diskusjon og ha alltid rett. I følge hans mor var han så smart at han burde ha hoppet opp en klasse, så dere skjønner kanskje greia. 

Anonymkode: 70702...f2d

[AnonymBruker]

Da kobler du på FVK og sier fra til far at du kommer til å be om hovedomsorgen på grunnlag at barnet tar skade av å være så mye sammen med far og hans fiendtlige og høylytte holdninger til mor 

Anonymkode: f12e1...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da kobler du på FVK og sier fra til far at du kommer til å be om hovedomsorgen på grunnlag at barnet tar skade av å være så mye sammen med far og hans fiendtlige og høylytte holdninger til mor 

Anonymkode: f12e1...3dd

Jeg har hovedomsorg. Dette gjelder under samvær og på felles ting han er med på, f.eks jul og bursdag. TS

Anonymkode: 70702...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har hovedomsorg. Dette gjelder under samvær og på felles ting han er med på, f.eks jul og bursdag. TS

Anonymkode: 70702...f2d

Ok, men da skrur du igjen krana helt og for beskjed til far at dette ikke går lenger 

Anonymkode: f12e1...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

at barnet må være vitne til dette.

 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har sagt så mange ganger at diskusjoner ikke skal tas foran barnet

Jeg skjønner veldig godt at dette ikke er enkelt, men her må du du også se på egen atferd. 

Anonymkode: c1ddf...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hovedomsorg. Dette gjelder under samvær og på felles ting han er med på, f.eks jul og bursdag. TS

Anonymkode: 70702...f2d

Slutt med felles ting. 

Anonymkode: a44d1...e3d

[AnonymBruker]

Uff. Forstår så godt at dette er vanskelig. 

Her er det mor som snakker ufattelig stygt om far, til barna og foran barna.

Hun gir seg ikke!

Barnevernet og Fvk har mange ganger bedt henne skjerpe seg, men hun bryr seg absolutt ikke. Står tilogmed skrevet i samværsavtalen at hun ikke skal snakke far ned og ikke skal kalle han stygge navn foran barna. Hun bryr seg ikke. 

 

Dessverre så er noen mennesker mindre intelligente og utrolig egoistiske.

Da må man ha gode samtaler med barna i det minste,  og snakke åpent og mye om det som skjer og det som blir sagt/skreket.

Så får man håpe barna ikke arver disse stygge sidene mor/far har.

 

 

Anonymkode: de6fb...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Slutt med felles ting. 

Anonymkode: a44d1...e3d

Ja, dette her. 

Hvis fagfolk sier dere skader barna med å være sammen skjønner jeg ikke hvorfor dere er sammen. Minimer kontakt 

Anonymkode: 28ae5...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Far har i mange år hatt en tendens til å kritisere, hakke på meg og rakke ned på meg foran barnet. Når jeg en sjeldent gang forsvarer meg, så blir det høylytt diskusjon så barnet skriker «stopp, stopp begge to!!» Det gjør så vondt i mammahjertet at barnet må være vitne til dette.
 

Jeg har sagt så mange ganger at diskusjoner ikke skal tas foran barnet og at barnet observerer alt vi sier og gjør. At barnet kan begynne å kritisere kvinner/andre i fremtiden. Far virker ikke til å forstå dette, og mener han er smartere enn andre. 
 

Fagpersoner har sagt at våre ulikheter og vår kommunikasjon er skadelig for barnet, men hva gjør man når en person ikke vil endre seg? Man kan jo ikke nekte samvær heller. Flere ganger får jeg tårer i øynene da jeg synes dette er så vondt. Jeg vokste selv opp i en dysfunksjonell familie, der mor og far var svært ulike og der det var mye krangling. Nå opplever jeg selv det samme som voksen. Jeg ønsker ikke å ha det slik, men å høre at jeg er gal, dum og det som er, orker jeg ikke alltid å finne meg i. Man snakker bare ikke slik til folk. Jeg opplever far som en kranglefant som må vinne en diskusjon og ha alltid rett. I følge hans mor var han så smart at han burde ha hoppet opp en klasse, så dere skjønner kanskje greia. 

Anonymkode: 70702...f2d

Jeg har det på akkurat samme måte. Sommerferien var et mareritt. 

To forskjellige hjem med forskjellige regler er mindre skadelig fordi barnet vet hva den skal forholde seg til i ditt hjem kontra fars hjem. Akkurat nå er konsekvenser og regler ulikt på samme sted, noe som fører til utrygghet for barnet. 

Anonymkode: 12209...66b

[AnonymBruker]

Ta en prat med han og si at du ikke lenger kommer til å akseptere måten han snakker til deg på. Hvis han ikke skjerper seg skal du kreve at dere går i parterapi, og hvis han nekter å bli med bør du vurdere skilksmisse. Denne oppførselen går i arv. Jeg har sett min mann sin farmor bli behandlet sånn av sin mann, min manns far behandle moren til mannen min sånn, og tror du pinadø ikke mannen min prøvde seg på den tonen til meg også? Jeg blir så provosert når mannfolk snakker damene sine ned og får dem til å føle seg dumme og lite verdt! Vi har en datter og hun skal ikke se at pappaen hennes behandler mammaen på den måten der! Og det skal ikke dine barn heller!❤️ begynn å stå opp for deg selv. Det kan hende det tar litt tid men du skal i det minste merke fremgang, hvis det stopper opp eller blir verre så drar du for du og barna dine fortjener så mye mer

Anonymkode: e8fb2...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ta en prat med han og si at du ikke lenger kommer til å akseptere måten han snakker til deg på. Hvis han ikke skjerper seg skal du kreve at dere går i parterapi, og hvis han nekter å bli med bør du vurdere skilksmisse. Denne oppførselen går i arv. Jeg har sett min mann sin farmor bli behandlet sånn av sin mann, min manns far behandle moren til mannen min sånn, og tror du pinadø ikke mannen min prøvde seg på den tonen til meg også? Jeg blir så provosert når mannfolk snakker damene sine ned og får dem til å føle seg dumme og lite verdt! Vi har en datter og hun skal ikke se at pappaen hennes behandler mammaen på den måten der! Og det skal ikke dine barn heller!❤️ begynn å stå opp for deg selv. Det kan hende det tar litt tid men du skal i det minste merke fremgang, hvis det stopper opp eller blir verre så drar du for du og barna dine fortjener så mye mer

Anonymkode: e8fb2...89f

Meg igjen, skjønte nå at dere allerede er blitt skilt. Forståelig, han høres ut som en tufs❤️ minimer kontakten med han så mye du kan, barna deres har ikke noe godt av at dere er sammen sånn som han holder på 

Anonymkode: e8fb2...89f

[AnonymBruker]

Hva er din strategi når far sier sånne ting?

Jeg ville avbrutt ham, og rolig men bestemt sagt først: dette må vi ta en annen gang. Og om han ikke ga seg, sagt: "jeg kan ikke la deg snakke slik til meg, så nå må jeg gå ut av rommet". Men blir han bare mer aggressiv da?

Anonymkode: 50e59...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ok, men da skrur du igjen krana helt og for beskjed til far at dette ikke går lenger 

Anonymkode: f12e1...3dd

Enig i dette. 

Du har to valg. 

Du kan ignorere han og gå hver gang han kritiserer.  

Eller du kan si det samme du ville sagt til et barn. 

"Nei, Kåre, sånn sier man ikke til andre. Når du sier at jeg er dumt blir jeg lei meg. Det er ikke hyggelig og respektfullt å si slikt. 

Da lærer hvertfall barnet at man skal si ifra på en ordentlig måte

Anonymkode: e4085...586