Hvorfor er så mange negativ til adhd-medisin?

[AnonymBruker]

Det er veldig mange som skriver, ikke bare her på forumet, at de ikke likte å gå på adhd-medisin og sluttet.

Dere som har fått adhd diagnose eller har barn som har det, og dere har valgt å kutte medisin. Hva var det som var grusomt? 
 

Kan diagnosen være feil i tilfeller der en velger å kutte medisin?

 

 

Anonymkode: d4d3e...ac6

[AnonymBruker]

Noen opplever jo veldig mange/kraftige bivirkninger som gjør det uholdbart å fortsette. Diagnosen er ikke feil av den grunn.

Anonymkode: 2a7ff...f4a

[AnonymBruker]

Jeg har foreløpig valgt å ikke ta medisin pga bivirkninger. Ikke alle får disse, men jeg kjenner mange som har bivirkinger som har forringet livskvaliteten. Du kan jo lese listen over bivirkninger selv. 

ADHD medisin virker heller ikke på alle, det er en kjent sak. Det betyr ikke at diagnosen er feil. 

Anonymkode: 4f7bd...932

[AnonymBruker]

Fordi det er amfetamin. Som har mange negative bivirkninger. 

Anonymkode: e0964...e92

[Gjest Sveits]

Jeg har aldri forsøkt medisin. Jeg har ikke lyst. Det har for mange bivirkninger. Psykiater sa det var en god avgjørelse som hun støttet. 

[AnonymBruker]

Sveits skrev (2 minutter siden):

Jeg har aldri forsøkt medisin. Jeg har ikke lyst. Det har for mange bivirkninger. Psykiater sa det var en god avgjørelse som hun støttet. 

Fungerer du greit uten da?

Anonymkode: 3ebeb...829

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg lurer er at jenta vår er under utredning.

Hun har såpass store vansker og utfordringer at jeg tror livet hennes vil bli lettere for henne ved behandling.

Jeg har lest mye, både på nett og mange bøker. Det som skremmer meg er akkurat problemstillingen at mange velger vekk medisin. De fleste nevner at det er et narkotika og at det gir bivirkninger som er uutholdelige.

Selv om jeg har forsøkt å tilegne meg kunnskap om både medisiner og bivirkninger, så spriker bøker og innlegg på nett.

I bøkene står det at bivirkninger som liten matlyst er vanlig og at endel blir kvalm, men at dette ofte er forbigående. På nettet står det at medisinen forandret de, var uutholdelig- men ikke konkret hvilke bivirkninger.

I bøkene står det ikke at det er narkotika. På nettet hevder mange at det er det.

Jeg synes alt er skummelt og ukjent.

Jeg er opptatt av at barnet vårt skal få en lettere hverdag.

Hi

Anonymkode: d4d3e...ac6

[AnonymBruker]

Fordi flere får depresjon som bivirkning. 
Ikke alle , men min fikk det. 
Han har et bedre liv uten medisin. 
Men nå er vel noen mere preget av diagnosen enn andre 

Anonymkode: 21361...f98

[Gjest Sveits]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fungerer du greit uten da?

Anonymkode: 3ebeb...829

Jeg synes det. Men jeg har hatt god støtte fra mine foreldre, skolen og idretten hele veien, så da blir det mye enklere. Jeg er fra et lite sted og vi var bare 10 stykker i min klasse. 

Jeg fikk også god støtte på universitetet og i arbeidslivet. 

Jeg har fått være meg selv. 

Det er selvsagt utfordrene. Men jeg har mestringsstrategier. Jeg kan fortelle mer om det om flere i tråden er interessert. 

[AnonymBruker]

Jeg skal til ADHD-utredning og jeg har spurt meg selv det samme spørsmålet. Jeg tror også det handler om at det er bivirkninger og avhengighetsskapende medisiner. 

MEN jeg føler også at kritikerne overvurderer alternativet. Mange har prøvd alle mulige triks for å mestre livet uten at man har lykkes. For mange så er medisin det eneste alternativet om man skal klare å få gjort noe. Det er heller ikke slik at det alltid er lett å senke ambisjonsnivået. Jeg har ingen problemer med å akseptere at jeg ikke klarer å bli lege. Men jeg klarer ikke å akseptere at jeg ikke skal klare å holde på en jobb. Eller at jeg ikke skal kunne ha barn. Klart jeg har lyst til å teste medisiner om det kan hjelpe meg å få A4-livet. 

Anonymkode: 980d1...7f2

[AnonymBruker]

Sveits skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det. Men jeg har hatt god støtte fra mine foreldre, skolen og idretten hele veien, så da blir det mye enklere. Jeg er fra et lite sted og vi var bare 10 stykker i min klasse. 

Jeg fikk også god støtte på universitetet og i arbeidslivet. 

Jeg har fått være meg selv. 

Det er selvsagt utfordrene. Men jeg har mestringsstrategier. Jeg kan fortelle mer om det om flere i tråden er interessert. 

Ganske motsatt av meg da altså. Men jeg er nok endel eldre enn deg. Det er godt at de som vokser opp nå blir bedre forstått. Jeg tror jeg strever mer i dag enn jeg hadde gjort hvis jeg hadde møtt forståelse og tilrettelegging. Jeg er åpen for å prøve medisin. 

Anonymkode: 3ebeb...829

[Gjest Sveits]

Jeg synes dere bare skal prøve. Blir det for ekkelt, så finner dere på noe annet. 

Og ikke tenk så mye på at det er "amfetamin". Mye av det som blir skrevet ut som medisin blir klassifisert som narkotika rundt omkring i verden. 

Som barn hadde jeg faktisk ei venninne som fikk medisin. Det hjalp henne gjennom småskolen.

Nå har hun en flott familie og egen bedrift. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skal til ADHD-utredning og jeg har spurt meg selv det samme spørsmålet. Jeg tror også det handler om at det er bivirkninger og avhengighetsskapende medisiner. 

MEN jeg føler også at kritikerne overvurderer alternativet. Mange har prøvd alle mulige triks for å mestre livet uten at man har lykkes. For mange så er medisin det eneste alternativet om man skal klare å få gjort noe. Det er heller ikke slik at det alltid er lett å senke ambisjonsnivået. Jeg har ingen problemer med å akseptere at jeg ikke klarer å bli lege. Men jeg klarer ikke å akseptere at jeg ikke skal klare å holde på en jobb. Eller at jeg ikke skal kunne ha barn. Klart jeg har lyst til å teste medisiner om det kan hjelpe meg å få A4-livet. 

Anonymkode: 980d1...7f2

Ja det er akkurat samme tanker jeg har. Er også voksen og skal til utredning. Jeg vil mestre livet, greie å stå i jobb, greie balansekunsten mellom arbeid og fritid, aktivitet og hvile. Jeg vil legge meg om kvelden uten at hjernen går amok og jeg blir liggende søvnløs igjen.

Anonymkode: 3ebeb...829

[Gjest Sveits]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ganske motsatt av meg da altså. Men jeg er nok endel eldre enn deg. Det er godt at de som vokser opp nå blir bedre forstått. Jeg tror jeg strever mer i dag enn jeg hadde gjort hvis jeg hadde møtt forståelse og tilrettelegging. Jeg er åpen for å prøve medisin. 

Anonymkode: 3ebeb...829

Jeg er 50 + 😊

Edit: vi kalte det "drittunge" og så "MBD" i gamle dager. 

 

Endret 9. september 2024 av Sveits

[AnonymBruker]

a

Anonymkode: 980d1...7f2

[Gjest Sveits]

Fin tråd ts. Jeg kan dele min erfaringer senere i kveld om du vil. 

Jeg har tre familiemedlemmer (2 kvinner, 1 mann), og tre venninner med adhd. Min mann har også adhd. Så jeg har jo litt forskjellig historier å dele. Si bare i fra så kan jeg skrive litt rundt 23.00.

Nå skal jeg ut å løpe ei mil. Slik at jeg får litt ro i hodet. Hver kveld, faktisk, haha. 

Endret 9. september 2024 av Sveits

[AnonymBruker]

Sveits skrev (4 minutter siden):

Jeg synes dere bare skal prøve. Blir det for ekkelt, så finner dere på noe annet. 

Og ikke tenk så mye på at det er "amfetamin". Mye av det som blir skrevet ut som medisin blir klassifisert som narkotika rundt omkring i verden. 

Som barn hadde jeg faktisk ei venninne som fikk medisin. Det hjalp henne gjennom småskolen.

Nå har hun en flott familie og egen bedrift. 

Men har du ikke fått med deg at alle må starte med den simpleste typen , Ritalin før en får sjansen til å teste et bedre alternativ ? 
Så kommet bivirkningene der en må prøve den ene typen mot den andre. 
Jeg måtte sette stopp når gutten ble helt flat mentalt . Det var tydelig at han ikke hadde det bra. 
Da måtte vi sette større fokus på rutiner og arbeidsforhold. 
Nå er han ferdig med skolen og lærling så han har greid seg bra tross alt.
Men jeg fikk høre en gang for mange år siden at flere velger å medisinere seg sjøl om de ikke fikk hjelp innen ungdomstiden 

Anonymkode: 21361...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det er akkurat samme tanker jeg har. Er også voksen og skal til utredning. Jeg vil mestre livet, greie å stå i jobb, greie balansekunsten mellom arbeid og fritid, aktivitet og hvile. Jeg vil legge meg om kvelden uten at hjernen går amok og jeg blir liggende søvnløs igjen.

Anonymkode: 3ebeb...829

Meg du siterer. For meg handler det også om at jeg sliter enormt med depresjon fordi jeg ikke mestrer livet.  Tror folk som får til livet glemmer hvor alvorlig konsekvenser man faktisk kan få. I mitt hodet er livet mitt helt ødelagt. Jeg lever på NAV fordi jeg ikke klarer å holde på jobber og jeg tør ikke møte folk folk fordi jeg skammer meg sånn over å ikke mestre livet. 

Klart jeg ønsker å teste ut ADHD-medisin om det kan hjelpe. Er selvsagt mulig at det ikke hjelpe. Men i mitt hode så må jeg prøve fordi jeg føler alt som gir livet mitt mening står på spill. 

Anonymkode: 980d1...7f2

[AnonymBruker]

Kvinner 51 skal til utredning og spent om jeg takler medikamentet.  Hvis noe kan få meg til å føle meg bedre er det verdt noen bivirkninger.

Anonymkode: bf8b7...e60

[AnonymBruker]

Tenker man nesten må veie opp ulemper og fordeler. 

Sønnen min ønsket ikke å fortsette. Han følte seg så rar, mistet apetitten (allerede tynn), følte seg nedfor etc. Sa han følte seg mer levende igjen når han sluttet. 

Tror man rett og slett må prøve seg litt frem selv. For noen er det helt avgjørende for å fungere. 

Anonymkode: 91a5b...ba3