Gå til innhold

Gir du det lille ekstra på jobb?.....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Stjertmeis skrev (17 timer siden):

Vært en high/over achiever hele livet, i alle jobber. Etter jeg fikk meg jobben der jeg virkelig skulle bygge karriere, begikk jeg "dødssynden" å bli gravid og få et barn. Da tok jeg relativt kort mammaperm og jobbet beinhardt for å "reparere" (dvs bevise at jeg er en karrierekvinne verdt å satse på), og endte da med å begå "dødssynd" nummer to: jeg ble sykemeldt (pga utbrenthet). 

 I advokatfirmaet jeg jobber i er karrieren død etter slike "synder", og det gis ikke syndsforlatelse. 

Jeg har (etter altfor lang tid) innsett at dette er et sted jeg uansett ikke ønsker å gjøre karriere, og har sagt opp. 

Jeg vil nok fortsette med å gi det lille ekstra i ny jobb, men ikke i like stor hrad, og jeg vil aldri mer gå på akkord med min personlige integritet.

Jeg skal jobbe med noe som er så givende at det er lystbetont å gi det lille ekstra, men når jeg gjør det skal det være verdt det - for meg. 

Dette er min verste frykt. Sykt at det fortsatt er sånn. Er ikke 70% av jurister kvinner uansett?

Anonymkode: 52d55...839

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Knirke skrev (17 timer siden):

Dere som er "quiet quitters": Har dere aldri tenkt til å bli forfremmet? Eller finnes ikke den muligheten i deres yrke? Jo høyere man kommer på rangstigen, jo bedre betalt får man og jo mindre trenger man å jobbe. Derfor gir jeg det lille ekstra.

Om jeg aldri hadde gitt det lille ekstra hadde jeg fortsatt vasket dasser.

Jeg er en quiet quitter. Har også meldt meg ut av fagforbundet mitt, for de bisto ikke med en dritt da det gjaldt. Dette er min tredje arbeidsplass i løpet av livet (er 42 år). På samtlige arbeidsplasser har det vært ledere og kolleger som poengterte at jeg var SÅÅÅ effektiv, SÅÅÅ smart og så videre. Jeg forsøkte alltid å yte ekstra. Resultat? Ved alle forfremmelser har jeg blitt forbigått. Toppen av kransekaka var da en ung jypling med to års erfaring fikk seksjonslederstilling foran meg og to andre, med 15 år + relevant erfaring. Jeg hadde i tillegg lederutdanning med A i snitt. Hjalp ingenting. Det samme med lønna - jeg har EN gang i løpet av livet fått ekstra lønnsforhøyelse - det var den gangen de var redd for å miste min kompetanse fordi jeg fikk tilbud om en annen jobb. 

Så hvorfor skal jeg fortsette å yte ekstra, da? Jeg får bare mer jobb, slik at de andre kan slappe av og ha lengre kaffepauser. Når folk sitter på pauserommet i over 1 time hver dag, drikker kaffe og skravler - hvorfor skal JEG sitte og jobbe i denne tiden? Jeg holder på å starte opp for meg selv, og yter veldig mye ekstra i denne perioden. For meg selv og min egen skyld. 

Anonymkode: a8ea0...3a6

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette er min verste frykt. Sykt at det fortsatt er sånn. Er ikke 70% av jurister kvinner uansett?

Anonymkode: 52d55...839

Ikke i advokatfirmaer. Der er det overvekt av menn.

Anonymkode: a8ea0...3a6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er min verste frykt. Sykt at det fortsatt er sånn. Er ikke 70% av jurister kvinner uansett?

Anonymkode: 52d55...839

Det stemmer nok for andel på jusstudiet og muligens i offentlig sektor. Men det er fremdeles overvekt av menn i forretningsjuridiske advokatfirmaer. I tillegg til kvinner som har kjempa en beinhard kamp for å komme opp blant mennene, og som har et Queen B-syndrom der de drar opp stigen etter seg og undertrykker andre kvinner, eventuelt mener alle andre kvinner må gjennom samme harde og urimelige prøvelser som det de selv måtte en gang i tiden,

Min erfaring er at i forretningsjuridiske advokatfirmaer er idealet en mann med en altoppofrende partner på hjemmebane. Det idealet vil en kvinne sjelden kunne nå, fordi den altoppofrende mannen omtrent ikke finnes. Heldigvis begynner det å finnes flere og flere menn som både må og som selv ønsker å bidra mer på hjemmebane, så på sikt så blir det jo færre av det gamle mannsidealet som kvinner må strekke seg etter. Sånn sett kan man vel håpe på en gradvis bedring?

Men som mine ledere sier nedlatende om noen synes kravene er urimelige: det er ingen menneskerett å være forretningsadvokat.

Vel, det er heller ingen menneskerett å ha dedikerte og lojale ansatte, så derfor tar jeg "hatten min" og går. 

Endret av Stjertmeis
Skrivefeil
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er noen år siden sluttet å gjøre mer en hva som ligger forventer til stillingen. Også sluttet å gjøre arbeidsrelatert ting uten om arbeidstid, uten overtidsbetalt.

Jobben er noe jeg har for å ha råd til fritid.

Anonymkode: 34f43...fb0

God innstilling....ta vare på deg selv. Er tiden utenfor jobben som er livet :) 

Anonymkode: dc7bd...f0e

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knirke skrev (19 timer siden):

Dere som er "quiet quitters": Har dere aldri tenkt til å bli forfremmet? Eller finnes ikke den muligheten i deres yrke? Jo høyere man kommer på rangstigen, jo bedre betalt får man og jo mindre trenger man å jobbe. Derfor gir jeg det lille ekstra.

Om jeg aldri hadde gitt det lille ekstra hadde jeg fortsatt vasket dasser.

Jeg klatrer til «topps». Det var da jeg virkelig skjønte at livet ikke er jobb.  Lønnen sto på ingen måte i samsvar med arbeidsbelastning og ansvar. «Dårlig» betalt og mer jobb. Ikke mindre.

Jeg sa til slutt opp min lederjobb og jobber nå i en ren utførende stilling nesten uten ansvar. Jeg gjør ikke mer en jeg absolutt må og kaster ikke bort et minutt mer en jeg må på jobb.

Jobb for meg nå, handler kun om å ha råd til fritid.

Endelig trives jeg igjen.

Anonymkode: 34f43...fb0

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja selvsagt. Denne tråden var skremmende. Jeg setter pris på arbeidsplassen min, stiller opp, får både takk, et godt arbeidsmiljø og uttelling i lønssoppgjør. 

Anonymkode: eee02...5f5

Hvilken verden lever du i da? Du kan ikke ha noe særlig med arbeidserfaring hvis du tror at dette er reelt for folk flest. De fleste ansatte i Norge i dag, ihvertfall i det offentlige, får verken takk eller uttelling i lønnsoppgjøret. De siste årene har vi ikke fått nok til å holde tritt med inflasjonen en gang.
 


Selv gjør jeg det jeg må, ikke mer. Jeg har null interesse av å ødelegge livet mitt på å jobbe bare for å få en ekstra klapp på skuldra. Jeg har kollegaer som jobber seg halvt ihjel, og de får verken høyere lønn eller mer "takk" enn meg.
Jeg jobber for å leve, ikke motsatt.

Anonymkode: 8b564...34d

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg gir, og får tilbake i form av fleksibilitet, hjemmekontor, fri i alle ferie osv. 

Anonymkode: 19fab...7c3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jobb for meg nå, handler kun om å ha råd til fritid.

Endelig trives jeg igjen.

Anonymkode: 34f43...fb0

Tror de fleste setter mest pris på fritiden...

Anonymkode: dc7bd...f0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange områder på jobben hvor jeg kan gjøre det lille ekstra. Svaret er ja på noen områder og nei på andre.

Anonymkode: 07a07...afc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte på den harde måten, ble utbrent og fikk aldri uttelling i lønnsoppgjør. Heldigvis kan man si. Fremover kommer jeg alltid til å være en quiet quitter. Mulig jeg starter noe for meg selv - DA skal jeg gjøre en innsats. 

Anonymkode: d4d93...51c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen jobber, ja, i andre jobber, nei. 

Fellesnevneren er at i de jobbene hvor jeg føler arbeidsgiver gir det lille ekstra for MEG, hvor jeg føler meg verdsatt, blir jeg velvillig innstilt, og gir det lille ekstra tilbake. 

Mens i de jobbene hvor jeg føler at arbeidsgiver gir nada, ikke bryr seg, og kun ser på meg som en gjenstand, får jeg null lyst til å gjøre mer enn absolutt minimum av innsats. 

Lønn er ikke alt, jeg kan leve med litt lav lønn, om arbeidsgiver viser at de verdsetter meg på andre måter. 

Anonymkode: 46cc9...41e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 16.04):

Ja, det har jeg alltid gjort. 
 

derfor har jeg i dag 1,5 mill i lønn uten utdanning, 30 timers uke som jeg styrer selv. 
 

Anonymkode: 9586d...e9c

Fint at det kan skje, men det er dessverre ingen selvfølge at man faktisk får så mye igjen for det. Tror nok det vanligste er at man ender opp med å slite seg ut og blir utbrent for ingenting. Det er mange arbeidsgivere som ser hvem de kan utnytte og mer enn gjerne tar hele hånden når de blir tilbudt lillefingeren.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjorde det før i tidligere jobber. Men gidder ikke dette lenger. Har aldri fått noe for det, ble bare forventet fra alle art jeg kunne gjøre mer enn andre. Og alt ble bare lagt over på meg. Så nå gjør jeg akkurat det jeg skal og det som man ikke rekker får vente til neste dag. 

Anonymkode: 5b990...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 17.25):

1:  Jeg er bedre enn en tariffavtale.
2:  Jeg tar alltid ansvar på jobb.
3:  Vi mennesker blir alltid behandler av de over oss som at vi er ubrukelige.

Anonymkode: dc7bd...f0e

Nei, alle blir ikke behandlet slik selv om du har blitt det.
Og nei, alle behandler ikke de under seg som de er ubrukelige, selv om du gjør det. 
 

Anonymkode: a44de...cc5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var den som la inn ekstra innsats på jobbene jeg hadde. Sa aldri nei til overtid selv om det var en fredag. Mange ganger tok jeg ikke engang matpause for at ting måtte være klar til en viss tid. Merka etterhvert som jeg ble eldre at jeg fikk ingenting tilbake, overtid måtte tas i fridager, aldri takk for innsatsen. Selv da flere i teamet mitt hadde ferie samtidig og jeg jobba som bare det fikk jeg ingenting til bake. Den dagen jeg ble syk gjorde de absolutt ingenting, det ble taust fra firmaet og ble skvist ut.

Ingen er uerstattelig så dere som er jobber som bare det og tror sjefen er fornøyd er naive. 

Anonymkode: e0713...9f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Absolutt ikke. Jeg har ingen karriereambisjoner utenom å jobbe så lite som mulig for mest mulig lønn. Heldigvis lett å stige i lønn bransjen min.

Anonymkode: f04cd...e14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Absolutt ikke. Jeg har ingen karriereambisjoner utenom å jobbe så lite som mulig for mest mulig lønn. Heldigvis lett å stige i lønn bransjen min.

Anonymkode: f04cd...e14

Hvilken bransje er det?

Anonymkode: 9d7a5...be7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Absolutt ikke. Jeg har ingen karriereambisjoner utenom å jobbe så lite som mulig for mest mulig lønn. Heldigvis lett å stige i lønn bransjen min.

Anonymkode: f04cd...e14

Karriere er bortkastet tid og energi :) 

Anonymkode: dc7bd...f0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Karriere" er for de uten et liv utenom jobb, de single, unge uten barn og familie eller de som aldri har en hobby.

Vi har noen av disse på jobb og sjefene elsker å utnytte de. Kunne gjerne gjort litt ekstra, men ikke med real-lønnsnedgang i 3 år.

Anonymkode: d1b97...ea5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...